tronn

Er liten tvil om at Reinheimen Nasjonalpark har utrolig mye å by på. Du viser oss dette igjen med enda en nydelig rapport og herlige bilder! Leste denne i dag tidlig, ikke en dårlig start på dagen

Søk hos prisjakt.no der har de historikk, som gir deg en fin pekepinn.

Et helt kurant valg det @hawk! Bare å kjøre på Skal godt gjøres å finne et bedre undelag til 1000lappen. Legger du til en spork til 25 spenn, så har du fri frakt http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/turkjokken/bestikk/light-my-fire-spork-original-black-bulk.html

Ikke i dag, men i går kom jeg hjem fra en enkel overnatting i Nordmarka. Hakadal - Øvre Glotjern - Sognsvann. Ok vær, bra bål, bra mat, bra drikke, bitt av hjortelusflua, mye vann i marka. Ikke så mye mer å si, har dessverre ingen bilder.

Jeg har Oslo Sportslager appen på telefonen, og den sier det er handledager 2dager, 8 timer, 11 minutter og 8 sekunder igjen. Så står det. Rabattkode: oktoberfest14 25% på masse varer Så prøv med rabattkoden. Hvis ikke er det noe tull på ferde.

Tipp topp, tommel opp! Finfin turrapport

Handledager hos Oslo sportslager varer i 2 dager og 12 timer til

Hvis du ikke har det travelt, så ville jeg ventet å se etter enten Exped Synmat eller Downmat på tilbud. Jeg kan ikke uttale meg om Therm-a-Rest eller Mammut. Her er mye liggeunderlag for pengene: http://www.fjellsport.no/exped-downmat-7-lw-liggeunderlag.html?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=prisjakt Eventuelt kan du vurdere å kjøpe brukt. Jeg kjøpte mitt Synmat 7 UL LW for 1100kr på Oslo Sportslager. Slike tilbud kommer fra tid til annen, og et Synmat UL kombinert med f.eks. Bamse løser alle dine behov til et godt stykke ut på vinteren. Slitestyrken er det eneste du bør være obs på vedr. et UL underlag.

Knailljrapport @7homas! Som alltid

Personlig klarer jeg meg fint med en liten kniv på fjellet. Foldekniv med 5cm blad holder lenge. I skogen, hvor jeg ferdes mest bruker jeg pr i dag bare en Fiskars SW73 grensag sammen med en standard Morakniv dersom jeg er alene, og bare trenger et lite bål. Jeg supplerer med en Fiskars X7 hvis vi blir flere, og skal fyre litt hardere. Det er et oppsett som i min verden løser alle oppgaver jeg har møtt på, eller kan se for meg at jeg kommer til å møte på. Produktene som er valgt, er valgt fordi de er billige og bra. Jeg er riktig nok på utkikk etter en god foldekniv. Tror jeg har funnet den, men er ikke helt sikker enda. De gjør sine jobber langt bedre enn en samekniv, men det er klart at det er mer og drasse på, og høyere vekt enn en samekniv. Men har jeg med øksa, så deler jeg som regel noe vekt med en annen eller flere, og da blir ikke totalvekta så mye høyere. Samekniven er middelmådig i det aller meste slik jeg ser det. Er sikkert noe den er helt perfekt til, men det tror jeg er utenfor mitt behov. Men at mange trives godt med å kun ha med samekniv på tur, er helt greit for min del. Hver sin smak. Kjør på! Jeg tror riktig nok at mange kjøper samekniv bare fordi den er populær(tradisjon), og fordi den er stor og tøff. Ikke alle er født med ski på beina, og samekniv i hånda, så mange ville nok hatt bedre turopplevelser om de slapp å tro at ved utelukkende skal kløyves med godkniven over alle godkniver. Det er nå slik _jeg_ ser det God helg!

Du kan bestille alle hillebergtelt med stormmatter, men det må gjøres over mail.. De vil da sy på stormmatter på det teltet du ønsker. Det samme gjør vel Helsport på de teltene som ikke har matter i utgangspunktet.

Ja, i utgangspunktet. Anjan vil ha en viss ulempe dersom det blåser og regner kraftig samtidig. Da mest med tanke på det som måtte ligge i fortelt. Jeg mener @RuneH har noen netter i et slikt telt. Ellers er det veldig viktig å forstå forskjellen på regn som penetrerer duken, og kondens. Dersom det er kraftig regnvær/høy luftfuktighet og vindstille, vil det lett kunne kondensere på innertelt og på innsiden av yttertelt uansett modell. Luftige modeller som Anjan skal riktig nok kunne takle dette bedre enn tettere telt.

I skogen kan du bruke teltet hele året uten problemer.

Er samekniv utbredt noen andre steder enn i Norge, Sverige og Finland?

Dette her er et skikkelig kvalitetstelt med fine løsninger og vekt. http://www.fjellsport.no/hilleberg-nallo-3-sand.html Utifra dine krav, så er dette ganske bra. Lavere vekt enn Sarek som du linker til, men 15cn høyere tak, noe som betyr mye når du skal sitte inni teltet. Du har også GT versjonen som gir et monstrøst fortelt av dimensjoner. Dette er akkurat litt over din prisklasse, men har du is i magen, skal du kunne få GT versjonen om du vil til under 5000. Det gjorde jeg når jeg kjøpte mitt.

Men da har du berga deg for turer i Nordmarka ihvertfall. Stort sett... Så kjør på! Du har jo en Spider, den brenner vel med boks opp/ned?

Hva med å hive gassboksen og brenner i fryser en dag eller to før man tester på kjøkkenbenken? Gir jo selvsagt ikke noen eksakt resultat, men en pekepinn om man er helt på jordet, eller om der finnes muligheter.

Ja nå gleder jeg meg til det blir -40 neste sommer så vi endelig får dette avklart!

Dersom du har 3. utgave av Norges fjelltopper over 2000 meter, kan du lese om en gjeng med blant annet en luring ved navn @Kjell Iver som gikk disse toppene. http://www.nomaden.no/main/index.php?page=shop.product_details&flypage=shop.flypage&product_id=13482&category_id=7&back_list=1&option=com_phpshop&Itemid=1&gclid=CO_D95qnu8ECFWIDcwodyFcAtQ Hvordan har du tenkt å komme deg dit @FjellDude? Jeg er selv ganske interessert i en slik tur.

Jovialt! Fra flere hold! Og gratulerer til vinneren!

Har ordnet opp i et bildet av Saltfjellstua i solnedgang som ikke var helt på nett.. 1. Jeg er tydeligvis ikke skapt for ferskvannsfiske 2. Jaja, men en bør da holde tenkte vi.. eller han.. eller ingen av oss.. 3. Det var 3 ting, ikke et par Edit: 4. Takk

Hehe, vi får nå se an søndagsformen. Er den innafor, så blir det kanskje en liten rapport til

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.

Kan være lurt sjekke Outlet butikker. De har gjerne litt eldre modeller av ting og tang som er litt tyngre. Jeg har en litt eldre Bergans Dynamic, som tåler en del røff bruk. Også har jeg en Helly Hansen jakke jeg ikke kjenner modellnavn på, men den føles nesten skuddsikker. Fellesnevneren for disse jakkene er vekta, som gjør at de aldri blir med på tur.

Fikk låne @7homas sin Vega når jeg og @Walle gikk i Tafjordfjella og Reinheimen. For langtur, så er det en flott brenner. Den klarer å tømme boksen for gass i langt større grad enn en toppmontert. For småturer fungerer Crux eller lignende fint. Senhøst, vinter og tidlig vår har jeg Nova eller 111. Skulle tro jeg var en Optimus fanboy