knutis

Du kan jo prøve en testtur med samme lengde, men som er lett å avbryte. Da får du et grunnlag å vurdere ut fra.

Denne funker: http://www.expertangling.com/coarse-fishing/knots/albright-knot.html Gjerne med litt flere runder enn på filmen. Spesielt når forskjellen i dimensjon er stor. Tipper jeg bruker minst 10, kanskje 15 til å feste 0,12 multi til 0,25 mono. For få så glir knuten.

Mono er som navnet sier ett enkelt snøre. Multi består av flere snører flettet sammen. Dessuten er materialet annerledes. Fibrene i multi strekker seg ikke. Og er dessuten mye sterkere. Konklusjon: Mono er elastisk. Multi er "dødt" og mye sterkere i forhold til tykkelse. Til vanlig ferskvannfiske er det vanlig å bruke ca 0,20 - 0,25 mono. Multi gjerne ned i 0,10 - 0,12.

4 seter tar opp utrolig mye plass. Bortsett fra det ser kanoen helt ok ut. mad riveren du linka til er forøvrig et godt kjøp. meget bra kano.

Mine sniper er nå bortimot utslitte. Kommer til å kjøpe sniper igjen. Er som det ble nevnt ovenfor en litt lettere og mykere støvel enn mange andre som er nevnt her, men jeg foretrekker det slik. Er heller ingen ulempe at de er rimelige sammenlignet med mye annet!

Vestover kan også være bra. Hardangervidda kan være et bra alternativ. fagerheim fjellstue arrangere bla. hundekjørerhelg rundt 1 mai. Må bety at det er ok med snø ennå. Og lengre vest er det sikkert ennå mer snø. Røldal har 4 meter nå.. Vær obs på at det i en periode rundt overgangen mot vår kan være særdeles tunge forhold med råtten snø og gjennomslag før snøen får sunket sammen.

Svært sjelden jeg fyrer med bjørk. Det som ser ut som død tørr bjørk er oftest vasstrukken. Må ellers si meg meget uenig i utsagnet lengre oppe om at død furu=råtten furu. Det hender, men ofte er død furu meget bra ved. Døde stående trær brenner bra. Men hvis varsomhet med å ta disse. De er viktige for mange arter i skogen og er blitt sjeldne mange steder pga moderne skogbruk. Og enkelte steder pga bålfyring. grunneiere er heller ikke alltid like glad for at tørrtrær de kanskje har satt igjen etter hogst ender opp som ved. Skal man først ta ei tørrgran så ta ei lita ei, og gjerne ei som er i ferd med å falle.

Veglederstudiet i friluftsliv fokuserer på det tradisjonelle friluftslivet. Bratt friluftsliv er en annen greie. Ønsker du å være vegleder i bratt friluftsliv finnes det som det nevnes her utdanninger for det også. En del kombinerer da også disse to. Å si at det ene er bedre enn det andre blir feil ettersom det er to ulike ting det er snakk om. Å si at friluftsvegledere fra HIT ikke har kunnskap om jobben de utdanner seg til er en drøy påstand. De utdanner seg ikke til bratt friluftsliv, men til det friluftslivet de fleste driver med og som også er det friluftslivet det i de aller fleste sammenhenger er aktuelt å drive med i blant annet annet skolesammenheng. Er du på tur med en vanlig skoleklasse er det ikke stabiliteten i lesider du fokuserer på. Du fokuserer derimot på det mest grunnleggende. Å kjenne igjen skredfarlig terreng og å unngå dette. I tillegg formidler du at mange bruker slikt terreng til skiaktiviteter, men at det kan være risikofyllt og forutsetter kunnskaper du må bruke tid på å tilegne deg. Selv om det er blitt mange flere utøvere innen bratt/ekstremt friluftsliv er fortsatt dette noe for de få sammenliknet med det normale friluftslivet. Vi bør ha plass til begge deler. Og begge sider bør akseptere at det finnes flere måter å drive friluftsliv på.

Når du kommer så nært tiur at det er krevende er du for nært. På tiurleik skal du legge deg inn i kamuflasje om kvelden før det skumrer og ikke gå ut igjen før utpå formiddagen. Å snike seg inn på tiuren mens den filer fører i mange tilfeller til at den skremmes. Eller at ei røy som sitter i et tre skremmes. Spillet er da ødelagt for den dagen.

Dra ut og se etter spor på myrer du. Det mest synlige tegnet er gamle barhytter. Leter du så godt kan dy finne møkk og fjær. Kommer det litt nysnø kan du selvsagt også finne spor. Fuglene trenger ro på leiken. dvs at de ikke bør forstyrres hverken kvelden før eller om morgenen, helt til spiller er avsluttet. Spesielt kveldspillet er det mange som ødelegger når de ankommer tidlig på kvelden og fyrer bål ved myra.

Tror ikke veien til Femundshytten er åpen for vanlig trafikk. Til Jonasvollen vil jeg tro det er åpent. Isen er normalt farbar, men den la seg sent i år, så for sikkerthets skyld bør du sjekke. Ring f.eks til Jonasvollen.

Du finner røye i Røvoltjønnan, korstjønna, skogtjønna og Røavassdraget. På nordsida er det røye i skarpås og heggrøst. Går som regel skuterspor fra femunden opp til Røvoltjønnan.

Bør helst ha 90/10 fordeling av dun/fjær. Skal du ha ei billig jakke til røff bruk kan det være verdt å vurdere kunstfiber i stedet. Evnt ei tynn dunjakke til å ha under ei passe røff ytterjakke.

Det at majoriteten som dør omkommer av multitrauma stemmer vel ikke helt. Tvert imot er det gode sjanser til å overleve hvis du blir gravd fram i løpet av 15 minutter (ca 80%?). Så begynner folk å dø av kvelning. 15 minutter er forøvrig kort tid, veldig kort tid med tanke på at noen skal ta seg fram til stedet. søke, finne og grave fram i løpet av den tida.

Etter min mening er det grunnreglene man bør starte med. Altså å lære seg hva som er potensielt skredterreng. Med det som utgangspunkt har du nærmest uendelig med turmuligheter å velge blant og også mulighet for mye morro i løssnøen. Hvis så lysten melder seg til å oppsøke brattere terreng, f.eks for toppturer eller pudderkjøring, bør man ervere seg mer kunnskap. Slik aktivitet er uansett er kalkulert risiko. Kunsten blir å minimere denne mest mulig gjennom kunnskap og som siste nødløsning sikkerhetsutstyr i tilfelle man tabber seg ut. Desverre er det mange som bytter ut kunnskapen med utstyr og tror de da er trygge.

Jeg har forrige utgaven av boka til Landrø og hadde stort utbytte av den. Men det er ei fagbok, ikke ei bok av typen "kjapp innføring i". Er det det man er ute etter bør man velge ei anna.

Ved flere typer isfiske er det en nær sammneheng mellom antall hull og antall fisk. Ofte må du lete etter fisken. Da er det en fordel at diameteren ikke er for stor. Vanlig markafiske funker 115mm, er det stor fisk bør du opp på 150mm. Til sjø og gjeddefiske bør du opp på 200mm. Når det gjelder merke er det en sammenheng mellom pris og kvalitet. Skal du bare fiske en sjelden gang holder det med en moraspiral. Skal du fiske ofte bør du satse på rantanen. 3 delt er kjekt under transport, men leddet blir slarkete etter hvert. Dessuten funker det dårlig når istykkelsen blir stor ettersom det blir et brudd på spiralen som gjør at sørpa ikke kommer opp når du borer.

Rygger er ofte trygge nettopp fordi det ikke er noe særlig snø der. Og det er selvsagt masse morro å finne i fjellsider på under 30 grader. Men da snakker vi ikke bratt skikjøring lengre.

Tredje skredulykka på få dager. Og det ser desverre ut til at dette endte tragisk. Håper virkelig vinterferieperioden ikke fortsetter slik!

Det er fullt mulig å gå toppturer uten skredrisiko. Men hvis du velger bort de bratte områdene er det ikke bratt skikjøring lengre. Velger du å følge en trygg rygg er det lite pudder å kjøre i. Et mulig unntak fra regelen om at bratt skikjøring innebærer skredrisiko er vårsnø uten lagdeling.

Skal du fiske på fjellet, i skogen eller begge deler? Bruker du tunge sluker? Små eller store vann. Alt dette er viktige spørsmål når du skal velge stang. Er det lite skog foretrekker jeg ei litt lang stang, i tette bjørkekratt er langstanga håpløs. I småvann bruker du ofte små sluker i snikfiske. I store vann er det fint å kunne nå langt ut med litt tyngre sluker. Riktig lengde og kastevekt er mye viktigere enn merke. Det aller meste av stenger nå er bra saker så lenge du unngår de billigste.

Jeg har 27 tommer og veier rundt 80. Kjøper helt klart større neste gang. Med mindre det er veldig kronglete terreng du skal gå i slik at 30 tommer blir for store av den grunn ville jeg valgt 30.

Jeg vil legge til at jeg ikke kjenner detaljene rundt noen av ulykkene hverken når det gjelder forhold eller de vurderingene som foretas. Som du sier innebærer slik skikjøring alltid en viss risiko. Og skal man drive opplæring i slik kjøring er det vel uunngåelig at man må foreta vurderinger som innebærer kalkulert risiko. Det samme gjelder jo andre aktiviteter også. Ski og brettkjøring i park er et eksempel. Er ikke fritt for at folk skader seg der også. Kanskje i større grad enn blant de som kjører bratt pudder.

En folkehøgskoleelev ble lettere skadet i skredet i hemsedal i dag. Samme folkehøgskole var også involvert i annen skredulykke i hemsedal for få år siden. Er det slikt man må regne med når man driver slike aktiviteter eller tyder det på at sikkerhetsmarginene de opererer med er for små?

Hvorfor akkurat 2-delt? Skal du fiske med dupp er det en fordel med ei litt lang stang. Da blir transportlengda upraktisk med ei stang som kun er todelt.