knutis

En liten kommentar til det med å kjøpe så stort du kan få tak i. 115 fungerer greit til det fiske som skisseres av trådstarter. Skal du også fiske steder med mulighet for større fisk, f.eks kilosabbor, storrøye, ørret på 1kg+ osv, bør det vurderes større. 155mm duger i massevis til det aller meste. 200mm et totalt overkill til vanlig fiske. Til meite etter storgjedde, lakefiske og ikke minst sjøfiske er det derimot flott. Ulempen med stor diamater er at det blir mye tyngre å bore. Med 155mm må man faktisk bore nesten det dobbelte volumet som med 115mm! Forskjellen merkes ikke så mye hvis du skal bore 5 hull, men ofte må man lete etter fisken og bore mange hull. Da kjenner man forskjellen! Du får hull i isen med en tredelt når isen er f.eks. 60cm tjukk, men fint fint går det ikke. Det kjører seg bom fast og du må fjerne issørpe flere ganger før du er igjennom. Dette slipper du med et vanlig bor!

Til familiebruk ville jeg valgt ally 17. Mer lettpadlet og retningsstabil enn 16,5. Det finnes mange fine padlesteder. Femundsområdet nevner du selv. Fjorda mellom Randsfjorden og Sperillen er flott for en kortere familitur. Atna nord for Atnsjøen er nydelig og familievennlig så lenge du ikke starter for langt oppe. I indre østfold er det mye fint. Telemarkskanalen er også aktuell. Andre landsdeler har også mye å by på.

Har et slikt liggende. Det fungerer glimrende så lenge isen ikke er for tjukk. Er isen så tjukk at skjøten kommer nedi kjører det seg fort fast. Det er et bra bor hvis du skal bære det på sekken over lengre distanser. Hvis du skal fiske mest "ved hytta" tipper jeg du vil gjøre et bedre valg med et vanlig rantanen. Dimensjonen er helt fin til fisk opp til kiloen.

Takk for innspill folkens. Hestra har vi som sagt prøvd. Meget bra, men for kort. Lillsport sine har vi ikke prøvd, men skal ta en gløtt på de når jeg finner dem. Reima er også bra, men for korte og mangler uttagbar innervott. Jeg er nok ganske kresen, men skjønner ikke hvorfor ungene skal ha dårligere votter enn meg selv! Hyggelig at dere vil se på saken Steinar. Bare ta kontakt hvis du vil ha innspill!

Ja. God tid!

Jeg hadde tape på langrennskia tidligere. Fikk ofte problemer med ising / klabbing i løssnø. Min erfaring er at det funker best i sporet.

Prøvde rasevelgeren og ble ikke veldig imponert da den pekte på kleiner munsterlander som en av flere aktuelle raser når noen av kriteriene var stor hund, trekk/snørekjøring, kløv. (ikke noe galt med km, faktisk en hund jeg godt kunne tenkt meg, men det er ingen stor hund!

Selvgående ryggsekk er en fin ting. Også kalt kløvhund.

Jeg har malamute og min er utendørshund. Men det er ikke noe i veien for at den kan være inne også. Spørs hva den er vant til. Men den trenger en god del mosjon, og skal den være inne må den selvsagt ha tur hver dag. Trenger ikke hardtur hver dag, men den blir få bli skikkelig sliten av og til. Det er også viktig at den får bruke hodet litt. En ting å være obs på er at en malamute som kjeder seg ofte finner noe å tygge på. Og da kan den tygge grundig... Det er en hund som bør brukes! Oppdretteren til min sa det slik: En schaefer som kjeder seg tygger i stykker dørmatta, en malamute tar døra. Jaktinstinktet er også til stede i rikt monn. Hannhundene kan være ganske dominante og bøs overfor andre hanner. Det er eksempler på at malamuter har tatt over alfarollen i familien. Ikke noe særlig... Dette ble muligens noe negativt, men det er viktige ting å være klar over. Gode egenskaper er: null vaktinstinkt, meget folkekjær, tåler alt av vær, lite sykdommer, jobber bra. Alaskahusky kan kanskje være et alternativ? Mye samme egenskaper som mutten, men er generellt mindre kranglete. Tar også mindre plass. Og de er lettere å holde igjen om det skulle komme en elg forbi. Men krever mosjon! ( Og av en eller annen grunn begynner det ofte med 1 - 2 stykker og ender opp som 12-spann!)

Finnes den egentlig? Unger som leker i snøen utsetter vottene for minst like krevende påkjenninger som det vi voksne gjør på f.eks ski eller snøhuletur. Det finnes mange ganske bra votter til barn, men vi har slett ikke funnet den perfekte ennå. Den store svakheten de aller fleste votter av ellers god kvalitet har er lengda. Det er en grunn til at skikkelige vindvotter til oss voksne når til midt opp på armen. Hvorfor i alle dager gjør ikke barnevottene det? Et par hestravotter guttungen på 5 bruker har mange gode egenskaper. De er bra vanntette, de har gode uttagbare innervotter i ull, og bra snøring både rundt håndledd og øverst. Men ytterstoffet går ikke lenger enn det innervotten gjør. Hadde ytterstoffet gått 10cm lengre ville disse vært perfekte! Nå er de bare ganske bra, men ikke bedre enn at de må tørkes etter hver barnehagedag pga at det kommer snø inn i dem. Finnes denne barnevotten? Yttervott i vanntett stoff, lengde nesten til albuen. Løs innervott i ull i "vanlig" vottestr. God snøring rundt håndledd og øverst oppe. God friksjon i grepet. En akseptabel pris.

En liten kommentar til det ASI skriver om biologer og deres syn på rovviltet. Nyere forskning viser at reven er en nøkkelart i forhold til mengda småvilt. Så pila er nok ferd med å dreie når det gjelder biologers syn på dette spørsmålet.

Skogsfugljakt i februar er vel ikke den beste løsningen... Går ut fra at det er rypejakt du tenker på? Ellers god tur og skyt med måte! Tips: Revepels kan bli veldig fine skinnluer...

Du har helt rett i antagelsen om at 16,5 er mer retningstabil enn 15 fotern. Begge disse er av de tradisjonelle allyene som funker bra på elv. 15,5 og 13,7 er av den nye typen som er mer retningstabile, men som har dårlgere egenskaper på elv. Lett elv er helt ok, men når det blir en del hvitt vann er de gamle modellene mye bedre.

Skal du padle både krevende elv og stille vann tar du 16,5 fotern. Skal du padle mest på stille vann og lett elv tar du 15,5 fotern. Mest småelver så bør du vurdere 15 fotern. Jeg har 15 fotern selv. Suveren der det er trangt, f.eks. på små raske elver. Også bra på større elver. Men den går treigt på stille vann.

Ute etter å reklamere? Hvilken annen grunn kan det være for å poste innlegg om det ser som ser ut som en helt ordinær stol to steder?

Bomull, suger vann, føles kald og tørker sent. men mye bedre enn vanlig bomulls- t-skjorte. I godvær sommer og høst er ei tskjorte nok. Helst i et eller annet teknisk stoff eller ull. Er været dårlig slik at du må på med skallbekledning kan tynt superundertøy være bra. Transporterer fuktighet bort fra kroppen og tørker fort. Ulempen er at den føles kald i pauser. Kombinerer du ei slik med ei ulltrøye du skifter til når du avslutter dagens marsj er du bra rustet. På turer over flere dager lukter ikke superundertøy spesielt godt etterhvert. Men de tørker såpass fort at du i oppholdsvær kan skylle dem og få dem rakst tørre igjen. Når det blir kaldere er aclima wollnet topp. Du får delvis superundertøyegenskaper i et ullplagg.

Denne boka bør dere lese: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=tore%20qvenild&p=1&r=1&cid=195199 Denne filmen er visst fra hardangervidda: http://www.scanout.com/pages/view/24005

Når fisket er bra kan variere fra år til år. Men min erfaring er at den første mnd etter isgang ofte er best, i alle fall hvis det er slukfiske det er snakk om. I slutten av juli ville jeg tenkt høyfjell eller vestpå. Altså områder med middels/sen isgang.

http://www.finn.no/finn/bap/all/result?keyword=riva+3&CATEGORY%2FMAINCATEGORY=69&sort=1 Tips: Mange prøver å selge gamle, lite brukte, men helt uaktuelle telemarkski. Men bindingene er ofte helt kurante, prøv å by bare på disse. Bør være mulig å få tak i et par til 1-200 kroner. Jeg betalte nylig 150 inkl frakt for et slikt par.

Gavekort på en velassortert butikk er fine greier. Mye bedre enn en ting som man kanskje har fra før!

Har aldri starta fra Sverige sjøl, men vil tro det er fullt mulig. Men ville heller ha tatt en runde med Styggsjøan - Revsjøan - øvre Røa. Stykket fra Kløfthåen og nedover til Roasten har en del bæring begge veier. Og Roasten er da ikke så fin i forhold til de ovenfor nevnte områdene!

Jeg har bestilt der flere ganger og som regel har posene kommet raskt. Men i et par tilfeller har de manglet materialer og hatt problemer med å skaffe. da har det tatt tid. Og det er ikke alltid de har svart veldig raskt for å si det slik.

Det enkleste er nok å starte i Sverige. Alternativene til det er enten å bære opp stien fra Røosen, eller å bære opp til Røvoltjønnan og så ned til Roasten.

Det finnes noen få godbiter for fjellintereserte på årets mammutsalg. jeg bestilte denne: http://www.haugenbok.no/katverk.cfm?kpr=6_1_19-1_31&cid=181706

Søkestang er et must! På flatmark er det et godt alternativ å grave ei 3 meter lang grøft, hul ut på sidene og lag blokker til tak. Bør være 2 meter fast snø. I bjørkeskogen med løssnø går det faktisk an å kaste opp en igloformet haug av løssnø. Tråkk underlaget fast og haugen fast underveis i prosessen og hul den ut til slutt. Er det bra med snø tar dette som regel kortere tid enn å lage hule skavl. En annen fordel med denne typen kontra vanlig snøhule er en utrolig holdbarhet. Har opplevd å bruke slik hule en mnd etter bygging. Det var bare å flytte rett inn!