Martin HJ

@sandress Ja Skrimfjella er flott, vi møtte ingen enn de fluehuene på andre siden av Fjellsetertjern på turen vår og føltes som vi hadde hele område for oss selv Neste gang drar vi inn på sørsiden av Skrim ved Sørmyrseter og området rundt der nede, der har jeg ikke vært før så det blir spennende. Satser på fisket er godt der nede @aamodt Takker for kommentaren

Godt du fikk deg en Sjøørret til slutt, har vært en laber sesong hittil for veldig mange på SØ fronten - hvertfall iforhold til ifjord som var helt vill. En uke igjen til Femundsmarka ja, dæven det hørtes deilig ut. Kunne ønske det var meg som skulle inn i eventyrland til storørret og gamle furuer, håper dere får skikkelig storfangst der inne

@Miamaria Takk for det, håper på å doble persen iløpet av sommeren hvor det går to turer med fiskestanga til Hardangervidda i år

@Bjarne H.S. Takker Bjarne, på tide du kommer deg på tur selv - er "lenge" siden sist nå Jeg er sulten på ny rapport på bloggen din @tronn Takk for det, og det er bare å komme seg opp til Skrim når du får deg bil - det er vel verdt det @steingrd Takk for det Stein @martin.m Det er bare å hive seg rundt og komme igang med stanga igjen Jeg følte det løsna litt på Brunørret fiske mitt etter denne turen, det var digg @REs Det syns jeg du burde gjøre, det er alltid deilig å kjenne fisken bite på i enden av stanga - og ikke minst nydelig turmat

Skrim - Omholtfjell Jeg har aldri helt fått helt taket på Ørret eller Brunørret om du vil, denne prikkete luringen av en rovfisk som har forbauset og trollbundet sportfiskere i generasjoner. Jeg har heller hatt mer lykke på den salte versjonen som freser rundt langs kysten vår året rundt. Fra neglsprekk og ising i ringene om vinteren til solbrent nakke og klamme lår om sommeren, har jeg alltid fått Sjøørreten til å bite på - til tider bra eksemplarer. Men Ørret i ferskvann, til skogs eller til fjells, har jeg sjeldent fått noe voldsomt ut av. En stekepinne eller to på noen hundre gram har det blitt, men aldri noe mer. Nå skal det sies at jeg aldri satser så besluttsomt etter Brunørret som jeg gjør etter Sjøørret, jeg tror at det er fordi det er en annen setting når jeg er på tur hvor jeg gjør andre ting og ikke kun er på fisketur. Men nå skulle jeg på en dedikert fisketur etter Prikkepetter på Skrim, og med ørretentusiast Jørn så satset jeg på at dette skulle bli bra Vi hadde satt av en tredagerstur til Omholtfjell området på Skrim, der er det mange gode fiskevann som ligger i kort avstand til hverandre. Jeg har vært på vandretur på Skrim flere ganger før og vet hvor flott det er der oppe, med variert terreng fra myr til trollskog til fjell. Jørn hadde ikke vært her oppe før og gledet seg stort til å besøke fjellet, vi hadde studert kartene og lagt en plan på hvilke vann som skulle besøkes. Sekkene ble pakket med alt det nødvendige samt godsaker til bålkosen, det er viktig å kose seg når man er på tur og skal man ikke gå altfor langt er det rom for litt ekstra vekt Vi kjørte på opp Lågendalen til Passebekk og inn til Skrim Nord hvor vi parkerte på parkeringen i enden av veien, turen tar ikke mer en drøy time med bil fra Sandefjord. Vi hiver på sekkene og starter å gå på grusvei langs Stulstjernet mot Omholtsetra, masse vak fra Ørret som plukker insekter fra vannoverflaten ønsker oss velkommen til fjells. Jeg kjenner på kroppen at jeg har lyst til å ta noen kast, men alt er pakket ned i storsekken så vi får vente til vi kommer frem til målet. Jørn er litt svett i luggen og stiller som modell etter vi har gjort unna kneika opp til platået. Etter noen kilometer er vi fremme ved vannet hvor vi skal ha leiren vår, Fjellsetertjernet. En skikkelig flott plass med helt geniale flate svaberg som stikker seg ut i vannet og danner en naturlig fiskeplattform hvor man kan fiske alle veier, vi ser umiddelbart noen vak og får trua med en gang. Jeg har stort håp om å perse på Ørret her oppe, noe som ikke er så veldig vansklig siden den er på fattige 300 gram Og vi vet at det er mye Ørret her oppe og flere av fin størrelse opp mot kiloen også. Vi får rigget leir og det er akkurat plass til hvert av teltene på hver side av odden - noe sparsomt med mykt dekke for å banke ned teltpluggene, men det er ikke meldt vind av dimensjoner så det går. Vi har begge selvstående kuppeltelt som vi flytter rundt på får å få utnyttet plassen best mulig, jeg har blitt veldig glad i denne type telt. Er så kjekt å kunne løfte det rundt og sette det ned der det står perfekt De veier relativt lite og liten plass tar de også, min Husky Sawaj 2 ligger på 2,5 kg og Jørn sin Helsport Reinsfjell Superlight 2 ligger på 2 kg. Min plass til venstre og Jørn sin til høyre, herlig å ligge så nærme vannet Pakket ut og ferdig rigga så setter vi oss ned og tar en ankerdram mens vi studerer vannet og ser på vak, det ser ut på flere av vakene at det kan være større fisk. Etter en liten stund så tar vi tak i fiskestengene og gjør unna noen nødvendig kast med favorittslukene for å få unna de verste abstinensene. Vi kjenner noen napp, men ingen fast fisk. Magen sier ifra at den vil ha føde så jeg fester en markklyse på duppen og hiver den uti, den får ligger der mens vi tar oss litt å spise. Jørn hygger seg med en liten en etter ankomst Etter litt mat så fisker vi oss rundt hele Fjellsetertjernet, vi overlapper hverandre mens vi går langs kanten og kaster systematisk på vak og plasser hvor fisken kan gjemme seg. I andre enden av vannet er det en gjeng fluefiskere som har gjort leir, de vader rundt på grunna og pisker fluene sine i håp om at Ørreten har lyst på insektimitasjonene deres. Sikkert irritert på vår blydenging og forstyrrelse av stillheten rundt dem så går vi videre forbi dem og fortsetter fiske på andre siden av campen deres. Etter en god runde så har vi nesten kommet oss rundt vannet før det smeller på hos Jørn, han vinker fornøyd til meg som står litt unna og indikerer at det blir Ørret til middag ikveld En fin steikefisk på rundt 400 gram blir landet i håven. Jørn sjekker ut en kulp rett ved Fjellsetertjernet uten hell Smørstekt Ørret sammen med vårløk og potetmos med bacon oppi til middag = nam ! Etter en heidundrende god middag så samler vi brensel til et kveldsbål, vi finner en lang furustokk som noen har hogd på fra før samt noen granstokker. Den blir sagd opp i passe lengder og kløyvd opp til ved, den er full av harpiks og den gode lukta av tyrived brer seg i nesa. Kvelden senker seg over Skrim og himmelen blir farga rød mens vi koser oss med bål, kaffe og attåt Morgenen etter bråvåkner jeg klokka seks og må ut av dunposen og teltet, det er grådig varmt. Jeg drar opp glidlåsen på teltet og ser en blå himmel med steikende sol på et blikkstille vann, det er morgenstund slik som vi vil ha det. Jeg rusler bort til teltet til Jørn og leker apekatt utenfor for å vekke han, jeg hører en liten latter og så har har han fått opp øyene. Idag skal det bli tur og fiskes hele dagen i alle vannene området har å by på, er rimlig klar for å få en fin Ørret til å bite på. Blikkstille morgen. Vi har planen klar og etter frokost pakker vi dagstursekken med fiskeutstyr, mat og drikke og setter kursen for Øyangen. Det er et godt ørretvann med tilhørende kultiveringsarbeid i en bekk hvor det lagt ut gytegrus og tilrettelagt for et godt ørretsamfunn, slikt gleder en fisker på tur. Vi kjører samme taktikken her ved å fiske oss rundt vannet og overlappe hverandre mens vi fisker langs kanten. Vi stopper på potensielt gode plasser og odder hvor det er bra å fiske fra. Jørn fisker fra en fin plass ved Øyangen i bildet til venstre og verdens største maurtue på 18 meter i bildet til høyre. Halveis rundt vannet kommer vi til en gammel bålplass hvor det er en holme uti vannet, det skaper et sund mellom land og holmen. Jeg tenker inne i meg at mellom der står fisken jeg er ute etter! Jeg stikker snuta ned i slukboksen og finner en klassisk Lilleauren 12 gram i sølv med røde og grønne detaljer. Jeg gjør et kast og sluken lander midt i det smale sundet, noen meter med sveiving etter den vanngjennomtrenging smeller det til i sluken. Jeg gjør mothugg og der sitter han endelig, jeg blir litt stressa men får finstilt bremsen slik at fisken får jobbe. Jørn er like bak meg og står klar med håven, rolig nå sier han og la den slite seg ut litt. Etter litt fighting og kjøring av fisk så glir den pent inn i håven til Jørn, en ny pers er satt på 520 gram Deilig! Denne blir middag ikveld Så glad kan bli av en halvkilos - meg selv og Prikkepetter. Etter vi har kommet oss rundt Øyangen så fortsetter vi ferden gjennom skog og myr til vannene Fiskelaus, Krokvannet, Taraldsvannet og Svarttjern før vi returnerer tilbake til leiren vår ved Fjellsetertjernet. Gode ni timer bruker vi på fisketur og resultatet totalt blir 9 fisk fordelt på oss to med 2 på meg og 7 på Jørn. Jeg tar nok en pers hvor vekta stopper på 600 gram. Den største til Jørn er drøye 600 gram den og. Dette var en skikkelig deilig turdag med masse fisking og utforsking i fantastisk natur Jørn er enig med meg at det er utrolig fint her oppe hvor ørretvannene ligger tett i tett som perler på en snor. Her fisker vi i Fiskelaus, ikke la deg lure av navnet Og her prøver vi å lure Ørreten i Svarttjern, fisk ble det her også. Ørret fra Fjellsetertjernet Etter en lang dag på tur så rusler jeg bort til en kulp bak en stein hvor vi har plassert noen kalde bokser med himmelsk godt innhold, plukker opp et par og slenger en bort til Jørn. Det må være den beste halvlitern jeg noen gang har smakt, Jørn er ikke uenig med meg i den saken. Etter litt mat og drikke blir vi litt sløve og tar en oss en liten siesta på luftunderlaget, det er deilig å sløve i skyggen av teltduken i et nydelig vær. Venstre: Jørn nyter til de grader en kald en. Høyre: Mine trofaste Viking Vetti II støvler har nok en gang gjort unna et godt stykke arbeid og holdt meg tørr på beina gjennom myr og gjørme. Resten av denne dagen går med til å fiske i Fjellsetertjernet og kose oss i campen. Vi fyrer bål til kvelden igjen og hygger oss til kroppen har lyst på sovepose. Dagen etter er det retur og på vei hjem stopper vi ved en minnestein som er satt for å hedre Tor Stenersen - jeg lar bildet under fortelle historien og lar det bli avslutningen på denne turrapporten fra Skrim Takk for følge.

Film fra en som går John Muir Trail i Sierra Nevada

Takk for kommentarene Godt å høre Martin, det er hyggelig å kunne spre litt god stemning Neste eventyr blir en tredagers tur til fjells om en ukes tid, og da med fiskestanga. Gleder meg!

Ja det var endel pene vak der på kveldingen, angret litt på at stanga ikke ble med. Det kom en kar som dorget forbi med kano og hadde fått et par pene rundt halvkiloen Neste gang så blir det fiske etter Ørret og

Fine greier Helge, er så viktig å ha kvalitetstid med barna våres. Godt å knytte far og sønn båndene på store og små turer og dele friluftslivet med de viktigste personene man har her i livet Good times!

Finfin rapport fra en vellykket dagstur dette, kunne ønske jeg kunne feire 17. Mai på denne måten Synd det ikke ble noen fisk, men ser jo lovende ut. Lykke til neste gang

Men det er garantert skikkelig bløtt i terrenget, så skal du overnatte så ville jeg valgt hengekøye

Altså... WOW! Dette ble overdose med øyegodt Svimlende bra rapport og bilder, greit å dra på en slik reise rett fra kontorstolen! Rett og slett inspirerende, takk for opplevelsen

Rød dag igår med fri fra barnehage, skole, jobb og andre pliktmessig oppmøter - fin dag for å ta en dagstur til kjente trakter langs kysten. Tok med sønnen min på sykkeltur til Vesterøyas sydligste punkt, Folehavna. Her er det et massevis av gamle bunkere, kanonfundamenter, enmannshull, bombekastestillinger og masse andre rester av tyskinstallert morro som går fra å være noe særdeles alvorlig for 75 år siden til å være en uskyldig lekeplass for en liten gutt den dag i dag Innførte litt krigshistorie på hans nivå om onde krigere fra et land langt, langt avgårde og kosa oss halve dagen her ute ytterst i havgapet med mat og godbiter - topp stemning

Nå trodde jeg nesten at jeg var alene om å kjøre standard "kjedelig" 17. Mai

Barnetog og byliv med små barn og familien på dagen. Grilling og festligheter hjemme på kvelden. Stå opp 06:00 dagen derpå for å dra på jobb.

Fantastisk reise å følge med på, gleder meg til de to siste innleggene

Soerlie cognac og god rødvin, mengde og oppbevaring varierer fra hvilken type tur man skal på.

Et parti Arc`teryx til ca. halv pris på Fjellsport.no http://www.fjellsport.no/kampanjer/salget/partivare.html?utm_source=facebook.com&utm_medium=ad&utm_campaign=150507-bursdag_arcteryxDM

Takk for kommentarer Tror jeg må ta meg en tur hit neste år også og få med meg orreleika igjen, håper på mer fugl på bakken da

Myklandsvatna - Froland En sen kveld ringer min svigerfar og spør om jeg har lyst til å være med på den årlige orrfuglleika, som han og en gjeng drar på i den siste uka i april. Det er noe jeg lenge kunne tenkt meg å være med på, siden det passet med friperiode fra jobb så takket jeg gledelig ja til denne turen. Noen dager senere sitter jeg på bussen fra Sandefjord ned til Arendal, for å bli plukket opp av svigers. Planen er å kjøre innover til Froland kommune og parkere på en lomme langs Evjeveien, ved starten av Langevatn, for så å padle med kano derifra. Jeg har aldri vært her inne, men har hatt lyst til å utforske disse sammenhengende vannene etter at jeg leste og så rapporten fra samme området til @Helge.R. At svigers, Tore er hans navn, skulle inn hit på orreleik passet jo helt ypperlig Vi var litt spente på været, for tidligere i uken var det meldt regn hele døgnet på utfartsdagen vår og da blir jo turen litt stusselig med øs pøs nonstop. Men for hver dag som nærmet seg, så meldte de bedre og bedre vær. Hele natten før vi skulle dra hadde det regnet og fuktet terrenget skikkelig, så vi kontakter brannvesenet og får konsesjon til å fyre kaffebål inne i Myklandsvatna området. Stedet har jo en trist skogbrann bak seg i 2008 som var ganske omfattende, med totalt 26000 dekar brannareal så er det faktisk den største skogbrannen i Norge i etterkrigstid. 40000 arbeidstimer, 15 helikopter og flere hundre mann måtte til for å slukke katastrofen som ble forårsaket av en gnist fra en skogsmaskin i et knusktørt terreng som hadde bare fått et par millimeter med nedbør på 38 dager. Jeg var spent på hvordan det så ut inne på branntomta nå snart syv år etter. Vi får kanoene på vannet og padler stille og rolig nedover Langevatn mens vi åpner oss hver vår kanoøl, en halv liter med svensk Blågul sterkøl fra systembolaget til ni kroner som var smuglet inn på en av harryrundene til Tore. Den smaker helt utmerket i det flotte været og det lille som er av vind avtar mer og mer til det blir helt stille. Jeg snur meg rundt og ser et bredt glis på 69 åringen som røper at han har det veldig bra bak der han sitter, dette er en kar som virkelig nyter det å være på tur og har en lang fartstid innen friluftsliv bak seg. Han har tonnevis med gode historier fra sine år på Svalbard til sitt jegerliv rundt om i det ganske land. Det er alltid en fornøyelse å høre om opplevelser som isbjørnangrep og vandrerliv med børsa på skuldra fra nært og fjernt. Han har opplevd mye, men er alltid sulten på nye eventyr Vi glir gjennom det stille vannet som en pil med hvert åretak vi tar, og etter en liten stund kommer vi inn i området hvor skogbrannen var. Terrenget er tydlig preget av brannen og det er en slags mystisk stemning her inne som jeg ikke kan sette fingeren på, men naturen holder på å restaurere seg selv og det er mye grønt blant de gamle svidde restene av katastrofen. Det er tilfredstillende å se naturen prøve å gjennopprette sitt virkelig vesen til sin naturlige tilstand. Jeg kjenner at det er en fryd å være på tur i denne perlen av et padleområde, trange passasjer og variert terreng i vannet med små holmer og skjær samt et yrende fugleliv gjør padleopplevelsen morsom. Etter å ha padlet oss gjennom Langevatn, Myklandsvatnet og et stykke inn i Ytre Langevatnet så finner vi frem til stedet vi skal gå i land og gjøre camp. Vi skal sove under en stor gapahuk som er rigget tidligere og blitt brukt før, skjellettet står igjen av den og vi trenger å trekke duken over og kamuflere den med kvist og kvast fra terrenget rundt. Den er plassert ved kanten av to forskjellige myrområder som det ofte skal være spill på, jeg er spent på om det dukker opp noen fugl på plassen vår. Området ser hvertfall veldig lovende ut, og på samme plassen ifjord var det masse liv. Etter å rigget ferdig gapahuken og gjort klar soveposen er det dags for å kose seg med bål, mat og drikke til en hyggelig prat med gjengen. Jeg tar en kjapp runde rundt bålplassen ved vannet og finner brensel, det er ikke akkurat vanskelig å finne ved her inne siden det er uendelig mengder med døde trær som har tørket ut og gått over ende. Tore er bålfyrer og får fart på kaffebålet, han rusler muntert ned til vannkanten og fyller svartkjelen sin og plasserer den nøysomt blant de gule flammene. Om litt er det kokekaffe og en liten en sier han og smiler lurt mens kan rister på lerka si, kan ikke nekte på at det smaker nå. Skumringen har startert, et par gjess lander elegant på overflaten av det blikkstille vannet som avslører en og annen Ørret som gir fra seg forsiktige vak i blåtimen som straks er over oss. Jeg nyter hvert minutt, morgen og kveld er den beste tiden på døgnet synes jeg Etter å ha spist oss mette, fått i oss nok å drikke og mørket faller på er det dags å falle tilbake i posen for å få seg noen timer søvn før forhåpentligvis spillet begynner. Plutselig suser det to sorte skygger rett over hodet på oss og innover myrområdet ved gapahuken vår, det er to Orrhaner som flyr inn på spillplassen og setter seg i toppen av noen nedbrente furuer. De starter med kveldsspillet og dette lover godt for morgenen når lyset kommer tilbake. Jeg sovner relativt fort til lyden av forskjellige snorkevarianter, men bare etter noen timer med søvn våkner jeg av kutring og sjoing fra Orrfuglene. Lufta blir helt fylt opp av langtrekkende "Tsjoo-yysch". Jeg stikker snuta frem gjennom åpningen av gapahuken og ser en tjukk graut av en tåke, men spotter flere fugler som sitter i toppen av trærne rundt. Men ingen fugl er nede på bakken og slåss, er ingen hunnfugler å se gjennom tåkehavet heller. Jeg drar frem kamera og får tatt noen bilder av den nærmeste fuglen som sitter å sjoer i et tre. Etter en stund så trekker vi ut av gapahuken og ut på plassen, fuglene har flyttet seg lenger vekk til et annet området kan jeg høre. Jeg blir ivrig og legger i vei med telezoomen under armen i håp om å få sett hanene i kamp og få tatt noen gode bilder av dem før leika er over. Jeg følger lyden av fuglene som virker som at de er nærmere enn de er, jeg går en god stund gjennom tåka mens jeg prøver å ikke lage for mye lyd. Men når jeg kommer frem til plassen så klarer jeg knekke en stor grein på bakken og fuglene blir skremt, de satt bare i toppene her og men uansett ergerlig. Jeg snur meg og skal gå tilbake men skjønner at jeg egentlig har rota meg litt vekk, tåka er tjukk og ser ikke mange meterne foran meg. Men jeg skimter sola og følger øst for å komme til vannet som jeg kan følge tilbake til bålplassen vår, etter en halvtimes tid ser jeg såvidt siluetten av hatten til Tore og fortsetter mot den. De er allerede igang med morgenbålet og er på frokosten, jeg kjenner at jeg er sulten selv og setter meg ned for å nyte en porsjon grøt mens jeg ser dagen lysne til og tåken lette på sløret sitt. Det ser ut til å bli en strålende dag idag og det er null vind, gleder meg som en unge til å ta fatt på kanopadlingen og gli gjennom et blikkstille vann. Vi pakker sammen og blir enig om at det kunne vært en bedre orreleik, men turen og været har vært helt upåklagelig. Vi setter kursen videre nedover med kanoene og ender tilslutt dagen tilbake til parkeringen og avslutter turen vår. Hit må jeg tilbake til ved en annen anledning og da skal jeg ha med fiskestangen og. Takk for nå

Fikk med meg en ny sekk til sønnen min på villmarksmessa på Skittfiske.no i Sandefjord, en Mammut First Ascent 18L til messepris Da skal han være klar for sesongen og bære endel av tingene sine selv

Bli med inn i barnas verden/tankegang og bli leken, skap morsomme historier og fortellinger underveis som forbinder omgivelsene og området dere går i. Det finnes mange krokete troll i en gammel furuskog, en stor mosegrodd steinblokk med hule blir fort et skognissehus og en akkurat passe pinne blir til et riddersverd - kanskje en pause for å ta en fektekamp? Kommer jo an på hvor gammelt barnet er og hva man gjør ut av ting, men blir gåetappen underholdene og interresant for et barnesinn går turen mye lettere. En annen greie er å finne checkpoints og slå på dem hver gang man kommer til en ny og rope CHECKPOINT, og det er om å gjøre å samle flest "checkpoints". Og disse checkpointene er, hvis man går på en merket sti, de røde Tène eller de blå merkene og noen steder stolpene som merker opp stien. Og selvfølgelig skryte av dem og fortelle dem hvor flinke de er til å gå og til å bære osv. Positiv holdning hele veien som løfter dem frem, og alt dette på en mett mage av langsomme karbohydrater, grovt brød med leverpostei osv. Sultne barn fungerer ikke og da er det ikke noe som er gøy for liten eller for stor

Det har kommet en rapport til innpå her ja Konge! Den skal jeg kose meg med på jobb etterpå til en kaffekopp

I disse dager er vi på dagsturer på de beste plassene i "bakgården" min langs blankskurte svaberg på let etter vårsprek fisk, særlig da Sjøørret som står i fokus - men Skrubbe er også veldig på hugget i April måned langs land. Adrian fikk endelig landet årets første blanke helt på egen hånd, samt en tjukkas av en Skrubbe som snuste på kilosgrensa til stor jubel fra en snart seks år gammel sportsfisker April er en herlig vårmåned!

Blir glad av å se foreldre ta med barna på tur Fin rapport! Har lyst på en Bergans Wiglo som familietelt selv.