fumigatus

Og forresten mtp parkering. Bak det litt slitne, hvite uthuset på stikkveien ned til Snippen togstasjon (vis a vis kapellet), er det plass til 3-4 biler. Aldri sett bot blitt gitt der, men ikke si det til noen

Jeg bor faktisk på Snippen og kan vel si jeg er lommekjent i området. Jeg har gått mange turer med pulk og det er helt sikkert at Snippen, Skillingsdalen, N Langevann er kjappeste og minst krevende til Sinober fra vest. Kjempeforhold i kveld med nykjørte løyper, noe det ofte er. Litt avh av hva slags ski man velger å bruke, er kortfell opp Skillingsdalen et veldig greit alternativ.

Hei. Jeg har opplevd at min utmerkete apportør (altså bikkja) kommer løpende med diverse rariteter i kjeften i dette området. Feks en Kaptein Sabeltann Sabel, og noe annet dill. Jeg beklager på det sterkeste hvis noe mangler i skattekisten deres. Det har absolutt ikke vært meningen, og jeg har gjort mitt beste for å legge ting tilbake der de har vært gjemt

Mulig jeg er på bærtur nå, for mitt tomanns-telt kjøpte jeg for mange år siden og det er kanskje utdatert. Men det har gitt meg svært mye glede. Det var i hvert fall et high-end produkt som (jmf "utstyrshysteri-tråden") jeg sannsynligvis kunne klart meg uten. Uansett, jeg bruker fortsatt mitt Bibler tomanns som jeg tror heter eldorado. Mulig selskapet er kjøpt opp av et amerikansk (black diamond?). En duk, svært lett å sette opp (også med votter og tæla hender). Veldig lett og jeg har ingenting negativt å si om det. Kanskje bortsett fra at det er lite, og at sekken ofte har stått utenfor døra når vi har vært to på tur. Har blitt satt opp på kaia i Hadsel i påvente av bilferge og på smale fjellhyller på klatretur.

Den enkeltes interesse for friluftsliv bør ikke vurderes etter antall turer, lengden på disse eller mengden utstyr. Vi lever i et overflodssamfunn, noe som også reflekteres i et "utstyrshysteri". Det er uansett bedre med en overnatting i Bibler-telt i året, enn kun TV, bilkjøring og pizza grandiosa. Som nevnt tidligere savner jeg miljøbevissthet og dermed moderasjon, noe jeg tror henger sammen med hvor mye tid man bruker i naturen og hvor ekstravagant man velger å være på utstyrsfronten.

Dersom forholdene ellers ligger til rette er jo svaret åpenbart: få seg en hund! Ikke en sånn veskehund, men en skikkelig turbikkje/jakthund.

Hei igjen. Jeg har kikka nærmere på ovennevnte. Interessant nok er anbefalingene fra amerikanske barneleger: The American Academy of Pediatrics states that insect repellents with DEET are safe to use on children as young as two months old. Dog anbefales ikke midler med mer enn 10% DEET. Vi må passe på barna våre, men for mye av det gode er også i denne sammenhengen for mye av det gode. Personlig synes jeg man bør i hvert fall forsøke å unngå å ta med seg de minste på steder hvor mygg og knott er et bortimot ukontrollerbart problem. Jmf diskusjonen med småbarn og kulde.

Det har du i og for seg rett i. Huden er et fasinerende organ som er overraskende tett mot det aller meste. Tenk på alt vi kommer i kontakt med bare i løpet av en dag. Nesten ingenting trenger gjennom. Enkelte medisiner er utviklet for å kunne taes opp gjennom huden. Jeg er ingen spesialist på myggmidler og har ingen for hånden. Står det noe om at det ikke skal brukes på barn på beholderne? Dersom stoffet hadde hatt potensielt alvorlige bivirkninger hvis brukt riktig (ikke spist eller drukket feks), hadde det vært like ugreit for voksne som for barn. Jeg er selvfølgelig svært påpasselig mht mine egne unger, men myggmiddel dersom nødvendig, det hadde dem blitt gnidd inn med. Personlig er jeg mere opptatt av hverdagskosten, sukkerdrikker, radon i drikkevann og kjellern etc. Men det er jo en helt annen diskusjon. Edit: jeg søkte opp litt på nettet, og ser jeg ikke er oppdatert. DEET er stoffet som skal omgåes med forsiktighet. Litt sånn for sikkerhets skyld, og at det kanskje kan ha uheldige effekter på utviklingen av nervesystemet. Grensen settes ved 3 år. Får rote frem myggnettingen til minsten når det blir varmt. 3-åringen derimot har ferdig utviklet nervesystem

For ca 10 år siden gikk jeg en dagstur aleine på Svalbard. Fikk soleklar beskjed om at jeg måtte ha med våpen og fikk stukket en diger revolver (må ha vært magnum eller kal 45 elns) i hånda. Traska rundt som John Wayne og følte meg ganske komisk. Ingen spurte om bæretillatelse eller noe som helst, og på den tiden hadde jeg ikke engang jegerprøven. Hadde jeg truffet en isbjørn er jeg ganske sikker på at jeg hadde blitt bjørnemat. Aldri skutt med revolver, verken før eller siden.

Vi flytta til skogs for noen år siden. Etter ca ett år slutta jeg å være plaget av myggstikk. Merket de rett og slett ikke lenger, men ser at de stikker. Det samme med ungene. Egentlig aldri opplevd at de er plaget eller blir spist opp. Litt snålt egentlig. Meget sjelden jeg bruker myggmiddel. Det er ikke utenkelig at man kan utvikle en slags immunitet, men jeg kjenner ikke til at det er vitenskapelig dokumentert. De gangene jeg bruker middel er det MyggA det går i. Tenker ikke på evt giftstoffer, bare sørg for at ungene ikke eter/drikker det. Huden er tett, og jeg har ikke tro på at giftstoffer i myggmiddel kan taes opp i toksiske doser gjennom (barne-)hud. Vi er kanskje generelt litt for overbeskyttende med ungene våre. Solkrem derimot, det er viktig!

Jeg har gått ett par timer med pulk i Oslomarka i dag. Det er glimrende utenom løypene også, hvis man har ski av den litt breiere sorten.

Hei igjen. Er ganske enig med Vegar i forrige innlegg, og jeg har filosofert litt rundt relevante temaer. For meg er en av grunnpilarene ved friluftsliv og nærhet med naturen vært en slags flukt. En flukt fra materialisme og ønske om økonomisk vekst, vekk fra handlegatene i byen og kravet om vellykkethet og status. Slik har det vært hele mitt liv. Samtidig har jeg utviklet en sterk trang til å ta vare på naturen som omgir oss, redusere de avtrykk vi setter og derfor valgt et liv som i så liten grad som mulig forer forbruksspiralen med næring. Friluftsliv som interesse innebærer automatisk et økologisk ansvar og for å strekke strikken langt, et ansvar for å vise moderasjon. Moderasjon, vår tids største mangelvare. Dersom interesse for utstyr og stæsj betyr stadig innkjøp av nye mer eller mindre nødvendige artikler, savner jeg miljøsammvittighet. En sammenligning: ved siden av de største avfallsstasjonene i Oslo er det plassert flere butikker av typen Clas Olson ol. Folk svinger innom Brobekk og kaster alt mulig ræl og duppeditter ofte av dårlig kvalitet. Stopper innom alt-mulig-butikken og fyller lageret igjen. Konsumentpolitikken er dermed vellykket og man er plutselig blitt en aktør for bruk og kast-samfunnet, uten ide om hva som egentlig skjer med dritten man kanskje aldri har hatt bruk for. Derfor min filosofi, kjøp gjerne det dyreste/beste som finnes. Som varer lenge eller helst er uslitelig. Og som gjør at man kan klare seg med så lite utstyr som mulig. Når jeg leser følgende: http://www.nrk.no/ytring/er-jegeren-den-nye-hipsteren_-1.10900407 blir jeg litt bekymret for hvordan friluftslivet vil utvikle seg. Da særlig for mine barn som jeg har strebet etter å lære hva kantarell var før de ble kjent med mobiltelefoner.

Det er noen uker siden jeg gikk fra Skar til Øyungen, men alle løypene i denne del av marka i tipp-topp stand nå. Og føret pr i dag er fantastisk. Trask i vei uten bekymringer.

Hei. Ny på forumet, men bruker div friluftsutstyr daglig. Jeg synes det er greit folk kjøper topp utstyr, gjerne det "beste" man får hvis man har råd og lyst. Sålenge, og dette er min egen filosofi, utstyret brukes til det er utslitt. Det er kanskje bare Beretta`n jeg ikke vil klare å slite ut av utstyret jeg har. Kjøp hva man vil, men selges stæsjet etter noen år nesten ubrukt, tyder det vel bare på at man har mer penger enn vett