Imp

Lars: Så du er ikke for biblioteket, med andre ord? Takk for tips Bjarnehs!

Takk for svar! Har jo åre til min kajakk, den holder vel den?

Hvor kjøpe? Gode anbefalinger? Går det an å leie?

Rondane Rondane! Stiller meg bak forslaget om Smuksjøseter, men start gjerne fra Høvringen. Fint å gå langs elva innover mot Smuksjøseter.

Flotte puter Tessatroll!! Stoff&Stil har dyreprint på stoff til salg for de som vil sy selv og ikke har muligheten til å printe..har hatt ugle og ulv og rådyr. Jeg fikk ikke noe fancy friluftsutstyr, så jeg må klare meg med det gamle rælet (Men fikk mye annet fint da!)

Hehe Hufsa...heldig altså, bare å spenne på seg skia og stå ned Her er det grønt. Istedenfor å irritere oss over manglende snø, setter vi pris på at vi kan sykle og gå på tur. Det er i det minste ikke hålke!

Applaus Thomas, nå har jeg ledd godt her. Takk for en flott rapport!

Venter spent på fortsettelsen! Denne fortjener en liten pris for forumets mest underholdende rapport

Veldig bra og morsomt skrevet, jeg gleder meg til fortsettelsen.

Og jeg som er så fornøyd med de flotte bildene mine....takk skarru ha, liksom! Neida..takk for godt tips, jeg var ikke klar over at man kunne/burde gjøre sånt. Jeg er litt opptatt av hva som er reelle farver da...og nå blir jeg usikker, er det de blasse grå bildene mine eller er det de som har vært behandlet...?

Takk for tips Oddbjørn! Ja, Luster og Sogndal kommune har utrolig mange flotte turmuligheter

...

Hvis du googler gojibær, så ser de ganske mye annerledes enn de du fant der.

Stonis, det var nok litt slik for meg og, selv om jeg gikk mye til stølene da jeg bodde der. Men kom liksom ikke lenger, og veide jo da over 100 kg, så etter hver tur var jeg litt demotivert siden det var så utrolig tungt! Men ja, fjella der er verdt å utforske

I høstferien skulle jeg etter planen endelig gjennomføre turen jeg så lenge har drømt om, nemlig tur til Yngsdalen i Indre Sogn. Men det skjer alltid noe som man ikke regner med, plutselig bestemte min kjære ektemann seg for å bli med, og dermed ble turen annerledes enn planlagt. Vi nådde ikke frem til Yngsdalen, så drømmen står fortsatt der, og skal gjennomføres, men vi fikk en utrolig flott tur likevel. Vi bilte, rv 7 til Gol og over Hemsedal, ned vakre, ville Lærdal, og en tur over med den gode gamle ferja. Jeg har bodd flere år i Sogn, og det var veldig rart å komme tilbake til gamle trakter etter ikke å ha vært der på nesten ti år. Her møter vi ferja på ferja over Sognefjorden, til Mannheller. Klokka halv seks var vi fremme ved Soget i Hafslo. Her går den gamle stølsveien fra, og her er jeg kjent. Men jeg vet at det blir mørkt om et par timer. Tør vi begynne oppstigningen? Vi bestemte oss for at ja, det gjorde vi. Jeg vet at turen opp til første brukbare teltplass tar ca en time...så vi tok sjansen! Vi hadde jo lykt. Start! Soget er vakkert, denne trange passasjen mellom Veitastrondsvatnet og Hafslovatnet, hvor vannet er så fascinerende grønt, har alltid trollbundet meg. Her står de innbitte fiskerne fra Hafslo og jakter på Hafslobesten, myyyyser ned i vannet etter det de mener å se er en diger duvende fjellørret... Vi vandrer oppover i taktfast tempo, stien er nokså bratt et sted, ellers går den slakt oppover. Vi tok ikke noen bilder her da vi hadde nokså knapt med tid. Jeg husker godt stien, og syns det er utrolig trivelig. Vi kom frem til Simosete omtrent klokken åtte, og da var det nokså skumring. Måtte finne en teltplass, og det så ut som en utfordring, for det var rimelig vått overalt. Men idet vi måtte se oss om etter en omvei pga veldig våt og glatt stein som måtte passeres, kom vi forbi et gammelt steingjerde, og innenfor der var det tørre og fine partier, skjult fra stien og trimmerne som dagen etterpå sannsynligvis ville passere oss. Vi fikk opp teltet i en fart, fyr på stormkjøkkenet og mat i skrotten, vi frøs og lengtet veldig etter posene. Som den frøsapinnen jeg er, gruet jeg meg fælt og med tidligere mislykkede netter i friskt minne, var jeg spent på hvordan det skulle gå. Men byttet til rene ullsokker og kokte vann og tok på flaska mi og tredde en ullsokk pent på den..la nederst i soveposen og lot føttene mine riktig koooose seg med den flaska. Da ble Maria god og varm ja. Vi var tidlig på plass i posene, ca halv ti. Da var det mørkt ute. Koste oss med litt godis før vi sovnet, og sov til syv-halvåtte dagen etterpå. Da våknet vi opp til dette: Mitt elskede Helsporttelt. Kjøpte det nytt ca 2002, det er med andre ord 11 år gammelt og godt brukt! Flere av stengene er bøyde nå, og det er et par smårifter i det. Vet at jeg nok må ha et nytt telt snart, men jeg skal bruke dette til det ikke kan brukes lenger. Et glimt at de karakteristiske steingjerdene. Disse skulle holde feet ute, slik at de fikk høste gresset og bringe det hjem som vinterfõr. Et par glimt av Simosete, en travel støl i sin tid. Mange er flinke og holder de gamle selene i hevd som fritidshytter. Etterhvert fikk vi dratt de trøtte kroppene våre ut av teltet, og oppdaget rimfrost overalt. Vakker soloppgang fikk vi. Vi pakket sammen etter en varm og deilig frokost. Måtte ta et par bilder før vi duret videre. Veien går vannrett bortover fjellsiden fra Simosete. En nylaget traktorvei gjorde stor glede. Passerte en utrolig diger furu på veien. Så tar vi av opp mot Turrli, og her er det bratt. Rett opp, stien er smal og tydelig utgravd av tidligere føtters trinn, av mennesker og dyr og ikke minst regn. Hvordan de har dratt med seg kuer, griser og alskens fe hit i gamle dager, er beundringsverdig. Vi nøt natur, og etterhvert tok bjørk over for granskog. Bjørk i flotte lysende høstfarger. Måtte stå og beundre. Blåbær ble fortært jevnt og trutt Etter en times tid kom vi frem til Turrli. Stølen har formidabel utsikt utover Hafslo og Hafslovatnet, som er en vakker fjellbygd i Indre Sogn. Fra Hafslo kommer man også til Veitastrond, en avsidesliggende bygd ved foten av Jostedalsbreen. Det er veldig vakkert der. Få fastboende, og veien blir ofte stengt av snøras vinterstid. Ørreten i vannet er hvit i kjøttet! Og nå får vi flott utsikt mot de fascinerende toppene i Hurrungane Så går veien litt videre igjen, denne gangen til stølen Nos. Der bestemmer vi oss for å tilbringe natten, der er flatt og tørt, tilgang til friskt vann, flott utsikt og noe tørr ved av einer kan vi også se. Camp Nos! Dagen etter bestemmer vi oss for ikke å gå lenger av hensyn til mannens bein. (Han har en skade og han er redd vi kan bli sittende fast på fjellet om vi går lenger.) Men vi tar en liten tur opp på en tusenmeterstopp ikke langt ved, og får enda bedre utsikt til fjellNorge rundt oss. Nydelig, er det. Etter et par netter her, starter vi på nedturen igjen. Vi bruker minst dobbelt så lang tid nedover som oppover, og kjenner det GODT i beina dagen etterpå. Jeg syns det er en god følelse å kjenne at man har brukt kroppen. Her er noen bilder av nedturen. Mange partier med store steinblokker som er strategisk plassert for at folk og fe skulle komme seg til støls. Dette arbeidet står det STOR respekt av! Alt i alt; en nydelig høsttur. Var fantastisk deilig for en småbarnsmor med en stressende og masete hverdag å komme seg vekk fra alt og til fjells. Jeg kjenner på en stor ærefrykt og respekt for arbeidet våre forfedre nedla da de skulle til fjells for å gjøre nytte av fjellets grøde, både i form av å finne frem til disse gode beitene, å tilrettelegge stølsveien så den ble god nok, og alt de gjorde på stølen, og alle turene frem og tilbake...alle burde vi stoppe opp og vise dem den ærefrykt og respekt de fortjener. Spesielt nå som vi lever i en tid hvor veldig mange er opptatt av å ha best mulig utstyr og å ha det mest mulig komfortabelt på tur. Kjenn litt på slitet. Man har ikke vondt av å ligge litt hardt om natten...eller fryse litt...du våkner om morgenen og er stiv og støl, men etterhvert tør du opp og du kjenner at du har en levende og sprek kropp...eller spikke seg en visp, ta med den hjem og bruke den hver dag..kjenne gleden over å bruke den, tilfredsheten ved å vite at denne har du laget selv, den forurenser ikke miljøet noe og ved å lage og bruke denne har du ikke bidratt til det materialistiske overforbruk som preger dagens samfunn.. Neste år skal turen gjentas, da med meg og snuppa på 6, og da skal vi komme oss til Yngsdalen. På bilturen gjennom Lærdalsdalen måtte vi ta gamleveien. Jeg vet ikke om mange av dere har kjørt gamleveien før de nye tunnellene kom, men da jeg var gift på Vestlandet og ofte tok bussen hjem til øst for å besøke familien, kjørte bussen på de gamle veiene. Stor var spenningen da vi møtte lastebiler og vogntog i de smale svingene. Så jeg måtte bare stoppe og lunsje her, ved Galden, Lærdalsdalens mest beryktede sted. På andre siden her går gamleveien, og den var viden kjent for sin strekning akkurat her. Her er gården Galden med flere gamle hus bevart. Å gå denne gamleveien er en av mine turdrømmer, ikke akkurat noe villmarkseventyr, men likevel et eventyr for meg. Til sist, avslutter jeg rapporten med dette bildet av undertegnede, hutrende i kald soloppgang!

Jeg er ikke fornøyd med goretex. Skulle gi det en sjanse nå etter å ha slitt ut skinnskoa mine, men jeg blir våt når de blir utsatt for mye vann. Så er ikke spesielt positiv med tanke på å holde meg tørr på lengre turer.

Dette er fra en tur jenta mi og jeg hadde tidlig i vår. Snøen hadde nettopp forsvunnet, varmen hadde så smått begynt å komme og alt begynt å bli grønt og deilig. Vi var sultne på en tur med overnatting! Bestemte oss for Langvann her i Hurummarka. Min plan var å gå fem km innover på bred og god sti. Men på veien opp traff vi naboen, som har vokst opp her og er så og si lommekjent i marka. Han tipset oss om en litt kortere vei, på andre siden av vannet, hvor det i følge ham ikke var noen folk. Så vi la i vei....det tok sin tid før vi fant frem til en fin plass, for han som er lommekjent i skogen tenkte nok ikke på at for oss som er helt ukjente kunne det være atskillig vanskeligere å finne frem. Vi ble overrasket av tordenvær underveis, snuppa ble LIVREDD! Det skrallet bra rett over oss. Og siden det var meldt blå himmel, hadde jeg tatt sjansen på null regntøy. Men hadde tatt med paraplyen til snupp, og selv sto jeg med regntrekket til sekken over meg. Slik sto vi under et grantre til tordenregnet hadde gitt seg. En opplevelse det også! Omsider fant vi frem...og så fint. Stille, fredelig, rolig. En fossekall (tror jeg) som fløy lavt over vannet, hit og dit, sang og hadde det travelt. Noen bilder fulle av stemning: Altfor tidlig for fisking...det vaket, men null napp. Vi koste oss. Snuppa kjedet seg overhodet ikke. Hun gikk rundt og trallet og sang, fisket litt, tittet på en padde som solte seg, latet seg nedi graset i vannet og fant mat. En kano med to mennesker i gled stille forbi i kveldståken. En veldig deilig og avslappende tur.

Her er noen bilder fra fineste turen jeg hadde i sommer! Start: På vei opp til Landrøsheia fra Lensvik, ser Trondheimsfjorden med Hurtigruta! Første halvtimen er BRATT klatring gjennom tett bjørkeskog, før denne utsikten åpenbarer seg. Sørvarden, den påtreffes etter ganske kort marsjtid. Noen utsiktbilder Traff på disse herlige fristelsene...disse var dessverre ikke modne. Men det var denne! Den var akkurat så god som den så ut som. Fant flere andre også. Namnam! Ivo Caprino-landskap så langt øyet kunne se. Vestre Varden! Stått her siden vikingtiden En enslig furu Denne ble ikke til en prins, dessverre- Undertegnede

En rull bare? Bruker serla her hjemme, de holder lenge..en sånn holder sikkert i to dager her til hele familien på fire stk...men vet ikke om jeg tør ta sjansen på bare en rull ;p

Jeg har endret litt. Vi har tre (!) gassbrennere i kjelleren fant jeg ut. En av de har med en liten kjelesak som er mye mindre enn stormkjøkkenet. Spørs om jeg ikke tar med denne isteden. Er helt enig i at stormkjøkkenet tar -mye- plass. Hvordan kunne jeg glemme sjokolade? Sjokolade En for hver dag er lov, ikke sant? Hvor mange doruller trenger jeg? Og hva menes med reparasjonsett til kroppen? Sysett? Har noen sånne faktisk, fått på jobben da de er gått ut på dato..

Skal på tur om halvannen uke, og foreløpig har jeg: Telt, teltstenger, plugger, innertelt Sovepose Liggeunderlag Stormkjøkken m/ gassbrenner - bytter muligens ut med mindre utstyr. Gass Svamp, såpe Kopp Skje Fyrstikker/lighter Kniv Sag Øks Fiskestang Sluk/mark/krok Hodelykt Tørr ullgenser/longs Ulljakke el. genser Tørre sokker. 1 tykke par til soving. 2 mellomtykke par til skift. En truse Votter Tannbørste, tannkrem, liten hårbørste Dopapir (2 ruller) Kamera Gps Mobil Regnbukse Flaske til drikkevann Sårpakke Sysaker På: Lue skalljakke tynn ullgenser bomullsgenser utenpå bh truse longs bukse sokker sko Frokost: Hirsegrøt til 5 dager Lunsj: Knekkebrød med pålegg til 5 dager (Pålegg: tubeost, majones, kjøttpålegg, makrell i tomat Middag: Potetmos, grønnsaksmos/poser? Proteiner? Kvelds: Rett i koppen 5 stk Siden denne listen er drodlet ned nå, er det helt sikkert flere ting jeg har glemt..endringer vil forekomme! Trenger tips til middagsmat, og pålegg. Alle tips og råd tas i mot med stor takknemlighet Middagsmeny: Torsdag - noe lett og fort. Potetmos, biff, erter. Fredag - Lørdag - Søndag - Mandag - Tirsdag, busser hjem.

Jeg har kjøpt McKinley skalljakke til 999 på Gsport, og er strålende fornøyd!

Bøyer meg i støvet over sykunnskapene dine Henrik!

Ok da, siden det var så vanskelig Bilde nr 1: ser mot Høvringen og fjellene i bakgrunnen er Rondane. Kan se noen av de kjente toppene helt til venstre i bildet. Bilde nr 2: ser mot Jotunheimen og Galdhøpiggen til høyre i bildet. Da gir jeg ballen videre til neste mann!

Ah, jeg skjønner at du har noe mer kunnskap om vepsen enn jeg kan skryte på meg ja. Allikevel mener jeg bestemt at vepsen bryr seg mye mer om lunsjen vi spiser på bordet nå sent i august, enn i juni...da ser vi den jo knapt.Menneh, skal prøve å ikke sette i gang noen stor diskusjon jeg heller.