andynb

@Eikenes Jeg var på en 6 mils tur i Rondane, hvorav 4 av dem ble gått med VFF Lontra i løpet av en kveld og en dag. En del opp og ned, totalt 16 kg bagasje. Nå er ikke det mange dager, men det er noe erfaring. Jeg begynte turen med VFF på beina, og fjellstøvler i sekken som backup. Første etappe gikk fint, følte meg ikke sliten i føttene. Morgen etter første etappe var jeg litt stiv og støl i anklene, men dette merka jeg ikke noe til straks jeg begynte å gå igjen. Etter ytterligere en hel dagsmarsj var jeg fortsatt ikke sliten i føttene, men leggene hadde jobba i løpet av dagen (mer om dette under). Det som ble problemet, og som førte til at jeg valgte å bytte til støvler etter 2/3 av distansen, var underlag med mye småstein eller middels store steiner, som var for små til at man fordeler noe særlig vekt på dem. I løpet av mange kilometer så ble det et tråkk i ny og ne som gjorde vondt, særlig hvis en spiss stein traff under yttersiden av foten. Var uheldig og fikk "treff" på samme sted to-tre ganger i løpet av dagen, og jeg ble ganske sår av det på den ene foten. Dette underlaget viste seg å være det mest utfordrende, og jeg måtte forandre til å lande på tåballene for å lettere kontrollere nedsetting av resten av foten. Dette gjorde at leggene også måtte jobbe noe mer enn ved vanlig hælgange. Grov ur gikk forøvrig overraskende bra, så lenge jeg passa på å vinkle foten etter steinoverflata, eller lande med tåballene på steinkanten dersom dette var nødvendig. Igjen fører dette til noe mer arbeid for legger. Det siste elementet er bare generelt nødvendigheten av å bedre følge med på underlaget og steget. Med støvler eller sko med stivere såler kan man bare gå på, mens med VFF må man i me større grad vurdere steget for å de spisseste steinene, og unngå å slå tærne. Jeg slo tærne noen ganger, men såla var stiv nok til at det ikke ble vondt. På slutten av andre dagsmarsj ble jeg ganske sliten i huet av å følge med på underlaget. Konklusjonen min så langt er at for folk som er vant til det, så bør en helgetur med VFF og moderat oppakning gå helt fint hva belastning på foten angår. Utfordringene er de vanskelige underlaga, og jeg vurderer derfor å neste gang bruke terrengjoggesko med 25 mm under foten, kontra Lontra sine 7-8 mm, for å bedre ta av for spisse småsteiner.

Bør også nevne at jeg selv bruker Jørnkangan. De koster drøyt 4000 kr, og er kun å oppdrive på Lillestrøm og Steinkjer, om jeg husker rett. J. Jensen på Lillestrøm sender om du betaler porto, så kan de prøves på foten hjemme. Sakset fra mitt innlegg i en annen tråd: Hvis du ser bort i fra at Jörnkängan sine støvler er så langt i fra lave som du får dem, så er de likevel de fjellstøvlene jeg har prøvd som gir mest plass til tærne og har bred lest. Jeg har selv "Vandrer", som satt best på min fot. "Original" virka litt mykere i steget, men var for meg for romslig i ankelpartiet.

Som nevnt kan Lundhags være et tips. Sist jeg snakka med dem lagde de støvler også på innsendte fotmål. En av skomakerene deres sendte meg et skjema til formålet.Regner med de ser på målene og velger den lesten som passer mest med målene. Er du ikke fornøyd kan de sikkert ikke byttes, men helt sikkert blokkes

På primus sine fuel flasker er tetting vha o-ring i skrukorken. I sterk kulde blir gummien stivere (ref Challenger-ulykken), men vet ikke om de skades. De morkner uansett over tid og sprekker opp. Ta ut o-ringene og dra litt i dem. Er de hele eller ser du sprekker? Kjøp noen reserve hos primus-forhandler eller spesialforretning. Jeg ble gitt for tynn oring sust, som gjorde at korken kunne skrus helt nedpå flaska uten at ringen tetta. Ahh... til byen igjen.

Prøvde min nye Katabatic Palisade quilt for første gang i helga. Gikk for 850 fp vannavstøtende kontra 900 fp vanlig dun. Dette var valgene, tolker det som at behandlinga av dunet dermed gjør den litt mindre spretten. Jeg tenkte at for norske forhold så var det en grei tradeoff, så fremt det er noe i denne vannavvisninga. Noen erfaringer med quilt: -naken hud mot liggeunderlag blir klamt. Bør bruke truse og skjorte. -Bør ha et godt system for feste på liggeunderlag, eller under kroppen. Man vil ikke "åpne opp" hver gang man beveger seg. -samme gjelder hvis armene detter utafor underlaget i søvne -min quilt har nakkekrage og stramming. Dette er viktig for å hindre utlufting. Har alle quilter det? -lue/hals/balaclava desto viktigere -deilig å raskt kunne justere hvor varm quilten er. -lett å bruke i sittende stilling med armene ute (hvis du ikke har fått varmen i kroppen før frokost ) Som sagt første gang jeg bruker, og i det hele tatt prøver quilt. Jeg likte det. Er hakket mer orging/styr, men jeg syntes det fungerte godt.

Når det gjelder bredden på fottøy synes jeg det kan være hensiktsmessig å i tillegg snakke om formen på lesten. Flere skoprodusenter markedsfører sine sko som brede, men så å si ingen er brede nok framfor tåballene til å la tærne (mine) være i sin naturlige posisjon - rett fram. De eneste unntakene er Vibram Fivefingers og helt åpne sandaler som f.eks. Huaraches. Alle andre sko snevrer inn foran tåballene slik at tærne i større eller mindre grad blir presset sammen. De fleste føtter blir bredere foran tåballene, i motsetning til de fleste sko. Altra sine skomodeller virker alle å være laget på samme lest. Jeg har mange Altra-sko, og jeg tror den største forskjellen i hvordan skoa er på foten ligger i materialvalg og sømmer. Altra sine sko er middels/brede, og det beste med formen deres er at skoa på innida er ganske rett helt fram til tuppen, slik at stortåa får plass til å peke rett fram. Altra-sko er likevel ikke bredere enn at jeg med mine noe brede føtter alltid føler lilletåa blir pressa/nummen, og jeg sliter hull på skoa ved lilletåa. Skoa er nokså rektangulær, mens mine føtter er mer V-formede. Av Altra-modeller vil f.eks. Lone Peak og Superior være passende. De er terrengløpesko, men ingen av Altra sine sko er noe som helst vanntette. Vibram Fivefingers produserer noen modeller som har både grovmønstret såle og noe/helt vanntetthet. VFF vil ofte kunne tilpasse seg en rekke fotbredder på grunn av bruk av stretchmateriale, men jeg tror nok de mer vanntette modellene vil være stivere. Jeg har nettopp anskaffet "Lontra" til bruk på fjelltur der forholdene tillater det. Grov såle og vanntett. Hvis du ser bort i fra at Jörnkängan sine støvler er så langt i fra lave som du får dem, så er de likevel de fjellstøvlene jeg har prøvd som gir mest plass til tærne og har bred lest. Jeg har selv "Vandrer", som satt best på min fot. "Original" virka litt mykere i steget, men var for meg for romslig i ankelpartiet.

Ok. Da misforstod jeg. Ei tynn ulltrøye som du nevner kunne gjort susen, som backup og sovetrøye.

Var en del nyttig lesing på Skurka sin blogg angående klesvalg. Teksten er farget av at han som regel er på tur i mye varmere og tørrere klima enn det man vanligvis har i norske fjell, men han forstår det og har betraktninger rundt klesvalg i kaldere og våtere vær også. Jeg har brukt syntetisk netting (Brynje super termo) som eneste plagg under skalljakka det siste tiåret i det meste av vær mellom pluss og minus 20, oftest med mellomtung til tung sekk (>15 kg). Jeg synes det fungerer fint så lenge det ikke er kaldt (minusgrader) og sterk vind; da vil jeg ha ei tynn trøye i tillegg. Jeg opplever igrunn ikke at brynja føles våt, og når jeg har fått satt opp teltet og ordna alt inni er den i praksis tørr. Hvis jeg skifter trøye før jeg legger meg er det ikke fordi brynja er våt, men fordi den ikke er så behagelig som ei glatt trøye i ull eller syntet. Jeg tror det for min del bånner i at jeg ikke bruker klær på en slik måte at jeg ender opp med klissvått mellomlag, fordi jeg bruker mellomlag ved aktivitet først når det er minusgrader. Null grader med regn og sterk vind vil vel være beste kandidat for å gjøre mellomlaget mitt vått, hvis jeg opplevde som så kaldt at jeg måtte bruke mellomlaget under gange. Jeg har vært ute i en del forskjellig vær, men ikke alt som fjellet har å by på.

Jeg går sjelden med noe mellomlag på overkroppen. Selv på vinteren er det stort sett netting og skall med mindre det er kaldt og mye vind, eller nedkjøring i lengre perioder. Nettingen holder ikke på mye fuktighet, og mellomlaget utsettes ikke for mye svette. Hvorfor tenker du dobbelt opp ull over og under, @Larsdx ? Da vil jeg i så fall ha tre plagg som kan brukes under skallbuksene, som virker overkill. Jeg vurderte jo å derimot sløyfe ett av dem @LightDan : Enig i at varmejakka kan revurderes. Quilten er sikkert mer enn varm nok, men den er lett nok (<500 g) til at det ikke gjør noe om den er litt for "tung", synes jeg. Er spent på hvor langt ut på senhøsten/vinteren jeg kan bruke den hvis jeg forsterker med f.eks. dunjakke og andre plagg.

@Eikenes: Har fått tak i Lontra i rett størrelse. De sitter som støpt, bare man først får dem på, hehe. De blir med på neste tur. Har du gjort deg noen erfaringer ennå?

@RAS: Et varmeskjørt er sikkert effektivt - og man investerer i varme på de mest nødvendige plassene. Praktiserte noe lignende på vintertur før ved å legge ekstra klesplagg under hofta, men har ikke hatt så stort behov nå som jeg har downmat. Prioriterer du varmeskjørt sommer/høst også? @Lompa: Ja, sårbarheten til et kles-sove-system slik jeg ser det er nettopp det at deler av sovesystemet blir brukt mens man går... har en ny dunquilt som er flott på mange måter, men spent på hvordan det er å legge seg fuktig i den. @famjsv: Stillongsen kan kanskje legges igjen - da blir det eventuelt soving i softshellbukse ved behov. Blir det forferdelig vær burde skallbuksa i tillegg gi nok beskyttelse. Hvordan ser du for deg en noe tykkere ullgenser passer inn? R1-fleecen er nokså fleksibel fordi den ikke er så tykk, har en glidelås ned til magen, og puster fint. Det gjør at den kan brukes som aktivitetsplagg. Jeg hadde faktisk vurdert en tynnere genser framfor R1 nettopp for å kunne bruke under marsj (fordi JEG ofte er varm nok så lenge jeg har vindbeskyttelse når jeg går).

Tidligere har jeg ofte brukt netting og skallbekledning over og under ved omtrent alt av vær hvis jeg er på flerdagers telttur i fjellområder. Det er ganske robust, men blir vel klamt om sommeren. Kjøpte meg ei lett vindjakke for å bøte på dette, og begynte etter hvert å revurdere hele kles-systemet mitt. To hovedpunkt var å bruke lettere ytterklær ved oppholdsvær (med vanntett skallbekledning i sekken), og å se klærne og sovesystemet i sammenheng. Det første øker komforten ved at det føles lettere og mindre klamt, mens det andre letter sekken ved at man kan gå for tynnere sovepose. På min neste fjellvandringstur med telt tenkte jeg å gå for følgende Overkropp: Undertøy: Langerma nettingtrøye Mellomlag: Patagonia R1 fleecegenser Vindjakke: Arcteryx Squamish Skalljakke: Norrøna Falketind paclite Varmejakke: Lyngen Primaloft 60 Bein: Boksershorts syntet Stilongs tynn ull Arcteryx Gamma Rock softshellbukse Bergans Anatomic Dermizax skallbukse Sove: Quilt med 0 C komfort-temp. Tanken er å gå i nettingtrøye og vindjakke, og softshellbukse, når det er mulig, mens resten av plaggene brukes når været krever det. Varmejakke til pause og camp. Kan sove i langt undertøy, softshellbukse, fleecegenser og varmejakke, som gjør at posen (Quilt med 0 C komfort) sannsynligvis er mer enn varmt nok. Det er jo ikke store mengder klær, men leker med forskjellige kombinasjoner av plaggene jeg har, som totalt dekker behovet, og prøver å få antall plagg til et minimum. Jeg er ofte varm nok når jeg går. Diskuterer med meg selv: Kan stillongs og/eller fleecegenser sløyfes? Jeg kan sove i softshellbuksa om nødvendig. Er varmejakka overflødig? Skalljakka kan fungere delvis som pauseplagg. Kan stillongs byttes ut med en 3/4 løpetights, som også kan fungere som ytterplagg? Skallbuksa kunne godt vært bytta med noe lettere, men har bare potte tette bukser ellers. Kravet mitt er grei komfort og sikkerhet med det været som måtte komme - alt fra kald regn og vind, til sommer og sol. Hadde vært interessant å høre andres løsninger på dette, og evt. tips til løsninger for mitt system.

Jeg har ikke brukt vff på flerdagers fjelltur med oppakning, men kan komme med noen relaterte innspill. Jeg er tilhenger av lett utstyr, og lett fottøy. Går stort sett i minimalistsandaler, -sko og vff (femfingre) om mulig. Hater vanlige, trange sko og støvler. Prøver å finne en løsning for lett fottøy på tur. Bruker vff kso trek i lær til terrengløping og tørre, korte fjellturer (timer). Funker fint, men usikker på hvordan flerdagers tur blir med tanke på temperatur (kaldvær, nedbør, myr), fot-/ankelbelastning og beskyttelse i buskas og steinur. Jeg bestilte vff Lontra til bruk på 3 sesongs fjelltur, da de har grov såle, høy mansjett, og nesten vanntette (neoprenlignende stoff). Dessverre var de for store, og nå er de ute av produksjon. Selger dem gjerne, ubrukte. Bikila Evo WP vurderes som erstatning, men tror dette er mer asfaltsko. Skal uansett ha dem til vinterløping. Foreslår du drar på neste tur med både fjellsko og et par vff. Det er min plan. Vff kan brukes så langt det går, enten fordi du blir sliten eller kald. Så har du uansett fjellskoa som backup. Vff er jo ypperlig der terrenget tillater, i camp, og til vading hvis det trengs. Blir jo ekstra par kg i sekken, men verdt et forsøk?

VPG har 40-60% rabatt på alt av klær, ski og bindinger i dag: www.vpg.no Virker nokså utplukka i størrelsene, bra for dem utafor gjennomsnittet

Hvis jeg bestiller disse så blir det etter mål av foten, og i så fall så antar jeg de ikke er refunderbare. Hvis man bestiller "standard" så kan man returnere, ja. Billigere enn bensinutgiftene til Järpen...

Både sideveis og i høyden? Da høres det ut som en grunn for meg til å investerte, selv om de er svindyre

Husky ski passer til 91 mm binding (kandahar?) mens Husky 75 passer til vanlig 75 mm binding (rottefella o.a.)

Dobbel post

Siden du har brukt både Crispi Sydpolen og Lundhags Husky, hvordan er passformene sammenlignet med hverandre? Jeg opplever at mine Crispi Sydpolen har greit helgrep, grei passform i midtfoten, men er for smale på tvers av tærne. Mitt håp er at Husky er bredere i tåpartiet. Fikk svar fra Lundhags, og ja, Husky 75 mm produseres med tre hull, men de anbefaler bruk av vaier for å minske sannsynligheten for sålebrekk. Fikk ikke noe info spesifikt om plate, men støvelen er nå beregna for tre pin binding.

Ok. Da regner jeg med at det også er ei plate rett under gummisålen, som sørger for at de tre pinnene ikke bare står i gummi, men står i hull gjennom stiv plate, som i andre skisko?

Jeg liker generelt konseptet med skallstøvler, som det blir skrevet i et svar her, så er det lettere å tørke, innerskoa kan brukes i telt,osv. I tillegg tror jeg Lundhags sine støvler gir mer sideveis plass til tærne, da jeg er litt allergisk mot at tærne mine presses sammen, slik er tilfellet med alle skisko jeg har prøvd. Hadde håpa at disse kunne være de minst ille

Jeg bare antok at det ikke var hull siden Lundhags skriver i beskrivelsen av Husky at den er" (endast för bindningar med vajer, ej för 3 pins fastspänning)". Kanskje er det som du sier, at de skriver det fordi de er redd for knekk av sålen. Hvis det faktisk er tre hull, så er det jo ikke noe problem. Har snakka litt med den lokale skomakeren om plate, som han sa ble vanskelig, men den kan jo få som du foreslår å legge inn noen mindre skiver el.l. poengene med wire og pin er , som du sier sikkerhet, men også mulighet til å tilpasse forholdene. For eksempel rottefella ved flatmark og mye gåing, wire ved dyp løssnø eller nedkjøring. Jeg liker denne muligheten til å variere. Skal høre med Lundhags. Hva er din erfaring med denne støvelen? Virker som folk snakker om gnagsår og at de er kalde. Har lest at innerstøvelen er forbedra i det siste mtp å forhindre gnagsår. At de er kaldere enn andre skisko virker rart. Skulle tro det var omvendt da Husky virker romsligere enn mange 75 mm sko, jamfør et tidligere innlegg jeg har om spisse skisko, som du også svarte på.

Hei, jeg har nå på mine fjellski Rottefella super telemark (3 pin) med wire, og Crispi Sydpolen 75 mm sko. Vurderer å skaffe meg et par skisko av typen Lundhags Husky 75 mm, men disse har visst ikke hull til tre-pins binding. Noen som har erfaring med å jukse det til ved å bruke disse skoene i binding med tre-pin? Ser for meg at man må skjære ut hull til pinnene. I og med at støvelen ikke har mellomplate i metall/kompositt som sikrer må man bruke wire. Alternativet er jo å kjøpe en ren wirebinding...

Men overvintra det med dunjakke eller fjellduk?

Ble du noe klokere på disse to? Kjøpte du en av dem? Erfaring/sammenligning?