knutis

De fleste spisshunder har stor jaktlyst, kanskje spesielt de med litt størrelse! Jeg har selv Alaskan Malamute. Knall turhund, men stor jaktlyst. Kanskje en av de større rasene som opprinnelig har vært brukt til gjeterhund kan være et alternativ? Groenendaler eller tervueren kanksje? Vorsther kan kanskje også være noe å vurdere?

Sorry for det Finland eksempelet, mente å ha lest det et sted, og det har jeg sikkert gjort også,men informasjonen er noe forelda. Finland er i prinsippet rabiesfritt for tida. Siste utbrudd var på slutten av 80-tallet, og da var mårhund hovedvert. kilde:http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/76.pdf Mårhund er en viktig bærer av rabiesvirus i andre deler av Europa, spesielt Polen. Det er heldigvis et stykke unna oss så det er ingen umiddelbar fare for spredning.

Å bo ute om vinteren i 10 minus og godvær er ikke noe problem. Nullføre og nedbør kan være adskillig verre! Jeg jobber som lærer i friluftsliv og har i den forbindelse hatt med meg mange ferskinger utendørs. Min erfaring i den forbindelse er at 10 minus går greit for de fleste forutsatt at de har det nødvendige utstyret. Når temperaturen kryper vesentlig under 15 begynner ting å bli askillig verre, selv om det også går greit hvis man har kunnskap og utstyr!

En planteter kan utmerket godt øke i antall pga lemenår. Dette fordi rovdyra da har rikelig med annen mat og spise og dermed ikke tar så mange av f.eks. bisamrotte. Rypebestanden f.eks. svinger i takt med smågnagerbestanden. I de strøk hvor mårhunden er vanligst, f.eks Finnland er den den viktigste sprederen av rabies, så akkurat der er det liten grunn til å føye til et "visstnok"! Når det gjelder kunnskap hos jegere angående svartelista arter tror jeg de fleste jegere som bor i aktuelle områder er klar over det. Vil ikke tro det er mange elgjegere i grensestrøka i Østfold som ikke vet at de kan skyte et eventuelt villsvin som måtte dukke opp!

Greit å vite hvor DNT stiene går, slik at man kan finne sin egen trase hvor man kan nyte naturen uten rød maling og periodevis kø! Har du en god vei opp som i utgangspunktet ikke er synlig på kartet er det fine opplysninger å komme med.

Hundesokker må ofte teipest fast for å sitte. Selv har jeg hund med naturlig impregnert pels som snøen ikke fester seg i. Praktisk!

jeg har ofte avtale med en eller annen om å sjekke værmelding og sende på sms. Har som regel dekning en eller annen gang i løpet av en dag i fjellet. Spesielt hvis man beveger seg opp på toppper!

Æsj. Kjedelige greier. men det å finne veien til mål er vel en del av løpet... Uansett knallbra prestasjon. Skal bli morro å følge med når Iditarod starter senere i vinter!

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=506403 Sterkt, og spesielt sterkt hvis det holder helt til mål! Var mer og ikke minst bedre oppdatert her: http://hurdal.com/124/ncms/main.php?M=avis Ser faktisk ut til at hun kan vinne hele greia!

Et sentralt spørsmål her er vel hvordan hullet har oppstått! Tror neppe du får bytta noen jakke hvis det er ei glo som har svidd hull, heller ikke hvis et eller annet skarpt har skadet den. er det kun slitasje derimot bør du få reparert jakka gratis eller evnt byttet den.

Tror dette varierer ganske så mye. Avansen på en del ting er nok noe lavere enn mange tror. Det skal dessuten legges til moms. Et innkjøp i butikk til 200 kroner, som selges til 500 gir ikke 300 til butikken, men 200. Med det lønnsnivået vi har i Norge må det legges på en god del for å få ting til å gå rundt. Men når det er sagt finnes det en del varer som uansett hvordan du ser det er helt vanvittig priset i Norge. Et konkret eksempel (litt sært eksempel kanskje?) Jeg bestilte ei fløyte fra USA til å lokke bl.a. rev. Pris 9 dollar. (+ frakt) Den samme fløyta selges hos en forhandler i Norge for 300! (+frakt)

Etter min mening er det lite lurt å bestemme seg for sko uten å teste de først. Komfort er individuelt, det som passer foten min er kanskje ikke det beste for foten din. Men finner du ut at en sko andre har anbefalt med tanke på f.eks. slitestyrke, vanntetthet o.a. er det selvsagt bare å kjøpe. Når det gjelder den aktuelle skoen var den med i min vurdering sist jeg skulle ha sko. Jeg prøvde to par, begge i str 43, og opplevde passformen på de to para ganske ulikt. Det ene var nesten perfekt, det andre var middels bra. Jeg endte forøvrig opp med Viking Hunter og er godt fornøyd med dem.

Det følgende er fra et rundskriv fra miljøverndep. som omhandler hvordan lov om friluftslivet skal tolkes. Mye interessant lesning! Du kan finne resten her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2007/T-307-.html?id=475481 7.2 Organisert og kommersiell ferdsel Friluftsliv utøves i betydelig grad på organisert basis, og også ofte i kommersiell regi. Som eksempel på organisert friluftsliv kan nevnes speiderturer, organiserte rideturer, organiserte fotturer i regi av Den Norske Turistforening eller lokale friluftslivs-organisasjoner. Kommersiell ferdsel blir det snakk om når noen gjør seg næring av å tilby ulike friluftslivsaktiviteter. Ikke all organisert virksomhet vil ha kommersiell karakter, jf. at organisasjonene ofte har en ideell målsetting og organiserer aktiviteter primært av ideelle grunner og ikke for å tjene penger. Grensen mellom organisert og kommersiell ferdsel kan være vanskelig å trekke. Friluftsloven bruker verken begrepet organisert ferdsel eller kommersiell ferdsel, slik at grensen i praksis ikke blir avgjørende. Allemannsretten omfatter også organisert ferdsel. Grensen for hva som inngår i allemannsretten i denne sammenheng framgår av friluftslovens § 10 om friluftsmøte o.l. Bestemmelsen setter en grense for allemannsretten ut fra ferdselen og oppholdets omfang. I visse tilfelle er det krav om samtykke fra grunneier. Det avgjørende er om et arrangement gir «sammenstimling av folk» og av den grunn «kan medføre nevneverdig skade eller ulempe». I slike tilfeller kreves samtykke av grunneier. Konkret angitt følger det av § 10 at friluftsmøte, idrettsstevne og «liknende sammenkomst» som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, krever samtykke av eier eller bruker av den grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted, eller hvor sammenstimling av folk for øvrig må påregnes. Mao kan såvel organisert som kommersiell ferdsel foregå i utmark på fremmed grunn såfremt det ikke medfører slikt masseopphold på et bestemt sted at skade eller ulempe av betydning kan oppstå. Det er med andre ord to forhold som må foreligge før det kreves samtykke fra grunneier: - Arrangementet må ha et visst omfang. - Arrangementet kan med sannsynlighet medføre nevneverdig skade eller ulempe på det arealet som berøres av sammenstimlingen. Det er bare krav om samtykke av grunneiere som berøres av selve sammenstimlingen i forbindelse med arrangementet (som ved avsperring, samling, start eller innkomst). Hvor grensen går for hva som er tillatt uten samtykke må avgjøres på grunnlag av de konkrete forhold i det enkelte tilfellet. Det må f.eks. legges vekt på type aktivitet, omfanget av tilstrømming, hva slags terreng folk samles i, og hvilken årstid det dreier seg om. Momenter som taler for at samtykke kreves kan f.eks. være at arrangementet sannsynligvis vil medføre gir skade på trær og vekster, forstyrrer viltet i yngletiden, eller hindrer dyr på beite. Frykt for skade på arealer som ikke omfattes av sammenstimlingen gir ikke grunnlag for krav om samtykke. Skiløp, turløp og orienteringsløp som går over flere eiendommer der sammenstimling bare vil skje visse steder, kan følgelig arrangeres uten at samtlige grunneiere behøver å samtykke. I § 10 annet ledd er det imidlertid nedfelt et spesielt aktsomhetskrav som gjelder ved avholdelse av slike løpsarrangementer, idet løyper ikke må legges slik at skogforynging, ungskog eller gjerde skades. Friluftslovens § 10 trekker grensen for forholdet til grunneier når det gjelder organisert og kommersiell ferdsel. Men andre bestemmelser i friluftsloven setter også grenser, slik at omfanget av ferdselen er av betydning i praksis. Man bør være mer aktpågivende i forhold til kravene om ferdselskultur i § 11 dersom ferdselen har stort omfang. Det er virksomhetens omfang og virkninger som er avgjørende, ikke om den drives kommersielt eller på ideell basis. Ved omfattende ferdsel og intensiv bruk skjerpes kravene til aktpågivenhet. Det er viktig at det søkes best mulig samarbeid med grunneiere i forbindelse med organisert ferdsel, særlig i forbindelse med idrettsutøvelse. Det foreligger en avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere, som er inngått i 1990 mellom berørte organisasjoner, bl.a. Norges Orienteringsforbund og grunneierorganisasjonene. Videre foreligger det en såkalt rammeavtale for leie av grunn til skiløyper og turveger, som er inngått mellom bl.a. Norges Skiforbund og Bondelaget/Skogeierforbundet. Dessuten har Norges Rytterforbud i samarbeid med Skogeierforbundet og Bondelaget utarbeidet et avtaleformular for bruk av privat grunn til riding. Kommersiell og/eller organisert ridevirksomhet, ofte i regi av rideskoler, har i visse tilfeller skapt konflikter lokalt, særlig om lovligheten av ridning på private veier og slitasjeskader på slike veier. En del mennesker kan føle redsel ved møte med ryttere, særlig om de rir samlet i grupper. Det er derfor viktig at de som arrangerer organisert ridning kontakter berørte grunneiere og kommunen slik at konflikter kan forebygges. Se det som er anført om ridning foran under 3.2.3.

- Store nok sko, helst plass til to par sokker + ullsåle - Sokker av ull, ikke alskens kunstfiber og i alle fall ikke bomull. - Fotposer på beina i alle pauser og i leiren. - Sørg for at skoa ikke fryser om natta, dypfryste sko om morgenen er dårlig start på dagen. - Legg noe under skoa i pausene,spade, ski etc, snøen suger varme. - Bruk varm lue. - Unngå å bli våt, bruk gamasjer og impregner skoa. Børst snøen av skoa i pausene. - Skift til tørre sokker. - Som leirsko kan nesnalobber med fotpose utenpå anbefales.

Har en missing link paclite bukse. Var behagelig og vanntett til å begynne med men etter å ha traska gjennom en del kratt hadde den store slitasjeskader nederst på beina. Merkbart mer enn andre lignende plagg jeg har hatt før. (marmot precip og lowe rush). Ligg unna! Jeg klaga og fikk etter mye om og men ny bukse, men den er jo like dårlig...

Nunamiut bør også leses!

Hvis en ekspeditør påstår at det bare er en ting som duger, ville jeg funnet meg noe annet... Tror du har gjort et bra valg med tanke på typen ski.

Kvennaturen er beskrevet i detalj i en av bøkene til Køhn. Lån denne på biblioteket så finner du ut det meste om turen. Har ikke tatt turen selv men det skal visst være en flott tur. Lett kano (ally/pacboat) anbefales!

Sorry Jakobsen, overså at det var du som skrev om den summiten! Tror nok det det sier om at Hardrocx egner seg bedre på grus enn sti kan stemme. Til ren stisykling har de vel ikke så mange modeller! Så for det bli opp til bruken hva man velger.

Jeg er slett ingen ekspert på terrengsykkel, men må si at jeg så langt er bra fornøyd med hard rocxen min. Men ettersom det finnes så mye som er bedre synes jeg du skal hjelpe oss andre ved å nevne noen av de som er bedre! Mye lettere å kjøpe riktig hvis du får vite hva som er bra istedet for å få vite om noe av alt det dårlige som finnes!

Det finnes helt sikkert masse gode plasser. Kanskje du kan finne noen i denne boka:http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=ingar%20heum&p=1&r=2&cid=164335 Ellers ville jeg spurt i en av butikkene som har spesialisert seg på fiskeutstyr. Vil også tro du kan finne noe ved å søke på fiskersiden.no.

Vanskelig å svare på når vi ikke vet hva den skal brukes til. Er det grus og litt sti kan kanskje denne være ok: http://www.oslosportslager.no/product/8243/8265/421973/Hard_Rocx_Stone_Machine_terrengsykkel.html Denne finnes også i lettvektsutgave og med skivebrems. med litt flaks kan du finne den på salg til under 6500. Har selv lettvektsutgaven uten skivebrems, men savner bedre bremser når det går fort nedover på sti. Ellers er det mye sykler på salg nå. Bør i alle fall være mulig å få minst 30% i forhold til veil pris nå på senhøsten. Til 6500 bør du kunne finne noe med shimano xt gir og skivebremser.

Er du ute etter ei lett åre, bør du prøve karbon. En annen faktor å ta hensyn til er temperatur. Ei tre åre kjennes ikke så kald ut som ei åre i alu. Selv liker jeg best tre på stille vann og alu/plast til elv pga at åra får en del mer juling her.

Har tatt ørret på ca 700g som hadde en ørret på ca 15cm i magen. I samme elv også en halvkilos med en litt mindre ørret i magen. Glupsk fisk ja. Det hører også med til historien at den på 700g var usedvanlig slapp. Litt forspist kanskje? Har også fått ørrett på rundt 600g med en fullvoksen frosk i magen!

Fredning på høsten er relativt vanlig i områder med ørret. Dette bestemmes av de som har fiskeretten og varierer derfor fra sted til sted. For å finne ut hvordan det er i det aktuelle området må du ta kontakt med de som selger fiskekort.