Må bare fortelle om de to barna våre, som ble skikkelige fjellgeiter i sommer. T (gutt, 6 år sist mars) og R (jente, blir 9 i november) var med i tre uker på to forskjellige familiehytter, og i den tiden hadde vi to moderat lange teltturer, en lengre tur til turisthytte med 12 km gange hver vei, pluss sykkel og båt, samt en tredagerstur. Den siste var først til Peer Gynt fra Mysusæter, 9 km, med overnatting i steinbu for barna, mens vi voksne sov i telt. Dagen etter bestemte vi oss for å prøve barnas første skikkelige topptur. Ideen var at vi snur hvis vi må, og ingen skal gråte for det. Men oppover gikk det, med sjokolade, rosiner og flottere og flottere utsikt, og til slutt var vi på toppen av Bråkdalsbelgen, en del av Smiubelgenmassivet, 1915 moh.
Det som overrasket meg aller mest var hvor utrolig mye energi som bor i disse små kroppene. Selv etter 7 timer (4 opp, 3 ned) topptur var de i full sving etter middag, med kollbøtter, løping og slå hjul rundt på plassen ved turisthytta. Og de er ikke spesielt atletiske ellers i året. Ingen fotball eller fritidsaktiviteter som skulle tilsi uvanlig god form.
Dette sier jeg for at dere skal vite - kjære foreldre: Ikke undervurder barna deres! Hvis stemningen er god og barna forstår hvilket fantastisk kick dere får av å gå tur er nesten alt dere klarer mulig også for de små.
Hilsen mamma med hakeslepp.