vertikal

Flott topp, og bra bilder. Juratind ble førstebesteget i 1880 av en lokal 12-åring, Iver Kavli. Han gikk alene opp siste biten, mens den jevngamle kameraten sto igjen nedenfor. Friske gjetergutter!

Selv med noen helt vanlige negative tanker i starten, så var dette offensivt. Flott bruk av værvinduet. Og at dere opplevde å ha en viss margin gjør at turminnene blir enda bedre. Jeg synes dette var imponerende av 17-åringen, uten at jeg kjenner bakgrunnen hans. Dette er i hvert fall ikke den enkleste starten på fjellkarrieren. Ellers sikkert en nyttig beskrivelse for mange. Storen har mange ansikter, selv midt på sommeren. Jeg har vært der i juli hvor det kom 15 cm snø på en halv time, sporene fra lederen var nedsnødd da andre mann kom etter! Eller en annen juli da vi var på toppen i så sterk varme at vi oppsøkte skyggen nedenfor varden!

Hægefjell er et en topp på grensen mellom Nissedal og Kviteseid kommune. Fra Nissedal-siden er det en grei sti opp til toppen, og den er godt oppgått pga alle klatrerne som bruker den på vei ned. Vet ikke om denne er tegnet inn på turkart, men den er mulig å finne uten. Kom deg på vestsiden av Nisser, gjerne ved en minneverdig tur med kabel-ferja over Fjone-sundet. Fra Fjone går det en bomvei på ca 15 km(?) inn til foten av Hægefjell. Det er stopp (ny bom) når veien krysser elva. Her er det alltid klatrere i leir. Følg grusveien ca 1,5 - 2 km oppover (til venstre), til stien tar opp til høyre. Herfra går stien i lang bue opp mot toppen. Skal ikke si at det er umulig å gå feil, men det bør absolutt gå greit! Tror det finnes et par alternative stivalg underveis, men tror de fører opp uansett. Det tar vel ca 1,5 time til toppen.

Ang Andrews renne så mener jeg fortsatt det er godt alternativ på vei opp. Mere klatring, men lettere klatring enn Heftyes renne. Er standardrappellen ledig så ta den ned igjen, men jeg ville ikke stått særlig lenge i kø der, før jeg heller tok Andrews ned igjen. Men som sagt, dette vurderes best når man er der. Ang ruta opp Heftye breen så har jeg ikke gått den selv. Grunnen til at den ikke anbefales uten videre er at minkende snø og is har eksponert store sprekker. På toppen opp mot Mohns skar har også breen trukket seg tilbake og gjort det vanskelig å komme opp siste delen. Det er sikkert noen andre her på forumet som helt ferske erfaringer. Selve ruta opp fra Mohns skar og opp til toppen av Storen er omtalt andre steder.

Her får hver enkelt vurdere selv, når de er der. Har man gått opp Andrews renne så har man fått info om hvordan det er med sikringer der. Det er ingen bolter der, av type borebolter. Men som du skriver er det fjellbolter, noen gamle og noen nye. Og ofte har andre klatrere satt igjen sikringer i tillegg. Men dette kan jo variere fra tid til tid, og man får som sagt sjekket tilstanden på vei opp. Sist jeg var der sparte vi minst 2 1/2 time på å ta rappeller ned der (sjekket etterpå med de som sto foran oss i køen) Dette pga stooor kø på normalrappellen. I dårlig vær er du også bedre skjermet inne i Andrews renne. Men alt dette får hver enkelt vurdere selv når de er der.

Her er forskjeller på om man skal lede selv eller følge etter som toer. Og hvor trygg man føler seg på led når det kan være grei klatring, men litt lengre mellom sikringene, og det samtidig er litt luftig. Storen med Andrews renne er ikke vanskeligere enn 3+, men det er samtidig er langre strekk med slik klatring. Renna i seg selv er ca 100 meter, og ender rett under toppen. Stort sett mulig å sikre overalt, så det kan gjøres så sikkert som du ønsker. Standplassene er gjerne utstyrt med faste sikringer. Har du gått denne veien opp, er det et godt alternativ å ta rappeller ned igjen denne renna, da du da kjenner standplassene/rappellplassene. Alternativet er en 50-meters rappell ned til Hjørnet fra en etablert kjettingslynge, men her er det ofte lang kø. På nordveggen til Hornet er det i begynnelsen svaklatring på kompakt fjell. Selv om det ikke er så vanskelig, mener jeg at du må ta utklatringer på 8-10 meter over forrige sikringer, da det ikke er sikringsmuligheter hele veien. Lenger opp blir det også enklere, men også mer løst fjell. I alt 5 taulengder. På Stetind er det lett, men luftig inn eggen mot Mysosten. Det vanskelige er traversen ut hvor du har gode håndtak, men lite å sette føttene på. Her er det også spesielt luftig. Du sikrer før du starter traversen så får du vel ikke sikret før etter denne travsersen (7-8 meter?). Resten er klart lettere. Det jeg prøver å få frem her at dette er litt forskjellige turer, og de vil oppleves forskjellig. Ut fra beskrivelsen og gradene får du vurdere hvor vanskelig du tror det blir.

Graderingene på letteste rute er ca likt rundt grad 3-4. Alle disse toppene er også utsatt for potensielt dårlig vær. Er dere heldige med været er det fantastisk utsikt på alle toppene. Romsdalshorn Letteste vei er Halls renne, grad 3 (?), litt dårlig sikret, lengre tur. Men vanligste og fineste er nordveggen, 4+, 5 taulengder. Denne er også tildels boltet, spesielt på standplassene. Returen tas ned samme vei. Det har lenge vært planer om egen rappellrute ned, men jeg tror ikke denne er etablert ennå. Romsdalshorn går du på en kort dag, anmarsj ca 1,5 time. Klatringen gjøres på 2 - 4 timer og rappellen kanskje 2? Er det et større og delvis uerfarent taulag kan denne tiden økes betraktelig. Det samme hvis det er andre taulag foran dere på vei opp eller ned. Det blir en tur 7 - 12 timer, selv om det sikkert er mulig å bruke enda mer tid. Storen Aller letteste vei skal være opp Slingsbybreen og så opp fra Mohns skar. Går du riktig her, er det neppe over grad 2+. Men turen opp Slingsbybreen anbefales ikke uten videre. Letteste klatrerute er ellers Andrews renne 3+ på 3-4 taulengder, ellers er Heftyes renne 5- populære med kortere klatring, og egentlig bare ett vanskelig punkt (opp og inn i selve renna). Dette blir uansett en lengre tur enn Hornet. Det kan trengs litt breutstyr over Skagabreen. Du må regne med minst 14 timer t/r Turtagrø, og det kan fort bli 20 timer og mer dersom man går litt feil, bruker ekstra tid på klatringen, blir stående i kø på ruta og på rappellen. Selve gåingen opp og ned fra Turtagrø er også slitsom. Noen velger å legge en teltleir et stykke opp mot toppen for å korte ned turen toppdagen. Aktuelle teltplasser er ved Tindeklubbhytta, eller opp ved Bandet. Stetind Letteste vei er normalveien, grad 4+, også en kort sekvens, selv om du sikrer et lengre strekk. Her er det fottur på sti opp, til klatringen på eggen begynner. Se beskrivelse her: http://www.utpaatur.net/turInfo.php?turID=25&turName=Stetind Oppsummering Alle turene er overkommelige for den som har lært seg klatring. Litt usikker på hvem av Hornet og Stetind som enklest. Hornet er en tur, men har mer klatring og bolter der det trengs. Stetind er mer anmarsj/retur men kortere/greiere klatring. Storen er lengre tur, med mer styr på anmarsj og retur. Også større sjans for køer som vil øke tiden på turen. Uansett hvilke dere velger blir det minneverdig turer.

Håmmår'n klatreklubb, http://hfsk.wordpress.com/ er beste tipset!

Joda, Cala Spinoza ligger på Sardinia, men det var der han skulle lande. Og Cala Spinoza blir på veien mot Korsika.

Mye klatring på Korsika, dette er den nyeste føreren for sportsruter: http://www.planetfear.com/reviews/Sport_Climbing_in_Corsica_732.html Det er i tillegg masse flertaulengders ruter på naturlige sikringer, men vær over at adkomst og retur og generell logistikk gjerne er en utfordring. Og så er det masse klatring på Sardinia også, mye av det er lettere tilgjengelig enn det du vil oppleve på Korsika. Men begge steder er bra. Norwegian flyr til Olbia, mens Ryanair flyr til Alghero. Begge byer ligger i nord på Korsika. Skal du opp til Korsika, få med deg en tur innom Cala Spinoza, på Capo Testa med fantastiske formasjoner. Mer info her: http://www.ukclimbing.com/logbook/crag.php?id=8419

Jeg har tatt enkleste vei på ski mellom Haugastøl og Finse en gang, og det er ganske enkelt terreng. en del går over vann. Da vi gikk der var det bare den delen over vannene nærmest Haugastøl hvor det var oppgåtte spor.

Det er vel Rendalssølen.

Kunne du linke til noen slike tester? Hadde vært interessant å se hvordan de blir vurdert.

Magnus er vår suverent beste klatrer, men han har ikke vunnet noe internasjonalt det siste året. Han har kommet til ca halvparten av worldcup-finalene, og fått en 7. eller 8. plass. Jeg synes ikke det holder til å nomineres i idrettsgallaen. Hvis han vinner VM eller Worldcup derimot...

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/OEdelegger-skisporet-995559.html?start=1#kommentarer

Her refereres det til en ulykke ved Rauland, men det var en annen person. Han som startet ved Finse ble funnet i god behold http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6924214

Jeg har ikke lest disse selv, men James Baxter, som gikk på ski Norge på langs og padlet ned hele kysten igjen i år, har skrevet disse bøkene: http://www.scandinavianmountains.com/books/index.htm

Har aldri tatt toget selv, men tror du fra flyplassen først må ta tog inn til byen, så ta et annet tog til El Chorro. Det er en del tog som passerer El Chorro, men bare ca ett per dag som stopper i El Chorro. Bommer du på dette toget, må du ta toget til Alora, som er ca 15 km før El Chorro og haike videre eller ta taxi.

Her http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=1540 står det at det koster 10 euro per døgn inkl frokost. Tror det er vanskelig å bestille på forhånd, men hvis du kommer utenom høytidene så skulle det ikke være noe problem.

Det er i utgangspunktet ikke lov med villcamping i El Chorro. En annen ting er om du får noe problem dersom du prøver. Som eksempel kan jeg neven at det er flere plasser med huleboere i El Chorro, hvor det nesten permanent er noen som bor der. Hulene er innredet med dører og vinduer, og du kan se dem oppe i skråningene inn mot og inne i gorgen. Ellers er det en del skog ovenfor landsbyen, og det er helt sikkert flere plasser der hvor det er mulig å finne en diskret plass å sette opp et telt. Som alltid i Spania er det en utfordring å finne vann når man villcamper. Men egentlig tror jeg ikke er vanlig med villcamping, da det er en grei campingplass nede i landsbyen. Det er også billig å bo på refugioen.

Hadde plager med langdistansekne i flere år. De kom bare når jeg løp og økte mengden, typisk tidlig om våren. På ski eller på sykkel var dette ikke noe problem. Det som hjalp meg hvert år var stramt elsastisk bind på kneet, mest som preventivt tiltak, men det hjalp også dersom smertene var kommet. I slutten av mai kunne jeg klare meg uten denne hjelpen, og resten av sommeren gikk løpingen bra. I fjellet passet jeg på å ha de elastiske bindene på igjen da gikk det også bra. Jegg slapp å gjøre noen inngrep. Nå løper jeg ikke like mye, så det går fortsatt greit.

Kan bestilles her: http://www.dealextreme.com/details.dx/sku.25149 Den finnes visst i to utgaver, en beregnet på sykkelstyret og en beregnet på å brukes på hodet. Viktigste forskjell er lengden på batteriledningen. Og husk at de leveres med amerikansk støpsel, så du trenger overgang til norsk støpsel. På denne linken er det masse info om lykt, bestilling og leveranse: http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=777872#Post777872 Her kan du også få info om andre leverandører (bl.a. e-bay) som leverer samme lykt på kortere tid, men til litt høyere pris når fraktkostnader blir regnet inn.

Jeg teller 15 øyer med topper over 1000 meter. Noen som har alle? Sikkert.....

Er det ikke denne? Osterøy Høgafjellet Osterøy (Ho) 868 m

Ikke direkte svar på det du spør om, men her kan du få et inntrykk av snødydben i et nærliggende område: http://www.midtkraft.no/webcam/haglebu.jpg Fra Haglebu skisenter i Eggedal.