Skaukraft

Tanken var å holde seg unna stiene så mye som mulig, og tiden er det nok av. Men det er såpass mange variabler at jeg tror avgjørelsen blir tatt der og da.

Forholdene varierer veldig, så man må nesten prøve seg fram. Vær obs på fredingstiden som begynner 15 september i de fleste vassdrag. Sjekk reglene lokalt.

Takker for tilbakemelding. Jeg går solo, og kommer til å være ganske fleksibel både med tanke på tid og rute. Har gått en del i Femundsmarka tidligere også, men aldri det strekket. Ser det er ca 6 km i luftlinje mellom Litlsjøen og Styggsjøkoia. Time will show.

Driver å planlegger litt. Er det noen som har gått straka vegen mellom Litlsjøen og Storrundhåen/Styggsjøan, altså sånn ca rett øst av Litlsjøen, og som kan si noe om terrenget. Hadde tenkt å gå straka vegen i stedet for å somle langs Røa, men jeg har aldri gått der, og vet at terrenget i marka kan være litt lunefullt.

Er det noen som vet hvilke språk Villmarksboksene til Lars Monsen og Arne Nævra er tekstet på? Har en nederlandsk kompis som gjerne vil vite (han leser svensk godt nok til å få med seg hovedinnholdet).

Ikke bruk galvanisert. Finn deg en gammel 20-30 liters varmtvannsbereder, slike som åfte står inne i gamle kjøkkenbenken, og lag ovnen av den. Eventuellt ei kondemnert propanflaske som brukes på gasstrucker: Evt. en Frontier Stove: http://www.frontierstove.co.uk/ (vet ikke om det er noen forhandler i Norge).

Etter to sessonger med Fireline multi går jeg nok over til mono igjen. Fin fin å kaste med, men jeg er tilhenger av at alt skal være så enkelt som mulig, og irriterer meg grønn hver gang jeg prøver å bite av en stump med multi. Gidder ikke å trekke fram alt mulig isenkram for å få kappet av en liten stump. Savner den gamle brune Maxima-senen jeg....

Pelsjegerliv er jo ganske opplagt. Ellers er mange av historiene til Jacob Breda Bull ganske villmarkspreget.

Flott tiltak! Men jeg synes kravene er litt for ensidig, og fokuset på fiske og sa særskillt ørretfiske virker litt kunstig. Identifisering av flora og fauna burde få et mye større fokus etter mitt skjønn.

Skaar Tekstil. Ulike ull, bomull og linkvaliteter. Forholdsvis rimelig og mye på lager: http://www.tekstil.no/default.htm

Jeg synder litt, og oppebarer dem stort sett i trekket. Men jeg sørger alltid for å tørke/lugte posene godt etter bruk. Vasker dem etter anvisningen på posen etter behov, men terskelen er ganske høy da jeg synes posene blir litt dårligere etter hver vask... Edit: Må bare tilføye at jeg ikke har dunposer.

Jeg har selv gått fra en BMI på 40+ til nå å ligge på rundt 31-32, og fremdeles dalende (har forholdsvis stor muskelmasse, så bmien er litt misvisende). Jeg fikk konstatert Diabetes 2 p.g.a. overvekt og diverse andre mindre heldige livsstilvaner. I tillegg dro jeg på meg prolaps i 2 skiver i korsryggen. Jeg har i dag ingen problemer med å klare ganske drøye dagsmarsejer over noen dager med tung sekk, og når jeg klarer det klarer alle det. Det verste du kan gjør er å ikke gjøre noe. Etterhvert som du merker at ting går lettere vil motivasjonen også øke. Og så 5 tips til slutt: 1: Kosthold 2: Kosthold 3: Kosthold 4: Kosthold 5: Kosthold Som diebetessykepleieren på Ullevåll sa til meg :"Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som dreper deg, det er det du spiser mellom nyttår og jul...."

Takker for film. Ikke bare barn som vil få nytte av den der.

Vet at Villmarkshuset på Jessheim har Recon inne, dog til en rimelig ublu pris.

Den objektive kvaliteten er nok nogenlunde den samme vil jeg tro. Og til mitt bruk er det nok ingen følbar forskjell der. Det viktigste er at utstyret passer brukeren og ikke hvilket merke det er. Men min subjektive kvalitetsoppfatning under min lille test gikk helt klart i favør Recon. Svogeren min har en Alpinist 130, og er svært fornøyd med den. Han er høy og tynn og likte ikke Recon i det heletatt.

Takker for alle innspill. I dag har jeg vært og testet alle de fire aktuelle modellene, og valget ble egentlig ganske enkelt. som jeg hadde en liten mistanke om satt verken Alpinist Large eller Medium særlig godt på min noe stutte og breie rygg. PowerFramen satt noe bedre, men synes den virket noe klumpete og vinglete. Recon Derimot satt som støpt, og med 10kg i sekken merket jeg knapt at den var der. Konklusjonen min er i allefall entydig; er du noe kort i ryggen og brei over skuldrene så er Recon etter min mening det beste valget. Dessuten likte jeg den totale kvalitetsfølelsen på Recon langt bedre enn på Bergans sine modeller. Og Recon gar mindre dill-dall som henger og slenger. Det med mye dill-dall synes jeg går igjen i mye av Bergans sitt utstyr om dagen. Så da er det bare å begynne å fore sparegrisen så den blir feit til jul.

Takker for innspill. Recon er i ferd med å seile opp som favoritt..... Må nok prøve meg fram litt i løpet av høsten/vinteren.

Har forstått det slik at Alpinist Medium har erstattet Vikingmodellen.

Plukker opp igjen denne tråden, i stedet for å starte en ny. Etter sommerens tur har behovet for en ny sekk blitt ganske åpenbart. Det står forsåvidt mellom Bergans Alpinist Large eller Medium, Bergans Powerframe og Norrønas Para eller Recon. Det som gjør valget vanskelig for meg er at jeg er 176 høy, men forholdsvis kort i ryggen og brei over skuldrene. Både Powerframe og Alpinist Large er beregnet på høyder fra 175 og oppover, mens Alpinist Medium er beregnet for høyder mellom 165 og 185 og Para/Recon fra 170 og oppover. Er det noen som har erfaring med disse sekkene i forhold til dette med høyde/lengde på rygg? Jeg har prøvd den gamle Alpinist Large modellen, og syntes ikke jeg fikk justert sekken godt nok til ryggen. Den var riktignok ikke lastet med mer enn rundt ti kilo, men dog.... Jeg liker flekisibiliteten til Powerframe med muligheten til å ta av sekken og brukke ramma som bæreramme, mens jeg i mitt hode innbiller meg at Alpinist Medium vil passe ryggen min best. Vet jeg må få prlvd de ulike sekkene, men det hadde vært fint om noen hadde erfaringer å dele i forhold til dette med høyder og bredder.

Har drukket av skardtjønnet uten å bli dårlig, men det er aldri noen garantier. Dere må uansett ha god tur i det som er landets desidert fineste fjellområde.

Det er sikkert flere årsaker til forbud mot/begrensning av oterfiske. En er at oterfiske fra gammelt av ble sett på som matauk på lik linje med garnfiske, og derfor var forbeholdt de lokale. En annen årsak kan være at oterfiske gir en fangst med reltivt høy gjennosmsnittsvekt, noe som gir et uheldig uttak av gytendemoden stamfisk. Fiskeforvaltningen her i landet har heldigivis smått begynt å innse at opplegget med minstemål er feilslått, og innført maksmål i stedet. Foreløpig er det kun noen få steder dette gjelder, men forhåpentlig kommer flere etter.

Er sånn halvkjent i området, men har aldri gått rundt, så om det er sti og hvor tydelig den er skal jeg ikke uttale meg om. Har gått fra Jota via Skardtjønnet til toppen. Det er naturligvis mye stein, skardet er mer eller mindre ei eneste steinrøys på enkelte partier. OK teltplasser rundt Skardtjønnet. Medfurua er i allefall et fin fint utgangspunkt. Fiskevollen for å bunkre røkt Sik er selvfølgelig obligatorisk (gitt at det er folk der) om dere tar dere inn fra Medfurua. PS: Ta med MYE mygg og knottmiddel!

Det er vel snarere kunskapen om bruken av utstyret og omgivelsene det skorter på, snarere enn dårlig/mangelfullt utstyr. Å legge skylden på utstyret er etter min mening total skivebom.

Takker. Bloggen er under utvikling. Har mye på hjertet, men for lite tid.

Når det kommer til stykket går vi i- og bruker det utstyret vi føler oss komfortable og trygge med. Utstyrsprodusentene lager det folket vil ha (og er villige til å betale for). At en gammel grinebiter som meg føler fysisk ubehag av å gå med klær i syntetiske materialer og mener at kvaliteten på det som er å få kjøpt av "high end" turklær i dag er hinsides ræva, d***er de langt og tynt i, for de vet at de ikke klarer å f åkloa i mine surt oppsparte midler uansett. Så lenge de kjøpevillige lar seg villede, og bunnlinjen viser avkastning til hovedaksjonærene er alt såre vel. Joda, jeg har hatt mine anfall av utstyrshysteri jeg også, og vel så det på enkelte områder, så jeg skal vel være forsiktig så jeg ikke ramler av min høye hest