Imp

Har lest hele turrapporten din. Det var fin lesing, og mange flotte bilder. Jeg fikk veldig lyst til å gå samme ruten selv. Jeg lo høyt da du skildret at du måtte ta bilder av "bjørnen", og så humret jeg da du ble lettet for at det var "bare" en elg. Jeg vet at elgen er vel mest farlig når den har kalv, men likevel... Takk for inspirerende lesing! Og god jul!

Helt enig med deg hansen. For min egen del strekker ikke tiden til. Skal jeg fortelle om turene mine, må jeg ha tid til å skrive om dem, og det har jeg sjelden...bruker fort noen timer på kvelden på det.... Så det er dårlig stelt på bloggen for tiden.

Fine refleksjoner og tanker du deler. Og mange fine bilder. Nå fikk jeg lengselen etter sommer! God jul

Hvis jeg har det fnugg av stress i meg, så kan jeg bare ta en tur i skogen. Ligge ut på en skogbunn som lukter solbrent lyng, eller høre bølgeskvulp og fuglekvidder, ja, da bare kjenner jeg at stresset renner ut av meg og ned i jorda, praktisk talt. Og kan ellers skrive under på alt det de andre sier. Jeg driver også med elvepadling, og når jeg er i båten, er det ikke noe annet som finnes enn meg, vann og båt. Det er ikke rom for andre tanker. Og det gir en helt ekstrem lykke- og frihetsfølelse, for ikke å snakke om adrenalinrushet. Anbefales!

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger ❤️🤶🏻🎅🏻❄️

En litt enklere og sunnere oppskrift er peanøttsmør og 70% sjokolade. Smeltes sammen. Tilsett Stevia til den er salt nok. La stivne i former.

Dypt inne i Indre Østfolds grønne skoger, i en liten bygd, i nærheten av et veikryss som heter Morstong - navnet avstedkom fra hedensk tid, da mordere og andre forbrytere fikk satt hodene sine på pæler i dette veikrysset etter avrettingen til skrekk og advarsel for de øvrige borgere - flytter Berit og Philip inn i et hus som blir bygget på en utskilt tomt på det lille stedet hvor Berit vokste opp. Tre år senere bærer det avgårde til Sarpsborg sykehus - da er Maria på vei, tre uker over tiden. Det blir en dramatisk fødsel med akutt keisersnitt, uten bedøvelse, og mor og barn er nære ved å dø, men det går bra. Mor overlever, og Maria får et mèn som ikke blir oppdaget før hun er to år - hun er nesten døv. To år senere får hun plantet på seg et høreapparat, og verden blir ny. Hele dagen går Maria rundt i huset og slamrer med dører og drar ned i do, det er nye, spennende lyder...og når hun kommer ut i skogen som ligger rett bak huset der familien bor, står hun helt stille og lytter til fuglekvidderet. _______________________________________________________________________________________ Det er mitt første møte med naturen, fuglekvidder i skogen... Den svære furua rett bak huset hvor ekornene bodde, nesten i toppen. Jeg husker godt alle de gangene jeg sto og tittet opp for å få et glimt av dem - og vips! Der var de! Og tittet ned på meg, dette rare mennesket. Pappa laget en huske i den furua, i den tykkeste sidegrenen han fant. I den husket vi så høyt vi kunne, så vi kunne sparke borti nabobjørka. I dag er min barndoms furu borte. Senere lagde vi trehytte i den samme skogen, jeg og brødrene mine. Vi gjemte oss litt lenger unna, lenger inn i skogen, så ikke foreldrene våre skulle se oss. Jeg plukket skogsstjerner, gikk tur med cockeren vår Laica og ble kjent med, og glad i skogene rundt den lille bygda vår. Vintrene var snørike i Østfold den gangen, og vi var ute på ski hele tiden, på jordene. Vi var ikke bortskjemte med bakker, så vi oppsøkte det lille som var, og der traff vi også alle andre bygdas barn. Med familien var vi ofte på skitur, mamma og pappa pakket sekken med kakao på termos og brødskive med svett gulost...og appelsin og kvikklunsj! Vi gikk til Måsan, et gammelt torvuttak, og vi gikk til Monaryggen, en av Norges største morener som nesten er forduftet nå. Fra toppen av morenen kunne man se helt til Fredrikstad. På 60tallet lå Norges største idrettsanlegg der. Nå er alt borte og erstattet med ny E18 som skjærer tvers gjennom morenen. De første somrene i min barndom ferierte vi på Hvaler i telt, og jeg husker med fryd showet vi fikk når Tor med Hammeren laget til lysfest ute i Skagerrak. Vi barna dro på skattejakt i fjæra og krabbejakt på grunna. Senere dro vil til fjells hver sommer....min mor var som ung jente en ordentlig fjellgeit som både overvintret på Hardangervidda og gikk lange turer på Dovre....og nå dro hun oss med på fjellturer i Rondane, den ene toppen etter den andre. Min engelske far var sånn passe begeistret for dette, så han tok helst med seg fiskestanga ned til Lågen og fisket der. Vi fikk også bli med på mange av disse fisketurene, men jeg syns det var best å vandre langs stier fremfor å sitte stille og se på en dupp. Og jeg husker med vill glede alle toppturene, vi skuet mot Jotunheimen og Norges høyeste fjell, vi så hare og rein, vi lå i lyng som luktet brent sommer, og vi badet i iskalde fjellbekker, og vi elsket det. Årene går. Jeg blir hestegal, noe som bringer meg enda mer ut i skogene og på enda flere ukjente stier i min lille bygd. Så kommer hormonene, og hesteinteressen byttes ut til fordel for gutter og festing. Det tar bare et par år, så er jeg ferdig med utdannelsen, og etter bare et år i jobb i Oslo, treffer jeg en odelsgutt på vestlandet og flytter dit. På Vestlandet finner jeg virkelig friluftsjenta i meg. Jeg kjøper mitt første telt, som jeg har enda, et billig plastunderlag og en passe varm sovepose. Med blytung sekk og kokt pasta i sekken går jeg på min første overnattingstur alene opp i fjellet i over 1000 meters høyde, og finner meg et stille vann, langt vekk fra den nedtråkkede stien. Her oppe ruger stillheten, og det er skremmende og vakkert på en gang. Men jeg finner ut at jeg elsker stillheten, ensomheten og roen jeg finner her. Jeg går på tur alene i fjellet, og blir fort interessert i alle de gamle stølene vestlandet har å by på, og deres historie. Jeg arbeider med gamle mennesker, som kan fortelle meg mye om slitet på stølen, men også gleden i samholdet og sammenkomstene hver lørdag kveld. De likte å være på stølen. Og når man får høre om ei som gikk til flere mil til støls med en toåring, høygravid og fødte alene på stølen - ja, da får man en voldsom respekt for tidligere tiders harde liv. Vi skal være takknemlig for det trygge landet vi bor i, det er noen som har slitt og bygget det for oss. Dessverre blir det ingen vestlandsbudeie av meg. Etter fem år flytter jeg til Østlandet igjen, og nå, etter noen år sitter jeg her på Hurum med to barn, verdens snilleste mann, en hund og fire katter. Kattene fordi jeg elsker deres rolige mentalitet og vakre vesen. Barna fordi jeg har alltid ønsket meg barn og de var svært etterlengtet. Mannen fordi han er verdens snilleste og tryggeste.Det finnes ingen jeg kan stole mer på enn ham. Og hunden fordi han er den glade og positive turkameraten jeg alltid har ønsket meg. Sammen med barna har jeg tatt friluftslivet et steg videre, med flere dagers overnattinger, kajakkturer, bålturer, skiturer...av og til syns ikke barna det er så stas å skulle ut og gå tur igjen, men så kommer vi ut og de koser seg glugg ihjel med bekker som flommer over, vakre øyenstikkere, vafler på bålet og en varm sovepose. Nå har de kjøpt seg hver sin kajakk for egne penger, og vi er frie til å dra på enda lengre turer. Vi har fått så mange fine minner, ungene og jeg. Sigurd på sin første lengre gåtur, han møtte noen andre, og han, 4 år, gikk fra meg fordi han var så ivrig på å prate med turfølget... Sigurd som har sin egen gode, tykke, varme sovepose....men likevel vil han alltid ligge i min når jeg står opp om morgenen på tur...og når han har badet i sommervann, da er det ekstra godt å ta en liten lur i mammas sovepose etterpå. Sigurd, min fine villmarker som danser naken rundt bålet en stemningsfull høstnatt. Sunniva og jeg en uke på padletur....vi tilbrakte timer i teltet i regnværet, vi tilbragte mange kilometer i kajakken og padlet og skvatret sammen med endene. Sunniva nøt synet, padlet med dem og de padlet med henne og håpet på noen godbiter. Og det fikk de, de fikk noe så råflott som marken vi skulle fiske med. Gjett om Sunniva ble populær blant de endene? En kald vinternatt hadde jeg tatt med meg Sunniva på vår første vinterovernatting. Det var gnistrende klart og kaldt i luften, bålet sendte smågnister høøyt opp i luften - vesla var 6 år, hun la seg bakover i soveposen sin, så opp mot himmelen og sukket - du er verdens beste mamma! Og det, det er den beste belønningen jeg kan få. Riktig god jul.

Så fint at gutten din fikk en fin opplevelse i natt Men hva hadde du på deg?

Datteren min har cøliaki. Vi lager ofte vafler på bålet (bruker posepulver, Evt ta med røre hvis den ikke fryser), tomatsuppe m makaroni/pølser, ostesmørbrød, viltgryte (oppskriften på cremefraicheboksen), egg og bacon. Og med bål må vi også lage s’mores (mariakjeks, marshmallows og sjokolade).

Fine bilder og flott fortellerevne. At du minner oss på å ta vare på det man har i nærheten, tror jeg er viktig - nordmenn er bortskjemte med å reise til Syden God jul

Her var det mange fine bilder! Du har et blikk for de gode motivene, og en fin formidlingsevne. Lett å se at her har vi noen ekte friluftsmennesker ❤️

Fantastisk, takk! 😄🎅🏻

Flott kalenderinnlegg. Jeg er jo så heldig å ha "kjent" deg fra et annet forum også, helt fra starten, og med dette gir du et fint sammendrag. Jeg syns hverdagen er en karusell uten like, sliter med å hente meg inn, og det som gir oss alle mest energi, er det å komme seg ut. Godt å se at det er flere som sliter med det å få fri til friluftslivet. Men du har utrolig mye å se tilbake på. Dere har opplevd utrolig mye i løpet av de ti årene som har gått, og alt det du har lært jenta di. <3 Lykke til i 2018

Kjempeflott serie som ungene også blir fascinerte av:)

Min datter ønsker seg hodelykt til jul og da tenkte jeg hun skulle få det. Men jeg trenger tips til hvilken jeg bør kjøpe. Hun er ti år. Bruk: På turer i mørket på beina, og på ski I telt i mørket Så ønsker jeg at den ikke er så stor, at batteri/lykt sitter på hodet, og at den ikke blir ødelagt første gang den faller i bakken. Og litt levetid på lyset. Har dere noen fine tips?

Bruk gjerne et skjørt du allerede har som mal. Tilpass din omkrets (vil du ha det romslig = pluss 10 cm hver side) strikk i livet? Bruk noe Jerseystoff, brett dobbelt og lag den så bred du ønsker. Slik ville jeg gjort det, er spent på resultatet. Får vi se bilde?

Så vakre hunder du har!! To turer i helgen, i flott sol på lørdag og regnvær i går. Postet denne på Facebook, fra turen i går. Følte meg skikkelig nerdete. Og så var jeg ikke klar over det, men jeg høres ut som Lars Monsen!

Se heller denne serien: Hundens hemmelige liv, på nrk nettv, istedenfor å krangle her. Hundeeiere vil nikke gjenkjennende, glede seg over fantastiske historier om hunder som redder deres skadede eiere mot rovdyr, og forbløffes over hundenes mentalitet, mens dere motstandere kanskje får en annen forståelse av den, som er blitt som den er blitt fordi den har levd med mennesker i tusenvis av år og utviklet seg vekk fra den ville tilstanden ulven er i. Det er ganske fascinerende! *Sprer litt kjærlighet og glede istedenfor all denne kranglingen*

Ta dem en og en. Og la den ene personen for eksempel bare komme og sitte i stua di. La den personen ha godbiter, og gi en godbit når hunden går forbi eller lignende. Belønn hunden med godbiter hver gang den gjør et fremskritt, som å komme nærmere, sitte ved føttene, sitte der 1 sekund, 5 sekunder, og spesielt når hunden SER på personen! Vil anbefale klikkertrening, da blir dette enda mer effektivt. Men da må du sette deg inn i det først, anbefaler boken Klikkertrening for din hund. Viktig at godbitene er av god kvalitet. Tørre Frolic holder ikke for krevende situasjoner Stekt elg, derimot Håper du får det til. Jeg har en flat-coated retrievergutt som klikkertrenes, og den store drømmen er en malamute. Lykke til!

Fint på Hurum nå, det meste av løv har falt. Fin leirplass 40 min fra bilen, ved Langvann. Rødbysetra leier ut kanoer (som ligger klart ved Røskestadvannet), en time å padle. Vind merkes på Langvann. Fisk, ja. Kan gå til Stikkvannskollen, eller hva med en overnatting i Milorghulen?

På tur med en lånehund og to lånebarn i dag! Vi gikk Holtnesdalen, en fredet løvskog i Holmsbu som er helt fantastisk på våren, men også nå på høsten. Skapt av leire fraktet av enorme vannmasser under istidens siste nedsmelting.

Jeg skjønner ikke at folk fremdeles elsker å se falske folk lure seg frem i slike programmer....jeg så vel to eller tre sesonger av det og da hadde jeg fått nok.... Det er sikkert masse flott natur og inspirasjon til turer å få, men det mangler liksom ikke på det andre steder heller. Uten det falsknerikrydderet.

Jeg har en brukt Tyin Winterpose og er fornøyd med den. Men jeg er en skikkelig frysepinn, så når jeg tar med meg en tynn sommerpose og har inni den, har jeg det så deilig og varmt! Vil ikke stå opp da. Ned til -8 har jeg prøvd den.

Hvordan er det med turismen på denne tiden av året? Mye folk?

Ny tur på tampen av høstferien med mine to vakre barn og Ulv. Stikkord: bålkos, kantareller, padling, god mat, sove under åpen himmel.. Sted: Røskestadvann/Langvann.