knutis

Det finnes noen muligheter, men det er mange som kan tenke seg slike jobber. Du kan jobbe innenfor leirskole og folkehøgskole. Du kan også jobbe innen diverse firma som driver med friluftsaktiviteter, guiding etc. Det er også muligheter innenfor rehabilitering o.l. Og du kan velge en jobb som innebærer mye uteliv, f.eks. i skogbruket. Det finnes flere studiesteder som tilbyr friluftsliv på høgskolenivå. Slikt bør du ha hvis du satser på undervisningsjobb innen friluftsliv. I videregående er det vel idrettlinjer og landbruk som har mest uteliv. Sportsfiskelandslinja er kanskje også en mulighet. I tillegg til utdanning er det i mange tilfeller gunstig med diverse kurs. Brefører, klatreinstruktør osv.

Jeg tok med min malamute i kano fra han var ca 12 uker. Ingen problemer. Valper er lette i tilvenne, voksne hunder gjerne verre.

Hvis du ser nøye på kartet vil du se at det er en god del fall fra Roasten ned til Femunden. Det aller meste av denne strekningen er ikke padlbar oppover. Mye må også bæres nedover. Noe kan slepes, men dette er ganske krevende. Jeg har bært hele strekningen når jeg har vært der med ally, ca 6km. Med glassfiberkano kan kanskje tralle være lønnsomt. Dere må også regne med bæringer mellom så godt som alt av håer oppover, og terrenget er delvis tungt. Bruker du en dag fra Femunden opp til Rogen med glassfiberkano er du sprek. Definitivt ingen kosetur. Men sikkert mulig. Forslag til tidskjema: Femunden - Roasten. ca 6km. 2,5 timer opp med kano. 1 time ned igjen. 1,5t opp med bagasje. Totalt 5 timer. Padle Roasten: 1 time Roasten - Grislehåen - Storbuddhåen: 1time Storbuddhåen - kløfthåen: 1 time Kløfthåen - Storrundhåen 30 min. Storrundhåen - Rogen 1,5 t. Totalt: Bare 10 timer effektiv forflytning. Jonasvollen er forøvrig et fint startsted når du kommer sørfra. Da rekker du båten på vei nordover på ettermiddagen. Dorging er fint i Roastensjøene. Kløfthåen og Storrundhåen også. Skal dere på kosetur med kano helt opp til Rogen og ned igjen bør dere sette av minst 5-6 dager.

Jeg liker både ski og truger. Trugetur i skogen er jo fantastisk. Mye bedre enn ski der det er litt kronglete. Og du får hele området for deg selv ettersom folk flest foretrekker trikkeskinnene.

Når det gjelder ståsnøre er det verdt å være obs på at det ikke er alle steder dette er tillatt. Spesielt når det er snakk om over natta. Det kan også være begrensninger på antall snører. Som agn fungerer både maggot og mark.

Reiser bort noen dager så jeg bør vel legge ut fasiten først. Bilde 1 er mår. Bilde 2 er faktisk også mår. Til og med samme måren. Bilde 3 er rev.

Luftgevær er ikke tillatt brukt til jakt....

Du har jegerprøven, men stiller spørsmål om det er lov å skyte hare året rundt?! Da tror jeg du skal foreta en grundig repetisjon av pensum før du tenker på å jakte! Ellers et artig prosjekt du tenker på. Vil være mye erfaring å hente av å leve mest mulig selvforsynt. Oppdrettsørret innholder 17g protein og 10g fett per 100g. Villfisk ligger nok litt over på protein og litt under på fett.

Ut fra kunnskapsnivået ditt angående jakt tipper jeg at du ikke har jegerprøven. Den må du få på plass før du kan begynne å jakte. Og som fersk jeger må du regne med å bruke mye tid for hvert vilt. Når det gjelder jakt for maten er det storvilt som gjelder. Det meste av småviltjakt krever mer energi enn du kan forvente å få tilbake. Men klart, hvis du kombinerer med litt innkjøp kan du sikkert dekke noe av kjøttbehovet fra småviltjakt også. Du skal fiske hardt for å dekke daglig proteinbehov, men et greit tilskudd er nok mulig.

Bok: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=spor%20og%20sportegn&p=1&r=3&cid=171537 Enig i at dette er et spennende tema. For meg blir opplevelsen større når jeg kan tenke f.eks. elgspor i stedet for spor. For ikke å snakke om når man finner noe mer spesielt. Fant bl.a. spor etter gaupefamilie for litt siden. Ikke mange av dem her i området. Spora på bildene er ikke lette ettersom de er atypiske. var det som gjorde dem litt artige. Hadde sporet på bilde 1 vært nedsnødd slik at de bare var dumper i snøen ville jeg sagt ekorn pga spormønsteret. Vanligvis hopper måren minst dobbelt så langt + at sporpara står litt på skrå.

Desverre feil. Kan si at bilde 2 er tatt et sted med dyp løs snø.

Spora på bilde tre går i et bredt hjulspor. Poteavtrykkene er vel ca som ei fyrstikkeske evnt litt større. Spora på bilde 2 har det snødd litt i, men ikke mer enn ca 1 cm så inntrykket er rimelig likt det opprinnelige. Ikke rådyr altså.

Ullskjorte: http://www.cabelas.com/product/Pendleton-Wool-Plaid-Shirt-Tall/1265680.uts?Ntk=AllProducts&searchPath=%2Fcatalog%2Fsearch.cmd%3Fform_state%3DsearchForm%26N%3D0%26fsch%3Dtrue%26Ntk%3DAllProducts%26Ntt%3Dpendleton%26x%3D0%26y%3D0%26WTz_l%3DHeader%253BSearch-All%2BProducts&Ntt=pendleton&WTz_l=Header%3BSearch-All+Products

Desverre feil.

Bilde 1 er mår ja. Bilde 2 og 3 har ingen hatt riktig på enda.

Størrelsen på hvert enkelt avtrykk på de to øverste er vel ca som ei fyrstikkeske. For å bruke en vanlig målestokk for slike ting. Det ene forslaget ditt er riktig.

Bilde 3 er ikke mår.

Ingen som vil prøve seg?

Du skal se etter vann med veklsende dybde. Grunne områder gir produksjon, dype gir skjul og kaldt vann i varme perioder. Med tanke på ørret bør det ikke være alt for gode gytemuligheter. Ser du på berggrunnskart kan du få et inntrykk av hvor det er næringsrike bergarter. Småvann med en dårlig forbindelse til større vann/vassdrag kan ha storfisk ettersom kun noen få fisk finner veien og dermed slipper å dele maten med mange andre.

Jeg så på norgeibilder over områdene lengst nord i Femundsmarka da jeg fikk se noe jeg ikke helt skjønner hva er. Mange av vanna i området rundt midtre Muggsjøen har hvite prikker. Mange hvite prikker. Hva er dette? Hvite fugler?

Ikke alle spor er like lette å identifisere med en gang. Og noen ganger er det lett å forveksle spor. Her er tre bilder. Hvilke dyr tror dere har gått / hoppa her: (fasit lengre ned i tråden) Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3

Et rødrevskinn får du så lite for at du knapt dekker portoen for å sende det på auksjon. Dette er skinn som er skrapet, og tørket på tane. Garver du selv, kan du selvsagt få mer hvis du selger det privat, men garving koster også penger. Mårskinn lå vel på 4-500 i snitt i fjor, så der er det litt bedre. Men hvis du regner med innkjøp av feller, åte, kjøring mm så bør man være fornøyd hvis det går i balanse. Mårfelle er det imidlertid mulig å lage selv av materialer du finner i skogen, så det er mulig å spare litt på det. Villmink vet jeg ikke, men tror det er minimalt å tjene på det også i likhet med rev. John S Opdahl er en kapasitet på fangst. og på skrøner... Butikk: http://www.langvind.no/ (ps: de conibear 155 han har er dårlige kopier, er en grunn til at de er billige for å si det slik!) Andre butikker med jevnt over bedre pris er fangstmann.no og jaktfall.no Det stedet i Norge du finner mest kunnskap samlet om temaet er sannsynligvis her: http://www.kammeret.no/forum/viewforum.php?f=112

Hjertelig velkommen. Ikke noe problem med å si unnskyld hvis du ikke har noe med siden å gjøre.

Når en bruker omtaler en nystarta nettside i sitt første innlegg lukter det reklame lang vei!

Det er lite å tjene på salg av pels av dyr du kan jakte og fangste på i Norge. Mårfangst er kanskje den aktiviteten slik sett som er nærmest å kunne gå i balanse eller med et lite overskudd. Men timesbetalingen blir i alle tilfelle meget meget lav. Og for de fleste som driver med dette er det nok et underskuddsprosjekt. Pelsdyr er stort sett uegnet som mat. Skutt bever er et unntak, selv om smaken på beverkjøttet er noe omdiskutert. For å kunne drive fangst må du ha jegerprøven. Du må også løse jegeravgift og du må ha grunneiers tillatelse.