Martin HJ

Ja er forskjell på å gå seg vill og ikke gidde å gå ned fra fjellet

Er det mulig, folk eier ikke grenser for hva de mener de har rett til. Har hatt vridd kne på vei ned en gang og gåen rygg en annen, men har aldri vurdert å ringe helikopter for noe sånt hehe!

Lynlim? Hva gjør du når du skal bytte sene når den er slitt?

Samme mening som Aurivillii, teip i bunn og kjør på. Bruker både Fireline og PowerPro, Fireline til saltvann og Powerpro til ferskvann - hvorfor? Det ble er bare sånn Den gule firelinen syns jeg har en bedre coating enn de andre fargen fks. svart, og fliser seg derfor ikke av erfaring.

Ah nydelig bilder fra en flott plass, takk for titten

Fra midt i september er det flott der oppe om været er i godlune, lykke til og husk rapport

Bortsett fra at bildene ble strekt når du la de ut av en eller annen grunn, så så det ut som en kongetur Var det mye folk der inne nå? Har lyst på en tur inn dit selv.

Herlig rapport om et flott sted, frister å ta en tur hit kjenner jeg!

Som liggeunderlag bruker jeg Ajungilak Light Pump Mat UL, veier halvparten av det du viser til og er helt konge å ligge på syns jeg. Kan anbefales. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/friluftsliv/Liggeunderlag/Ajungilak/Ajungilak-Light-Pump-Mat-UL-185cm--x-52cm-x-7-5cm-143344-p0000074730.aspx

Takk for det Lofoten, gode bilder gjør seg NESTEN selv der oppe for en amatørfotograf Godt du lærte et nytt uttrykk i samme slengen

Finnes det noen annen butikk en Skittfiske Alt jeg eier og har iform av friluftsutstyr og fiskeutstyr er handla hos Skittfiske, noe av grunnen er at jeg bor 10 minutter unna selve butikken og at de har noen sinnsykt gode tilbud der til tider utenom de normalt lave prisene sine på kvalitetsprodukter. Veldig god service og hyggelig karer!

Hehe godt observert! Ja, Arnulf fra Nrk P1 kom å slo an en prat før vi gikk ombord på Fjellvåken II - jeg fikk det med meg jeg og faktisk og hadde nesten glemt det, tidlig på jobb med tolv timers formiddagsskift i helgen

Nubuck er akkurat det samme læret som glatt lær - men her er den glatte overflaten rett og slett børstet opp. Dette for å gi læret enda bedre pusteegenskaper. I tillegg vil smårifter o.l. ikke synes like godt. Lærtypen har tradisjonelt sett vært vanlig i mellomeuropa og andre tørrere strøk, men har nå også blitt svært vanlig i Norge - spesielt i kombinasjon med Gore-Tex membran. Nubuck krever mer vedlikehold enn glatt lær dersom man ønsker å ta vare på skoens utseende og pusteegenskaper. Det finnes spesielle børster til å rufse opp læret med. Smøres dette læret med voks vil det med tiden se mer og mer ut som, og fungere som glatt lær. Gore-Tex eller andre lignende membraner stopper vann som vil komme inn i skoen. Det transporterer også fuktighet fra foten din ut av skoen - ikke som vann, men som damp (vannmolekylene er for store). Når du går avgir føttene dine både svette og salter. Dette tetter Gore-Texen fra innsiden av skoen, og vanndampen i svetten hindres i å komme ut. Derfor vil du kunne føle at sokken din blir fuktig - dette er ikke fordi skoen lekker, men fordi dampen ikke slipper ut. For at Gore-Texen skal kunne fungere riktig, og puste godt er det derfor viktig å vaske skoen innvendig innimellom. Dette gjør du med litt lunket vann og en liten dråpe zalo. Gni med hendene eller forsiktig med en myk børste (tannbørste el.l.) Spray/flytende impregnering brukes også på lærstøvler - mest brukt på nubuck, men også på støvler med glatt lær. Denne behandlingen bør brukes ganske ofte. Skal imidlertid læret få næring slik at det holder seg mykt og smidig, og ikke tørker ut og sprekker - da er det voks som gjelder. Voks er et must å bruke på reversert lær og glatt lær, men også å foretrekke på nubuck etter at skoen er brukt over en tid. Når du ser og kjenner at nubucklæret ikke er like smidig og "sunt" lenger kan du behandle skoen med voks. Vi vil imidlertid fraråde deg å bruke voks til daglig, da denne mykner opp læret mer enn flytende impregnering. Passende voksbehandling kan være for eksempel før og etter langturer. Og eventuelt når læret ser tørt ut - om støvelen står over lengre tid uten å bli brukt tørker læret litt etter litt. Både ved bruk av voks, spray eller flytende impregnering skal skoen normalt være tørr. Det finnes unntak, da skal skoen kun være litt fuktig i læret, ikke gjennomvåt - fukt det tørre læret litt med en våt klut før påføring. Det er viktig at skoen er renest mulig før den behandles - da trekker impregneringen best inn i læret. Nubucklær vaskes med litt lunket vann, og børstes opp med en nubuckbørste om du ønsker å beholde utseende og pusteegenskaper. Glatt lær vaskes med litt lunkent vann. Husk også å vaske skoene innvendig! Ref. www.Oslosportslager.no

Var en tur etter Sjøørret og Havabbor igår, rolig vind og fint vær så tenkte det ville være knall på Mølen i Larvik. Men gammelsjø knuste inn mot land og de som kjenner stedet vet hvordan det er der når sjøen står på. Så turen gikk videre til Ølbergholmen i samme kommune, tiden gikk kjapt og var feil tid på døgnet til disse fiskeartene..Men fikk da en liten blank en i mylderet av Makrell. Men fin tur i flotte områder i Larvik Gleder meg til høsten kicker inn og Sjøørret månedene står i kø - September, Oktober og November er en fantastisk tid etter denne majestetiske fisken.

Har en kollega som er Skeletor elsker og eier en haug med stenger, han bruker alltid Skeletor stenger til Ørretfiske og hører til stadighet skryt fra han sin side om disse stengene. Han er Ørret veteran og har prøvd utallig stenger, og Skeletor serien er hans øverste favoritt. Tror man trygt kan gå for disse om man har planer om å kjøpe.

Kan anbefale Shimano Nexave sin stangserie samt snelle, trengte nytt nå i våres og etter mye frem og tilbake gikk jeg for denne. Er en av de bedre stengene jeg har kastet med og er fantastisk å kjøre fisk på, de ligger ute til kraftig redusert pris om dagen også pga. flyttesalg på Skittfiske.no. Uansett er Shimano aldri feil, veldig slitesterkt. Har prøvd det meste fra Shimano og Nexave er noe av det beste jeg har testet, hvertfall i 1000 kroners prisklassen på stenger.

F/8 1/8 sek ISO 100 10mm I Kvennadalen på Hardangervidda

ost: Ja er viktig å få fotografert det som skjer og alltid ha kameraet tilgjengelig til enhver situasjon, ikke la det ligge nedi sekken så man ikke gidder eller rekker å få med seg situasjoner og ting man får øye på. Burde ta deg en tur inn dit, flott område Fenrik: Gled deg til tur, Hardangervidda er et magisk sted Satser på en rapport fra din side når du kommer hjem igjen fra tur

Der var du og ja Bjarne, tenkte jeg kunne bidra med litt tekst og bilder på dette forumet som jeg har nyttet meg av mange ganger for både tips og gode rapporter for inspirasjon Takk for hyggelig ord.

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Syv dager i Kvennadalen på Hardangervidda for fiske, foto og friluftsliv med avgang 5. August. Kommer til å legge ut min første turrapport når den tid kommer

Hei Josef, fant ei rute som gikk gjennom område Midtfjorden og Nordfjorden, gjøre camp her og utforske litt rundt. Så videre bort til Prestenuten og Prestetjønni og ned til Reksjåeggen etterpå, så videre til Nusstjønn og bort til Bakketjønn og opp til Sudfjorden via Reksjåstrengen. Så tilbake til Synken. Evt. få med Viktjønn på turen nord for Reksjå. Men fiske var ikke supert fikk jeg inntrykk av i Reksjå - såååå... ..... La bort hele turen til en annen gang og slang meg med på en tur med noen kompiser til Kvennadalen første uka i August. Start ved Mogen turisthytte og opp til Vollevatnet Mer og større fisk og ser ut som et helt fantstisk naturområde rundt Vollevatnet og Kvennadalen generelt.

Hvor isåfall går grensen til skog og kratt fra fjæra og sjø? Hvor stor avstand trenger det å være? Og er det forskjell på åpent bål og lukket, som fks. en yukonovn som er delvis gravd ned og lukket med stein?