knutis

Tipper ei snelle til en drøy tusenlapp på salg gir ca 98% av fiskegleden..

Minimum mengde utstyr: Sele til deg selv. (ikke en gang tenk på å klare deg uten!) Skrukarabin og brems. (den bremsen du har brukt er helt fin) Sele til poden. Vil i utgangspunktet anbefale kroppsele, du kan eventuelt få noen med erfaring innen temaet til å bedømme behovet. Unger er bygd ulikt. Da har du minimum for å klatre inne, på steder hvor det er montert topptau. Klatresko er også kjekt å ha, men til unger de første gangene går det greit uten. Mange klatresentre krever brattkort for at dere skal kunne klatre på egenhånd. http://www.brattkort.no/Dette er et bevis på at du mestrer det grunnleggende. Du bør nok uansett skaffe deg litt mer kunnskap før dere starter selv.

Spennende og ambisiøst opplegg! Spesielt synes jeg 35km dagsmarsjer til å begynne med høres hardt ut! Har dere vært på lignende turer før? Hadde vært artig å høre noe om hvordan dere har forberedt dere i så måte.

Bismuth kom vel på markedet da det ble forbud mot bly til ender og sjøfugl. Det kom noen år før det generelle forbudet.

Noen erfaringer så langt. Jeg har en passe saftig motbakke like ved her jeg bor. 3,5km og 400høydemeter. Intervall med f.eks. 3 min løping og 1 min gange hele veien opp har vært gode økter. Bedre det enn å prøve å løpe hele tida slik at intensiteten blir lavere på slutten. Sykkeløkter i motbakke er fint for låra. Og lårmusklene er viktige i de bratteste kneikene. Enten skikkelig hardt eller ganske rolig synes jeg er best. Halvhardt funker ikke så bra for meg.

Disse som ble nevnt ovenfor har også flotte pelskanter: http://www.snorokk.net/index.php?name=Crafts%2FAccessories.html Selv tenker jeg å sy selv. Har ferdiggarva mårskinn liggende. Disse er myke og varme, men litt kort i pelsen for ekstremforhold, men det er det sjelden her i Hurdal! Noen med erfaring når det gjelder å sy slike selv?

Bismuth er et dyrt materiale. Bly er billig. Bly er tyngre og ikke så sprøtt og dermed bedre. Hovedgrunnen til at bismuth selges er at bly er forbudt.

Subjektivitet er uheldig hvis man skal lage en definisjon. Det blir da vanskelig å avgjøre hva som kommer innennfor og utenfor definisjonen, noe som vel er selve hensikten med å lage en definisjon. Hvis kun følelsen utøveren har avgjør om noe er friluftsliv blir begrepet rimelig utvannet. Mange turister kommer til Norge for å oppleve norsk natur, fra bilvinduet. De har helt sikkert både naturopplevelse og føler naturglede, men det blir helt feil å kalle det friluftsliv, selv med cabriolet. Hvis noen kjører skuter på en vinterstengt vei så har de sikkert like stor opplevelse av natur, men friluftsliv.Nei. Samme om de kjører en skutertrase utenfor vanlig vei. Uavhengig av om man liker skuter eller ikke. Samme med båt på fjorden. Jeg setter selv stor pris på å være på fjorden med snekka på sommeren og har da hatt mange flotte naturopplevelser, men friluftsliv vil jeg ikke kalle det. Motorisert ferdsel og friluftsliv hører rett og slett ikke sammen. Mange foreldre tar med ungene på tur. Det er slett ikke alltid ungene setter pris på det. Den norske skiturarven hvor far tvinger ungene med på alt for lange turer som ungene ikke liker, men som når de blir foreldre selv gjentar med sine barn. Jeg vil si at disse ungene driver friluftsliv selv om det er så som så med naturgleden. Samme med friluftsliv i skolen. Slett ikke alle synes skogen er gøy, men friluftsliv driver de med likevel.

Løsningen min på kanotur er å bruke en vanntett pakksekk oppe i sekken. Her har jeg det som ikke tåler vann. Kameraet har sin egen lille vanntette bag som puttes i sidelomma. Har opplevd ekstremregn på tur (70mm). Soveposen nederst i sekken ble litt fuktig, ellers var det meste tørt. Da hadde jeg ikke regntrekk.

Hvis det er så at kommunen har bygd et spretthopp midt i ei langrennsløype og på et sted hvor det er vanskelig å oppdage er ikke det spesielt smart gjort. Er det derimot bygd et sted hvor det er vanlig med skileik er saken annerledes. Samtidig har vel skiløpere plikt til å avpasse farten etter forholda, noe som kanskje ikke var tilfellet her. Hva om det hadde vært en annen skiløper som lå i løypa etter et fall og så ble skadet etter å ha blitt truffet av denne skiløperen?

Friluftsliv er et positivt ord som mange ønsker å kunne si at de driver med. Og ulike personer definerer ulikt, gjerne slik at ens egen aktivitet kommer innenfor. Selv er jeg nok tilhenger av en smalere definisjon enn mange andre. Hva kjennetegner friluftsliv? Det foregår i mer eller mindre naturpregede omgivelser og en eller annen form for naturopplevelse er et sentralt mål. Det er ikke motorisert. Det er ikke av nødvendighet, men av lyst. En slags definisjon kan da bli "opphold og aktivitet i naturpregede omgivelser på fritida med naturopplevelse som mål." Jeg definerer altså ut f.eks. heisbasert skikjøring, båttur med motorbåt, skuterkjøring etc. Hvor grensa går for naturpregede omgivelser er vanskelig å trekke. Jeg vil f.eks definere golf som utenfor, langrennsløype innenfor. Jeg mener også at det livet naturfolk som bor og lever i og av naturen ikke er friluftsliv. Et mye brukt begrep om dette er naturliv. Friluftsaktivitet er et annet fint begrep på mange ting som er grenseland, men som jeg definerer ut. F.eks heisbasert skikjøring og golf. Et annet grenseområde er friluftsliv i skolesammenheng og som organisert aktivitet. Dette mener jeg bør komme innenfor, mye fordi det nettopp er friluftsliv som er målet med dette. Hvor grensa går er vanskelig eller bortimot umulig å definere. Hvor langt bort fra skitrekket må man før det er friluftsliv? Uansett mener jeg det er hensiktsmessig å skille friluftsliv fra andre aktiviteter utendørs. Og da mener jeg definisjonen må ta utgangspunkt i den tradisjonen friluftslivet går ut fra.

Hvor vanntett? Som i tåler plaskregn? Eller som å tåle kanovelt med påfølgende opphold i vannet?

Med kjerring og 2 unger bør du velge den største ja!

Den er tung å bære alene ja. Går greit et par hundre meter, men så begynner det å bli nok! Padleegenskapene er bra. Både stødig, relativt kjapp og lettmanøvrert. Dermed en kano både for nybegynnere og mer erfarne.

Trenger du noe som kan pakkes bort, tas med på kollektive transportmidler, eller du skal bære langt. Velg ally eller pakboat. Hvis ikke bør du velge noe annet. Royalex er topp, men dyrt. Flere produsenter lager billigere utgaver av roalexkanoene i et enklere materiale. Disse er litt tyngre, men ellers ganske like i egenskaper. En kano som funker bra til allsidig bruk og for tiden til god pris er denne: http://www.aktivfritid.no/product_info.php?cPath=21_25_45&products_id=1223

Kart: http://www.statskog.no/eiendommene/Sider/Arealeneikart.aspx

Det er vel grunnregelen, men det finnes noen statskogområder lenger sør også. Blant annet i Femundsmarka nord for Røa.

Har padla strekningen fra Sølenstua nedover mot Sennsjøen med kano noen ganger. Her må du regne med flere bæringer (ca 4-5stk) med mindre du er ekspert. Men ingen av bæringene er lange. Strekningen forutsetter at du har en del erfaring med kano på elv. Utenom siste delen, den er lett. Nedenfor Sennsjøen er det er lengre strekning nede i en trang dal som ser vel frisk ut med tanke på kano for padlere flest. Tipper det her lønner seg å trille 5-6km på veien. Videre nedover har jeg kun sett elva fra bilen. Det ser overkommelig ut, litt grunn og steinete til å begynne med. Merk at dette er ei stor og bred elv hvor velt kan få konsekvenser i større grad enn i mindre elver. Noen klipp fra strekningen: Høst og ganske lav vannstand.

Så trang som mulig uten å gjøre vondt er et greit utgangspunkt.

Det som virkelig skiller Femundenområdet fra andre områder er de indre delene av marka. Det er disse som gjør det attraktivt å reise "halve Norge" for å oppleve området. Å padle på selve Femunden er ikke en typisk familieaktivitet for å si det slik. Med litt uflaks får man ikke padla i det hele tatt pga vind. En tur som er fin og lett tilgjengelig er turen fra Femunden ned til Røros via Feragen og tømmerrennene. Kanoer kan da leies på Langen. Hvis dere vil holde dere rundt sørenden kan Isteren være et bra alternativ.

Hadde slike og var godt fornøyd. Ikke problemer med å anbefale dem hvis de passer på foten din. Det bør du sjekke. Å gå inn sko er oppskrytt! Nå har jeg viking sniper. Ganske lik i passformen, men en god del lettere. Kommer til å kjøpe de neste gang også, selv om slitestyrken er litt dårligere.

Et vann som har hatt stor fisk må nødvendigvis ha forhold som gir det et potensiale. Det kan dermed sannsynligvis kunne få stor fisk igjen hvis forholda ikke er endret. Og ofte kan forekomst av høykvalitetsørretmat som f.eks. marflo og skjoldkreps ha en dobbel gunstig effekt. Bra mat gir god veskt og fisk i kannibalstørrelse. Dermed fisk som spiser småfisk og begrenser rekrutteringen. Balanse er imidlertid et dårlig begrep for mange vann ettersom dette høres statisk ut. Stor fisk spiser ganske riktig små fisk. Med gode gytemuligheter vil imidlertid rekrutteringen av ørret mange steder være så stor at den voksne fisken ikke klarer å begrense rekrutteringen nok. Litt typisk for vestlandet med mange bekker små. Den "naturlige balansen" i et slikt vann vil dermed bli en tett bestand av småvokst fisk, ofte med en og annen sjelden kannibal i tillegg. Andre steder kan den voksne fisken ta så godt for seg av småfisken at nesten ingen vokser opp. Rekrutteringen blir da svært begrenset og i praksis nesten fraværende. Dette helt til det naturlige frafallet blir så stort at småfisken klarer seg. Da kan du få noen gode årsklasser som vokser opp inntil det blir så mye stor fisk at rekrutteringen stopper opp igjen. Resultatet blir et vann som periodevis har stor fisk og periodevis mindre fisk. Tusenbrødrebestander av abbor har ofte en lignende syklus hvor nesten all fisk i vannet er fra samme årsklasse, men da snakker vi småfisk. I marginale områder kan ørretvann variere etter hvor vellykket gytinga er. Mange dårlige gyteår etter hverandre kan gi en tynn bestand av diger fisk. Men kommer det så et par gode år på rappen kan storfiskvannet brått være forandret til vann med medium fisk i middels kondisjon. Vann med begrensede, men sikre gyteforhold og i tillegg gode næringsforhold er de hvor sannsynligheten er størst for en slags naturlig balanse med fisk i alle størrelser. Flere fiskearter i et vann gir selvsagt mer komplekse forhold. Dårlige år for ørret kan f.eks. Redusere predasjon på røye med påfølgende overbefolkning av røye. Anbefalt litteratur: Generellt om ferskvannsfisk: Borgstrøm , fisk i ferskvann. Om ørret: Bøkene til Qvenild: F.eks. Ørret og Hardangervidda. Ørretboka av Sømme(?) er også en klassiker.

Sjansen er svært stor for at hun da får ei ski som enten glir dårlig pga subbing, eller har dårlig feste pga at smurningen er slitt bort. Skigleden mangedobles hvis hun får ei ski med riktig spenn. Men klart, passer spennet i skia kan de sikkert funke.

Dampsperre brukes også på føttene for å hindre at sokker/sko blir våte av svette. Men på overkroppen høres det bare forferdelig ubehagelig ut.

I de områdene finner du vann med stor fisk. Og vann med småfisk. Du motsier egentlig deg selv opptil flere ganger her. Ødemark med snaufjell har altså ikke storfisk? Jamfør din forklaring på lite storfisk på sunnmøre. Og har alle villmarksområder gunstige faktorer? Ikke så vidt jeg vet. Men en sammenheng er du inne på. Kalde områder er ofte marginale med tanke på gytemuligheter, dermed finnes det naturlige grunner til at vanna ikke er overbefolka av småfisk, det rekrutteres vanligvis rett og slett for få fisk til at det skal bli overbefolka. Og det er lett å rasere en bestand av storfisk gjennom uvettig fiske, så fiske kan medføre nærmest kun småfisk i vann med potensiale for storfisk. Fiskevann er ofte ikke statiske, men dynamiske. Et fiskevann i det du betegner som balanse kan ha en fiskebestand med ganske annerledes sammensetning 10 år senere uten at noen har fiska der. Dette gjelder spesielt i marginale områder og små vann. Et stort system med flere arter vil ofte være mer stabile og endringer vil ta lang tid.