knutis

En mail kan du i det minste sende etter arbeidstid. Ringer du etter arbeidstid derimot... Forstår i og for seg holdningen din, men tror nok sportsnett har høyere servicenivå enn svært mange butikker med telefon! Har bare gode erfaringer med butikken. For øyeblikket har de forøvrig 25% på alle ordinære priser. Har opplevd problemer med spamfilter selv når jeg har sendt mail til enkelte bedrifter, spesielt når jeg hadde hotmail.

Ett skudd gjør at folk våkner, men de vet ikke hvorfor. 2 skudd derimot.. Lyddemper er forøvrig en fin ting.

Duck hunter er meget pen ja. Ettersom skroget er som på explorer bør den være god også! Når favorittvanna ligger nært vei ville jeg klart valgt en mad river e.l. Og med ei tralle er det jo ikke noe problem å frakte med seg en kano på låste bomveier heller. Du har vel noen slike i Oppdalsområdet også så vidt jeg husker.

Må først si at du har god smak når det gjelder kanoer. Alle du vurderer er meget bra! Allyen er meget behagelig å stå på kne i. Den kan også fint transporteres på biltak så lenge hastigheten ikke er alt for høy. Du kan oppleve slitasje der kanoen ligger mot holderne. Om allyen har blitt stivere vet jeg ikke, men de nye utgavene som kom for noen år siden har bedre flattvannegenskaper enn de gamle. De er generellt blitt tyngre enn de var før. ca 5kg mer nå enn da jeg kjøpte min for ca 15 år siden. Tror dette har med vekta på presenning knyttet til miljøvennlig produksjon å gjøre? Jeg har hatt ally selv (15fot) og har i tillegg padla 16,5 fot. Jeg har også adskillige timer i explorer og har også padle journey litt, men da i 15,7 utgaven. Så dermed føler jeg meg kompetent til å uttale meg her. For det første ville jeg vurdert 17 fots ally i stedet for 16,5 ettersom du mest skal padla på flattvann. Raskere, mer retningsstabil og mindre utsatt for vind. Skal du bære langt er svaret uten tvil ally. Er det god sti eller en grusvei inn til vanna du skal besøke er tralla løsningen. Da spiller det ikke så stor rolle hva slags kano du har. Lett å reparere er et argument som ofte brukes om ally. Og bra er det, for den får mye lettere skader enn de andre du vurderer. Min ser ut som et lappeteppe.. Kompisen min sin mad river er like hel til tross for at den er mer brukt enn min ally. Jeg ville først bestemt meg for om jeg har behov for å bære langt eller for å kunne pakke bort kanoen eller ta den med på buss e.l. Skal du transportere den langt er også sammenleggbar et pluss ettersom drivstoff-forbruket øker kraftig med kano på taket. Peker dette på ally velger du ally (eller pakboat). Er ikke disse tinga viktig er det ingen grunn til å velge sammenleggbar. Når det gjelder explorer kontra journey er nok journey litt mer stabil, mens explorer er litt raskere. Den første er nok hakket bedre til nybegynnere, mens mer erfarne padlere nok vil velge explorer. Her er størrelsen også et moment. Med 2 sekker og bikkje vil det sannsynligvis sette pris på de ekstra cm journeyen har. Spesielt hvis bikkja er stor. Urolig bikkje i allykano kan forøvrig kjennes ganske ustødig. Husker det gynga bra da malamuten min fikk se en elg som kryssa elva rett forut! Og når jeg har vært sammen med uvante padlere har de ofte blitt litt nervøse når bikkja ønsker å flytte på seg.

Høres ut til at dere har mye av de samme tankene som meg. Et annet spørsmål er når friluftsliv blir lek? Når går turen over fra å bare være tur til også å være lek?

PPU med frilufsliv fagdidaktikk. Høgskolen i Telemark. Notodden. Har så langt ikke funnet veldig mye relevant litteratur.

Så absolutt to gode svar. Alle innspill relatert til lek og friluftsliv er aktuelle!

Innebærer det friluftslivet du bedriver noen form for lek? Og hvor viktig er lekeelementet i friluftslivet? Skal skrive en oppgave hvor disse spørsmålene er sentrale og noen innspill hadde absolutt vært nyttige!

Har sett flere som har spurt, men ingen som har funnet noe. Søkte også på store amerikanske butikker uten hell. Nærmeste jeg kommer er å pigge skoa.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/tre-personer-tatt-av-snoeskred-i-oersta-3681773.html Håper det går bra med alle og at det ikke blir så mange slike ulykker i vinter. Vær forsiktig dere som skal ut i helga!

Løypa fra Nordenga og Gjødingsætra kjøres vanligvis opp til helgene. Ble kjørt i dag ser jeg. Anbefaler start på Nordenga. Oppdatert info finner du på skisporet.no

Jeg gikk inn for å stemme og endte med å stemme på noen som ikke hadde en tur som var en ren egoptripptur, noe de aller fleste turene var.

Som fersk i Femundsmarka bør du få med deg området rundt øvre Røa. Øvre deler av Mugga er også flott. Det er de indre delene av marka som gjør den virkelig spesiel. Fisket kan som det ble nevnt før her være vanskelig. De grove trekka er ørret og røye sør for Røa. Mye hvitfisk nord for Røa, selv om dt selvsagt finnes noe ørret der også. Røa har blanding av alt. De fleste utleiekanoene er tunge og dermed ikke noe særlig å bære. Dermed kan de bli mer til hinder enn nytte. Et alternativ kan være å starte i Sverige. Kjerringsjøen. Jeg har hatt flere turer innover der både med kano og til fots og selv om jeg er ivrig kanopadler har jeg de siste gangene endt opp med fottur. Båt fra Jonasvollen til Haugen. Og gått derfra innover mot øvre Røa. Bør ha minst 4 dager, helst mere.

Et greit tips er å se på norgeibilder. Der ser du hvitt vann og i såpass store elver er hvitt vann skummelt. Er vel også et utvalg kraftstasjoner på veier du må ta hensyn til. Mjøsa ser jeg for meg som stor og kjedelig med kano. Og det skal ikke mye vind til før det blir problemer.

Som sportsfisker er det en stor fordel å være allsidig. Å beherske mange ulike metoder og også være i stand til å improvisere når det vante slår feil kan være det som sikrer fangsten. Å snakke om at en metode eller en sluk er "best" blir etter min mening et helt feil utgangspunkt. Etter å ha fiska i en god del år blir jeg mer og mer klar over at de enkle sikre svara stort sett ikke finnes. Noen retnigslinjer finnes selvsagt. Kanskje spesielt innen fluefiske. Går fisken bananas under en maursverming sier det seg selv hva som kommer til å funke!

Godt du overlevde. Takk for en rapport som er lærerik. Fint om du sender en rapport til klatreforbundet også. De arbeider systematisk med ulykkesregistrering for å utvikle gode rutiner som skal hindre mest mulig av ulykker. http://db.klatring.no/sikkerhet/pages/formUlykke.asp Rapell er statistisk noe av det folk dør av. Ofte pga at et tilsynelatende sikkert feste svikter. Tror ideen din om et kurs med tindevegleder er god. Både når det gjelder skredvurdering og klatrerutiner. Vi vil jo gjerne at du skal bidra med turrapporter i lang tid. Prøve og feilemetoden kan være litt vel risikofullt når seriøsiteten på turen blir som her.

Et tips for å finne gode plasser er norgeibilder. På satelittfotoene kan du se alle grunner, marbakker etc. Forslaget om å bevege seg mye støttes forøvrig fullt ut. Det kan også lønne seg å være bevisst på å prøve forskjellige typer fiskeplasser. Har det vært varmt lenge kan dype plasser være bra, eller steder med kaldt vann pga snøfonner, kalde bekker etc. Er vannet veldig kaldt og det blir varmt i været kan grunne bukter levere. (hvis man ikke skremmer fisken da).

Dette er forøvrig ikke Lars Monsen sitt konsept. Det er en norsk versjon av et engelsk program som heter beyond boundaries. Monsen ble spurt av produksjonselskapet om å være programleder, så det var heller ikke han som tok initiativ til en norsk versjon. Et interessant sitat fra presentasjonen av serien i fjor: "Dessuten kommer Lars og deltakerne til å fokusere på turglede og å leve i pakt med naturen, heller enn å overvinne den." Har de flytta fokus mer over til overvinne i år? Kunne se sånn ut i første program. kilde: http://blogg.nrk.no/ingengrenser/2010/03/01/monsen-om-turen/

Jeg synes en ekspedisjonsleder har et visst ansvar uansett hva slags deltagere det er snakk om. Om det hadde vært f.eks. en gjeng vanlige ungdommer ville jeg derfor sagt det samme. Et mål med dette opplegget er vel mestring. Er ikke mye mestring når leder ikke ser til at deltagere får i seg mat og deretter tilbyr seg å bære en av dem pga at energien er brukt opp. Er vel mer ydmykende!

Dette konseptet er som det er og deltagerne visste utmerket godt hva de gikk til. De har blitt med på dette frivillig. Faktisk var det svært mange som ønsket å være med. Hensikten er vel å vise at man kan klare det utrolige hvis man bare vil, samarbeider og hjelper hverandre. Deltagerne er tøffe som fy og legger ned en helt utrolig innsats. Mange har noe å lære av hvordan de takler dette. Jeg har også hatt sansen for hvordan Monsen har ledet dette. Inspirert og pusha. Men slik det ble i første episode nå synes jeg strikken ble tøyd alt for langt. Greit at deltagerne skal klare seg selv, men lederen bør ha et ansvar for deres ve og vel. Blant annet gjennom å passe på at forutsetningene for å slite er på plass. Når en deltager kan sovne ved lunsjen og ikke få i seg mat, for så litt etterpå svime av. Og en annen må få intravenøs væske har ikke ekspedisjonleder gjort jobben sin. Jakt på god tv? Psykologisk eksperiment? Ikke vet jeg, men hvis det fortsetter i samme duren tror jeg sannelig han mister en seer her.

Under 10 kilo på en ukestur høres veldig knapt ut, spesielt med tanke på at du tydeligvis ikke har all verdens av erfaring. Noen tips: Liggeunderlag får du kjøpt på det meste av sportsbutikker. Mat: skal du bære veldig lett må du satse på tørrmat. Real, havregryn, potetmos o.l. Regntøy er kjekt å ha i tillegg til det du nevner. Og blir det sommervarme er shorts og t-skjorte bra. Hva du trenger av klær vil variere etter hvor du skal. Er litt mer vær i Femundsmarka enn i lavlandet! Skal du bo ute sommertid bør du ha både myggnett og myggolje, ikke minst i Femundsmarka! Brenner: Sommerstid synes jeg gass er fint. Bål kan være ok supplement, men husk skogbrannfaren og forbud mot vedhogst i Femundsmarka. Førstehjelpsaker må du ha. Kart og kompass.

Deltagerne for virkelig kjørt seg. Fantastisk å se innsatsviljen. Men synes det rett og slett er dårlig ledelse når folk får problemer pga for lite mat og drikke.

Når det gjelder langrennski er det faktisk mulig å få kjøpt ferdigsikla ski. Har sett det i en eller annen svensk nettbutikk. Jeg skriver for øvrig gjerne under på et opprop til åsnes om ski uten steinslip!

Svartmeis har jeg faktisk fått til å spise av hånda. Artig opplevelse.

Hos oss går det også mye i meiser. Kjøttmeis, granmeis, løvmeis, svartmeis og blåmeis. Spettmeisen er fast gjest. Grønnfink og dompap er også vanlig. Sisikker er innom av og til. Stillits så vi for første gang i fjor. Trekryper slenger innom en sjelden gang. Flaggspetten liker godt hjemmelaget fett/solsikkeblanding. Nøtteskrike og skjære kommer når vi slenger ut brødskorper. Ekornet er fast gjest. Har sett opp til 5 stk på en gang. Spurvehauk og spurveugle har vi også hatt innom, men da snakker vi vel mest indirekte foring..