Gunnar

Hei Bjarne, Det er dette bildet jeg bruker som skrivebord på PC-en min for tiden. Mvh. Gunnar

Petter har laget den beste og meswt detaljerte beskrivelsen av Elbrus-bestigning jeg har sett. Takk for bryderiet. Vurderer en solotur til sommeren med gåing fra bånn for å bli godt aklimatisert. Mvh. Gunnar

Snøen laver ned i Trondheim. Neste helg blir det å prøve løypene. Gunnar

Godt spørsmål. Spent på svaret. Gunnar

Eirik, Utfra de informasjoner du gir må du være Eirik Tryti? Bedre rådgiver på hvilke forhold som kan forventes på GB2 vs. BP kan jeg ikke få i Norge. Din empiriske vurdering av at BP er hakket mer krevende enn GB2 bekrefter det inntrykket jeg har fått gjennom å surfe innom informasjon på Internett av varierende kvalitet. Jeg har kommet over informasjon om at GB2 har blitt mer skredfarlig de siste årene. Men siden GB2 og BP ligger i samme område, antar jeg denne utviklingen gjelder begge fjell. Dermed skulle hovedkonklusjonen bli den samme. Mange takk for innspill. Mvh. Gunnar Fermann

Ta forøvrig en kikk her: http://www.tiso.com/ask_expert/buying_guides/stoves_fuels/ Gunnar

Lyngve, Du vurderer altså G2 som mer krevende enn Broad Peak - selv om BP er beskrevet som enda brattere en G2 av Field Touring? Jeg snuser etter den "enkleste" 8000-meteren i Karakoram. Er også fasinert av Manaslu. Men det blir et annet landskap. Gunnar

Hei Nils, Halve meg tenker i samme baner. Den andre halvparten vil til topps Dessuten sier kona jeg er så "god å være i hus med" når jeg planlegger større fjellprosjekter, og "så kjekk" når jeg kommer tilbake. Alt for damene. Forøvrig aner jeg ikke hva hun snakker om... Gunnar

Jeg har inntrykk av at sherpaene setter opp telt over BC (om man ønsker det), men at all annen bæring og matlaging må man ta ansvar for selv. Egentlig vil jeg dra med egen gruppe, men jeg innser at det kreves mye planlegging, det kan bli vanskelig å samle mange nok riktige folk til at fjellavgiftene ikke kveler turen økonomisk, og sjansen for å komme opp øker om man benytter seg av kjernen i Field Touring sitt opplegg. Tanken er å bære og bruke eget telt, men benytte seg av tryggheten som ligger i å kunne støtte seg til en kjerne av profesjonelle underveis. En stor fordel ved Field Tourings fleksible opplegg er at toppen kan bestiges i det tempoet som passer den enkelte. På Aconcagua så jeg et par eksempler på guider som (bevisst?) sprengte gruppa si med helt uforklarte tempoøkninger. Min er faring er at høye topper skal tas ved å spare krefter til toppstøtet - som derimot bør gjøres med størst mulig fart - som uansett ikke er raskt over 6000 meter. Lyngve vet mer om hvordan Field Touring fungerer i praksis. jeg forstår han er fornøyd. Gunnar

Brukte bensin opp til 6000 meter (Camp Kolera) på Aconcagua for snart et år siden. Det tok laaang tid å smelte snø i den høyden. Ser at Field Touring bruker gass over BC på sine 8K-turer i Himalaya. Det er et ganske klart signal. Har også lagt merke til at franskmenn bruker gass i Alpene - antakelig ikke bare fordi det er mindre søl. Mvh. Gunnar http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Hei Håvard, Takk for innsiktsfull kommentar. Som sagt: "Det er ingen vits å prøve seg på en av de 14 høyeste om man ikke mener noe skikkelig med det. Til det er kostnadene, treningsarbeidet og forberedelsene for omfattende." Mitt poeng er videre at man ikke behøver å begrense gledene og ambisjonsnivået til ett mål (toppen) om de andre målene (bevege seg i et fantastisk landskap, kjenne på ekspedisjons-frenzyen, anmarsjen, samle fotografisk materiale) er forenlig med hovedmålet. Om en tur til 4-5k har vært meningsfull eller ei, bør kanskje ikke alene stå på om man har nådd toppen? På den annen side: Om man merker at frykten for toppen er større en dragningen, er det kanskje tracking-tour som er tingen. Turen inn til Concordia på Baltorobreen i Karakoram er beskrevet som en av de "fem vakreste" fotturene i verden. Dette skal jeg kjenne på i månedene som kommer. Lyngve Skrede har hatt gode erfaringer med Field Touring som tilbyr et fleksibelt opplegg der man kan kjøre sitt eget løp fra BC og opp (sparer dessuten penger på det). De har planer om tur til Gasherbrum II og Broad Peak både 2009 og 2010 sesongen. En tur i 2010 frister. http://www.fieldtouring.com/expeditions/gasherbrum2.php Mvh. Gunnar http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Aguille de Midi (Chamonix) på drøye 3800 moh. Cosmiques-ryggen fra høyre til toppen er en flott aklimatiseringstur, med påfølgende overnatting i korridorsystemet som gjennomhuller denne sveitserosten med heis. Gunnar

Jeg kunne godt tenke meg å prøve en 8000-meter, da jeg fungerte brukbart på ca. 7000 meter. Det er ingen vits å prøve seg på en av de 14 høyeste om man ikke mener noe skikkelig med det. Til det er kostnadene, treningsarbeidet og forberedelsene for omfattende. Dessuten må toppen være realistisk: Det skal være en god mulighet for å komme opp om helsa holder og været er bra nok. Samtidig tror jeg det er viktig å ha mere enn ett mål med turen for at den mentale fallhøyden (skuffelsen) ved ikke å nå toppen ikke skal bli for stor. Bare det å bevege seg i et fantastisk landskap er et viktig mål i seg selv. Dette skriver Dave Hancock om landskapet i Karakorum som huser kjemper som K2, Broad Peak og Gasherbrum I og II: "Even if climbing Gasherbrum II is not your thing, but you remain a die-hard alpine enthusiast, you must at some point in your mountain walking career visit Concordia (the glacial confluence from where all the side glaciers pour off to the adjacent 8k peaks). On the scale of things, this place defies description. It is the undisputed home of the planets grandest alpine scenery. This place makes much of the rest of the Himalaya look tame and well trodden by comparison". Det er ganske så fristende å være del av dette landskapet før man dør, eller knærne svikter. Fristelsen blir ikke mindre om man har en fotografisk agenda i tillegg. Gunnar

Snodig hvordan folk kan ha så ulike erfaringer med Fjellheimen X-treme 3/4. Jeg kjøpte firer-versjonen før sommerferien fordi det er lett, ganske stort og virket stormsikkert. Men jeg solgte det etter ferien fordi det er mer krevende og sette opp enn kuppeltelt (tunneltelt er ikke selvbærende), og krever mange plugger som er en kjempeutfordring over vegetasjonsbeltet om sommeren i fjellet. Dertil kom at det var vanskelig å få vekk dråpekondensen fra innsiden av ytterteltet til tross for at døra sto helt åpen. Ventilene har tendenser til å kollapse og virker lite effektive. Jeg har veldig god erfaring med endukstelt (tomanns) både fra Black Diamond og Exped når det gjelder rask oppsetting og lite eller ingen kondens. Til erstatning for Fjellheimen X-treme har jeg skaffet et BD Bombshelter for familiebruk og som basecamp-telt. Det går bare i endukstelt i kuppel eller båtkvelvingskonstruksjon heretter - vinter som sommer. Som sagt, snodig at andre har så annerledes erfaring enn jeg. Hva er de t vi gjør forskjellig? Gunnar http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Morten, Turen på Smørstabbreen på sen høst inviterer til en smule etterapning (det lyset...). Vet du hvor lenge veien er åpen opp til Krossbu? Gunnar

"Light is the essence of photography" Det kommer tydelig frem på disse bildene. Var det noen antydninger til gjennomslag på breen? Gunnar

Jeg liker vitenskap, men er ikke så veldig vitenskapelig i treningspraksisen. For en familiefar i 120% stilling (eller noe slikt) gjelder det å kombinere litt: Helg: Fjelltur, hagearbeid, rask motbakketur i marka, hvis sliten - sove og slappe av er beste trening. Mandag: En time på trappemaskin (1200-1700 kilokalorier) er god motbakketrening. 20 min. styrketrening (apparater) Tirsdag: Svømme 2000 meter mens poden er på stupetrening Torsdag eller fredag: Samme som mandag. Ellers (i): 50 armhevinger i døgnet. Ellers (ii): Undrgraver treningsarbeidet ved å sove litt lite. Ellers (iii): Litt for glad i mat. Gunnar

Nils, Dette bildet er bortimot helt perfekt! Det eneste som mangler er den korken... Mvh. Gunnar

Nei, ingen snø i Trondheim per klokken 14.40 i dag. Vi venter i spenning. Gunnar

Det finnes flere muligheter for tur med familie i Bymarka (Trondheim) uten at det blir for langt og for folksomt. Nå som kuldegradene har kommet til byen er myrene greit underlag å sette opp lavo. Om dere vil prioritere utsikt fremfor vannkontakt anbefaler jeg telting oppunder Geitfjellet med utsikt over Trondheimsfjorden. Dette er min vanligste treningstur. Lavo er jo litt tungt, men vanskelig å komme unna med familie på fem. Min familie er mindre og vi har gått til bestilling av Black Diamond Bombshelter som tar opp til fire. Ellers vil jeg anbefale en tur til Galdhøpiggen når minstemann er blir tre år eldre. Det er organisert føring over breen og ikke mer enn 650 høydemeter fra høyeste veiforbindelse på Juvasshytta. Guttungen og jeg teltet der i begynnelsen av september. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13668&highlight= Mvh. Gunnar

Hei Snilen, Mitt bilde av Amorghino-fjellet (uten toppen) er tatt fra Guanacos Camp 3 på 5500 meter et par dager før bestigningen av Aconcagua 1. nyttårsdag i år. Det brygger opp til storm, uten at Mountain Hardware EV-2 teltet i forgrunnen blåste bort av den grunn. Gunnar

Artig at flere viser frem bildene sine. Inspirert av Weisshornbildet legger jeg ut et bilde fra bestigning av Dom (4505moh). Weisshorn i bakgrunnen til venstre. Med knallgod aklimatisering, kanskje jeg prøver meg en dag... Mvh. Gunnar

Takk for hyggelig kommentar. Jeg må følge bedre med på TV2 - trenger å fornye noe turutstyr... Mvh. Gunnar http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Hei Dag, Denne dialekten er vår tids lingua franca og jeg foretrekker å sitere på originalspråket. Du er alt for beskjeden på egne språklige vegne, men er trolig språkpolitisk bevisst. Til saken: Det viktigste kriteriet for et godt bilde er - etter min oppfatning - spennende lys. Særlig i bilder fra naturen. Det har du i ditt bilde og det er det som er det bærende elementet. Bilder med spennende lys kan forbedres ytterligere med et spennende motiv, en god komposisjon og god eksponering. På disse forbedringskriteriene har bildet ditt mer å gå på. Det har de aller fleste av mine bilder også. Men det behøver jo ikke folk å få vite om Og her finner jeg støtte i ytterligere et sitat på en av de mer perifere dialektene i vår tid: "Bad photographers show all their pictures, good photographers show only a selection" Mvh. Gunnar

Rune, Siden du er modig nok til å spørre om bildekritikk: Det som gjør ideen bak dette bildet bedre enn de fleste Matterhornbilder, er at du setter fjellet i forhold til en menneskeskapt konstruksjon - ei hytte. Lille menneske, store fjell. Jeg synes også skyene gjør bildet til mindre av en klisje enn de klokkerene Matterhornbildene. Det er den bærende ideen også bak mitt eget mørkeste Matterhornbilde. Poenget her er ikke så mye gjenkjenning som dramatisk lys skapt av mørke skyer og skjevt innkommende sol. Forbedringsmulighetene for ditt bilde ligger i det tekniske og i lyset: Komposisjonen er litt for stram etter min oppfatning, scannet for grovkornet, og høylysene brenner ut. Tror bildet er tatt en gang mellom 10.00 og 16.00 da lyset er på sitt kjedeligste. Litt romsligere komposisjon (kanskje har du mer å hente på originalbildet?), mer skrått og gulrødt lys , og bedre scannerarbeid hadde gjort bildet (enda) bedre - i mine øyne. Når dette er sagt: Bildet er mer enn godt nok som signaturbilde på Fjellforum. Mvh. Gunnar