panda

Bergsetbreen var utrolig fin og mye større enn bilder kan gi inntrykk av. Er glad jeg fikk sett den før den forsvant. Det er jo bare en bit igjen langt oppe i lia. Tviler på at den vil bli som før igjen noen gang. Den globale oppvarmingen får brearmer over hele verden til å trekke seg tilbake, men på Bergsetbreen synes det veldig godt fordi den er så bratt.

Kul ide å besøke Reusch pit. Ikke så mange gjør det. Visste ikke engang at det finnes operatører som tilbyr turer dit. Går ut fra at det krever kraterovernatting og da blir jo prisen vesentlig høyere fordi teltene må bæres helt opp. Ang. operatør så vet jeg at flere av de store hotellene tilbyr turer. Tror Kili hotel er et av dem. Men et så spesiellt opplegg gjør vel at det ikke bare er å velge og vrake heller. Tror det er lurt med to-tre dager ekstra akklimatisering for å overnatte så høyt som 5700 meter.

Kollern er fin den. Vestsiden forsøkte jeg engang i tiden, men det ble for mye trær langt nede. Stien over toppen (nord/sør) er ganske variert og fin, og det er en liten topp på sørsiden som godt kan besøkes. Husker ikke navnet på den. En annen topp som er litt vestlandsk av seg er Kustein vest for Heggelivannene. Masse stein, nesten ikke trær og bratt på østsiden. Et par av naboene som Bærumskollen og Kjerringhøgda har også klyvepotensiale hvis man er nøye med å velge gærent sted å gå opp.

Mens det er stort sett veldig flinke folk som forsøker topper som Kangchenjunga eller Lhotse eller Makalu så er det en god del amatører på Everest og Cho Oyo. Mulig det påvirker statistikken noe. Tror også man bør se statistikken på den enkleste ruta for seg. Da kommer i hvert fall Nanga Parbat bedre ut. Der har jo et flertall omkommet på Rakhiot-ruten som ikke brukes så mye.

Tror ikke det blir noen skiversjon. Jeg går gjerne på ski, men ikke så mye i marka. Når jeg gjør det så blir det helst bortgjemte enspors naturløyper. Fotturer er ikke kjedelige. Tvert imot så kommer man stedet som er vanskelig å nå på ski. Men fottur i skog krever litt planlegging for å bli ordentlig bra. Det var gjerne fem-seks måneder med skiføre før, men den sesongen blir kortere og kortere. For to år siden syklet jeg inn til Bjørnholt i Romjula. Omtrent ikke snø noen steder.

Skiføret har nok regnet bort for denne gangen. De neste dagene blir det varmere og litt solskinn så mulighetene for fotturer i Nordmarka er fortsatt gode.

I forbindelse med en bokutgivelse i april 2009 trenger jeg noen fotografier fra Østmarka ved Oslo. Det jeg mangler er bilder av mennesker i naturlige aktiviteter, f.eks folk som sykler eller fisker eller lager bål. Hvis noen har noen gøyale bilder så send meg en PM. En viss grad av honorering er mulig for bilder som blir brukt. Ikke send bilder på noen måte, kun en PM. Det er ikke ekstraordinære bilder jeg leter etter, helt vanlige bilder av vanlige mennesker er bra nok i massevis. mvh Bjørn Revil

Mønevann ved Losby er kanskje en mulighet. Åmotdammen en annen.

Okey, her er et nytt perspektiv: Nesten all scooterkjøring er faktisk lovlig. Bør man gjøre noe for å begrense den lovlige delen av scootertrafikken ? Hvilke hensyn bør rettferdiggjøre bruk av scooter ?

Jeg tror det er over 100 topper på mellom 300 og 400 meter i Østmarka. Men noen liste finnes ikke bortsett fra den som ligger på Wikipedia og som er ganske presis for de 25 høyeste. Noen burde ta ansvar for dette og ettersom det snør ute nå tviler jeg på at det blir meg

Det er spennende å lese Eirik vurdering av disse toppene. Skriv gjerne mer. Nanga parbat har en stygg statistikk med mange omkomne. Jeg tror det var 34 eller 35 som døde før Hermann Buhl gikk solo til toppen i 1953 via Rakhiot-ruten. Imidlertid er de fleste omkomne fra to ganske tvilsomme ekspedisjoner på 30 tallet hvor man nok ikke hadde kunnskap nok om forholdene. Både Buhl og Herligkoffer har skrevet om dette og det er ganske spennende lesning. Per Hohle har også skrevet om det i boken "Himalayas helter." Rakhiotruten brukes omtrent ikke mer og det har vel bare vært en eller to ekspedisjoner som har klart å komme opp der (en tsjekkisk en i 1971 som jeg ikke har funnet noen opplysninger om skal ha klart det). I dag brukes stort sett Diamirruten som skal være noe tryggere i tillegg til at en og annen gærning forsøker seg opp den 4500 meter høye Rupalveggen. Så vidt jeg vet er ikke statistikken på Diamirruten vesentlig styggere enn på de fleste normalruter på 8000 meter fjell.

Veldig gøy at noen prøver på den toppen der. Synes den ser helt rå ut på bilder og har lest litt om noen tidlige ekspedisjoner på 20/30 tallet. Virker som et vanskelig fjell ja. Ellers er det vel litt overraskende at ingen nordmenn har vært på Broad Peak, for den skal vel være av de mer overkommelige.

Såvidt jeg kan huske Dag, så er en hestekraft omtrent 0.7 kilowatt. Hvis elbilen har en effekt på 1 kw tilsvarer det i underkant av halvannen hestekraft. Det blir vel litt lite ?

Noe jeg alltid har lurt på: hva koster det å lade en slik greie ?

Trenger ikke være noen automatikk i det Håvard. Det er en god del fenomener som måles med logaritmiske skalaer. Jeg tror ikke dunspenst er det aller viktigste man skal se etter med mindre det er snakk om helt ekstrem bruk. De aller fleste vanlige dunjakker er uansett veldig varme. Derimot er lengde og passform viktig samt detaljer som lommer og glidelåser. Utformingen av hetta betyr også mye. Flere jakker har ulike vanntett-løsninger uten at jeg kan så mye om det.

Per-Knut er en Hard bagg

De fineste områdene er i nord synes jeg og Tverrsjøen er et godt utgangspunkt. Det går an å kjøre dit. Mange nydelige topper stort sett med sti helt opp. Ellers er det et naturreservat litt lenger sør som heter Spålen/Katnosa. Det ligger en liten jakthytte (Sinnerdammen) der som Løvenskiold eier, men som kan leies gjennom DNT. Må bookes på nettet, men er bra og billig. Oppkuven er et bra område med et naturreservat, men den eneste overnattingshytta i nærheten er Smedmyrkoia. Telt er jo en mulighet men det er kaldt om natten. Ellers er åsene innerst i Maridalen veldig fine. Her kan man surre rundt lenge på et ganske lite område uten å kjede seg. Et par overnattingshytter (ubetjente). De fleste går nok dagsturer rundt her. Sykkel er generelt lurt i Nordmarka fordi avstandene er store og det er mange grusveier. Og toppturer er jo bra da Sjekk f.eks ut Gyrihaugen - Sandungskollen -Middagskollen - Sandbekkmana - Åssjøbrenna osvosv.

Kollern glemte jeg, en av de bedre. Bra tur over der også. Blåsti fra begge sider. De fleste toppene i Nordmarka har ikke sti helt opp, men de aller høyeste har stort sett det.

Utsikten til Jotunheimen har egentlig bare akademisk interesse. Man ser en knøttliten hvit prikk såvidt over horisontlinjen som med litt fantasi kan ligne på Kalvehøgda. De høye toppene lengst mot nord har denne utsikten såvidt. Det er mange topper topper med fin utsikt f.eks Svarttjernshøgda og Oppkuven som har tårn øverst. Ellers er Lamannshaugen, Kustein og Gaupekollen veldig bra.

Rolig nå. Du hevdet at NASA gjetter på tall. Jeg forklarte deg at tallene er målt og altså ikke fiktive. Dersom du misforstår dette er jeg overrasket. Tatt i betraktning at du gjerne henviser til private og temelig upresise blogger virker det litt rart at du ikke godtar NASA som kilde. Dette er du nok temmelig alene om.

Jeg har en Marmotgreie som jeg har brukt noen år. Ser veldig kul ut og er varm og slitesterk, men glidelåsene er ganske dårlige. Dunen er "650" det skal visstnok være midt på treet på en skala fra 500-800. Dunspenstskala eller noe slikt.

Pico Nieves er vel den eneste toppen jeg har besteget med sportsbil. Det går vei helt opp Det går helt sikkert stier helt opp også, trolig fra sør. Jeg hadde en gang en veldig bra guide til fotturer på Canariøyene men jeg kan ikke finne den igjen i bokhyllen. Mulig det var en generell kanariguide med en fotturseksjon. Det var i hvert fall ikke Lonely Planets "Walking in Spain". Hvis man ikke vil på toppen er det egentlig veldig mange bra muligheter nord og vest på øya. Selv om øya egentlig er ganske overbefolket er det endel øde områder her. Mye fin furuskau er det og. Dessuten er det noen helt rå lavadaler. Hvis man liker å kjøre over smale broer uten rekkverk er også mulighetene gode her. (Mulig de har blitt utbedret nå..).

100 år i forhold til 150 år er signifikant. NASAs tall er målte. Når du hevder at de er bekymret for grader de tror kan komme tar du altså feil. NASAs verdi som kilde innen klimaforskning er det vel få som tviler på.

Hei Nordmarka er kjempestor og det finnes områder jeg omtrent ikke har vært i. Under krigen gjemte man jo hele militæravdelinger i marka som aldri blir funnet. mange steder er det nesten aldri folk heller. Jeg var f.eks innom en geocache i dag som er av den typen som henger fullt synlig. Denne var på en topp. Den hadde hengt der i flere år men hadde bare to besøkende tilsammen. Den forrige var i fjor... Mange av toppene har faktisk veldig bra utsikt. Jordsmonnet i Nordmarka er temmelig tynt og nesten avskrapet på toppene. Tror det er istidene som gjør det. Dermed blir det lite med trær og slikt. Seks topper (omtrent..) har utsikt mot Jotunheimen og en hel haug mot Gaustadtoppen eller Norefjell.

For omtrent tre timer siden var jeg oppom en topp rett nord for Honerudsetra i Nordmarka, en kjedelig skogkledt kolle med litt utsikt mot Gjørudshaugen, en annen litt kjedelig skogkledt kolle. Dette var min topp nr 219 over 500 meter i Nordmarka. Såvidt jeg kan se er dette den siste jeg manglet (pf 20). Dermed har jeg vært på alle sammen. Jeg er helt sikker på at verden er nøyaktig den samme etter dette. Det har tatt cirka 7 år. Noen systematisk samling har jeg egentlig ikke drevet med før de siste tre-fire. Svært ofte viser det seg at en topp jeg har besøkt har en nabo jeg burde vært på. Dermed blir det en ekstra tur omtrent like lang som den forrige. Det har ikke på noe tidspunkt bekymret meg. Hensikten har aldri vært å bli fortest mulig ferdig uansett. Det store poenget med toppsamling er at man hele tiden går nye turer. I hvert fall for meg. Med litt planlegging tror jeg dette ville tatt omtrent to sommersesonger. Det forutsetter at jeg hadde hatt en skikkelig liste å gå ut ifra til å begynne med. Det hadde jeg ikke. Svært mange av toppene oppdaget jeg underveis og listen som jeg trodde ville være på omtrent 120 topper viste seg etterhvert å bli nesten dobbelt så lang. Hensikten med slikt er uansett ikke så lett å forklare. Jeg rettferdiggjør det med at det tross alt ble en bok av det (link under). Selv om den egentlig ikke er en toppturbok er det ganske mange toppbeskrivelser der. Konsekvensen av dette var ellers at jeg måtte gå en masse topper om igjen fordi jeg ikke husket akkurat hvordan de så ut. Det er helt sikkert en eller annen topp som jeg ikke har greid å finne, men jeg har gått på alle jeg har visst om og funnet. Det er mange tvilstilfeller, altså topper med pf rundt 20. Jeg har tatt med dem så lenge jeg ikke har vært helt eller nesten helt sikker på at de ikke er høye nok. Jeg tror nok en nøyaktig måling vil gi en liste som er kortere, heller enn lengre enn min. Jeg kommer til å publisere en liste over toppene, men den må ryddes litt i, blant annet på grunn av unøyaktig navnsetting og noen upresise høydeangivelser. mvh Bjørn Revil