Josef Mink

Heihei! Jeg tenker å ta tog fra Oslo til et eller annet fjellområde i løpet av de kommende dagene. Drar sammen med guttungen på 15 og labradoren vår på seks. Tanken er å finne en stasjon hvor vi kan vandre rett ut i fjellet, finne noen vann hvor det er gode muligheter for å få napp. Vi skal bo i telt, vil helst på høyfjellet, men koser oss godt i skogen også. Tanken er å bli borte i en uke - kanskje litt mer, men det siste året har gjort at i hvert fall jeg bør tenke at dagsetappene ikke blir så altfor harde. Så: er det noen der ute som har forslag til stoppestasjoner, ruter og gode fiskeområder?

Hei dere! Hva slags brenner/apparat/kokeutstyr er smart å ta med på en firedagerstur på Finnmarskvidda i januar? Man er på tur alene, muligens med hund.

Den nettsiden er jo for øvrig helt knall. Enig i at bloggen er overraskende bra.

Tusen takk for veldig nyttig info!

Noen som er kjent i Finnemarka? I så fall: hvor bør man kjøre/parkere for å gå inn til området rundt Store Bumla. Jeg har tenkt meg på tur til området sammen med to gutter på 10 og 12 år neste helg (hvis værgudene ikke går helt bananas). Planen er å telte og fiske i et par tre dager. Vil finne et vann det er fint å våkne opp ved, aller helst med god ørretbestand. Vurderer Store Bumla, Lille- eller Store Elgtjern, samt De pene tjerna, men er åpen for tips!

Dette er en longshot, siden jeg ikke aner om det finnes nettdekning der oppe. Uansett: VG vil gjerne komme i kontakt med erfarne fjellfolk i forbindelse med det som kan se ut som en tragisk ulykke der oppe. Ta gjerne kontakt her,eller på epost [email protected] eller [email protected] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tre-danske-statsborgere-funnet-doede-i-femundsmarka/a/23494071/

Kampanjen støttes av meg. 100 prosent.

Må si du og flere andre her har gjort en meget grundig og nyttig jobb for meg. Takker og bukker så mye. Jeg har mer og mer lyst til å investere i enn 111-variant nå. Mulig jeg supplerer med en lettere en til sommerbruk etterhvert. Har også et godt, gammeldags stormkjøkken fra før, og det funker jo helt fint det også.

Denne tråden kan jeg like, siden jeg selv skal gå til innkjøp av brenner. Satt i kveld og kikket i et gammelt eksemplar av "Villmarksboka" til Lars Monsen, og der ligger muligens løsningen på det stødige alt-i-ett-kjøkkenet du er ute etter. Han anbefaler en Optimus Hiker 111C, som ifølge han er, sitat "et utmerket valg for ekspedisjoner vinterstid. Den veier mye, hele 1600 gram uten brensel, men er svært solid, stødig og driftssikker - så sant du kjenner delene og primusen. Dessuten går den på parafin, diesel, rensa bensin og rødsprit, og effekten på 3000 watt er helt i toppsjiktet. Reguleringsmulighetene er meget gode. Ta med reparasjonssettet 2817 (150 kroner)!" Er det noen av dere som har peiling på denne? Som kan anbefale den, eventuelt ikke anbefale den? Den virker jo tyngste laget, spesielt på sommeren, samtidig ser den jo stødig og pakkevennlig ut. Legger ved noen bilder fra google images:

Ble det kompasskjøp? Hvis du fortsatt er i tvil, vil jeg slå et slag for Silva sine. Funker i alle fall fint for meg, men har ikke prøvd speilvarianten ennå.

Takk for det. Spørs om du bør ta med hodelykt i dag. Uansett finfint å komme seg ut nå på høsten også.

Det er jo ikke svart-hvitt dette, og oppfattet deg heller ikke slik for min del. Jeg mener det er en viktig diskusjon, ikke fordi folk ikke skal få ha med seg det man vil - selvfølgelig skal de det - men fordi utstyret i noen tilfeller kan fungere som en sovepute i forhold til kunnskap. Mener redaktøren i Villmarksliv var inne på temaet i forbindelse med en større GPS-test i bladet for et par måneder siden; Når batteriet i GPS-en svikter langt ute i skoddeheimen, ville man gitt mye for det gode, gamle kartet og kompasset. Det ene utelukker ikke det andre, men jeg tror poenget til Balle er at dyre duppedingser ikke må (eller kan) erstatte læring av kunnskap og erfaring. Og det er jeg hjertens enig i.

Nå har jeg endelig fått svar på hvorfor besteforeldrene mine alltid brukte riskorn i saltbøssa. Mener å ha sett det andre steder også.

Jeg har også prøvd å harve noen ganger i høst, og uten hell så langt. Men har bare brukt vanlig fiskestang, så lurer på om kanskje ikke stanga har vært lang nok. Har forstått det slik - og prøvd selv - å henge på ei skikkelig markklyse uten søkke. Dermed blir det litt vrient å få marken langt nok ut fra deg selv hvis ikke stanga er lang nok. Så det kan vel være noe i den måten faren til Dag gjorde det på, vil jeg tro.

Aftenposten har et interessant innlegg i debatten: http://aftenposten.no/nyheter/iriks/Pobelgran-irettesettes-7355757.html

Må dessverre si jeg kjenner meg igjen. Loppemarked kan være litt som Ikea på salgsdagen, og det finnes ufattelig mye ræl der. Men loppemarked eller ikke; det er heller ikke selve hovedpoenget, synes jeg. Det viktigste er vel ideen om å tenke gjenbruk/reparasjon osv, og ikke minst selvmotsigelsene natur, mote og forbrukersamfunn. Uansett kudos for at du gjorde et forsøk. Og kult at du kom hjem med tre nye bøker, som med litt flaks gjorde det bryet verdt å ta turen.

Bra historie. Men hva er greia med å sette en strek over hele teksten?

I helga har jeg vært på en ny tur til Vestfjella i Aremark, sammen med to smårollinger. Vi hadde bestemt oss for å slå leir ved et lite vann, men på veien dit gikk stien flere steder gjennom det som best kan beskrives som et sumplandskap. Det var bløtt, bløtt og ... bløtt. Og regnet plasket ned da vi skulle gå tilbake til bilen i dag, så det var tungt å ta fatt på hjemveien. Men på kartet så jeg at det var mulig å kappe ned på avstanden ved å velge en annen rute enn den vi fulgte da vi kom. Ved å krysse et lite høydedrag i skogen, kunne vi kutte en liten kilometer og samtidig unngå mesteparten av sumpen. Deretter ville vi havne tilbake på "den tørre" delen av stien. Så. Skulle vi prøve dette? I øspøsregnet og med de to rabagastene på slep, seks og sju år gamle, begge med sin egne, lille utrustning på ryggen, var ikke dette en hvilkensomhelst avgjørelse. Vi hadde et lite krigsråd. Jeg pekte ut ruta på kartet, og satte kompasskursen. Etter litt klatring og klaging i starten, kom vi opp på høydedraget, hvor underlaget - heldigvis - var fast og ganske lettgått. Ved hjelp av kompassnåla holdt vi kursen mellom trestammene, og etter en halvtimes tid kjente vi igjen landskapet. Og der var jaggu stien også. Og litt etterpå: bilen! Jeg er ikke i tvil. Jeg slår fortsatt et slag for både kart og kompass - også i skogen.

Godt poeng. Men om du bruker kartet og kompasset riktig, vil du heller ikke gå deg vill i første omgang. Mulig jeg er old fashion, men det funker for meg.

Det var nettopp det jeg tenkte også, at det fikk klare seg med mobilen. Nå gikk det jo greit da, ingen skade skjedd osv, men jeg var uansett ikke så høy i hatten da jeg sto der i tåka mens mobilen streika.

Skomaker'n i Fredrikstad, helt korrekt. Vil tro at andre i faget kan gjøre det samme også, men denne mannen gjør i alle fall jobben skikkelig. Og hvis han mener det ikke er verdt det, sier han ifra. Dro innom med noen gamle, meget slitte, italienske pensko også, men da bare ristet han på hodet og pekte på søppelkassa. Artig type.

Sier meg enig i den refleksjonen, Martin, spesielt etter å ha fisket en hel sommer uten hell. Vil også si tusen takk for fine ord, og legge til at jeg nettopp har lest din fantastiske rapport fra Hardangervidda.

Tusen hjertelig takk, det er skikkelig hyggelig at skribleriene blir satt pris på. Er litt treig av meg, og har inntil videre bare skrevet én turrapport til, som du finner her , men har egentlig et par-tre til på gang. Akkurat nå fikk jeg faktisk lyst til å sette meg ned for å skrive. En-to-tre, på det fjerde skal det skje ...

Testingen av re-sålingen ble utsatt litt på grunn av diverse viderverdigheter, men jeg fikk endelig en lenge etterlengtet overnattingstur i Vestfjella i slutten av forrige uke. Dette er skogsterreng, og det er ikke mange bratte kneikene å snakke om, men det er glatt og sleipt i terrenget nå på høsten, derfor kan jeg driste meg til en liten konklusjon: Gripetaket på sålene er bedre enn på mange år, så turen til skomakeren var definitivt verdt pengene. Nå er jeg imidlertid spent på hvor lenge de nye sålene holder, for de ser egentlig litt slitt ut allerede (men jeg vet ikke sikkert før jeg får rengjort skoene skikkelig). Fett- og føner-trikset til skomakeren ser dessuten til å holde vann (nettopp), for selv om jeg prøvde å vade over flere av pyttene, kjente jeg ikke antydning til fuktighet på føttene. Finfin tur var det også. Kan hende jeg skriver en kjapp liten turrapport hvis jeg får ut den berømte finger'n.

Sprøtt. Ser på det øverste bildet at knausen i bakgrunnen var ganske tilgrodd også i 1920. Så hva er grunnen til at den nærmeste var blanskurt? Skogshogst? Sauer? Fenomenet overgrodde kulturlandskap blir betegnet som et problem flere steder i landet, og flere mener det skyldes at dyra ikke beiter der lengre. Men kan dét være tilfelle i bratta på bildene dine?