panda

Jeg tror ikke noen stikker etter hundene med vilje. Men det er rimelig folksomt i den løypa så sjansen for at en stav kommer nær en hund er avgjort tilstede. Hvis dette er et problem kan de vil lufte bikkja et annet sted enn midt i en overbefolket skiløype ? Det finnes for eksempel brøytete skogsbilveier og også en masse brøyte turstier hvor de kan lufte bikkja så mye de ønsker. Det er mange som gjør det samme i lysløypene rundt Brekke i Maridalen også. Der blir ofte løype ødelagt på grensen av det ubrukelige altfor tidlig på våren fordi lokale hundeeiere på død og liv må gå fottur midt i løypa og det ligger hundedritt overalt.

Jeg skjønner ikke at folks skal gå til fots med hund i skiløypa fra Sognsvann. Dette er en oppkjørt løyper som brukes veldig mye, kanskje den mest brukte skiløypa i hele Norge. Kan man ikke gå til fots et annet sted enn akkurat der ? Om det stikkes etter bikkja tviler jeg egentlig på. Men det er mange som trener i den løypa og det skjer stadig at folk kommer litt borti hverandre. irriterende, men jeg tviler på at det er med vilje. Ellers flyter det av hundedritt og hundepiss i perioder. Det er virkelig ekkelt. Særlig om våren når det smelter unna ser det rimelig kjipt ut. Det hjelper egentlig ikke at man plukker opp hundedritten så lenge man lar bikkja pisse i sporet... Når det gjelder barn så har de akkurat de samme rettighetene til å være i løypa som voksne. Det samme gjelder oss som går litt sakte. Løypa er for alle som går på ski under forutsetning at man følger skrevne og uskrevne regler. Mitt inntrykk (og jeg går der mye) er at folk stort sett respekterer det. Et unntak er enkelte skiklubber som bruker begge sporene i samme retning når de trener. Når det kommer i mot hopper de som er i feil spor over i riktig spor i siste sekund. Jeg skjønner at det sikkert er mer effektivt å trene sånn, men man kan godt holde seg på høyre side synes jeg så får man heller trene på en rekke.

Lista du viser til er ikke de 35 høyeste toppene i Nordmarka og har nok ganske mange feil og mangler. Jeg tror den kan være litt gammel. Veldig bra at du forsøker å lage en slik liste men som du har vært inne på bør du trolig finne et annet datagrunnlag. Her er noen av feilene. Lamannshaugen har feil høyde fordi man har målt trigpunktet og ikke selve toppen som ligger midt inne i skauen og er flere meter høyere (705.5 ?) Kjerkeberget står to steder, begge med 620 meter. Regner med at den ene er Høgåsen/Kjerkeberget mens den andre er Kjerkeberget som er høyeste punkt i Oslo. Sistnevnte er 631 meter. Porthøgda er feil. den er oppgitt som 611 men skal være 621 (omtrent). trolig skyldes dette sammenblanding med Kikuttoppen i nærheten som oppgis til 611 på et skilt (men som muligens er 614 og som muligens har en annen høyere topp enn der varden står) Paradiskollen er ikke i Nordmarka i det hele tatt Hansakollen er knapt en topp, mer en skulder. Dersom den skal være med må veldig mange andre være med. Brennberget er trolig bare med fordi man regner med at den er høyest i Lillomarka Det er noen flere feil til. Gjødalskollen er imidlertid interessant dersom dette er det offisielle navnet på en 679 meter høy topp i Nordmarka. Tror jeg vet hvilken topp det er siden det er en 679 meter høy topp jeg ikke har funnet navn til. I så fall er det fint Ideen din med å lage en nøyaktig liste er i grunnen god. Jeg håper du får gjort det og lagt det ut. Det vil trolig finnes bedre datamateriale tilgjengelig som du kan bruke.

Jeg la ut en liste over de 219 høyeste toppene i Nordmarka for en stund siden her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21270&highlight=nordmarka+topper Her opererer jeg med PF på 20 meter. Listen er så riktig som jeg kan få den ut ifra de opplysningene jeg hadde da jeg gikk på toppene. Likevel er det garantert unøyaktigheter fordi kartmaterialet ikke er 100 % presist og litt fordi jeg ikke hele veien var opptatt av 100 % presisjon. Det viktigste for meg var om toppene falt inn under definisjonen (over 500 meter PF over 20) ikke nøyaktig hvor høye de er eller nøyaktif hva PF er. Dersom du har GPS-målt de 35 høyeste toppene har du garantert bedre målinger enn meg. Kan du legge ut en liste, og ikke bare kartkoordinatene ?

Skiturer i Nordmarka er veldig populært så det er ikke så lett å finne "øde" områder. De fleste løypene som er stiplete på kartet er ofte ganske lite brukt. Et eksempel er naturløypa som går litt inne i skauen på østsiden av veien mellom Sognsvann og Ullevålseter. Den norlige delen av Lillomarka er også en mulighet. Naturløypene her er ofte ganske glisne. Start gjerne fra Maridalssiden. Det er også flere naturløyper som man kan ta av fra hovedløypene i områdene nord for Sørkedalen. de er godt merket på kartet. Sommerstid er det et helt annet kapittel. Da kan man vandre rundt i både Nordmarka og Østmarka i dagevis uten å treffe noen.

Det går an å gå på ski til Kjerkeberget. Utgangspunktet er den oppkjørte løypa mellom Sandungen og Katnosdammen. Om det går et halvoffisielt tråkk opp fra den eller om du må tråkke sjæl vet jeg ikke. Terrenget er delvis åpent så jeg ville uansett bare tråkket opp hvis forholdene er greie og det ikke er for mye løssnø. Noen som konkret vet om det er et spor den siste biten. Jeg har også lurt på dette.

Oslomarka er mer enn Nordmarka. I Østmarka f.eks ligger Østmarka naturreservat som er en av Norges største. I Nordmarka er det flere vernete områder selv om det nok ville vært en fordel med et større vern. Ellers er det neppe et spørsmål om man er "for eller mot" tømmerhogst. De fleste er nok villig til å akseptere en viss hogst. Det er måten dette foregår på og omfanget man reagerer på. Noen "reparasjon" av hogstfelter i Oslomarka har jeg ikke sett noe til. I stor grad lar man rester av trær ligge. Maskinspor utbedres ikke. Man nyplanter noe, men gjerne altfor tett slik at det vokser opp en skogstype som er lite bærekraftig. Ofte er laget av visnet kvist så tykt at det blir ufremkommelig for både mennesker og dyr. "Urørt natur" er ikke et viktig begrep i diskusjonen rundt friluftsliv synes jeg. Naturen trenger ikke være urørt for å ha en opplevelsesverdi. Det er blant annet derfor man har verneformen landskapsvernområde.

Mange steder har løypene blitt lagt i terrenget på steder hvor det tidligere har gått stier. Noen steder skilter man rød/blå altså sommer/vinter løype. Slike traseer er ofte helt ufremkommelige om sommeren. De finnes for øvrig både i Nordmarka og Østmarka. Dersom skiforeningen ønsker å lage traseer for løypemaskiner bør de gjøre det på en slik måte at andre former for friluftsliv ikke blir skadelidende. Det er nok plass i skogene rundt Oslo. Man trenger ikke legge skiløypene akkurat der stiene går.

Jo dessverre. I Oslo-marka har man flere steder kjørt opp skitraseer der det tidligere har vært sti. Mye vegetasjon fjernes og tunge løypemaskiner ødelegger skogbunnen. I løpet av noen år kan det bli helt ufremkommelig på sommerstid på grunn av gjørmehøl og myrdrag.

http://www.dntoslo.no/article.php?ar_id=25334&fo_id=21 Spennende prosjekt. Det er viktig å kunne dokumentere hvor de merkete stiene går presist. Disse er under press fra utbyggingsinteresser og skiløypebygging. En dokumentasjon vil gjøre det lettere å beskytte stiene.

No can do Hvis ikke det har skjedd regelendringer i det siste må du ha guider, bærere og til og med kokk med på turen. Hvor mange du trenger avhenger av hvor mange dere er. Det har forekommet at noen har sluppet opp på fjellet uten guide, men det er svært unntaksvis.

Noe særlig vern kan man vel ikke snakke om så lenge oljeindustrien ikke omfattes. Man kan fullt lovlig bygge boreplatformer midt inne i vernesonen uten å ta hensyn til verneforskriften. Fiske er også tillatt innenfor vernesonen, men en helt alminnelig seilbåt som ikke driver fiske må seile i diger bue rundt øya. Nøyaktig hva det skal til for å bli gjest hos stasjonssjefen sier ikke forskriften noe om. Normalt vil man kunne søke vernemyndighetene om dispensasjon fra et eventuellt ferdselsforbud i et naturreservat. Da gjelder ulike forvaltningsmessige regler bl.a klageadgang. Her er det imidlertid stasjonssjefens forgodtbefinnende som avgjør om du får adgang, ikke om du har et legitimt behov for å besøke øya. Jeg synes det ser ut som om ulike særinteresser (inkludert stasjonssjefen med familie) har klart å rope seg til rettigheter, mens friluftsfolket ikke har ropt høyt nok. Dermed åpner man for oljeleting, fiske og næringsvirksomhet mens man forbyr friluftsliv og seilbåter.

Jeg har myst litt på verneforskriften for Jan Mayen. Den ser grei ut bortsett fra det meningsløse punktet om at telting bare er tillatt for stasjonssjefen og hans besøkende. Det bryter såvidt jeg kan se med alminnelig norsk forvaltningspraksis. At stasjonssjefen skal kunne regulere telting uten at det skjer med konkret hjemmel virker vilkårlig. Den beste måten å omgå dette på er å legge til med båt utenfor verneområdet, telte utenfor verneområdet og gå på toppen derfra hvis mulig. Intet av dette er ulovlig såvidt jeg kan se. Ellers er dette et eksempel på at offentlig myndighet regner friluftsliv i seg selv som en skadelig aktivitet. La oss håpe prinsippet ikke overføres til andre naturområder som f.eks nasjonalparkene. Det ville vært kjipt om bare fylkesmannen i oppland m/venner og familie kunne ferdes i Jotunheimen

Hotellet som er planlagt vil bli omkring 40 meter høyt og ligge midt oppe på toppen av Bislingen på omtrent 700 meters høyde. I følge de som skal bygge det vil det bli synlig fra store deler av marka. Det samme gjelder vindmølla som vil rage høyt over tretoppene og være synlig på flere mils område. Det er fint om man gir et tilbud til markabrukere, men jeg tror ikke det er intensjonen her. Da kunne man bygget mye mindre. Om man ønsker å bygge ut skitrekket synes jeg det er greit. Det går fra toppen og nedover på en side som ikke er noe særlig attraktivt turområde uansett. Dersom man ønsket det kunne man bygget hotellet litt lenger ned i lia mot øst eller nord. Da ville det ikke bli skjemmende i det hele tatt og gli greit inn i terrenget. Det er mye plass å ta av.

Jeg har kjørt flere ganger til Nordstul og gått til Sigridsbu. Den korte ruta gjennom Langedalen er greiest, men det er også mulig å gå via Vasshullet som er en lengre men slakere løype. Jeg bruker noen litt kraftige vanlige løypeski og det funker fint. Ikke alltid oppkjørte spor noen av veiene men jeg har aldri opplevd det som noe problem. Sigridsbu er en veldig hyggelig hytte synes jeg. Bra terreng og fin utsikt også. Mange små topper i området Bletoppen/Sigridsbu som man kan gå tur på. Med unntak av påsken burde det alltid være god plass til parkering ved Nordstul. Fra Oslo tar det mellom halvannen og to timer å kjøre. Ikke mer Det kan være ganske kaldt og blåsete i januar/februar. Ved helt ekstreme snømengder skal det visstnok kunne være rasfare i Langedalen, men jeg er usikker på om det noen gang faktisk har gått ras der. Fra Sigridsbu er det "passe langt" til Eriksbu.

Boken min om Nordmarka (Gyldendal 2008)er nesten solgt ut og kommer i nytt opplag til våren. Denne ganger er formatet 7 % større og boken inneholder et standard 1 50 000 Ugland turkart over Nordmarka. Forside, tittel og ISBN nummer er endret og åpningstider for markastuene er oppdatert. Førsteopplaget selges fortsatt hos noen få bokhandler i Oslo-området til rabattert pris på omtrent 200 kroner.

Det ligger store og fine myrområder på nesten 700 meters høyde sør for serveringsstedet. Disse burde vært statlig vernet som naturreservat. Tilsvarende finnes bare ved Puttmyrene litt lenger vest. Landskapstypen som ligner fjellterreng er veldig spesiell for Nordmarka. Det beste for området ville vært å fjerne det lille skitrekket og campingplassen der oppe. Man kan godt beholde stua og parkeringsplassen siden den er viktig som utfartssted særlig om vinteren. I Nordmarkaområdet er det stor forskjell på hvordan ulike kommuner praktiserer vern. Oslo og Jevnaker ser ut til å ha en helhetlig tenkning og tar godt vare på deler av skogsområdene. (her spiller Løvenskjold/Jevnaker Almenning en viktig rolle) Nittedal er også ganske flinke. Bærum, Lunner og Ringerike er verstinger som bygger ut når de får sjansen og gir blaffen i alt som finnes av naturinteresser. Dessverre ligger Bislingen i Lunner og ikke i Jevnaker.

Vel, det er vel bare å sørge for å være kompis med stasjonssjefen da hvis man vil besøke øya....

Mange skiløyper i Oslo flyter av hundepiss og hundedritt. Særlig gjelder det lysløypene som ligger nært byen og hvor hundefolket ofte går til fots og ser en annen vei når bikkja driter. Dette er rekreasjonsområder for ganske mange mennesker som ikke synes det er noe særlig å vasse i andre menneskers dritt. Det hjelper ikke noe særlig at noen hundeiere plukker opp etter seg når det uansett er mange som ikke gjør det.

Hyttene er kun stengt med dnt nøkkel. Det vil normalt være ved/gass men ingen kan garantere det. Trolig er det slik fordi det kan være vanskelig for hyttevaktene å besøke noen hytter regelmessig midt på vinteren. Er man i tvil er det sikkert lurt å ringe hyttevakt/lokallag på forhånd.

Kjenner du konkret til ubetjente hytter som stenges i vinterhalvåret slik at de overhodet ikke kan brukes ?

Det finnes flere bra klatrefelter i Oslo-området hvis det skulle ha noen interesse ? Ellers er det bratt terreng i områdene ved Skrim rett i nærheten av Kongsberg. Det er ca halvannen times kjøring dit.

Er det skitur du tenker på nå, eller fottur ? Blir jo litt mellomsesong akkurat nå. Snø noen steder men kanskje ikke fantastisk skiføre

Sånn, da har jeg fått testet det vesentlige. Tilsammen syv topper med anstendig primærfaktor på to dager. Idag: Vosac, en 1422 meter høy sak hvor toppen ligger mindre enn to kilometer fra stranda i Makarska. Terrenget er stupbratt, men stien er godt lagt og helt grei hele veien. Utrolig utsikt over Adriaterhavet og rett ned på strandpromenaden. Det går faktisk merket rute gjennom selve badebyen og opp hele veien. Høyeste toppen i området, sv Jure er 1762 meter men pga kjørevei til topps og tv-mast er den litt skuffende. bra utsikt likevel! Frisk sykkeltur for de som liker sånt og også fullt mulig å gå som dagstur opp og ned fra stranda. Greiest å gå til Vosac og følge en merket rute på et par timer derfra. Den interessanteste toppen heter sv Ilije. Flere ruter på den også, men de er enten lange eller bratte. Har ikke fått gått den ennå. Trolig best å gå fra en landsby som heter Bast. Finnes ellers en god del ulv og villsvin i området samt en giftslange som ligner veldig på vår egen hoggorm. Man bør ikke uten videre overnatte på fjellet sies det. Ellers er dette egentlig en bra tid på året for fjellturer. Var rundt 18 grader på 1400 meters høyde og kanskje 25 nederst. Behagelig og greit. Fine badetemperaturer og billig øl også.

Okey, jeg får reise ned og sjekke sjæl da