Imp

Arrangørene ønsker at dette blir en årlig tradisjon, og det håper vi at det blir!

Jada, vi har vært på tur, og dette blir en rapport med en liten vri. Hurum har fått sitt første sprintrally og det måtte vi bare overvære. Jeg er ingen bilentusiast, men jeg har en 4åring og en mann som såvisst skulle ha med seg dette. Ungene og jeg tilbragte natta i skogen, for det ville de. Det var flere som hadde benket seg til på gode plasser og tydelig hadde tenkt samme tanken, men vi gikk litt inn i skogen og fant oss en rolig plass vekk fra festende ungdom og høy musikk. Dagen etter flyttet vi oss ned til utkikkplassen vi hadde sett oss ut. Det var herlig stemning med fint vær, folk som kom gående, syklende, folk som skravlet, rallydeltagerne som prøvekjørte løypa. Ungene fikk lekekamerater på besøk og vi voksne fikk likesinnede å snakke med. Grunneier som vi kjenner var en av disse, og helt tilfeldig hadde han nettopp felt skogen og det passet utrolig bra! Mange som hadde tent bål da en bil kom kjørende og formante folk å ikke tenne bål rett på bakken. Kun de med bålpanne og medbragt tønnegrill og lignende fikk tenne. Vi holdt oss til stormkjøkkenet denne dagen. Så begynte de å kjøre. Å GUD SÅ KULT DET VAR!! Voksne og unger helt i hundre!! Guttungen fikk lekekamerater fra barnehagen på besøk og det var stas. Gutta koste seg i soveposene. Her er det far som kjører og datter på 16 er kartleser. Det var rått, og jeg ble helt hekta. Det var rene Flåklypa-stemningen. Helt herlig Vi kom i prat med kjørerne av denne bilen som måtte ut av løpet da bilen gikk tom for strøm (!) Minsten ble stolt foreviget sammen med bilen.

Et annet råd for å gjøre seg mindre attraktiv for myggen, er å kle seg i lyse klær.

Jeg tenker at om hun aldri har eksponert seg noe særlig for mygg, er det en tilvenningsprosess. Jeg var helt desperat hvis jeg fikk et insekt inn på rommet for en del år siden... MyggA er et myggmiddel på apoteket som vi er svært fornøyd med. Minsten har myggallergi (når han får stikk hovner de opp til 5x5 cm store områder), så vi er avhengig av dette på ham. Myggmiddelet er lett å fordele og kan rulles og smøres på både hud og klær. Kanskje konen din også kan ha godt av terapi for denne fobien?

Herlig turrapport, takk for at du delte

Egg er helt uproblematisk, det holder seg lenge. Det går helt sikkert fint med kjøtt også, så lenge det er vakuumpakket. Men du får nok råd fra noen større kjøttelskere enn meg

Nettopp derfor er jeg så glad i hirse. Smaker så mye bedre selv om den "bare" er kokt i vann.

Ellers kunne du sendt en mail til det lokale Barnas Turlag DNT, som helt sikkert har noe kunnskap å dele.

Kan du ikke sende virrma eller Ullsokk en pm? Jeg er sikker på at de har noen tips til deg.

Hmnja. jeg kan godt like en tur med musikk på ørene, men det er jo litt situasjonsbetinget. På en flertimerstur i skogen eller på fjellet er det ikke helt greia. Men på en kort kveldstur eller joggetur, helt supert! Ellers; veldig spennende med disse nye oppdagelsene hos høydeboende folkestammer. Det viser bare at mennesket aldri stopper å utvikles, og det syns jeg er fascinerende. Hvordan blir vi som omgir oss med teknologi hele tiden, påvirket gjennom evolusjon? Hvordan ser vi ut og hvordan virker kroppen vår om 100 000 år - 500 000 år - 5 millioner år? Gitt at arten får leve så lenge da.

I dag trengte mor litt alenetid etter å ha vært ute i løypa og akebakken med ungene hele dagen, så det ble en kjapp tur til Stikkvannshytta hvor både fysiske og psykiske behov fikk sine påfyll.

Boka Utejenter har akkurat blitt utgitt! En herlig bok skrevet av en mamma om henne og hennes datter på tur, full av inspirasjon og rike beretninger om flotte og gøyale turer. Jeg har akkurat fått den i posten og begynt å lese den, og ser frem til å fordype meg i turene deres. Boka er preget av forfatterens energirike og sprudlende datter. Ellers har jeg ikke lyst til å avsløre for mye, men boka anbefales virkelig til alle. Det kan også hende at noen av oss drar kjensel på forfatteren....

Som du ser av mitt forrige svar så var det altså en feil Og veien hjem er lenger fordi jeg tar en annen vei da.

NEIII! Selvfølgelig bruker jeg ikke en time på en mil!! Det er søndagstur det....med bestemor! Nei, legg på en mil, så blir det mer riktig. 2 mil til, 2,4 mil hjem... Drar hjemmefra halv syv, fremme halv åtte, har god tid til dusjings og skift, og er hjemme igjen før klokken er fem. Jeg har også barn, og derfor kan jeg ikke sykle hver dag. Men når været er fint og det passer greit med hverdagsaktivitetene, gjør jeg det.

Er du frisk og rask, så er det ingenting i veien for at du kan sykle veien med en vanlig sykkel. Jeg vil tro du får en bedre prestasjonsfølelse også, og formen blir deretter. Jeg har en mil til jobb, halvannen hjem, og sommerstid sykler jeg når jeg kan. Det er mye bakker, men det er også mye av det andre. Jeg bruker en time til jobb, hjem ca 1 time og 12 minutter. Det er veldig deilig å starte dagen på denne måten, kroppen blir så varm og tilfreds i motsetning til andre dager. Begynn heller med elsykkel den dagen du ikke lenger klarer å sykle så mye med vanlig sykkel.

Den blir bare bedre, gled deg!

Kan man bare poste tur/naturbøker her? Jeg prøver meg på noe i en litt annen sjanger Ferdig med Bobs bok..andre boka om katten Bob som reddet gatesangeren James fra narkolivet. Herlig bok om en unik katt og hans eier. Nå har jeg startet på Råta skrevet av Siri Pettersen, bok to i trilogien Ravneringene. Fantastisk norsk fantasy, har ikke lest noe lignende. Mye natur i bøkene.

Jeg er delvis enig. Men det triste er jo at ulykker ofte skjer med den kjære familiehunden mens den leker med barnet som den er så glad i. Altfor mange hundeeiere stoler 100% på hunden sin, men vi snakker faktisk ikke hundespråket og derfor vil slike ting skje. Å bli skadet pga en dør eller at et glass går i stykker syns jeg ikke helt kan sammenlignes, da det ikke gir det samme traumet/konsekvensene som å bli revet i av en hund.

Det er interessant å lese om forskjellige erfaringer når det gjelder hund. Det er selvfølgelig ikke greit med uoppdragne hunder (og derav hundeeiere). Jeg er ingen hundehater, men en hundeskeptiker har jeg blitt pga erfaringer med diverse hunder. Jeg blir veldig glad i hunder jeg blir kjent med, men jeg hilser sjeldent på hunder jeg ikke kjenner uten at jeg har konferert med eieren.. Ungene her har opplevd truende, bjeffende hunder flere ganger, det er ikke greit. Vi har sluttet å stelle med hesten som jeg har holdt på med i 10 år, pga hundemiljøet i stallen han flyttet til. Der løper hunder rundt, bjeffer på folk og hopper på dem. Det er ikke greit. Jeg prøvde å si fra, men ble nærmest fnyst av og merket at vi ble uglesett etter det. Det er andre steder som der, forskjell på hundene og eierne, men det hjelper jo ikke så lenge det er èn hund som får en til å føle seg utrygg. Så min erfaring er at ja, det er mange seriøse, flinke hundemennesker, men det er også mange som ikke er seg ansvaret bevisst, og det er jo de man husker! Dessverre...

Ja et kurs i både tømmerhogging og hestekjøring må nok til, men du trenger i alle fall ikke master

Skogsstjerne er nok en av de fineste jeg vet om, liten og vakker og unnselig der den står på skogbunnen.

Det er jo sånn at når ting er så billig, så gir man litt blaffen i om kvaliteten kan være dårlig...det er ikke så mye man taper uansett. Men som sagt, kvaliteten på det vi har kjøpt har vært overraskende bra.

Jeg har bare handlet ei sykkelbukse, til 100 kr. Den funker like bra som den til 800 fra den lokale sportsbutikken, og ser mye kulere ut! Mannen har handlet en del derfra og er fornøyd. Både datautstyr og leketøy som fjernstyrte helikoptere.

Ja, det er interessant. Jeg har alltid tenkt at samene er som inuitter, indianere og andre "naturfolk" som tar vare på naturen og gir like mye tilbake som de tar...men det er visst ikke alltid tilfelle, dessverre.... Er det slik at alle reineiere har for mange dyr? Eller er det noen få som utgjør "verstingene", og ødelegger for alle andre som forsøker å drive seriøst...?

Ferdig med Seilas med døden, som omhandler norske krigsseilere under 2. verdenskrig. En del beretninger om torpederinger, livbåtferder og så forfatterens liv på havet under den samme krigen., skrevet av Leif Vetlesen. Nå er det bare slappeavlesning med John Giæver. Er på Hardbalne polarkarer!