Walle

Lengre lengde bidrar litt til bedre retningsstabilitet, men det er finnen som gjør underverker. Det fikk jeg merke når jeg padlet min 2 manns packraft (MRS Barracuda R2 Pro) uten finne for første gang sist uke. (Glemte å ta finnen med..) Baugen danset fra side til side for hvert åretak, selv jentungen og 15'ish kg pakksekk i front. Det var virkelig stor forskjell. Den er 360 cm lang Jeg har finne på 270 packraften (rød), men ikke på Llama'en (blå, 250'ish) eller 220 packraften (rød). 270 packraften er mer retningsstabil med finnen påmontert, men jeg har padlet den lite og har derfor i så mye erfaringsgrunnlag for å si hvor stor forskjell det faktisk er. Om det kun blir deg og sekk vil jeg anbefale å kjøpe en der du kan sitte føttene utstrakt, men samtidig når frem til tuben i front. Da har for både flatt vann og elv. Jeg sitter 95% av tiden på flatt vann med føttene krysset, og likeledes 95% med føttene utstrakt og av og til med svak bøy i knærne når jeg padlet elv. Det kan være du finner det mere behagelig å sitte med føttene utstrakt, og da er det dumt at den er for kort. Packraftene er jo egentlig designet for elvepadling og derfor blir det ofte anbefalt packraft størrelse som gjør at man sitter med føttene utstrakt med svak bøy i knærne slik at man kan hvile føttene på tuben i front og på den måten stive av kroppen. 220 packraften er størrelsen anbefalt for min høyde, men jeg synes ikke det er behagelig å ikke kunne strekke føttene helt ut bare jeg føler behov for det, så jeg gikk for en Alpaca Denali Llama når jeg kjøpte min første packraft tilbake i 2013, og har ikke angret på det.

Språk er jo i konstant endring, og i dette tilfellet som omhandler ordet "ekspedisjon", så synes jeg det har gått inflasjon i det og har nå fått såpass brei definisjon (dog ikke spesifisert) at jeg egentlig ikke spisser ørene og blir særlig nysgjerrig når jeg leser eller hører ordet i tur sammenheng. Det samme gjelder ordet "ekstrem", der media vifter rundt med ekstremvær, ekstremkulde, ekstremvarme, eksteemditt og ekstremdatt. Der det blir brukt som ett adjektiv for vær eller lignende som slettes ikke er i nærheten av å være ekstrem, men som kun brukes for clickbait og hyping. Og så har vi jo ett par ord som brukes flittig om utstyr mange av oss bruker, men som jeg i veldig mange tilfeller ikke føler stemmer over hodet for en del av produkter som har fått det i navnet eller beskrivelsen: Superlight, Superlite, Ultralight og Ultralite. Men det er jo min subjektive mening, at produsent er fornøyd med å feks ha dratt ned vekta på to manns teltet de lager fra 4 til 2,5 kg gir de vel grunnlag for å kalle det superlight, sammenlignet med den tidligere versjonen. Dog i den større sammenheng, nja...

Nei, ble ikke helt overbevist av den siden der. Så som overstående så tror jeg det noe lureri, og anbefaler derfor ikke å handle der.

Jeg liker den definisjonen. For da er jeg egentlig på ekspedisjon hver gang jeg har med ungene, for da kjenner jeg virkelig vekta av sekken 😅

Litt ot, men skitt au. Ja hengekøyene har vært i bruk noen netter og på dagsturer (kjøpte to, på tilbud til samme pris som deg mener jeg å huske) Jeg har bare sovet en natt i de. Monterte på Ridgeline, samt byttet til woopieslings i endene på begge køyene. Greie køyer til den prisen jeg fikk de for, men hadde ikke kjøpt til fullpris. Glidelåsen har fungert fint på begge køyene. Det er litt enten eller med bruk av tang for å prøve å "klemme den til" (altså drageren på glidelåsen). Har erfart at det går greit noen ganger, men andre ganger så er den blitt for bøyd og knekker i forsøket på å klemme den den tilbake. De har vært generøse med myggnettingen.. Selv med Ridgeline så sover du med myggnetting i trynet. Om jeg får ånden over meg, så kommer jeg til å modifisere ved å fjerne / sy inn myggnettingen slik at at den blir forholdsvis stram ved riktig oppsett. Ser at de har endret designet litt på versjon 2 av køyen, der man nå tilsynelatende skal ha en "Ridgeline" som henger over myggnettingen.

Den ville nok funket til å skygge for teltet, men jeg tror ikke jeg ville brukt Reflectix / Astroshield til det formålet. Det pakker veldig stort stort, og det trengs noen kvadrat for å skygge ett telt, så du ville måtte bære med deg et svært søppelsekk. På plussiden så er det jo lett. Her er noen ting bobleplasten er bedre brukt til Det fulgte med tarp med hengekøyene jeg kjøpte til barna for ett par år siden (XXL / Mackenzie hengekøye). Disse har reflekterende stoff på undersiden, vil nok kanskje fungere grei. Vet ikke om man får kjøpt de løs, men det kan jo hende det er andre tarper som har lignende material. https://www.xxl.no/mackenzie-hiking-hammock-with-tarp-hengekoye-gronn/p/1172985_1_style?page=1 Vises kanskje ikke så godt på bildet (fra XXL sin nettside linket til ovenfor), men det er altså reflekterende stoff på undersiden. Om det vil bidra mye mer enn vanlig tarp materiale vet jeg ikke. Det viktigste er vel at den er så lystett som mulig.

50% på Zip-off bukser fra Wrangler hos Dressmann 699,- før avslag på buksa på bildet, 599,- for de til venstre. (Som man så vidt kan se..)

Beklager, jo det stemmer at det er "vindskjerm" på Svea’n. Eller, kjelestøtte og ledevarmefrabrennerennedtiltanken-dings er vel mere rett å si. Hadde Svea'n med på tur nå i uka der jeg hadde glemt å ta med vindskjermen (Bruker normalt alltid en Eagle brettbar vindskjerm sammen med Svea'n). Noe som var litt irriterende da det var vinddrag "overalt" og måtte plassere den opp mot noen steiner for å kunne simre med den. Så denne innebygde "vindskjermen" funker egentlig ikke til noe annet enn de to tingene nevnt ovenfor.

"Ikke vær redd for å falle, det er lettere å holde balansen liggende"

Nei

Er nok en ganske standard advarsel for toppmonterte brennere, og er lignende advarsel for bensinbrennere der brenneren er montert over tanlen, feks Svea 123 " G. NEVER COVER the stove with a windscreen, rocks, or anything else while it is in use." ("Never cover" er faktisk i uthevet skrift!) https://www.optimusstoves.com/downloads/optimus/manuals/manual_optimus_svea_en-de-fr-swe.pdf Så de som bruker vindskjerm på Svea leker visst med livet, meg inkludert 🙈 Har sett noen eksempler av folk her inne som også gjør det. 😏 Dog tenker jeg at med litt sunt vett, forståelse av risikoen ved å gjøre slikt, og kunnskap om hvor grensen går, enten det skulle være bruk av vindskjerm på Svea’ eller oppvarming av gassboks på toppen av lokket til en kjele med vann på kok, så kommer jeg til å fortsette med praksisen. Jeg vet feks at jeg ikke greier å holde noe med en overflatetemperatur på 50 grader, i hvertfall noe særlig lenge, så når man kjenner lunk i boksen så er man i mål og kan ta den av. Nå bruker ikke jeg Crux'en min noe særlig, men da den var i bruk vurderte jeg vindskjermen fra Optimus nettopp pga at jeg oppleve ett par ganger at gassboksen ble ganske så varm.

Fikk ikke testet det denne gangen, heldigvis 🥶

Ja hadde en flott tur. Spesielt prinsessa var begeistret for øy hoppingen. (Så da lukter det tur til Fjorda også) Blir en tur tilbake før isen kommer, da forhåpentligvis med kano istedenfor packraft. Hadde jeg hatt bedre plass i packraften hadde jeg tatt med noe av søppelet som lå der. Om det blir kano neste gang tar jeg med dedikert pose. Nå får jeg det kanskje til å høre verre ut enn det faktisk var med søppel. Men etter å ha padlet rundt i Losby vassdraget, som jeg vil tro er betraktelig mere besøkt, men med mindre søppel liggende, så ble jeg bare litt overrasket. Med små telt som feks HB Unna eller lignende går det fint å finne seg plass å sette opp teltet på, for litt større telt på man belage seg på å lete litt. Men så flere plasser på Trolloya der jeg skulle fått opp Kiva teltet mitt (lavvu lignende) uten problem. Flott padlested, og mtp størrelsen så gjør det seg fint med både kajakk, kano og packraft her. Dog, skal jeg med packraft neste gang, velger jeg heller sydenden av Setten eller Mjermen siden jeg synes den er noe utfordrende å padle alene med når det er endel vind (>4 m/s ) Ikke for det, prinsessa fikk prøve seg på litt padling hun også

Drøyet litt utpå ettermiddagen i håp om at vinden løynet litt før vi la i vei mot Strøvikøyane og benytter tiden til litt oppdagelsesferd på Trolløya, 5 rundturer rundt "gården" som lå gjemt inni skogen rett bak campen vår, "topptur" til øyas høyeste punkt, 189,6 m. Litt kjedelig å se at folk har gått løs på ferske trær når det er så mye nedfall at man kunne brent bål i ukesvis på det som ligger på bakken allerede. Ølbokser, ølflasker og søppel liggende her og der ved bålplassene som var etableet. Sto til og med en portabel grill henslengt på berget. Så at det ene hengslet var idelagt, så da var kanskje veien kort til å bare la den stå igjen Men desto hyggeligere å se at det ikke var ørtogførti bålplasser etablert, men at de samme plassene så ut til å bli gjenbrukt. Nå ligger jo Trolløya forholdsvis i kort padleavstand fra parkeringsplassen, så tenker det nok er en av de mest besøkte øyene, sammen med Hversvøya. Med motvind og kvapsbølger var det kjempe morsomt for 5 åringen på turen bort til Strøvikøyane, litt mindre morsomt for far som måtte holde fin frekvens på åra for å holde packraften på rett kjøl.. Jeg var litt skeptisk til å slå kamp på den lengste/største av Strøvikøyane pga vinden, men prinsessa var bastant på vi skulle overnatte der. Så med det i betraktning, samt at det var meldt om at vinden skulle løye i løpet av tidlig kveld så slo vi leir. Innen vi inntok hver vår køye rundt kl 2000 så var det knapt bladring i tarpene, og innen midnatt var det helt vindstille. Våknet til dette været Yr hadde meldt lik vindretning i daf, dog skulle det egentlig være litt mindre vind, men det tror jeg ikke var mye, så turen tilbake til Tangevika ble gjort i en fei med vinden i ryggen og bølgene på låringen. Ikke mange meterne man trenger å gå fra bilen til vannet Parkeringsplassen Parkeringsplass Tangenvika https://goo.gl/maps/dJufGWJKAS2EE1rT7

Når begynte de med glidelås ? Mener den kom i flat pakkpose tidligere. Kanskje jeg som blander med annen tarp.. Da er det er ikke bare å stappe nedi og snøre igjen.. Kan jo eventuelt sy egen?

Bilde ?

Spørsmålene og påstandene dine er av en slik karakter at jeg tenker det det må endel forklaring til for at du skal skjønne bakgrunnen i valget mitt. Som i stor grad er basert på min viten og erfaring som jeg har tilegnet meg igjennom jobb innen petroleumsvirksomheten. Som innbefatter flyktige petroleumsprodukter som brukes feks i gassbokser. Det er ikke temperaturen som avgjør hvor mye bunnen tåler, men trykket inni boksen. For å finne trykket i boksen, brukes temperaturen som en del av regnestykket, sammen med innholdet i boksen. Dog, om man forholder seg til dataen gitt fra Primus eller Coleman på hvilke temperaturgrense de har satt for hva boksen ikke skal utsette for, og sikrer at man ikke overstiger*, så er man innenfor driftsparametrene og dertil skal kunne bruke boksen trygt. * Merk at temperaturgrensen satt ikke er en magisk grense der boksen eksploderer om man går over en grad. Det er sikkerhetsmarginer i grensen satt. (Forsåvidt flott illustrert gjennom innlegget til @aico ) Vel, det er din påstand. Og det er en påstand som nok er rett for de fleste av hvermansen. Det er ikke trygt å kjøre i 200 km/t på skogsveier heller, men det gjøres stadig vekk. Dog, det gjøres av personer som har bedre forutsetninger for å gjøre det trygt (og med flere sikkerhetstiltak) en hvermansen. Når man vet at det hvermansen som kjøper og bruker en gassboks sammen med en gassbrenner, så tenker jeg at påstanden din i størst grad er rett, og burde følges av hvermansen. Dog kommer jeg til å fortsette med praksisen selv. Så om noe, så forteller historien til @REs meg at jeg gjør rett i å monitorere boksen hele tiden.

Det er fint at slike hendelser blir delt. Dog savner jeg litt mere detaljer som feks belyser hvor lenge gassboksen sto oppå kaffekjelen. Ut fra beskrivelsen kan det virke som den har stått en stund siden vannet var blitt så varmt at det kokte. Selv kommer jeg til å fortsette med å varme gassboksen på toppen av kjelen når jeg finner det nødvendig. Dog passer jeg på hele tiden og kjenner ved jevne mellomrom på boksen, nettopp med tanke på at de ikke skal bli for varm / få for mye trykkoppbygning. Det aller meste vi gjør innebærer en form for risiko, spesielt om vi ikke gjør det rett.

Her en tidligere tråd hvor samme emne ble, ehm, diskutert. Ikke sikkert du får svaret der.

Takk for tipset @rayun Får se vinden løyer litt etterhvert. Avslapping med sen frokost i i solsteiken, i ly for vinden. Blåser hvitt på bølgetoppene

Om du summer opp hvilket av teltene som har blitt brukt mest, (3 vs 4 manns) så gir vel det svaret på hvilket telt som skal beholdes ? Om det blir 3 manns teltet, så går det jo alltids å ta med 2 manns teltet om det skulle være behov for mere plass.

Kan melde om at Setten er isfri 🙂 Flott fasilitert med parkeringsplass rett ved vannet og flytebrygge for sjøsetting. Litt mere vind en jeg hadde håpet på så da ble Trolløya første stopp. Satser på litt bedre vær i morgen og fredag, som det iflg yr skal bli, slik at vi får padlet litt mere av Setten. Køya til prinsessa er oppe

Du kan sjekke feks https://packraftnorge.no/ Eller https://packrafting.com/ Begge holder til i Norge.

Jeg finner det litt vanskelig å nøye beregne forbruket på Svea’n Til kosefyring og lett matlaging (vann, fisk eller burgere) så er forbruket forholdsvis likt det som er oppgitt fra Optimus. Dog når jeg prøvde på litt vann koking i større kjele, samt snøsmelting, så fikk den stå lengre og ble dertil varmere, noe som gjorde at det ble mere futt i den pga økt trykk i tanken. Så ble veldig overrasket da propellyden stoppet lenge før jeg forventet grunnet at tanken var tom. For en to netters tur med vann koking (real og nudler) og litt steking, bruker jeg å ha med 0,5 flaske, og fyller som regel ikke mere enn en gang. Kanskje overkill med 0,5 flasken, for jeg bruker vel bare halvannen tank. Men har blitt noen ganger der man kosefyrer litt. For to uker ville jeg personlig nok ha dratt med halvannen liter.

Siste uken i juni 2019 skulle jeg, Brorsan og en kamerat gå Lakshol - Rago - Sulitjelma Da vi tredje dagen kom opp på Rago og skulle begynne å rusle sørover mot Sulitjelma så ombestemte vi oss fort. Det var hvitt så langt øyet kunne se, og bare råtten snø. (Temperaturen lå på 3-5 grader og det regnet hver dag) Vi hadde sjanset litt på føret og hadde med brodder i tilfelle vi måtte forsere noe snø/is. Planen var å gå vest for Rágojiegna men det lå snø helt til ned til 900-1000 meter. Av det vi kunne se sør og øst for Rágojiegna så var det bare hvitt der også. Neste gang jeg skal over 1000 meter i Rago, så tenker jeg midten av juli er tidligst. Lite forbehold med snøforholdene selvfølgelig. Nå har de masse snø i nord, så tenker midten av juli også er på grensen, med mindre det skulle komme en skikkelig varmebølge. Bildet er tatt rett vest for Rago toppen. Jeg glemte å ta bilder, men da vi kom opp på knausen til høyre kunne vi se ned på 901 vannet som ligger sørvest for Rago og det snødekket startet allerede der og videre sør/øst over...