Gå til innhold
  • Bli medlem

Ylving

Aktiv medlem
  • Innlegg

    55
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Ylving

Ylving sine prestasjoner

Contributor

Contributor (5/14)

  • First Post
  • Collaborator
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Nylige merker

1

Nettsamfunnsomdømme

  1. Paranoiaen når nye høyder skjønner jeg? Jeg skal forsøke å forklare poenget mitt en gang til. For at en meningsmåling skal ha noen som helst verdi må den bl.a representere et tverrsnitt av befolkningen/målgruppen og den må gjøres på et stort nok utvalg. En internettavstemming som dette representerer kun de som tilfeldigvis er innom NRK Nordland sine sider, leser den artikkelen, legger merke til avstemmingen og tar seg bryet med å trykke Ja eller Nei. I tillegg når man i nettleseren kan omgå "sikkerheten" og i løpet av et minutt justere resultatet dit man ønsker så er verdien tilnærmet null. Kom gjerne med en meningsmåling som støtter tallene dine, men en internettavstemming NRK sine sider stoler jeg ikke på.
  2. Nei.
  3. Kanskje jeg ikke gjorde poenget mitt tydelig nok. Målingen du refererer til viser at 86% ønsker forbud mot fritidskjøring. Synes du fortsatt det er en statistisk meningsfull måling?
  4. Hmm, fulgte linken din og det ser ut som meningene har snudd oppe i Nordland? Eller skal vi konkludere med at en internettavstemming på NRK Nordland sine hjemmesider er av minimal statistisk interesse?
  5. Man trenger ikke operere etter "jammen, alle de andre har det"-prinsippet. Selv om DNT har vei/bruker kjøretøy for å frakte posesuppe til hytter midt inn på vidda, er det ikke nødvendigvis et eksempel til etterfølgelse. Enkelte vil vel også hevde at velutstyrte DNThytter og vei over Besseggen er til "glede" for alle. En privat vei til private støler, kan vel knapt nok sies å være det samme.
  6. Rottefella har iallefall egne reparasjonsplugger (koster en krone eller to) til dette. Du bruker et hullbor til å utvide skruehullet noen millimeter, setter i og limer reparasjonspluggen (med spesiallim eller f.eks aralditt/stålull),og skrur så bindingen fast i reperasjonspluggen igjen. En enkel, rask og solid metode. Enhver sportsforretning som selger ski kan helt sikkert fikse det for deg om du ikke ønsker å gjøre det selv. Vær obs på å ikke ødlegge de andre skruehullene når du skrur binding på igjen. Det kan være fort gjort, avhengig av bla bindingsplate, tidligere montering, slitasje osv.
  7. Sant nok, og desverre tåkelegger det ofte en viktig debatt.
  8. Vanndamp er den viktigste drivhusgassen, ingen tvil om det, men at vanndamp står for 95% har jeg enda tilgode å se vitenskapelig dekning for. Den generelle konsensus ser heller ut til å ligge på 60% - 70%(88% om man inkluderer skyer), mens CO2 har 9% - 25%. Gassene har bla delvis overlappende absorbsjonsspektra, bla derfor finnes ingen "fasit". De er flere andre faktorer som også spiller inn, MEN jeg skal la dette være siste jeg sier om det siden det er utenfor trådens tema. I egne ord så leverer IPCC "projections, NOT predictions", et viktig skille. Videre er det ingen hemmelighet, aller minst fra IPCC, at modellene for lokale og regionale utslag er meget usikre, men man kan selvsagt lese rapporten slik fanden leser bibelen.
  9. Jeg tror det her er viktig å skille mellom de to forhold; hvorvidt menneskeskapte utslipp av klimagasser bidrar til drivhuseffekten, og hvilken følger dette får for det globale og lokale klima. De prosesser og mekanismer som ligger bak drivhuseffekten, og som mennesket ved sine utslipp bidrar til, er rimelig godt kjent og dokumentert. De fleste målbare verdier i dette systemet, slike som global middeltemperatur, atmosfærisk CO2innhold osv, peker også i retning av at menneskeskapte utslipp forsterker denne effekten. Derav denne 90% "sikkerheten". Det som er betydlig mer usikkert er hvilken kort og langsiktige effekter dette får på klimasystemet som helhet. De modellene som IPCC benytter er desverre ikke særlig nøyaktige i å skulle spå lokale eller regionale konsekvenser av klimaendringene. Dette er et faktum IPCC er helt åpen om: http://climatesci.colorado.edu/2007/06/18/comment-on-the-nature-weblog-by-kevin-trenberth-entitled-predictions-of-climate/. Desverre er det nettopp resultatene av disse usikre modellene som plukkes ut og blåses opp av "nyhetsformidlere" som Dagbladet og lignende. Katastrofer selger... Overforenklinger av komplekse systemer blir fort litt søkt, ikke det at det gjør eksempelet noe bedre. Det tar bla ikke høyde for at det naturlige opptaket av CO2 ikke skiller mellom hvor klimagassene stammer fra (elgræv eller eksospotte) eller at opptaket kan øke og det dannes en ny, dog høyere balanse. Spørsmålet blir om vi har råd eller tid til å sitte å vente og se?
  10. Jeg tror du har misforstått argumentasjonen. Som svaret antyder i siste linje så er amosfærisk CO2 en del av karbonsyklusen og har en viss levetid i atmosfæren før det går videre i syklusen (http://en.wikipedia.org/wiki/Carbon_cycle). Derfor vil ikke menneskets bidrag til atmosfærisk CO2 være i nærheten 100%, men det trenger det heller ikke for å forsterke drivhuseffekten. Eller, mer vanlig, de justeres. Det er det som er vitenskapelig forsking. Modellene som brukes til å bla "forutse" smeltingen av isen i Arktis baserer seg på en rekke teorier, med en mengde variabler både "naturlige" og "menneskeskapte". At isen smelter raskere enn tidligere antatt, falsifiserer ikke nødvendigvis teoriene, men viser at vi ikke har noen fullstendig oversikt over alle mekanismene som er involvert i klimasystemet. Enda mindre over lokale variasjoner som med for eksempel polisen. Skulle vel også bare mangle, så lenge vi ikke klarer å forutse været mer en ett par dager fram i tid heller Det er heller ingen motsetning i det. Man kunne utført et eksperiment med en plastpose over hode i noen minutter, så kunne man rapportert etterpå om opphopningen av CO2 var giftig eller ikke, men det er strengt tatt ikke å anbefale. På samme måte er jern (Fe) en essensiell del av kostholdet til nesten alle levende vesner på jorden, mens en overdose jern fort kan vise seg dødelig.
  11. I tillegg til ekstra wire ville jeg absolutt tatt med ett par stoppskiver også. Det er fort gjort å miste dem når du skifter wire med frosne fingre, og de er for sikkerhetsskyld nesten umulig å finne igjen i snøen (ja, jeg snakker av erfaring ). Når det gjelder verktøy så trenger du en tang. Det følger alltid med en "fastnøkkel" fra Rottefella med bindingen, men stort sett hvilken som helst tang gjør susen.
  12. Om jeg ikke tar helt feil så er det en nettinghylle, til bruk i innerteltet. Festes i taket og kan brukes til tørking eller oppbevaring av lettere ting.
  13. Ifølge Canon så skal det følge med brukerveiledning med alle deres produkter. Så jeg antar du har rett på dokumentasjon tilsendt dersom det ikke fulgte med kameraet. Canon gjør, så vidt jeg vet, ikke manualer og brukerveiledninger tilgjengelig for nedlasting fra sine nettsider, men et kjapt søk på Google gir følgende side: 400D Instruction Manual.
  14. For ordens skyld, du tar feil på alle punkter. Noen vil sikker ta dette til inntekt for liberalisering av regelverket for "Motorisert ferdsel i utmark", grunngitt med at "det som gjelder på sjøen må gjelde på fjellet."? Andre vil nok hevde at nettopp dette gir desto større grunn til å beskytte fjellet mot motorisert ferdsel, siden det er det siste noenlunde uberørte området vi har igjen. Jeg havner i den sistnevnt gruppen, og dersom ikke den fine sommeren sørpå har fått deg på bedre tanker, så havner vel du et sted i den første. Ylv.
  15. Snøskuter er for pyser. For mye bakkekontakt. http://www.ussnowkite.com/videos/videoclips/apr.wmv
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.