fumigatus

Det gikk en rekke programmer på NRK2 forrige uke under fanen "Kapital". Jeg er ikke veldig glad i TV, men jeg er glad i NRK2. Uansett, det var et program om kommersialisering av naturressurser og økosystemer. Jeg innrømmer at jeg fikk kaffen i vrangstrupen. Argumentene engelsktalende (var vel stort sett amerikanere) økonomer/kapitalister kom med var at først når naturverdier inkludert økosystemer får en økonomisk verdi vil det bli interessant å verne dem. Da vil man nemlig tape penger hvis feks økosystemene blir ødelagt. Måtte gud forby Kyss meg et sted der sola aldri skinner tenker jeg. Vi er okkupert av økonomer. Hvis noen drar igang en revolusjon, send meg en pm. Jeg blir med!

Det er mange mulige årsaker til utslett. Ofte vil leger også være usikre, og forsøksvis behandling med feks en steroidholdig krem hører mer til reglen enn unntaket. Men med din historie høres det vel ut som det er tid for blodprøvetakning og serologisk undersøkelse. Det som er poenget da, er å ta prøver ved minst to anledninger, vanligvis med ca 2 uker mellom. Det er vanskelig, om ikke umulig, å forholde seg til svar fra kun en prøvetakning, men signifikant titerstigning av antistoffer styrker sjansen for reell infeksjon betydelig. Diagnostikk av borreliose er vanskelig. Det finnes ingen tester med god nok sensitivitet og spesifisitet. "Falske positive" er vanlig. Ofte behandles det på grunnlag av sannsynlighet for smitte. Påvises antistoffer i spinalvæske regnes det som sikkert med infeksjon. Både vanlig penicillin og doksycyklin kan benyttes. Sistnevnte er kun bakteriostatisk (som nevnt over), og har stor økoskygge. Med dagens resistensutfordringer bør bruken holdes så lav som mulig. Ceftiraxon er vel førstevalget ved alvorlig infeksjon. Intravenøst i 2-3 uker. Men naturstein, jeg tror ikke du havner der. Pust med magen, tenk positivt, og ikke les for mye på nettet. For ordens skyld, jeg er medisiner og har jobba med immunologi og infeksjoner siste 15 år. Og dette er bare generelle betraktninger. Det er umulig å drive diagnostikk/behandling pr internett.

Hei igjen. Takker for tips Vrimmel. Men det eneste jeg trenger å gjøre er å holde fingrene av fatet. Skogen har stått mer eller mindre urørt svært, svært lenge og bærer preg av det. Jmf dette tilfeldige bildet jeg har liggende på Mac`n: Det er masse fugl og annet vilt i gammalskau som dette, men ofte helt andre arter enn hva vi er vant til å se i mere "domestisert" landskap. Feks vanlige meiser finnes knapt, men Fuglekonge har jeg sett flere ganger. Og mange forskjellige spetter, de har nok av gamle og døde trær å holde på med. Og ravn, ørn, ender, skriker etc etc. Også skogsfugl da. Mye Orrfugl og storfugl Urørt skog er svært viktig biotop for mange arter. Det er derfor den må taes vare på. Har flere ganger funnet skogsfuglmøkk på trappa til koia, så jeg satt opp et viltkamera sist vinter i håp om å få et bilde. Det var en annen kar som kom på besøk (PS absolutt ikke min intensjon med noen form for overvåkning, det er ingen stier til koia, og neppe folk som ferdes der): Dro inn en tur etter jobb i går og har nettopp kommet hjem igjen. Det er mao bare noen timer siden jeg hørte orrfuglen spille tretoppene. Det er en tråd på forumet som heter "Hvor har du vært på tur....". Jeg har ikke mye å bidra med der, for det siste året har jeg bare dratt på tur til samme stedet hver gang. Har gjort meg lommekjent, noe som er en stor fordel på jakt etter skogsfugl. Men som nevnt, jeg jakter på dem, kun unntaksvis skyter jeg dem. Det er aktiviteten som er målet, ikke resultatet. Ang pris har nok det lite med flaks å gjøre. Flaksen har man hvis man får mulighet til å kjøpe, og hvis man blir godkjent av respektive kommuner som kjøper. Masse byråkrati det der. Prisen fastsettes av takstmann etter verdien på tømmeret. Det er "forbudt" å selge for annet enn takst, dvs da blir salget stoppet av kommunen. Siv & co har sagt de skal endre på dette. Jeg håper av hele mitt hjerte de mislykkes selvom det kanskje kunne gjort meg til en rik mann. Kommersialisering og privatisering av natur, vilt, fauna og økosystemer må motarbeides. Med alle tilgjengelige midler.

Litt mindre enn en ny Skoda. Som smgj nevner, lav bonitet = lav pris, men ofte desto finere turterreng. Jeg visste egentlig ikke hva jeg gjorde, men bestemte meg bare for å kline til da jeg fikk sjansen. Nå har det vist seg at det er et så godt skogsfuglterreng som det er mulig å få på Østlandet, noe jeg heller ikke visste på forhånd. Det har vært et dårlig år i år, men vi har snittet på 2 fugl i lufta/time. Noen ligger i fryseren, men jeg liker veldig godt å vite at de finnes der ute også.

Tråden sporer kanskje litt av. Jeg unnskylder meg med at nesten to ti-år med nedstemthet og fortvilelse sannsynligvis tok slutt for noen uker siden. Endelig ble det slutt på borgerlig styre i hovedstaden. Endelig fikk vi en ”byregjering” med fokus på grønne verdier. Det var en selvfølge for meg som Oslo-beboer å gi min stemme til MDG. Tullete nybegynnerfeil og snåle punkter i partiprogrammet ble lett ignorert. Jeg ville gi min stemme til partiet som stod for redusert forbruk. Enkelt og greit. Å bli kalt en treklemmer ser jeg på som en hedersbetegnelse. Nå er jeg ganske sikkert, og forhåpentligvis, over halvveis i livet. Friluftsliv har preget første halvdel, og det vil garantert prege resten. Det gjør meg trist å se hvor lite fokus det er på naturvern og fornuftig forvaltning. Både i bynære og mere villmarkspregete områder. Eksemplene er mange, skogdrift er bare et. Jeg har lurt på hvordan jeg kan bidra til å motarbeide usnuelige endringer. For eksempel frislipp av snøscooter-kjøring. Blir det først lov, er det helt usannsynlig at kommende regjeringer vil forby det igjen. Bygges det flere skogsbilveier vil mer gammalskog hogges. Det vil ta generasjoner å reparere skadene. Det er tid vi ikke har. Og jeg liker gamle trær, det gjør jeg virkelig. Men så, helt tilfeldig for et par år siden, fikk jeg tilbud om å kjøpe en kvadratkilometer med slike: Nå er ikke dette noe sånn rikmanns-greie. Jeg har ikke mye penger. Å kjøpe skog kan faktisk være latterlig billig, takket være ”panikklovene” fra begynnelsen av forrige århundre. Men muligheten byr seg sjelden. For min del var det ren, skjær flaks. Det var jaktrett jeg egentlig var ute etter, og det fulgte med det også. Og en liten hytte. En hytte akkurat slik jeg hadde drømt om. Utrolig at vedkommende som solgte skogen ikke engang visste at koia fantes, den fulgte bare med på kjøpet. Nå er ikke 1 km2 med gammalskau veldig mye. Egentlig er det ganske lite. Men aldri før har jeg hatt så stor innflytelse på hvordan natur skal tas vare på. Helt surrealistisk og faktisk noe av det morsomste jeg har gjort noensinne. En veldig god følelse å vite at jeg, mine barn, venner, friluftsfolk generelt, har mulighet til å gå på tur i en liten flekk urørt skog i uoverskuelig fremtid. Og det innenfor dagsturavstand fra storbylivet. En kvadratkilometer gammalskau til kommende generasjoner, det er hva jeg klarer å bidra med. Hvis noen har eller får muligheten til det samme: kjør på! Det er mitt klare råd.

Hei. Leit med sånne skader, høres ikke bra ut. Jeg har gått mye på ski og ganske mye med feller. Synes det er skikkelig ubehagelig i utforbakke. En ting er på fint underlag, litt løs snø og kaldt føre. Og det kan være greit hvis man er sikker på å ha skiene parallelle. Men scooterløype, litt vekslende hardhet kanskje, og plutselig får man behov for å ploge eller på noe vis bremse, det er skikkelig ugreit. Null kontroll. Synes det er mye lettere uten feller, og lar heller løssnøen bremse hvis ikke for bratt. Har du vurdert et par skikkelige solide staver du kan ri på? Eller kanskje enda bedre, en solid stokk/staur.

Vernehistorie? Sorgens kapittel

Prøv Bergans Pasvik High. Nye støvler. Billigere enn Lundhags. Jeg er svært fornøyd. Lette, vanntette og veldig behagelig (på mine føtter i hvert fall).

Du tolker det umiddelbart som at det er eierskapet i marka jeg er kristisk til. Les en gang til. Historien endrer ikke det faktum at dagens skogdrift er for aggressiv. Jmf mål om 10% skogvern, noe vi er milevis unna. Og med dagens driftskultur, noe vi ikke kommer til å oppnå. Dette gjelder så absolutt Oslo kommune også, Maridalen er et eksempel. Jeg synes det er søkt å sammenligne industrialisert skogdrift med tiden før "moderne rekreasjonsturisme". Når er det forresten? Før friluftsliv ble mote? 50-tallet? 100 år siden?

Tja. Det pågår jo en snik-urbanisering og tilrettelegging av marka mer eller mindre kontinuerlig. Det er viktig å kjempe for markagrensen, men da tenker jeg primært på å hindre at boligbygging spiser seg innover. Men det er ikke mye villmark igjen i de mest bynære områdene. Lillomarka er et godt eksempel på det, med bla ivrige sjeler som har lagt mange og lange klopper for å gjøre vanskelig fremkommelig terrenget bedre egnet for sykler og folk som ikke liker å bruke gummistøvler. Jeg er mindre kjent i Østmarka, men situasjonen skal visstnok være den samme der. Friluftsliv kan være så mangt, og folk kommer seg i hvert fall ut. Å rusle opp til Øyungen en lørdag formiddag gir vel heller ikke den helt store turfølelsen, når noenogtusen likesinnede fant på å gjøre akkurat det samme? En liten GPS og hodelykt har blitt min løsning, en liten revolusjon rett og slett. Med ryggen mot de mest populære turveiene og kurs rett inn i skauen. Særlig gøy en kølsvart høstkveld, noe som har gitt meg gåsehud mer enn en gang (skummelt!) Personlig har jeg et mye mer anstrengt forhold til skogindustrien, som jeg forsiktig vil påstå raserer store og lett tilgjengelige turområder med både skogeier (navn nevnes ikke) og Oslo kommune ved roret. Industrialisert skogdrift er noe dritt. I hvert fall for oss friluftsfolk.

Et par ski som skal fungere både i løyper og på fjellet med pulk? I min verden finnes ikke det. Vær snill med deg selv og gjør skigleden så stor som mulig fra første stund. Det vil garantert gjøre skigleden større, uavhengig av hvordan du har tenkt til å gå. En type "markapakke" ala Fischer Superlight til løypegåing. Så et par kraftigere ski til utenforspor/fjell. Sistnevnte gjerne med hel/halv/kvart stålkant og mulighet for kortfell. Kortfell på et par Åsnes-ski, det er saker det Er pris viktig, kjøp brukt, fjorårs-modell, på loppemarked elns. PS: Hvis du skulle finne på å ta med deg hund, på noen som helst måte gå på ski med egen eller andres hund, da er stålkant forbudt!

Men, har det ikke vært fravær av mygg og insekter praktisk talt hele denne våren, sommeren og høsten? Ikke kom klekkinga i mai. Nesten ingen mygg gjennom sommeren. Og den hissige høstvepsen dukka aldri opp. De forsvant sammen med små og store fugler denne sommeren. Jeg tåler godt myggstikk og klegg så lenge det er liv i skauen. For øvrig innbiller jeg meg at man blir immun. Etter at jeg flytta til et sted med mye mygg ser jeg at de biter, men det plager meg ikke lenger. Det er nok mer tur som er resepten

Hei. Har brukt et par Alfa Bever Grip+ de siste 6-7 åra. Vært fine de, men ganske tunge. Med regelmessig fetting har de holdt meg tørre på beina. I år var det på tide å kjøpe nye sko, og jeg endte opp med et par Bergans Pasvik High. Jeg er veldig fornøyd. Meget behagelige, veldig lette og de har vært 100% vanntett de 10 fulle dagene jeg har brukt dem så langt. Som dere veit har høsten vært av den våte sorten, og det har vært mye tråkking i søkkvåte myrer. 100% tørr på beina! Jeg håper de er slitesterke, omtalen i Jakt&Fiske og diverse har i hvert fall vært god.

Revejakt min gode mann(?). Det er snakk om revejakt. Ikke det at jeg liker å skyte rev, og jeg har foreløpig vært en svært liten trussel mot revebestanden. Men jeg har et skogsfuglterreng som jeg prøver å forvalte etter beste evne. Nå liker jeg uansett ikke å skyte skogsfugl heller, jeg synes rett og slett det er litt trist å ta livet av så flotte fugler. Men jeg liker å jakte på dem, for skogsfugljakt er en suveren ute-aktivitet på høsten. Som sist helg, to døgn langt til skogs, nydelig høstvær og mye fugl. Klarte ikke å skyte noen av dem. Topp vellykket mao

Det er mye det kan stilles spørsmålstegn ved. Og som soleklart er kritikkverdig sett fra et miljøperspektiv. Aktiviteter som eksisterer kan vi bidra til å få avviklet, men det er lettere, kanskje viktigere, å motarbeide idiotiske ideer som feks å selge isbre-is. Ofte er det eneste argumentet at det skaper arbeidsplasser. Det er sludder! Personer som engasjeres "stjeles" fra andre oppgaver. Viktigere oppgaver. Jeg mistenker, og har aldri sett eksempler på noe annet, enn økonomiske incentiver. At andre er ille rettferdiggjør ingenting.

Jeg innrømmer, uten forbehold, at jeg blir litt overrasket over at folk finner argumenter som forsvarer å gjøre bizniss av og selge naturlig forekommende is til rikfolk for skampris. Det er en meningsløs aktivitet, det fører ikke verden fremover på noen måte, det er umoralsk, det er miljøfiendtlig, det er grådig og det er det siste vi trenger i en tid hvor det å vise moderasjon er viktigere enn det noen gang har vært. Særlig friluftslivsentusiaster og naturfolk burde umiddelbart se det. Det skaper arbeidplasser, greit nok. Noen få, til et ikke ubetydelig økologisk offer. Det vil sannsynligvis kunne resultere i at en eller annen lokal luring kunne tjene seg rik også, slik at både han og flere av hans medskyldige kan kjøpe seg den sårt savnete Range Roveren, som jeg har registrert er selve symbolet på åndelig forfall på dette forumet. Nettopp denne type aktiviteter ser jeg på som direkte trusler mot meg, mot den naturen jeg elsker, mot mine barn og deres fremtid, og for å gjøre meg svulstig, mot oss alle. Mennesker som er så rike, naive og egoistiske at de kan betale mye penger for is i drinken er å anse som fiender av menneskeheten. De må motarbeides. Med ord og med handlinger. Det er trist om det å være grunder innbærer å gjøre seg til nyttige idiot for vår tids adel. Historien gjentar seg, den bør leses.

Er ikke lommekjent i Østmarka, men har en gang gått derfra til Losby. Det var en fin tur, litt grusveier i begynnelsen, etterhvert flott "markaskog". Ellers har jeg et utall turer til Hauktjern, og selv for ikke-klatrerer er turen fra Sarabråten til Hauktjern og videre ned langs klatrefeltet og helt til nordsiden, rundt og tilbake verdt en ettermiddag. Flott og bratt terreng. Mine daglige turer skjer i Nordmarka. Ikke så rart i og med at jeg bor der. Men de siste årene har jeg funnet mine egne veier, og de går svært ofte utenom stier. Så mitt tips til de som vil utvide horisonten og som har råd: kjøp skikkelige, vanntette tursko/støvler og en GPS. Sjekk så kartet over marka og utforsk flekkene med naturreservater/naturvernområder. Det finnes mange skjulte perler. Sikkert i østmarka også.

Det er interessant Zimwalker, men jeg er helt sikker på at UV-stråler i naturlige doser ikke er nok til å tilstrekkelig desinfisere vann. Det finnes for mange potensielt sykdomsfremkallende mikrober som sniker seg unna. Personlig bryr jeg meg ikke om det. Vannet er rent nok, for det er mengden, dvs antall bakterier/virus pr ml, som er avgjørende for utvikling av evt sykdom. At vi dytter i oss endel skumle mikrober daglig er sikkert, men det spiller ingen rolle så lenge vi spiser nok blåbær og holder immunforsvaret på topp. Kanskje det er en fordel? Dess lenger vekk fra tettbefolkete områder man befinner seg, jo mere møkk kan man spise. Som jeg skrev tidligere, vi er veldig heldige i Norge. Rent nok vann på fjellet, rent nok vann i skogen. "Ferie" i India, sørøstAsia eller søreuropa tør jeg ikke lenger. Men så er jeg også blitt yrkesskadet. Rennende vann er greit. Stillestående filtrerer jeg. Mengden jeg drikker har så langt ikke oversteget de kommersielle filternes kapasitet.

Hei, hei. Klart du skal være stolt. Jeg er i hvert fall helt på linje med RAS og Lone wolf. Mange år siden jeg var på Bitihorn, og opplevelsen avhenger selvfølgelig av tidligere erfaring. Det finnes vanskelige "veier" (les ruter) opp også. Men uansett, jeg synes en ting bør nevnes, jmf tråd om uvettighet i fjellet. Er man lite vant til tur, tinderangling og fjellsport er forberedelser og utstyr svært viktig. Selv den mest banale fjelltur kan bli livsfarlig om man feks ikke har bra nok fottøy. For noen år siden falt en venn av meg i døden på en veldig lite farlig topp fordi han som uerfaren ikke skjønte hvor glatte isbelagte steiner kan være. Og dette var begynnelsen av august. Ikke, som i aldri, undervurder skikkelige støvler, gjerne muligheter for stegjern, tørre og varme nok klær. For å være ærlig, urbane gummistøvler hører ikke hjemme i bratt fjellterreng. Det er ikke meningen å være surpomp, se på det som konstruktiv tilbakemelding slik at gleden ved tur og fjellsport bare blir bedre og tryggere i årene som kommer. Og forresten, det finnes så mye sekker og utstyr som ligger ubrukt rundt omkring. De fleste av oss har mer enn vi trenger. Send meg pm neste gang/hvis du skal på tur i Nordmarka så skal du få en av meg

Og det er da det er så fint å ha et filter ala Sawyer tilgjengelig. Tjernet jeg "pleier" å drikke fra inneholder en del humus, så det er ganske brunfarget. En runde i filteret og det er helt fargeløst. Så det skjer i hvert fall noe.

En ting er hva som er meldepliktig, noe ganske annet hva som blir meldt inn. Det er som nevnt endel bakterier det er ugreit å få i seg gjennom drikkevann, men de aller fleste er uansett selvbegrensende, mao kun lettere former for gastroenteritt (magesjau). Alvorligere infeksjoner som harepest (tularemi), EHEC ("hamburger/døds-bakterien"), nefropathia epidemica (hantavirus) er sjelden i Norge. Sistnevnte betydelig vanligere i Sverige, jeg husker i farten ikke hvorfor, mere infiserte mus kanskje? Har jobba med infeksjoner i mange år, de gangene vi påviser feks tularemi på labben er det nesten så champagnen sprettes. Mao sjelden. Så lenge vannet renner, og det ser reint ut, drikker jeg det. Det er vårt privilegium her i Norge. I utlandet har jeg pådratt meg diverse mageinfeksjoner, bla Gardia. Det er selvfølgelig ikke veldig artig, men lar seg greit behandle, og jeg synes det er OK at folk som skal være lenge i villmarken eller befinner seg langt fra helsevesen sørger for å ta med seg medisiner til selvbehandling. Fastlegen er sikkert behjelpelig med metronidazole og ciproxin. Jeg har meget god erfaring med diverse mekaniske rensefilter. For noen år siden kjøpte jeg en slags pumpe, tror den het "First aid kit" elns, som kunne skrus rett på feks sigg-flaske som jeg brukte på alt jeg drakk (nesten ) i løpet av fire mnd i Afrika. Ikke antydning til diare på hele turen. De siste årene har jeg vært svært mye på en meget primitiv koie ved et lite, stillestående skogsvann. Alt vann som drikkes og brukes til div mat er direkte fra vannet og filtreres gjennom et https://sawyer.com/products/type/water-filtration/kobla til en bøtte. Det interessante i denne sammenheng er at koias utedass ganske enkelt er et høl i bakken (med et slags overbygg) ca 8 m fra vannkanten. Kanskje gode muligheter for å infisere seg selv med egne tarmbakterier, men jeg har sett på dette som et lite eksperiment, og hverken jeg eller noen av mine gjester har blitt magesjuke. Enda. Men det er viktig å passe på at filtre ala Sawyer ikke fryser. Det sprenger porene og de vil ikke funke som de skal. Mulig man kan fylle de med sprit (40% eller mer) før frost, men har ikke sjekket med fabrikant om materialet tåler det. Selv har jeg tatt de med meg hjem fra koia eller hatt de i soveposen/under klærne, hvis muligheter for frost. Velbekomme, god tur! PS innrømmelse: ikke lest alle innleggene i tråden, sorry hvis duplikat.

En annen form for uvettighet http://www.nrk.no/nordland/frykter-omstridt-isbitprosjekt-skal-odelegge-friluftslivet-ved-nasjonalpark-1.12572036 Støyforurensning! "Vanlig" forurensning! Fordi det absurd nok finnes et marked blandt noen få som lever på en annen planet enn de fleste av oss. Forkastelig ganske enkelt.

Dersom intensjonen med å trene er å redusere mengden fett, er det sannsynligvis styrketrening som er beste vei til målet. Feks varianter av vektløfting med påfølgede øket metabolisme i restitusjonsfasen. Personlig synes slik trening er drepende kjedelig, og foretrekker å trene til fots eller med ski utendørs. God form er målet, og jeg ser bra nok ut i smoking som det er "Alderstillegget" etter rundet 40 opplever jeg det som umulig å fjerne.

Enig med siste taler. Jeg ville kjøpt brukt hvis pris var et tema og fått en børsemaker til å tilpasse skikkelig. Sjekk forøvrig på Kammeret, det finnes uendlig med innlegg om valg av hagle

Et lite tillegg: Isklister eller universalklister i bunn som nevnt over. Mrk; dette er primært for at voks som legges oppå skal festes skikkelig og ikke slites av etter 200 meter. Derfor et meget tynt lag med isklister med så lite søl som mulig. Varmes/smeltes inn i sålen. Deretter skia ut som nevnt, slik at klisteret blir helt hardt og feks blåvoks forsiktig lagt på i flere tynne lag og forsøkt gnidd ut oppå klisteret og ikke sauset sammen med. Å bruke varme (smørejern) gjør jeg alltid. Mye bedre resultat.