knutis

Min erfaring er at oter heller gir lavere snittvekt enn slukfiske. Tror regelen er der på grunn av at oter under gitte forhold kan være veldig effektivt sammenlignet med vanlig stangfiske. Er helt enig i at oter godt kunne vært tillatt flere plasser. Er utrolig mange vann med alt for mye og liten fisk.

Kloss inntil veien like nord for Stadsbuøien på veien mellom Folldal og Atnsjø. Det ene av tre tjern i ei klynge. Syntes jeg kjente det igjen og på norgeibilder ser jeg tydelig sivet til høyre, sivet til venstre, odden til venstre og det mørke feltet på bunnen utenfor odden med det lysere området rundt.

De som har som prinsipp å aldri kjøpe fiskekort er i mine øyne store egoister. Hittil i år har jeg vel nærmere 30 dugnadstimer for å bedre fiskemulighetene i nærområdet. Og flere blir det i løpet av sommeren. Dette i lokal jff regi. I tillegg har vi utgifter til leie, fiskeutsetting, utstyr mm. Når noen da ser det som sin rettighet å fiske gratis i disse vanna skjønner jeg lite av argumentasjonen og blir ikke akkurat motivert for arbeidet! Jeg skjønner bedre motviljen mot fiskekort i Hurdalsjøen hvor folk flest tradisjonelt har fisket gratis med stang og snøre. Skjønner i og for seg tanken om griske grunneiere. Men jeg stiller meg selv følgnede spørsmål. Hadde jeg vært bonde i en fjelldal med en del fiskevann på eiendommen og hatt problemer med å skaffe meg en inntekt som gjorde det mulig å fortsette som bonde. Da tror jeg nok jeg hadde tatt penger for at folk skulle fiske der. Og sannsynligvis også lagt krefter i å legge til rette for kvalitetsfiske. I mange strøk er fiskekort rett og slett en del av næringsgrunnlaget. Før ble vanna istedet ofte høstet med garn og fisken solgt eller brukt i det daglige kostholdet. I enkelte områder har mange grunneierlag, statskog, fjellstyrer etc gått sammen og laget fellesfiskekort som dekker f.eks en hel nasjonalpark. Disse korta blir naturlig nok en del dyrere, men de prisene som nevnes ovenfor her var vel litt drøye. Selv er jeg villig til å da betale litt ekstra for et kort som dekker hele området i stedet for å måtte ha en hel kortstokk hvis jeg skal tusle litt rundt. En annen sak er at fisket mange steder er utrolig dårlig tilrettelagt og med elendig informasjon. Hvis man må bruke en halv dag på å finne ut hvem som selger kort og deretter en halv dag til for å finne vedkommende er det lett å skjønne at folk ikke kjøper kort. Samme hvis det i ett og samme område er mange ulike kort. har opplevd steder hvor ei lita ørretelv hadde 3 ulike kort i løpet av en km. Og i tillegg var kortområdene delt i flere småbiter med en bit her og en bit der. Rimelig håpløst.

Rallarvegen er en veg og ingen sti. Går helt fint å sykle forbi de aller, aller fleste steder.

I følge snøkart på senorge.no er det mindre snø enn normalt. Men når det blir gangbart avhenger veldig av våren. Tipper du normalt må regne med en del snø på den tiden.

Alaskahuskyen er først og fremt en mye raskere hund enn malamute. Mere spretten kan du godt si selv om malamuten er utrolig smidig til å være såpass stor og tung. Alaskahuskyen varierer veldig. Fra under 20kg til langt over 30. Noen har pels nærmest som en renrasa polarhund, andre er mer tynnpelsa og trenger ekstra isolasjon i kulda. Skal du ha alaskahusky bør du vite hva du skal ha den til og velge linjer ut fra det. Blanding alaskahusky og renrasa polar er det også mange som har gode erfaringer med. En ulempe med ah er at den liker fart mer enn å trekke tungt. Varierer selvsagt fra hund til hund, både ut fra bygning og hva den er vant til. En annen ulempe er at en del er ekstremt rastløse og blir fort urolige om de ikke får MYE trening. Vil dere ha en hund med kraft til tungt arbeid høres det mere ut som malamute enn ah.

Det finnes useriøs avl innen renrasa miljøer. :eg vil strekke det så langt som at det finnes hunderaser man ikke burde avla på i det hele tatt. Og det finnes useriøs avl innen blandingshund. Ikke så rart kanskje ettersom mye av denne avlen er "uhell". Og det finnes mye bra avl på renrasa hunder, sunne, friske og med flotte egenskaper. Og det finnes seriøs avl på blandingshunder. Hundekjørermiljøet er et eksempel på det,(stamtavla på alaskahuskyen jeg har: http://www.stamtavla.no/utvidet_stamtavle.asp?id=32295) Men krysninger brukes også bevisst for å bedre egenskapene / få nytt blod til renrasa hunder, spesielt der antall hunder er lavt med innavl som resultat. Å slå hverandre i hodet om at det ene er mye bedre enn det andre tror jeg ikke man kommer noen vei med.

Et matcover hjelper litt: http://www.vpg.no/Avdelinger/Produkter/Turutstyr/Liggeunderlag/Liggeunderlag/Exped-Mat-Cover-M--104218-p0000008719.aspx Du får også et cover med foam i tillegg. Aktuelt hvis du uansett skal ta med et tynt underlag til.

Skal du ha en rendyrket arbeidshund for trekk og kløv er alaskahusky noe som absolutt bør vurderes. Dette er en skikkelig blandingshund! Jeg har selv hatt malamute i en del år, Har nå en alaskahusky. Malamuten er sterk, folkekjær, tåler alt av vær selv om den kan slite i varmen, minimalt vaktinstinkt. Skal du ha pulktrekker og kløvbærer er det vanskelig å finne noe bedre. Til snørekjøring er alaskahuskyen mye artigere! Av negative sider hos malamuten kan nevnes tildels sterkt jaktinstinkt og hannhundene kan være bøse overfor andre hannhunder. De krever en bestemt eier! (bestemt, ikke voldelig)

Ungene her har gjerne sovnet når vi går tur med bæremeisen. Når det gjelder pausesoving kanskje sovepose og hengekøye fungere?

Kikkefiske på ganske grunt vann er fint. Blink er standard til røye. Mormyskha og balansepilk til ørretten. Både mark og maggot funker. Reke kan også være bra, gjerne kombinert med foring med små rekebiter.

Hadde skredsekk og overlevde. Overlevde pga slik sekk? Umulig å si, men sjansen øker vel litt. Tragisk med alle disse ulykkene, hvorfor de skjer er vel et sammensatt spørsmål, men i de aller fleste tilfeller er det klare feilvurderinger som ligger bak. Kanksje troa p¨å sikkerhetsutstyret er for høy? Kanskje er det kunnskapen som mangler? Kanskje er det manglende vilje til å godta er det under visse forhold ikke bør kjøres i noen sider med over 30 grader? Guider som har sin erfaring fra alpene og ikke kjenner lokale forhold har vel også vært en grunn.

Alpinisten funker helt flott med 30 kg. Pakkramme er suverent når du skal bære uhåndterlige ting. For eksempel et reinsdyr. I utgangspunktet vil jeg si alpinist passer best til de fleste. Men dra i butikken og test dem!

Tror ikke hunderasen du er ute etter eksisterer! Nærmeste er kanskje vorster. Men mitt klare råd er at du konsentrerer deg om en ting. Når du får hunden til å funke bra på rypejakt kan du evnt prøve den på andre ting også. Det beste vil nok være å slå deg sammen med noen som kan dette. Jakte for deres hund og lære om hvordan dette foregår. Så kan du skaffe deg en hund selv etterhvert.

Det eneste problemet er at det finnes bor som er en god del bedre. Men til den bruken du skisserer skal det ikke være noe problem. Prøvebor før turen slik at du vet at skjæret er skarpt. Reserveskjær kan også være en god ide. Med en 6-åring med på turen ville jeg lagt større vekt på mye fisk enn stor fisk! Kanskje røyevanna i indre deler av Telemark kan være en ide. Totak og Møsvatn f.eks. Ellers er det jo flust opp av gode vann i Oslomarka også!

Konkurssalg på norderhaugs sport på Råholt ved Eidsvoll. 50% på alt. Var igjen en god del breiski, noe telemarkstøvler, litt fjellsko, soveposer mm.

Skal ikke påberope meg å være lokalkjent, men har vært noen turer i området. Vil tro det noen steder går med vogn, men vær forberedt på at det finnes en hel del stein selv om terrenget er flatt. I lavere områder er det en del myr. Og stiene i skogen kan brått ha trange passasjer.

Den hagla treffer helt sikkert det du sikter på, noe alle hagler gjør. Det du bør tenke på er ikke merke og modell, men å finne ei hagle som passer deg. Det gjør du i en god våpenbutikk. Om ei hagle er god for en nybegynner avgjøres av om den passer til akkurat denne nybegynneren. Dvs at ei hagle til 4000 kan være bedre enn ei til 20 000. En annen sak er at om du ikke er fullt utvokst ennå, så vil ei hagle som passer nå ikke nødvendigvis passe deg om 3 år. Det kan derfor være greit å finne noe ok billig (brukt) som passer nå. Og så selger du denne og kjøper ny om noen år når du vet bedre hva du skal ha. Hvis økonomien tillater det kan det være ei god investering å få tilpasset hagle hos børsemakeren.

Du som ikke har så mye peiling ennå bør dra til en butikk med peiling og få hjelp til å plukke et våpen som passer deg. Brukte våpen kan ofte være vel så bra kjøp som nye. Mange våpenbutikker har mye brukte hagler.

Det første var vel kjøpt i 2010, det andre fikk jeg for et års tid siden.

For andre gang har jeg nå opplevd at exped downmat delaminerer. Flere som har opplevd dette? Tror ikke jeg er spesielt uforsiktig, har hatt en thermarest i over 15 år uten uhell. God service hos vpg forøvrig. Send inn og få nytt på garantien. Men det hjelper lite når man ligger i snøhula og prøver å balansere på en ballong!

Greit sammendrag i linken til bjørn, tok meg den frihet og klippe ut det som står om viltkamera: Viltkamera Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes.

Du kan trygt bruke viltkamera der det normalt ikke ferdes folk. Å sette det opp ved stier hvor folk pleier å gå tur er derimot ikke lov. Du finner en del info her: http://www.klikk.no/emne/viltkamera Bare vær obs på at det har skjedd en del på fronten de siste årå så et best it est for 2-3 år siden er sikkert ikke toppen i dag.

Har større tru på tapstalla når det gjelder sau enn når det kommer til rein. Sauen er jo ikke akkurat kjent for å være flink til å unngå rovdyr. reinsdyra derimot bør ha både instinkter og ferdigheter til å komme seg unna i langt større grad.

Ut fra bildene ser det ut til å være en type lette fjellski du har? Er det bratte bakker eller lange bakker du skal opp er feller tingen. Til mest bortoverbruk skal det normalt sett fungere greit med smurning. Nye ski er ofte meget glatte er nærmest umulig å få smurning til å sitte på. Kan være der problemet ligger. I tillegg ser det ut til å være ganske mildt og da er det ofte vanskelig å få godt feste med vanlig tørrvoks. Og klister er noe kliss. Tror nok du vil ha glede av feller!