knutis

En ting jeg ikke ville tatt noen sjanser med er bensinbrennere...

Krav til vandel i forbindelse med sikkerhetsklarering kan også være en ting å sjekke opp når det gjelder diverse spesialstyrker. (Synes å huske fra en annen tråd at du frykta nei på våpensøknad pga noen småsaker)

Flott gjort!

Hva du trenger vil variere mye med hva slags tur du skal på. Skal du på tur i skogsterreng gjør en presenning til en hundrelapp + noen meter flaggline samme nytte som et telt. Det er også en stor forskjell på hva man trenger og hva som er kjekt å ha. Å kjøpe grunnutrustning til friluftsliv er ikke en billig greie. I alle fall ikke om du legger deg på utstyr i øvre prisklasse. Hvis du skriver litt om hvordan budsjettet ditt er blir det enklere å være konkret. Sannsynligvis kan du bruke mye av de klærne du har. Ull/superundertøy 2 sett. Regntøy. Vindtette klær. (disse to kan selvsagt kombineres i div tex klær) Varme klær: Ullgenser/flecejakke. fleecebukse. Lue og votter. På beina: Gode ullsokker. (Viktig!!) Gode sko. Sekk: Bør være minst 80-90 l. Ikke kjøp den billigste! Sovepose. Til sommerbruk holder det med komforttemp på ca 0- -5. Telt: Til sommerbruk i terreng som ikke er for værhardt trenger du ikke ekstremtelt, men skygg unna de billigste. Tenk også på at antall personer produsenter oppgir er trangt! 3 personer bør ha 4-manns telt. Koking: Stormkjøkken er enkelt, greit og billig. Noen tips: De fleste nybegynnere har for mye klær på når de går og for lite når de er i ro. På sommeren i ok vær er ei vanlig t-skjorte og shorts / lett turbukse nok å gå med. Når du så er framme tar du på mer klær. Og tar av den svette t-skjorta. Er det ruskevær er tynt ullundertøy / superundertøy under et vind/vanntett lag nok. Isolasjonsplagg tar du på når du stopper.

Her er litt om reglene når det gjelder hvor og når. SNAREFANGST Det er adgang til snarefangst etter ryper fra og med 01.11. til utgangen av jakttiden for ryper i følgende kommuner: Oppland fylke: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Øystre Slidre og Vang. Telemark fylke: Hjartdal, Seljord, Fyresdal, Tokke, Vinje og Tinn. Aust-Agder fylke: Bygland, Valle og Bykle. Vest-Agder fylke: Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. Rogaland fylke: Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland, Gjesdal og Suldal. Hordaland fylke: Odda, Eidfjord, Voss, Vaksdal og Kvam. Møre og Romsdal fylke: Rauma, Norddal og Stordal. Sør-Trøndelag fylke: Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal og Oppdal. Nord-Trøndelag fylke: Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Høylandet og Meråker. Nordland fylke: Grane, Hattfjelldal, Rana, Hemnes, Beiarn, Brønnøy, Steigen, Sørfold, Øksnes, Evenes, Tysfjord og Narvik. Troms fylke: Bjarkøy, Ibestad, Tranøy, Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen, Dyrøy, Sørreisa, Lenvik, Skånland, Lavangen og Gratangen Finnmark fylke: Alle kommuner unntatt Vardø. NOEN BESTEMMELSER OM JAKT Ved snarefangst av ryper skal det føres regelmessig tilsyn med snarene minst hver andre dag. Skriftlig melding sendes til kommunen senest ti dager før fangsten tar til. Meldingen skal gi opplysninger om brukerens navn, adresse, fangstområde og fangstperiode. Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype i kommunen skal brukeren på fastsatt skjema rapportere fangstresultatet. Snarefangst er nok minst like humant for jakt med hagle. Den store ulempen er at du høster av stamfuglen som skal gi grunnlaget for neste sesongs rypeproduksjon. Så svake som rypebestandene er nå vil det mange steder være uheldig.

Jeg vil tro du kan jakte hvis eieren av våpenet er med. Dvs at eieren av våpenet er fysisk til stede. Det vil altså ikke være nok at eieren er med på samme jaktlag. Men å f.eks drive gluggjakt på rev sammen med våpeneier burde gå bra. Mitt råd er at du tar jegerprøven, søker om våpen og hvis du får avslag undersøker du dette nærmere.

Da oppfyller du ikke krava til å ha våpen og kan heller ikke låne. Jeg tror det enkleste er å ta jegerprøve og så søke om våpenkjøp. Får du avslag får du prøve å sjekke andre muligheter. En mulighet kan kanskje være å jakte sammen med våpeneier, slik at eieren av våpenet er fysisk til stede? Tror ikke du trenger utlånserklæring da. Men det er selvsagt kjedelig for våpeneier å ikke jakte selv! Men sjekk opp akkurat dette før du gjør det!

Hit: http://www.vest-trofe.no/Java_ok.html

Revehale er et populært materiale til fluebinding. Men du kan nok ikke regne med å få så mye for en hale. Så et annet sted at en fyr hadde fått reveskinna sine garva og solgt dem etterpå. Men fortsatt ikke noen stor fortjeneste. Davy Crocket lue er artig det. Ungene mine har ei som er sydd av to mårskinn. Sendte da 2 hele mår og fikk lue tilbake. Kosta 1500.

Bra med rev her og alt for få som jakter på den. Du finner mye om lokkefløyter inkludert critrcall her: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=28493&p=360578#p360578 Fløyta har forøvrig kommet ned på akseptabelt prisnivå i Norge nå: http://fangstmann.rshop.no/

http://www.inatur.no/infopages/00/24/55/83/Smaavilt-og-raadyrjakt-i-Hurdal.html Gratis revejakt i Hurdal. Kom og skyt! Er beverjakt her også, men dårlig tidspunkt nå, og den er ikke gratis.

Bekkevandring er flott! Mange steder kommer du til plasser hvor du ellers aldri er. Anbefales!

Jeg er også godt fornøyd med min rast. Fikk den til jul en gang og tenkte. Ja, ja billigtermos. Men den har faktisk vært meget bra.

Haugen er et fint utgangspunkt. En fin startetappe er til Korstjønna, men er du sprek går du greit til Storfisktjønnan. Neste etappe kan f.eks gå til Styggsjøan. Et flott område hvor det ofte ikke er så mye folk. Området rundt øvre Røa har mye stein, og det er en god grunn til at stiene går der de gjør. Snarveier kan bli tunge.. Røavassdraget kan være knotent å krysse utenom bruene.

Til old school med lærstøvler passer det kanskje bra med gammeldagse telemarkski? Breie ski med mye innsving funker ofte ikke så bra med lave lærsko. Sjekk ut utvalget på finn.no. Mye gammeldagse telemarkski til spottpris! Og så godt som alltid med binding. Så da kan du bruke Ingstadskia som før, men ha et alternativ der det passer.

Flytende melange funker bra til steking. Men ikke stol for mye på flaska...

Ser ut som en grei plan det der. Kjenner ikke første del av turen, så den skal jeg ikke uttale meg veldig sterkt om. 30 kilos sekk høres tungt ut med såpass lange dagsetapper. Spørs jo hva du er vant til også selvsagt. Burde ikke være vanskelig å få til en lettere sekk på denne turen. Med mindre du drasser med deg like mange kilo fiskesaker som jeg har en tendens til!

Vær oppmerksom på at det i deler av Femundsmarka er terreng som er tungt å gå i. Mye stein som sliter på beina! Er du sprek kan sikkert planen din gjennomføres, men jeg vil påstå at du da går glipp av mye. Båten går helt til enden enkelte dager. Men det vi kanskje være et vel så bra alternativ å starte turen på Elgå? Det avhenger litt med hva formålet med turen er. Er målet å få gått så langt som mulig, eller er målet å oppleve Femundsmarka? Hvis det sistnevnte er tilfellet ville jeg brukt litt tid ekstra i området rundt øvre Røa. Landskapet her er så flott og spesielt at det fortjener mer enn at man bare raser gjennom. Hvis jeg skal foreslå noe vil det bli omtrent som følger: Elgå - Grøtådalen Grøtådalen - Røvoltjønnan - Roasten Roasten - Storfisktjønnan - Rogshåen - Styggsjøan Styggsjøan - Muggsjøen Muggsjøen - Synnervika Da vil du få oppleve mye av indrefileten av marka, samtidig som du vil ha tid til å se deg om i landskapet uten tung sekk. Det kan absolutt være verdt å se litt av det som ligger litt utenfor de vanlige stiene!

I løssnø er det bare en fordel at skia er myk. Da flyter tuppen bedre oppå. Selv bruker jeg ofte de gamle tua wildernessskia når det er skikkelig løssnøforhold. Dette er ei gammeldags løssnøtelemarkski. Til mer allsidig bruk har jeg Åsnes Nansen. Til skogsbruk ville jeg i alle fall unngått stive ski!

Hvis det smelter er det varmt nok. For varmt gir bare masse os og kan også skade sålen på skia.

Goretex bør vel uansett vaskes en gang i blant for å beholde egenskapene.

Kanoer som ikke er sammenleggbare er mye mer enn bare glassfiber. Glassfiber er sprøtt og uegnet til elv. Andre materialer, f.eks royalex er glimrende til elvekanoer. Å omtale alle "harde" kanoer på en gang blir helt feil. Det finnes utrolig mange typer, ulike materialer og fasonger. Når det gjelder kano til elvebruk har jeg fortsatt ikke sett en rendyrket elvekano som er sammenleggbar. Men jeg har sett sammenleggbare som kun har middels egenskaper på elva. Selv om sammenleggbare til en viss grad flekser i bølgene har skrogfasongen minst like mye, om ikke mere å si enn materiale. Denne: http://www.aktivfritid.no/product_reviews.php?products_id=219&osCsid=11a4358230fce8f97d120f26fc4a048c er f.eks. en mye bedre elvekano enn f.eks ally 17 dr. http://bergans.no/sider/start_ally.asp For meg blir valget slik: Trenger jeg en kano som kan pakkes bort eller tas med på tog, buss og fly = Sammenleggbar. Skal jeg bære kanoen mye, enten fra vann til vann, eller lengre bæringer langs elv = sammenleggbar Til annet bruk ville jeg valgt en kano i f.eks. royalex, eller billigere materialer som er litt tyngre, men eller ganske like. Sprø glassfiber kun til stille vann og lett elv pga at den ikke tåler alt for røff behandling. Aluminium gir meg blikkboksfølelse og er for meg uaktuelt!

Testa du spennet i skiene i butikken, eller ble det bare pekt på merkene? Mange butikker tar lettvinte løsninger... Hvis du ikke testa spennet kan du gjøre det slik: Stå på begge skiene på et flatt gulv. Ta et papir under skia og få noen til å dra det framover til det stopper. Dit skal du legge festesmøring.

Avansert prepping er for å øke farten marginalt. Det trenger du ikke. Gjør det enkelt som det ble sagt ovenfor. Smelt inn voks medstrykejern. Det skal være så mye at hele sålen dekkes. Smelt gjerne flere ganger. Det er den voksen som trenger inn i sålem som betyr noe. Skrap av så mye du gidder. resten av det som ligger utenpå sålen slites uansett fort av. Du trenger egentlig bare en voks, og det trenger ikke være en dyr en! En slik funker: http://www.xxl.no/vintersport/smoering/glider/ch8-roed-1-c-til-4-c-180-g-1005543 Og legg et lag voks på skia før lagring. Når du skal bruke de igjen skraper du bare og drar i bakken.

Et bor med kort spiral vil være lettest. Men skal du bore i is tykkere enn spirallengda blir det tungt! Det er også stor vektforskjell etter hvor stor diamtere boret har. Unngå å kjøp større bor enn du trenger. Jeg vil imidlertid foretrekke et bor som borer bra, heller enn et som er lett å bære! Og jeg vil være sikker på at hullet er stort nok for den storfisken som kanskje duker opp. Hvis du skisserer hva slags bruk du skal ha bor til blir det lettere å komme med konkrete anbefalinger.