Jan_erik

nei, produktet finnes ikke og få kjøpt. Det finnes en prototype på et design som Kristof Retezár har laget.

Norge ligger med et gjennomsnitt på ca 80% på relativ luftfuktighet målt over 30år, mens regnskogen ligger på tett opp til 100.

Ja man mister litt næringsstoffer ved fysiske aktiviteter, men svært lite i forhold til vanntapet. Det er også kun store tap av natrium som næringsstoff som kan gi helsemessing problemer og påvirke prestasjonsevnen i vesentlig grad. Det er mye større fare for dehydrering

dessverre

Ikke drone nei meliiis, men type flaske/beholder som fyller seg selv mens man setter opp campen.

Vet ikke om dette er riktig sted og legge denne, men prøver meg. hvordan hadde det vært og være på tur med muligheten for friskt drikke vann hele tiden? Muligheten til og slippe stresset med og finne og koke vann? Muligheten til og ha friskt drikke vann i basecamp uansett hvor man velger og etablere den? Jeg er interessert i og høre med alle dere friluftsmennesker om dette produktet hadde vært noe for akkurat deg.

noen som bruker pinnacle 17 og vet hvordan man lager multiple? eller film i filmen hehe får det liksom bare ikke inn

Sant det, men kanskje mulig og legge det inn som film i filmen. Og nei klippet var ikke så viktig at jeg absolutt må ha det

jo gikk lett og snu på den i movie maker faktisk

Har ikke fått testet enda

ikke spør... filmet med speilrefleksen

Noen som har peiling på hvordan man kan snu filmen 90 grader.. vis man har filmet på høykant?

hva slags ski er det til ungen?

I forhold til AH blir nok samojedene litt "late" kanskje, samojedene tar seg aldri helt ut etter hva jeg har forstått. Men til gjengjeld så er dem arbeidsjern som går og går akkurat som Malamuten? Men sikkert andre som har bedre greie på dette en meg

Da var Ekspedisjon Rogen over. Godt på en måte, men leit på en annen. Det ble en noe forsinket avgang som gjorde så vi reiste den 27.desember. Pakkingen føltes som panikkpakking den 26.desember, og jeg holdt på helt til 01.30. Klokken ringte klokken 05.00, så da var det bare opp og hoppe. Deretter var det å ringe Eivind for å vekke han, for så å få opp Kaya og Hailey for å kle de og få de ut i bilen. Videre var det opp til Eivind. Pulkene som var pakket ble båret ut i bilden. Avreise fra Halden 06.40. Tanken slo meg om hvor lang tid det ville ta før spørsmålet kommer fra baksete? Setter stoppeklokken på og vi passerer Sarpsborg etter 17 minutter. Nøyaktig etter 21 min kommer det " Er vi snart fremme?" Jada, bare rett rundt svingen her, om en 6-7 timer... Vel fremme i Hakadal hos Little Rocky Kennel, bytter Eivind bil og vi staller opp 7 samojeder og pakker om tingene fra bilen hans og over i hundebilen. Pakker hundeutstyr og slede. Dette tar en god time, før ferden går videre gjennom Elverum opp til Trysil. Liten pitstop for å få ordnet siste tingene som mangler.. Fra Elverum og oppover kunne vi se det grå høstværet med regn sakte men sikkert gå over til vinter. Vel avgårde fra Trysil blir det plutselig slutt på salting og de sporete veiene blir fine vinterveier og føret er utrolig fint. Etter noen mil svinger vi av mot Elgå og granskogen åpner seg på høyre side innover, og snart kommer Femund til syne på venstre side. Der ligger den stille og rolig med is på, men hva ser jeg her? Har det kommet skru is her ? Bare øyene som spiller meg et puss. På grunn av lyset eller mangel på lys, og en drøm om å gå Nordvestpassasjen. Men det blir forhåpentlig en annen historie. Nå er det ikke langt igjen og ungene har vært utrolig rolige hele veien. Rett før Grövelsjö fjellstation velger vi å slå leir da mørket har siget på og tåken og snøen er i lufta. Kaya og Hailey får prøve ski for første gangen og dette går overraskende bra. Hailey er som født med ski på beina. Kaya detter noe mer, men takler dette utrolig bra. Etter en time-halvannen er teltet oppe. Hundene blir tatt ut av bilen og satt ut i kjetting. Snø blir smeltet så vann er klart for hele kvelden og også til foring av hunder. Neste morgen er det brøytet da det falt mellom 15-20 cm med snø i løpet av natten. Campen rives og hunder stalles opp i bilen før vi kjører siste kvarteret bort til Grövelsjö. Her er det bare å finne et sted og parkere. Sted valgt og da er det og få alt ut av bilene, sette opp sleden og ankre opp. For så å begynne og sette opp hunder, pakke slede og rigge til pulker. Og ja hva skal ikke gjøres... Det mest fascinerende med å se ting komme i orden er og se folkemengden som samler seg for og titte. Først et par så 7-8 stk og da vi snart er klar for avgang teller jeg 22 stk som står og følger med på hva vi gjør. Noen tar bilder og noen filmer oss. Kaya og Hailey satt godt i sleden og var klare som egg. Endelig kan jeg si det... "Okiiiii" og hundene drar av sted. For en følelse dette er for en som kjører spann på ordentlig for første gangen! Eivind gikk først inn for å styre hundene de to første 90 graders svingene som kom rett etter hverandre. Nå bar det bortover skisporet i en rasende fart endelig, men gleden ble kortvarig. Scootersporet opp i fjellet var det lenge siden var kjørt, og det så ut til å gå kun til ei hytte rett innenfor.... Og jada det stemte bra det, men vi gikk på med godt mot. Biten opp til det forblåste med mindre snø virket utrolig lang, ikke så rart, for etter 4 timer sto vi fortsatt og stampet med hunder som helst ville kjøre nedover. Undertegnede kjempet mot snø som ikke ville bære, så det rakk meg til livet. Kan tru vi jobbet på spreng for å komme oss oppover fjellet Nå var det endelig ikke langt inn til scooterleden der oppe, og nå gikk scooterene der også ... Vi valgte å slå opp campen før vi kom til toppen da snøen igjen faller så ungene ikke skulle miste tålmodigheten helt. De satt ikke i sleden hele denne tiden, snøen bar dem stort sett så de kunne leke seg oppover mens vi jobbet. Nok en natt var over og da gikk det videre ut på leden og opp i fjellet. Ikke noe problem å få hundene i spannet med slik god hjelp til og få seler på. Hundene er slitne etter lite trening, og nå skulle de drasse på masse vekt i tungt terreng. Vel oppe ble det valgt en fin plass med utrolig utsikt. Det ble ikke så mange timene før campen ble satt opp i dag. Ungene fikk kose seg med å spasere rundt og lage snømann og slappe av med fjellet som stadig brått forandrer været. Like fascinerende uansett hvordan været forandrer seg. Fra overskyet til pent, til total whiteout. Blåste opp denne kvelden også, stiv kuling og vi kunne høre hvordan snøen pisket mot teltet. Viktig på slike turer er telt aktivitet når været kan bli dårlig, og dagene er korte. En kortstokk, et brettspill og lommelykter ble slagere denne gangen. Først lot jentene seg begeistre for Eivinds forsøk på å trylle med kortene, egentlig et under at de gikk på den. Så litt vri åtter. Med radioen og litt råtten musikk der så ble det plutselig kvelds/natt disco, og med ei lommelykt som blinket så ble dette fast hver kveld... Riktignok måtte jeg lære Kaya noen bedre korttriks enn Eivind kunne servere. Hehehe... Nå våknet vi til knallvær! En himmel som sto i flammer og var helt magisk (rosa skyer og fjell sider) i følge Hailey og Kaya. Ikke lenge etter sto solen og varmet så godt... Dette måtte utnyttes så hundene spennes opp og turen går innover i fjellet. Jeg er så heldig å få kjøre det meste, men Eivind ønsker også og kjøre litt, så da spenner jeg nervepirrende på meg skiene. Hey, gikk jo bra dette selv om det er 17 år siden langrennsski har sittet på labbene. Kaya fikk være med meg å kjøre spannet innover fjellet, det gikk bra men hun ble kald på beina. Hailey fikk være med meg å kjøre tilbake, men nå vår det hendene som ble kalde... Nå hadde de egentlig blitt litt lei hverandre disse søstrene også, så det å sitte som sild i tønne i pulken var ikke greit, men litt krangling må man regne med... Ble noen fine mil med hundespannet med et nydelig vær når vi var nesten i bacecamp blåste det opp og ble elendig med sikt (ca 30 meter) og ca 15m/s med vind. Passet det med litt Kitesurfing nå? Ja. I bakrund ser vi 10kvm til Eivind han fikk seg en fin tur på fjellet men med noe dårlig sikt Jentene trente med 1,6kvm men det var får mye vind så pappa måtte hjelpe til med og holde igjen Våkner opp på nyttårs aften og finner ut at vi skal ta turen ned til Grövelsjö og kjøpe litt godis til jentene mine og Eivind skal handle inn en overraskelsesemiddag, da det i de siste dagene har gått i risgrøt og gryterett av forskjellige slag. Nok en gang blir vi beglodd, filmet og tatt bilder av når vi svinger inn og parkerer hundespannet langs brøytekanten som strekker seg fra 50 cm og opp til 1,5 meter i høyden. Vel tilbake i campen er hele dagen gått og Eivind setter i gang med middag viser seg og være pølse og mos med løk og paprika, det smaker helt utrolig godt.. Er forsåvidt Eivind som har stått for matlaging og vært i skrubben på denne turen, så all cred for det Dagen så ut som den skulle bli dårlig, men på kvelding ble det stjerne klart. Tiden nærmet seg,så jeg vekket jentene mine. Hailey valgte og sove mens Kaya sto opp. Må si det var en helt overveldende måte å feire på, det var så nydelig. Her står vi og ser ned på fyrverkeriet, i tillegg kan vi se det blinke fra Elgå og Trysil, dette kan ikke beskrives med ord men MÅ bare oppleves. Må legge til at jeg savnet konemor og syntes det var rart og feire uten henne og Amelia. 1 jan. våknet Eivind opp med vondt i halsen, hode og han hadde nesten ikke stemme, så da valgte vi å si oss fornøyd og pakket på eftermiddagen og dro ned igjen og hjemover. Sitter og kjører hjem og kjenner hvordan rosene i kinnene tiner og blir borte etter som varmen fra bilen trenger igjennom. Hjem til konemor og den regnfulle vinteren, og en ekspedisjon som blir til et minne.