knutis

I helga observerte jeg de første store vulgatadøgnfluene oppe på åsen. Dette kan gi mulighet for godt fiske, så i dag stakk jeg til skogs! Kom til vannet ca klokka 10, omtrent når vulgataen pleier å dukke opp. Kald nordavind gjorde det ganske surt, men ganske snart kunne jeg se de første. noen småfisk vaka også. Brukte litt tid på i fiske etter disse, men vakinga stilna fort. Rusla videre til "steinen". Her blåste det såpass at flue funka dårlig. Litt pragmatisk må man være, så selv om turens siktepunkt var flue fiske ble den lille beastmasterstanga plukka fram. Harryen ble vraka til fordel for en 15g blå jensenpirk. Etter få kast kjente jeg litt småristing, abbor? Økte farten på sluken og gjorde et par smårykk. Ristinga kom igjen etterfulgt av et solid rykk og en pen ørret i været! Etter noen spennende minutter var dagens middag sikra! Utrolig artig å kjøre fisk på lett utstyr! Ca 700g. Knall rød i kjøttet og eget velmakende. På andre sida av vatnet hadde to flyteringfiskere dukket opp. De la seg til utafor neset 100meter unna meg og kasta inn mot land. Et par kraftige plask av kjempende fisk fikk dem til å snu seg. Pirken hadde lurt en ny fisk. Et par artige minutter fulgte og en ny fisk kom på land. Litt mindre, men særdeles pen med røde prikker. Middagen var allerde sikra og det finnes ikke ubegrensete mengder fisk her, så den fikk svømme videre for å vokse seg større. Meget godt fornøyd rusla jeg tilbake dit jeg startet. Kaffekok og observasjon av mulige vak sto på programmet. På veien slo jeg av en prat med den ene flyteringfyren. Var såpass i godlune nå at jeg tipsa dem om at det var bedre dit jeg skulle og sa de gjerne måtte ta turen over halvøya selv om jeg var der. Hadde ikke før satt over kaffekjelen før det var vak på pent kastehold, det vil på denne kronglete plassen si maks 8 meter ute. Helst nærmere! Klarte å bomme på tilslaget på to fisker mens kaffevannet kokte. Kaffekoppen ble fyllt, men fikk knapt smakt på den før ny fisk var på kastehold! Flue ble lagt ut og etter et par minutters venting satt endelig årets første vulgatafisk. En liten tass på ca 250g, som ble frigjort fra kroken uten å bli løfta opp. En stund senere skjenka jeg i en ny kopp kaffe. Det som endte i koppen var mest kald grut, så ny prosjon ble satt på. Mens kaffen fikk trekke fikk eg den gode ideen å rusle inn i den grunne vika for å ta bilder av vulgataen, hvis det var noen der da. Det var det, men litt for langt ute til å få noe godt bilde. Og brått var den borte: Jeg kunne se flyteringfiskerne var på vei så kaffen ble droppa inntil videre for å kunne fiske på denne fisken som virka noe større. Løp tilbake og henta stanga. Dette er midt i et kratt, med så lite plass at selv rullekast er problemtisk. Med min noe begrensa kasteteknikk havna flua kanskje 5 meter unna, med under en meter vann under seg. Det fikk den ligge et par minutter. Omtrent i det flyteringgutta var i ferd med å gå i båtene inne i vika forsvant flua i et beskjedent plask. Tilslag og fast fisk! Jeg kjente med en gang at den var større enn den forrige, men ble overraska da jeg fikk se den i vannet. Pen fisk. Tror den også ble overraska for nå ble det mer fart i den! Etterhvert fikk fisken den tvilsomme ideen om å svømme inn mot land for å gjemme seg blant kvist og siv. Den gikk seg selvsagt fast og jeg måtte krongle meg rundt trær i vannkanten for å få den løs. Dette gjentok seg et par ganger og støvelen ble brått full av vann. Sikkert god underholdning for tilskuerne! Til slutt gikk den seg helt fast 30 cm fra land. Heldigvis ganske sliten nå, så den ble stående i ro helt til håven var rundt den. En nydelig fisk på flotte tegninger. 950 g! Pen fisk til å være her i skogsnorge! Litt senere fikk jeg også tak i en vulgata som ble fotografert sammen med en kopi: En knallstart på sesongen! Har faktisk aldri fått 3 fisk på over halvkiloen på en tur i dette vannet før,og det begynner å bli ganske mange turer hit etterhvert. Det eneste som mangla var kilosfisken. Kanskje senere i uka? Nå kan jeg i alle fall fiske med lave skuldre i visshet om at fjorårets resultat allerede er slått. Vulgatafiske er utrolig artig. Nærmest en form for smygjakt slik det var i dag. Utrolig visuellt, og ikke minst med mulighet for å treffe de store fiskene hjemme. En av de andre fiskerne fikk også en fisk til slutt. Dette var i nærheten av steinen der jeg tok mine på sluk. Kloss inntil land tok en fisk i underkant av kiloen flua hans.

Femundsmarka kan være et mygghøl. Ville tatt med telt. Som de aller fleste andre steder trenger dere fiskekort for å fiske. Turplanen var litt lite detaljert til å kommenteres nøye, men å gå til Styggsjøen er ikke feil. Flott område. Når det gjelder adkomst går det båt til Røosen. Den kan du enten ta fra Synnervika om morgenen, eller fra f.eks Jonasvollen på tidlig ettermiddag. Hva som er best avhenger av hvor du kommer fra. Ellers vil jeg anbefale å bruke søkefunksjonen. Skriv Femundsmarka og du vil få opp et utall av treff.

Behagelig er stikkordet. En sko som passer skal være slik at du føler dere hører sammen når du prøver i butikken. Et tips er å ikke bare gå på flatt gulv, men finn ei trapp e.l. å gå litt i også. Kan være du får låne skoa med hjem, men tror neppe du får bytte dem hvis de er skitne etter å ha vært på tur! Antall sokker er litt smak og behag. Noen bruker en tykk, andre en tynn og en tykk. Det er viktig at du prøver skoen med samme sokker som du bruker på tur.

En forutsetning for virkelig å få fram de ønskede egenskapene til bikkja er vel god grunndressur? Tror neppe det eksisterer noe motsetningsforhold mellom god dressur og gode vaktegenskaper! Desverre er du med dine holdninger en av mange som ødelegger for ansvarlige hundeeiere! På meg virker det du skriver mest som unnskyldninger for å skjule latskap eller manglende ferdigheter / kunnskaper innen hundedressur.

Hadde jeg vært på tur med min hannund hadde jeg satt ekstremt lite pris på å møte en løs hannhund på utkikk etter noen å slåss med...

Mulig du kan bli litt klokere av denne siden: http://senorge.no/mappage.aspx Selvsagt ikke nøyaktig, men det gir da en grei pekepinn!

Å ha med telt er ikke noe problem. Bare å tilpasse dagsmarsjene etter formen. Et godt alternativ kan være basisleir hvor man ligger 2-3 dager og går dagsturer derfra. Fint om dere ønsker en topptur f.eks.

Boka heter "for et liv". Kom ut i 1982. Gyldendal. Et kapittel handler om Anarjokha. I tillegg er det historier fra bl.a Kvenna og Karasjokka. Du finner den her: http://www.antikvariat.net/get/search.cgi?post

Jeg har aldri vært i de områdene selv. Men jeg har lest om en tur der. Eivind Fossheim skriver om en tur med elvebåt opp til Ulvefossen. De tok seg fram ved å stake, trekke og et sted bære/dra på land. Det beskrives som hardt arbeid og det tror jeg dere må regne med også. Men han skriver også om lette strekninger. Tipper det vil bli en hard etappe med tung motstrøms padling, staking og sleping. Jeg ville nok ha delt etappen i to!

Jeg fyrer bål når jeg mener det er forsvarlig, dvs ikke for tørt. For tørt forekommer jo stort sett sommerstid, men kan absolutt forekomme i den perioden hvor det er tillatt også. Bruk de bålplassene som er der. Er det ingen bålplass når jeg kommer, skal det heller ikke være bålplass når jeg drar. Dvs at spora etter bålet skal forsvinne på kort tid. Dette oppnås med å bruke steiner under og rundt bålet og fjerne disse når man forlater leirplassen. Er det et sted jeg trolig kommer til å bruke igjen lar jeg gjerne bålplassen være der. Et lite tips når forholda er akkurat på forsvarlig side er å fyre med furu i stedet for gran. Mye mindre glør som fyker rundt!

Det er i år etablert en ny sti på Fjellsjøkampen som muliggjør en rundtur med utgangspunkt Gjødingsæter, det vanligste utgangspunktet på barmark. For å finne stien går du den vanlige veien til topps, men istedet for samme vei ned går du noen hundre meter ned stien på andre sida. Her finner du et nyoppsatt skilt med "Gjødingsæter". Stien går i en sløyfe vestover og kommer ned på skogsbilveien i nærheten av vestenden av Fjellsjøen. Anbefales spesielt for de som liker områder med tilnærmet urskogspreg.

Flott rapport!

Før man kritiserer med bakgrunn i antall dyr som blir skutt kan det være verdt å ha i bakhodet at det mange steder er en utfordring å få skutt alle dyra man bør skyte. Spesielt gjelder dette hjortejakt på vestlandet. Slik sett kan det faktisk være en fordel å skyte mange dyr i løpet av ei jakt. Det vesentlige i denne saken er vel om jegeren hadde kontroll på det han drev med, ikke antall slakt som ble resultatet.

Slakkline sitt tilbud på 3x for 299 er slett ikke ille. Ordinærprisen på det dobbelte derimot...

Slakkline oppgir 25KN bruddstyrke Sportslageret oppgir 24 KN bruddstyrke. Minimal forskjell! Og f.eks. DMM karabineren sportslageret har oppgir også 25KN.

Du får både korte og lange stenger for både tunge og lette kastevekter. Hva du bør velge kommer an på det fiske du skal drive med og selvsagt hva du liker. Riktig kastevekt er viktigere enn lengda! Ei lengre stang kaster gjerne litt lengre, men forskjellen på 8 og 9 fot vil være ganske så liten. Ei lang stang kan være bedre å kjøre fisk på ettersom du får mer kontroll og lettere kan styre fisken unna hindringer. Samme hvis du fisker med sluk der det er planter, stein etc i vannet, ei lang stang gjør det lettere å styre sluken unna. Fisker du med mark og søkke i elv gir ei lang stang bedre kontroll. Skal du fiske med flue og dupp er ei lang stang absolutt å anbefale. Ei kortere stang er en stor fordel der det er trangt. F.eks der skogen står tett. Også en fordel når du fisker fra båt. Og en fordel når du skal håve fisken. Gjerne kortere enn 8 fot også. Hva du skal bruke stanga til avgjør altså om du bør velge lang eller kort. Skal jeg anbefale noe ville jeg sett etter ei vanlig flerdelt stang heller enn teleskop! Bedre aksjon og generellt mer solid! Men du får da teleskopstenger som funker også!

Jeg har brukt viking hunter tidligere, men da de var utslitte valgte jeg å prøve viking sniper i stedet. Det har jeg absolutt ikke angret på. En mye lettere sko og mer behagelig å gå med i normalt terreng. Slitestyrken er sannsynligvis dårligere ettersom det er en spinklere sko, men ettersom prisen er en del lavere går det opp i opp. Skal du traske mye etter fjellrypa i steinrøysene er nok hunter bedre, men til allsidig bruk ville jeg valgt sniper. Dette selvsagt forutsatt at den passer på foten din! På slike småturer som du skisserer vil være en del av bruken vil hunteren være overkill.

Fint å padle rundt der med kano ja. Skal du dit igjen kan du ta kontakt så kan du få leie kano + tralle på skolen jeg jobber på her i Hurdal.

Har de blitt brukt som feste til slakkline er belastninga ganske så stor! Mye større belastning enn ved rapell o.l. Mulig slitasjen kommer av det.

Når ei snelle koster 5000 er det nok for mange ikke bare et spørsmål om gjerrighet eller at man ikke bryr seg om følelsen når man fisker om man sier at denne er for dyr... Det er faktisk ikke alle i Norge som har god råd!

Det høres ut som om du har gjort noen grunnleggende feil her ja! Litt vanskelg å bedømmer helt ut fra hva du skriver, men når du lurer på hvilken vei du skal sveive inn snøret på kan det tyde på at baksperra på snella ikke har vært innkoblet. Hvis du kunne sveive begge veier var det tilfellet. Hvis sena la seg på spolen slik at ikke hele spolen ble fylt av sene må det være noe veldig galt et sted! Når du skal fylle på snøret fester du snella på stanga. Tre snøret gjennom nederste stangring, slå over bøylen på snella og fest med den knuten det var bilde av. Slå over bøylen og begynn å sveiv på. Spolen sene er på kan du få kompis til å holde med etikketten mot deg. Sveiv inn noen meter, stopp så opp og sjekk at sene ikke tvinner seg. I så fall på du snu senespolen. Det er hele tida viktig at snøret sveives fast på. Sene skal fylles til spolen på snella er full, nesten. For mye gir floker, for lite gir korte kast. Det er viktig å stille inn bremsen riktig. Når du drar i snøret skal du kunne få spolen til å gå rundt. NB ikke sveiva. Da er baksperra feil. Er bremsen for løst går spolen rundt når du skal sveive inn sluken, er den for stramt risikerer du at storfisk sliter sena. Når du skal kaste holder du sena med pekefingeren. Slå over bøylen. Kast med stanga og slipp samtidig snøret med pekefingeren. Da skal sluken fly utover. Går den rett ned foran deg slapp du for sent, går den opp i været eller falle slapt ned bak deg slapp du for tidlig. Øvelse gjør mester! Tips til snelle: Ei shimanosnelle i prisklassen 500 - 1000 kroner bør gjøre jobben. Sjekk bl.a. skittfiske.no. Lykke til!

Høres ut som en spennende tur, spesielt starten! Ikke så rart dere fikk problemer innover veien. Lå dyp snø der for kun kort tid siden. Vanligvis er bommen nede slik at det ikke er mulig å kjøre lenger innover. Grunnen til at den ikke var nede nå tipper jeg er at den ikke hadde blitt lukket etter vintersesongen da det er skiløype innover her. Synd dere ikke kom over utløpet. Når man skal gå langs land og fiske er områdene fra utløpet noen av de fineste.

Flott rapport! Artig med turrapporter fra steder man selv har vært. Kan skrive under på at Gygrestolen er spektakulært! Og klatringa inne i kaminen er utrolig stilig! En av mine mest sære turer noensinne var forøvrig å gå hele ura fra Gamla og nedover. Ble mye artig klyving! Hva rappelerte dere fra? Treet på toppen, eller er det boltet rapellfeste der? Vi rapellerte fra treet, men ned veggen på baksida. Var knot å få ned tauet! Tror rapellefestet før var der ruta mossexpressen går.

3 gode modeller som alle koster alt for mye. Men har man råd er jo stella regna for å være toppen. ( du kjøper den selvsagt ikke til veil.pris!!) Tidligere modeller twinpower vet jeg noen har hatt problemer med. Nyeste har jeg ikke hørt noe galt om.

Vil si det der var typisk vålsjøenpadling! Artig å utforske alle kanalene!