Gå til innhold
  • Bli medlem

panda

Passivt medlem
  • Innlegg

    2 174
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av panda

  1. Biokovo er et fjellområde ved kysten av Kroatia med høyeste punkt på 1700 meter omtrent. Området er nasjonalpark. Noen som har gått i området eller vet noe om det så send gjerne PM eller skriv i tråden.
  2. panda

    Norefjell

    mange går Tempelseter Høgevarde om sommeren, men det er litt monotont synes jeg. Passer best på ski. Tempelseter Ranten Gråfjell derimot er en flott tur. Blir det langt er det bare å snu på Ranten. Gå gjerne opp på ene siden og ned på andre hvis god sikt.
  3. Jepp, det er Gaustatoppen på bildet. Gyrihaugen bør du ta turen til en gang. Utrolig fin utsikt! Om du ikke vil gå Mørkgånga er det stier fra nord som er greie å bruke selv om det er litt skjemmende hyttebygging og gravemaskiner og dritt et par steder langs ruta.
  4. Står DNT for 90 % av all snøscooterkjøring på Hardangervidda ?
  5. Høgvagltindene er en fin tur det. Ellers er jeg jo imponert over hvor mye spenning du får ut av en i utgangspunktet grei topp.
  6. panda

    5x700 i dag!

    Jeg endte med å gå stien fra Ølja til Svarttjernshøgda likevel. Stien fra Tverrsjøstallen er OK, men jeg var usikker på om den var greit merket nederst og orket ikke surre meg bort. Lamannshaugen: Startet ikke fra selve Sinderseter men en liten grusvei som gikk inn et par hundre meter lenger nord. Denne kunne delvis sykles ganske langt innover 1-2 kilometer muligens. Fin sti fra der veien sluttet/svingte av. Helgehaugen: God grusvei/sti bratt opp fra sørsiden. hogstfelt øverst. Det er ikke lurt å følge terrenget mellom disse to selv om det kan se bra ut på kartet. bruk sti/vei Oppkuven: Gikk sti fra nord (Svarten) den er greit merket men delvis i ferd med å gro igjen. Sikkert bare jeg og en og annen elg som bruker den stien. Jeg gikk den tidligere i sommer for å få GPS-koordinater på den. ca 300 meter høydeforskjell og det er litt ugunstig.
  7. panda

    5x700 i dag!

    Jepp, var innom Svarttjernshøgda også. Fin utsikt fra tårnet. Greit å få gjennomført prosjektet når jeg har planlagt så lenge. Også greit å starte langt unna og bevege seg mot hjemme for da nytter det ikke å snu eller gi opp heller. Når det gjelder tidsbruk tror jeg Fjellrypa & co beveget seg vesentlig raskere enn jeg gjorde. De hadde en lengre rute og tok flere pauser. Jeg var kun fokusert på å gjennomføre og kunne neppe tillate meg å gjøre noe annet enn akkurat det. Tiden betød egentlig ikke noe bortsett fra at jeg ville fort hjem før det ble mørkt eller begynte å regne. Jeg tror ikke jeg har lyst til å gjøre dette en gang til, men det finnes jo andre tilsvarende prosjekter så nå må jeg jo finne på noe nytt å planlegge.
  8. panda

    5x700 i dag!

    Jeg tok denne turen i dag etter å ha planlagt lenge. Rute: Sinderseter-Lamannshaugen-Helgehaugen-Sinderdalen-Rundt Øyangen-Ringkollen-Svarten-Opkuven-Sørkedalen. Tid 9 timer 11 minutter. Tror dette er den lettest mulige ruta. Jeg brukte sykkel ganske langt innover mot Lamannshaugen. Hadde sekk med masse sportsdrikke, noe mat og noe klær. Jeg tok imidlertid ikke med sekken på noen av toppene. Lot den ligge ved sykkelen. Tok heller ikke med drikke på toppene for å spare vekt. Drakk heller nede ved sykkelen. Tok noen bilder men de viser stort sett meg i stadig mer sliten tilstand. Ingen vits i å offentliggjøre slikt. Turen var ellers mer slitsom enn jeg trodde. Deler av sykkelstrekningene var vaskebrett og trillesti.
  9. Er ikke veldig kjent i de områdene (ennå), men dette virker som en veldig tøff tur rent fysisk. Skogstopper er lette å undervurdere og når det er åtte av dem blir det en lang dag. Tipper at ikke så veldig mange kommer til å gjenta det prosjektet der på en dag.
  10. Kjøp i hvert fall et kart. Det er et eget detaljert kart over den østre delen av østmarka med litt bedre oppløsning enn standardkartet. Sykkel er greit å bruke, men veinettet henger i liten grad sammen så det blir mest for å komme inn i området. Jeg har skrevet en guidebok med turer i østmarka som kom ut for et par år siden. Mulig det finnes noe av interesse der.
  11. Østmarka naturreservat bør besøkes. Ganske stort og tilnærmet urørt område. Grei access fra Bysetermosen via Vangen eller fra Flateby. Masse vann. Aner ikke om det er fisk men tror det skal være det. Ellers er Losby et bra utgangspunkt. Variert og fint terreng rundt der.
  12. Takk for svar. Hørtes omtrent ut som det jeg mistenkte etter å ha sett på kartet. Den ryggen fra Smiukampen ser litt udefinerbar ut på kartet, men er sikkert verdt et forsøk.
  13. Når var siste dokumenterte tilfelle hvor noen ble spist opp av en ulv eller en jerv eller en bjørn i fastlandsnorge ? Er dette i det hele tatt en risiko som fortjener å bli tatt på alvor ?
  14. GPS er egentlig ment å brukes i tillegg til kart og kompass, ikke i stedet for. Kjøp et vanlig kompass i stedet. De er billige og veier ingen ting
  15. Jeg skal oppom dem i løpet av mandagen regner jeg med. Selv om det ser greit ut på kartet (sti til den ene) er det greit å vite om det f.eks er enkelt å følge ryggen mellom de to og om det går an å gå direkte fra Ljosåbelgen ned til Peer Gynthytta. Ser halv-mulig ut på kartet. Jeg forsøkte ellers å se om Etojm fortsatt fantes på nettet, siden det var noen relevante toppturbeskrivelser der, og kom i stedet til følgende overskrift: 50000 Russian Brides looking for Norwegian Men! Video Chats. $17/m.. Det er godt verden går fremover....
  16. Har vært noen Kilimanjarotråder før på forumet. Sikkert ulike oppfatninger av hva som er lurt. Her er hva jeg mener. Jeg gikk toppen for nesten 10 år siden via en rute (Western breach) som var trygg da, men som grunnet nedsmelting av is ikke er like trygg nå. - Jeg synes det er lurt å bruke mange dager opp. Velg et alternativ som gir nok akklimatisering selv om det er dyrere. - Diamox ("akklimatiseringspiller"..) er helt greit å bruke, men det er andre ting som er viktigere og som krever fokus. - Drikk masse vann hele dagen. Særlig med en gang man våkner bør det drikkes heftig. Akklimatiseringsmessig skal det være gunstig å drikke om natten også, men da må man gjerne en tur ut av teltet noe som ikke er helt bra siden nattesøvnen gjerne er dårlig i tynn luft. - Gå saaakte. Ikke bli sliten underveis. Bruk tid. Snakk gjerne med andre underveis fordi det gjør at man senker farten... - Ha alltid ett eller annet spiselig i lomma. Småspis hele tiden. Ha gjerne drikkeflaske i lomma hvis mulig. Viktig å kunne nå mat og drikke uten å stoppe og ta av sekken. Det er veldig tungt å ta av og på sekk unødig i tynn luft. - Bruk gjerne gå-staver - Gå helst et rutealternativ hvor man bor i telt. Machame f.eks er bra. Egentlig er alle ruter som passerer Shira-platået gunstige.
  17. Selv om det er en tragedie når ulykker skjer så håper jeg ikke det danner seg en oppfatning av at friluftsliv er farlig. I forhold til all den aktiviteten det er i naturen så er sjansen for å bli utsatt for noe veldig liten. De fleste friluftsrelaterte ulykker er badeulykker. Det er såvidt jeg kan huske mellom 50 og 100 drukningsulykker hvert år. De får jevnt over mye mindre oppmerksomhet enn ulykker på fjellet. Selv om fjellsport av ulikt slag kan innebære en risiko er det veldig mye farligere å sitte i sofakroken med pottitgull og Cola og kanskje en røyk...
  18. Enig i mye av dette. Jeg tror eventuell forsøpling kan skyldes mye rart. Teltere er gjerne fornuftige folk som ikke kaster søppel. Min oppfatning er at de ofte får skylden for søppel som andre kaster fra seg. De som forsøpler i skogsområdene jeg ferdes er gjerne folk som griller og drikker øl på de samme stedene hvor det er teltplasser. Fulle folk rydder sjelden. Surfeforbudet rundt Lista er reellt nok det. Selv bølgesurfing har lokale interesser klart å forby i et større område. Fint at noen setter grenser for ungdoms friluftsaktiviteter og heller presser dem innendørs foran playstation der de tross alt hører hjemme. Jeg tviler på at elektriske gjerder i utmark uten videre er lov selv om beitende dyr er begrunnelsen.
  19. Grunneier har ikke anledning til å hindre alminnelig ferdsel på en vei i utmark. Dersom det er innmark kan det være mulig å hindre ferdsel i noen tilfeller. Det avgjørende er om det eksisterer hevd som gir almennheten rett til bruk av veien. Dette kan ofte være kompliserte spørsmål rent juridisk.
  20. Jeg har undersøkt litt rundt dette fordi jeg stadig vekk kommer ut for stengsler eller begrensninger i ferdselsretten i utmark. I utganspunktet gjelder det en hovedregel i Norge om fri sporløs ferdsel i utmark. Det betyr at så lenge man ikke påfører noen konkret skade skal man kunne ferdes fritt. dette er regulert i ulike lover. Ting jeg har kommet over er: - Generelt teltforbud i større områder som begrunnes med hensynet til hytter i området. (hjemmel ?) - Elektriske gjerder i skogen som det er vanskelig å finne noen saklig begrunnelse for. - Et større område i Enebakk som er vanskelig å få tilgang til fordi en bonde sperrer ferdselsveien inn dit. Personer i området hevder at de har blitt behandlet på en ubehagelig måte (har ikke vært der selv) - Skiløyper som ødelegges av hunder og til og med hester - Blåmerking som saboteres og males over. Det virker systematisk. - Skilt som fjernes eller endres for å hindre ferdsel i visse områder. - Grusveier som blir stengt for syklister av private grunneiere (muligens i strid med hevd) - forbud mot brettseiling/kiting uten konkret begrunnelse Jeg er interessert i saklig begrunnete synspunkter rundt dette. Hvor bør grensen gå for fri ferdsel. Dersom noen på død og liv ønsker å diskutere DNT eller bare er i generellt dårlig humør kan de sikkert starte en tråd om det i stedet for å bidra i denne.
  21. Jeg starter en debatt om dette i en egen tråd
  22. Takk for svar alle, særlig Thule og Martin M. At kommunen har utarbeidet en forskrift er jeg som nevnt i innledningen klar over. Forskriftens innhold likeså. Det er den konkrete begrunnelsen for et teltforbud som jeg ikke klarer å finne. Det faktum at en verneplan er utarbeidet bør ikke være tilstrekkelig grunnlag for å forby telting. Det normale er jo at det er lov å sette opp telt i landskapsvernområder. Dette er en mindre streng verneform enn nasjonalpark. Øya har ellers fire travle båthavner og tett transport av badegjester frem og tilbake med en båt som går to ganger i timen. Det er ikke gjort noe forsøk på å redusere noe av dette. Vernemyndigheten er altså av den oppfatning at dette er en type ferdsel øya tåler. Men telting på den delen av øya hvor det ikke er naturreservat er altså forbudt.
  23. Det elektriske gjerdet går gjennom selve skogen og skiller av et ganske stort område som åpenbart er utmark. Det dreier seg om helt alminnelig skog. Dersom det virkelig er slik at eier av Sinober har gjerdet inn skau elektrisk for å holde folk unna hytta si så tviler jeg på at lovligheten er i orden. Jeg er heller ikke kjent med at det finnes noen henvisninger til denne inngjerdingen i noen kommuneplan. Inngjerdingen inne på tunet kan vel delvis begrunnes med dyrehold, men neppe inngjerdingen av utmarka. Uansett så holder det ikke at det er en praktisk begrunnelse for ett inngrep i utmark. Det må eksistere en positiv hjemmel ettersom det i utgangspunktet er motstrid mot allemannsretten.
  24. Hei Jeg er klar over kommunens forvaltningsplan for områdene. Den ligger på nettet. Det var hjemmelen for bestemmelsen i planen jeg var ute etter, noe Joker forsåvidt har svart på når det gjelder teltforbudet. De elektriske gjerdene som er satt opp i utmark er jeg mer i tvil om lovligheten av. Jeg går ut fra at slike tiltak krever et konkret vedtak hjemlet i lov. Finnes slike vedtak ?
  25. På Hovedøya i Oslo er det innført generelt teltforbud og ogaså satt opp elektriske gjerder rundt et område som fremstår som utmark. Tilsvarende gjerde er satt opp rundt et stort utmarksområde i nærheten av serveringsstedet Sinober. Her har man til og med laget en stadig smalnende elektrisk "gate" over tunet slik at turgåere blir ledet forbi inngangsdøren til kafeen. Jeg ønsker kvalifiserte svar på: - Det er åpenbart hjemmel for å forby telting i et naturreservat. Men hva er den konkrete hjemmelen for et forbud mot telting i et landskapsvernområde ? - Hva er den konkrete hjemmelen for å sette opp elektriske gjerder i utmark ? Jeg er ikke opptatt av å starte en generell debatt rundt temaet. Dette er ment som spørsmål jeg gjerne vil ha svar på, fortrinnsvis av noen med kjennskap til denne konkrete situasjonen. Når det gjelder de faglige begrunnelsene for ulike vernevedtak på Hovedøya kjenner jeg dem. Det er lovhjemmelene jeg ønsker.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.