Thor

Joda, det er som eiva gir uttrykk for et parti før selve toppunktet hvor mange nok vil oppfatte dette som litt luftig. Men det ser verre ut på avstand enn det i realiteten viser seg å være. Dette pariet løser seg fint opp så snart man begynner å klyve, det er gode tak og ikke spesielt vanskelig. God tur - turen over Knutshøe skuffet aldri ! Thor

Flott turrapport og fine fotos fra et kjent og avholdt parti av Jotunheimen ! Hvilket kamera bruker du ? Dette inspirerer - turbasillene rører på seg ! Thor

Fin turrapport ! Jeg er selv fra Vestfold, men nå bosatt i Asker. Og ja - på godværsdager kan det være krevende å bo såpass langt fra Jotunheimen ... Men man har ofte svært mye igjen for å stå tidlig opp, reise til fjells og gå en langtur med flotte 2000-metere inkludert. Det gir en god følelse på vei nedover igjen, og gjerne de påfølgende dagene - en god investering. Det området du var i og de toppene du gikk er et for meg kjært område av Jotunheimen. Et åpent og fint terreng, men en tur som likevel inkluderer mange flotte topper med panaoramautsikt over store deler av Jotunheimen. Men myggen nede i Leirungsdalen er knallhard på denne tiden av året ! Erfarte det selv da jeg lå i telt i Leirungsdalen vis a vis Munken sommeren 2006. Trodde det regnet da jeg våknet om morgenen, men det var mygg på teltduken ..

Hei Harald ! Ja, det var nok vi som møttes nede i lia. Beklager at du er uteglemt i turrapporten - det var ikke meningen å utelate en blid og hyggelig nittedøl ! Da er vi enige om at Store Smørstabbtind er en prakttopp ! Dumt at du glemte matpakka, det er fint å sitte ved toppvarden med noen brødskiver og litt drikke. Men du overlevde sikkert helt fint på en dag som dette. Det kommer forøvrig noen bilder fra turen etterhvert. Thor

Hei Mayhassen Ja, jeg var også i dette området første uka i juni, på Fremste og Bakarste Storgrovhøe. Snøforholdene idag er dessverre nokså sammenlignbare med den gang. Det er tydelig at det i mellomtiden har kommet en del nysnø, ikke bare i området rundt disse toppene, men også på vestsiden av Leirdalen og flere andre steder. Thor

Etter tur til Dumhøe og Vestre Skarstinden dagen i forveien, var fredagens turmål Store Smørstabbtinden (2208 moh). Jeg har vært på toppen to ganger tidligere, men som en av Jotunheimens absolutte fineste utsiktstopper kan denne absolutt avlegges et besøk mer enn èn gang. Det var igjen en svært varm og vindstille dag da jeg forlot Krossbu etter frokost. Jeg la i vei på tydelig sti på nordsiden av Leira. Elva fosset meget stri nedover fra Leirbreen og egen form kjentes overraskende bra. Motivasjonen for en ny topptur var det heller ikke noe i veien med på en dag som dette. Etter en liten halvtime møtte jeg på ei rypemor med seks små rypebarn som løp avgårde i alle retninger. Mor passet som vanlig godt på og holdt vareopptelling idet jeg passerte. Ved brekanten av Leirbreen er dessverre den fine breporten nå klappet sammen. Breen lå likevel fin og hvit opp mot flere av tindene i området og er et herlig skue en tidlig juli formiddag. Jeg dreide nå litt over mot nordøst og kløv videre opp lia mot høyde 1723, sør for Leirvatnet som fortsatt lå islagt. Herfra er det panoramautsikt mot Hurrungane, Fannaråken og Steindalsnosi i vest. På Leirbreen har det dannet seg to store kratere, 10-12 meter i diameter og mange meter dype. Jeg kan ikke huske å ha sett disse tidligere og lurer litt på hvordan disse har dannet seg. Flotte å se på er de uansett. Etter en kort drikkepause ved høyde 1723 gikk turen litt østover og opp mot høyde 1857. Snøen lå hard og fin hele veien og snart kunne jeg se over kanten mot Leirdalen og mange kjente topper. Når det gjelder turen videre mot toppen, synes jeg for egen del det blir den fineste turen og klyve langs kanten på østsiden av "haifinna". Jeg synes Store Smørstabbtind tar seg meget godt ut fra denne kanten. Utsikten østover er dessuten flott å få med seg. Fra høyde 1857 blir det likevel fort nokså bratt og hendene må tas i bruk. Det gjelder likevel å ta det litt forsiktig. Nå på fredag var det nokså mye is og hard snø i dette partiet med endel løs stein i tillegg. Men partiet lot seg lett passere uten for store vanskeligheter. Etter dette er det rene parademarsjen opp til toppvarden. Det var likevel så varmt at jeg var halvsvimmel da jeg nådde toppen. Jeg vil hevde at utsikten fra Store Smørstabbtind er en av de fineste i Jotunheimen. Setter man seg ned på sørsiden av toppvarden og skuer utover ser man det aller meste av Jotunheimens små og store topper. Og fra ingen andre steder tar vel Storebjørn seg bedre ut enn fra nettopp her. Det ble en god time på toppen denne dagen med god mat og drikke. På vei nedover møtte jeg tre ungdommer på vei opp det bratteste partiet. De hadde absolutt noe å se fram til ! Snaue 4 timer opp og halve tiden ned var dagens beholdning. På vei ned møtte jeg igjen rypemora som nok en gang måtte igang med en vareopptelling. Ut over det var det stille og rolig i fjellet denne praktdagen i begynnelsen av juli. Mye tyder på at sesongen for toppturer ikke er kommet helt i gang. På elvesletta nedenfor Krossbu var det riktignok endel telt med deltagere på et brekurs i regi av DNT. Utover det var det kun 15 overnattinger på Krossbu - altfor få i det fine været ! Thor

Værmeldingen for Jotunheimen var igjen helt outstanding og det var igjen tid for topptur. Etter en lang frokost på Krossbu kjørte jeg til Leirdalen og parkerte like ved brua over N Illåi, like overfor Geitsetra. Herfra går det en tydelig sti på nordsiden av elva opp mot Raudhamran og Dumhøeplatået. Dagens mål var Dumhøe (2181) og Vestre Skardstinden (2215). I det området hvor stien blir mindre tydelig (men samtidig fortsetter videre nordover), brakk jeg litt av mot høyre opp mot og i retning av noen røde hamre. Videre oppover lia var det hele tiden mykt og fint underlag med lav og mose opp mot ca. 1600 meter. Oppover lia er det fint å holde litt ut mot høyre slik at man på den måten får med seg den fine utsikten innover mot Nordre Illåbreen og ikke minst Skardstind som skyter i været ! Det var en alldeles praktfull dag, varmt og vindstille med sol fra skyfri himmel ! Fra ca. 1600 meter og opp mot høyde 1945 kom så, som vanlig, ei lita ur ("eg vil bli ur sa fjellet, og rasa ut"). Spredte varder viste imidlertid vei i en nokså jevn stigning, ikke av den verste sorten, men likevel. Følte jeg tidvis måtte befinne meg i målgruppen for en EKG-test ... Etter høyde 1945 flatet det likevel betydelig ut. Samtidig lå snøen over hele Dumhøe-platået, faktisk mye våt nysnø, slik at jeg stedvis tråkket gjennom endel. Men hva gjorde vel det nå som jeg nærmet meg toppen og samtidig snart fikk øye på flere av Jotunheimens stortopper. Utsikten tilbake mot vest hadde forøvrig hele tiden vært upåklagelig - Smørstabbtindane, Hurrungane med flere. Etter snaue 3 timer var jeg framme på Dumhøe. Utsikten mot Galdhøpiggen og toppene rundt var helt storslagen ! Etter en god matpause og rikelig med fotografering gikk turen så videre bort til Vestre Skardstinden hvor jeg var framme etter bare 15-20 minutter. På toppen av Vestre kommer man helt inntil hovedtoppen som er imponerende der den ligger med Nåla som en knyttneve i været. Jeg avsluttet imidlertid min ferd her - er ingen klatrer og avsto av den grunn hovedtoppen (for ca. 4 uker siden møtte jeg en konkurranseklatrer i området Raudhamran, på vei til Skardstinden, iført joggesko ..., ja, ja - vi er litt forskjellige). Likevel var det en fin opplevelse å kunne legge seg på ryggen av Vestre og bare nyte utsikten. OK - Dumhøe og Vestre Skardstind er ikke mye omtalt i litteraturen og kommer av naturlige grunner i skyggen av sine mer berømte naboer. Jeg erkjenner også at Dumhøe må betraktes som et toppunkt på et høydedrag/platå og at Vestre Skardstinden er et toppunkt på en samling med stein. Jeg vil likevel mene dette var en fin tur i et herlig område av Jotunheimen. Turen er også lett tilgjengelig for de fleste samtidig som 1200 høydemetere gir god trening for kropp og sjel. Utsikten er dessuten storslagen mot alle kanter av Jotunheimen. Særlig synes jeg Skardstinden og Bukkehøe tar seg spesielt fint ut fra dette området. Jeg synes derfor området fortjener et besøk ! Turen tilbake til Geitsetra tok i underkant av to timer. Neste dag sto Store Smørstabbtind på oppdragslisten og turrapport vil følge. Bjarne Lindholdt har dessuten sagt seg behjelpelig med å legge ut noen bilder jeg tok på turen - så følg med ! Takk for god assistanse Bjarne ! Thor

Fin og interessant turrapport - og et hyggelig gjensyn med Trollsteinkvolven for mitt vedkommende ! Fortsatt betydelig med snø ser jeg ... Jeg lå selv i telt inne i kvolven en helg i midten av juli sommeren 2006. Den sommeren var jo været spesielt fint og det var allerede tørt og fint i midten av juli. Var så heldig å få med meg alle toppene i løpet av to dager. I tillegg var det en praktfull flora og ryper og reinsdyr overalt. Telttur i Trollsteinkvolven kan anbefales !

Hei til dere som har kommet med innlegg. Innledningsvis - ser jeg i rapporten har uteglemt å nevne at Bukkehøe også tar seg meget godt ut fra Fremste Storgrovhøe. Det samme gjelder Smørstabbtindane med flere av toppene i flott profil. Så litt om snøforholdene ; Jeg kom kjørende forrige torsdag fra Asker over Valdresflya. Over hele flya var det fortsatt godt med snø og skiføre hele veien mot området Rasletind, Kalvehøgda mv. Videre var det fortsatt godt med snø nede i Leirungsdalen og opp mot toppene Tjønnholstind, Skarvflytindane mv. Senere samme kveld var jeg en liten tur oppe på Sognefjellet. Også her var det rikelig med snø over det hele. På vei tilbake registrerte jeg likevel en del bare områder fra Krossbu og opp mot Store Smørstabbtind. Registrerte likevel godt med snø hele veien fra Store Smørstabbtind og til Loftet. Fra Leirdalen var det fortsatt også mye snø opp mot toppene på vestsiden av dalen - Storbreahøe, Geita og videre retning Leirvassbu. Men opp mot Dumhøeplatået og Skardstind , på motsatt side av Leirdalen, var snøforholdene omtrent de samme som på turen min til Fremste og Bakarste på fredag - dvs. snøfritt opp til ca. 1900 meter og helt grei snø å gå på etter dette. Det kan likevel være nokså store variasjoner innenfor samme område tror jeg, litt avhengig av hvor mye sola har tatt de enkelte stedene. Thor

Etter 14 dager med stekende varme i Oslo-området satte jeg igjen kursen mot Jotunheimen. Det var allerede gått tre uker siden pinseturen til toppene med utgangspunkt Valdresflya, men denne gangen hadde jeg igjen fått låne ei hytte ved Bøvertuntjønne . Det er i dette området jeg kanskje trives aller best. Jeg har tidligere år hatt mange toppturer med utgangspunkt Leirdalen, Leirvassbu, Krossbu og Sognefjellet. Likevel er det noen 2000-metere like vest for Galdhøpiggen og Storjuvbreen jeg ennå ikke har besteget. På fredag hadde jeg derfor plukket ut to nye topper - Fremste Storgrovhøe (2253) og Bakarste Storgrovhøe (2259) - Norges hhv 35. og 30. høyeste topper. Jeg startet helt nede ved Liasanden like etter kl. 0800 om morgenen. Ikke langt fra Elvesæter går ei lita bru over elva til de to småbrukene Gjuvstulen og Leirdalen. Parkerte bilen ved Leirdalen småbruk og vandret herfra noen få hundre meter vestover oppover langs elva som rant stri og stor parallellt med riksveien. Høydemåleren viste bare 745 moh .... Jeg hadde på forhånd lest at de to toppene må karakteriseres som forholdsvis utilgjengelige. Til tross for at ikke er veldig langt i luftlinje ned til veien, er det mange høydemetere helt opp og ingen merket rute til toppene. Dette skulle vise seg å være en svært god beskrivelse ... Etter å ha kommet gjennom et lite belte med furuskog, fant jeg etterhvert en fin morenerygg med nokså fint underlag. Herfra fulgte jeg elva Storgrovi på østsiden oppover mot de to Storgrovbreene. Til tross for at det ennå var tidlig på dagen var det allerede svært varmt og vindstille. Solkremen fra øvre skikt av hodet gled med et jevnt og fint sig nedover ansiktet, elven bruste og gjøken gol. På ca. 1500 meter møtte jeg også dagens første rypepar - fortsatt nokså hvite i fjærdrakten etter vinteren. Men hjelpe og trøste for en slitsom stigning. Her var det ikke veldig mange rom for hvilepauser. Som en annen på fjellforum skrev - jevne moter er greit for meg, ofte bedre enn å gå motsatt vei. Men når motbakkene overstiger en viss vinkel så kan det svartne fullstendig. Underlaget var imidlertid tørt og fint hele veien - først mose og lav opp mot ca. 1500 meter, deretter fin steinur fram til ca. 1900 meter. Her møtte jeg imidlertid snøbreen. Jeg hadde snakket med kjentfolk på forhånd og fått vite at begge breene skulle være fri for sprekker. Så jeg beveget meg utpå og videre opp mot dagens første topp. Trugene lå gjenglemt i bilen, men snøen var hard og fin. Etter ca. 5 timer, mye slit og etterhvert endel pustepauser, kunne jeg endelig legge knyttneven på dagens første varde og Fremste Storgrovhøe var besteget. Du verden for en storslått utsikt. Galdhøpiggen og Veslepiggen midt imot, i sør Store Bukkeholstind, Visbretind m.flere, og i vest Sognefjellet med Fanaråken og Skagastølstindane i det fjerne. I sør lå dessuten Skarstind like ved. Nei og nei - for en belønning ! Av med sekken, frem med fotoapparatet og deretter litt mat og drikke. Dessuten helt vindstille på toppen. Kan man egentlig ha det bedre ? Etter en liten halvtime på toppen gikk ferden så videre mot Bakarste Storgrovhøe. Først drøye ca. 100 høydemetere ned, deretter bar det opp mot toppen som ble nådd en drøy halvtime senere. Til tross for at selve topplatåene er relativt slake, sørger likevel stup og skrenter på flere kanter for at det er forholdsvis vill natur rundt toppunktene. Som allerede nevnt - nokså mange høydemetere og mye slit. Belønningen er likevel en av de flotteste utsiktene mot mange kjente fjell i Jotunheimen. Etter nok en halvtime på toppen bar det deretter noe motvillig ned mot bilen igjen. Nok en gang fikk jeg erfare hvor mye lettere det er å gå nedover enn motsatt vei, særlig når man kan rangle ned kritthvite snøbreer. Klokken viste 1810 da jeg var tilbake ved bilen, dvs 10 timer på tur. Ja, jeg vet det høres mye ut. Men på dager som dette må man bruke godt med tid på toppene ! Hadde i løpet av dagen ikke møtt et eneste menneske og så forøvrig heller ikke spor i snøen. Det er vel derfor mye som tyder på at det ikke har vært så mange på disse toppene den senere tid .... Av og til lurer jeg på hensikten bak alle disse turene mine i Jotunheimen. Men jeg liker vel turer litt utenfor sti og varde og hvor alle løsninger ikke er gitt på forhånd. Så er det selvsagt alle naturopplevelsene, tiden for refleksjon, et sted hvor man tar tiden tilbake, lader batteriene, ting kan settes i perspektiv. I tillegg lå det også denne gang en kald boksøl nedgravd i snøen like ved hytta. Det smakte utrolig godt. Jeg tok egentlig mange bra bilder på turen, men er teknisk sett et vrak. Mye tyder vel derfor på at jeg ikke får lagt ut noen av bildene her på fjellforum. Men hvis noen kan være behjelpelige så gi beskjed (kan da evt. sende over noen bilder pr. mail). Har fått hjelp av Bjarne Lindholdt Fjellhilsen Thor

Hei Hvis du ønsker en tur i samme område, med utgangspunkt fra Glitterheim, kan jeg anbefale Ryggehøi (2142). Jeg har selv vært på toppen ved flere anledninger, blant annet sammen med mine barn da de var 10-12 år. En veldig fin og ikke så krevende tur sammen med barn, ca. 5 timer tur-retur fra Glitterheim. Er du i tvil om veien opp spør du bare i resepsjonen på Glitterheim. For egen del anbefaler jeg at du starter på ruten mot Spiterstulen retning Skautflya, men hvor du etterhvert tar av stien opp mot Ryggehøhaugan. Hold helt til venstre opp mot flya/platået. Velger du en trassè for langt til høyre er det nokså mye ur og litt vanskelig å gå for barn. Fra toppen av Ryggehøi er det særdeles fin utsikt mot Veotindane. Anbefales ! Dersom du velger en tur i området rundt Gjendesheim, ville jeg anbefale en tur over Knutshø. Parker bilen ved Vargbakken og følg merket sti mot Leirungsdalen og senere Knutshø. Knutshø er fortsatt en noe undervurdert tur, men etter mitt syn nesten fullt på høyde med Besseggen. Flott utsikt og godt egnet for barn. Hele turen over Knutshø tar ca. 5 timer, litt avhengig av antall pauser mv. Ha en fin tur ! Thor

Når det gjelder aktuelle teltplasser rundt Trollsteintjønne, hadde jeg samme spørsmål i mitt innlegg den 15. mars i år (under overskriften "Toppene øst for Glittertind" - ved nærmere ettertanke burde det vel kanskje stått nord for Glittertind .....). Dersom du ikke allerede har vært der eller du fortsatt ønsker ytterligere tips, kan du jo lese de svarene jeg fikk på mitt innlegg. Jeg har forøvrig tenkt meg inn dit nå fredag ettermiddag og så vandre samtlige topper i løpet av helgen. Har såvidt vært inne i nærområdet tidligere i sommer også. Jeg tror ikke man bruker veldig mer enn 3(4) timer fra parkeringsplassen inn til Grotbreahesten i et normalt tempo, selv med litt oppakning. Ha en god tur i sommer ! Kanskje vi sees ! Thor

Takk for svar Morten. Til din orientering gikk vi på bena forrige helg - årets første fottur ! Snøen var som sagt fin og hard å gå på, fra ca. 1500 m og oppover. Men det var et par kuldegrader om natten og relativt kjølig på dagen, særlig lørdag. Vel tilbake i Asker på mandag fikk jeg min sedvanlige "deppedag" som jeg ofte opplever etter noen fantastiske dager i fjellet (er det flere enn meg som har det slik ?). Det burde selvsagt vært motsatt, men fjellet trekker uvanlig hardt i meg og avstanden føles ofte litt stor. Derfor ikke bare hyggelig å komme ned igjen ... Vurderer nå en ny tur til helgen, værmeldingen synes upåklagelig. Men mulig en høyere temperatur nå fører til noe mer råtten snø enn hva vi opplevde sist helg. Da var det nemlig ideelle forhold. Ønsker deg en god tur til helgen !

Må bare si at dette var imponerende bilder og en flott turbeskrivelse ! Jeg var på de samme toppene 5. oktober ifjor og tenker tilbake. Da var den første nysnøen kommet, men et strålende høstvær. Nå står sommeren for tur ! Selv var jeg på fjelltur i Jotunheimen sist helg (pinsen). Forsøkte Kvitingskjølen på lørdag, men med storm i kastene nådde vi ikke helt toppen. Lørdag gikk turen inn til Veodalen. Parkerte ved bommen og gikk derfra opp på Smådalshøi (1888m). Fin og hard snø å gå på hele veien opp til toppen - praktfull utsikt mot Nautgardstind, Surtningssui, Veotindane, toppene rundt Trollsteinkvolven m.v. Turen bekreftet forøvrig at det nødvendigvis ikke må være en 2000-meter for å gjøre deg lykkelig Smådalshøi kan absolutt anbefales. Jeg burde selvsagt laget en turbeskrivelse og lagt ut noen bilder fra turen ... Avslutningsvis - kan jeg spørre hvilket kamera du har brukt på den aktuelle turen ? Thor

Hei Mianne. Jeg har selv planer om å forsøke noen turer i Jotunheimen i juni i år. Kommer nå nettopp tilbake fra påskeferie på Brimi Fjellstue. Det er allerede snøfattig mange steder i østlige deler av Jotunheimen. Jeg vil derfor tro det vil gå an å gå tur inn til Kvitingskjølen på bena allerede i begynnelsen av juni. Samtidig kan du få med deg to fine 2000-metere - Store Kvitingskjølen (2064) og Kvitingskjølen Vest (2060). Ha gjerne Brimi Fjellstue som utgangspunkt for turen. Der kan du parkere bilen og hvor du i godt vær har utsikt inn mot Kvitingskjølen hele dagen. Halvveis inn mot massivet er det satt opp en steinhytte som du eventuelt kan overnatte i. Ta om nødvendig kontakt med Brimi Fjellstue for ytterligere informasjon. Jeg vil anta det er snøfritt inn til selve kjølen, men hvor det bør være enkelt å gå på snø videre opp mot selve toppene. Vurder eventuelt å ta med truger/tubes. Når du først er i dette området, anbefaler jeg at du etter turen til Kvitingskjølen kjører inn Veodalen og parkerer bilen ved bommen ved grensen til nasjonalparken. Herfra kan du vandre inn mot Trollsteinkvolven, et nokså bortgjemt og lite bevandret område av Jotunheimen, men med mange fine teltplasser og en rekke 2000-metere i området. Jeg har som sagt selv tenkt meg inn i dette området i juni og regner med det også skal gå greit å plukke noen topper på dette tidspunktet, bl.a. Grotbreahesten (2018), Svartholshøe (2067), Trollstein Rundhø (2170), Dronningi (2189), Trollsteineggi (2300) med flere. I Trollsteinkvolven bør du fint kunne telte 2-3 netter med flere muligheter for dagsturer slik jeg har nevnt. Har du flere dager igjen nå kan du for eksempel gå Nautgardstind fra Glitterheim, deretter østover Nautgardsmassivet mot Stornubben og så tilbake til bommen i Veodalen hvor du har parkert bilen. God tur og lykke til ! Kanskje vi sees ! Thor