panda

Tvert imot er det ved "vanlig friluftsliv" de fleste ulykkene skjer. Nesten alle naturrelaterte dødsfall i Norge har sammenheng med bading eller båtliv. Husker at det ganske tidlig i sommer hadde vært 60 drukningsulykker i Norge. Tallet er nok mye høyere nå. Til sammenligning er det svært få som omkommer på fjellet. Mitt inntrykk er at mange av de ulykkene som skjer i fjellet ikke rammer folk som gjør ekstreme ting, men heller vanlige folk med liten erfaring som gjør ting som er ment å være trygt.

Jeg har brukt Garmin 60 ganske mye, blant annet til navigering i skau utenfor sti. Da er det mye dårlig sikt mot satelittene og ellers også. Jeg har aldri opplevd problemer med Garminen. Den gir utrolig presis posisjon hele tiden. jeg kan til og med putte den i lokket på sekken, og når jeg tar den ut er posisjonen korrekt.

Jeg lurte først og fremst på om noen visste mer enn det som stod på Wikipedia. Dersom det har vært en ekspedisjon og den ikke har nådd toppen er det uansett interessant nok.

I følge Wikipedia skal det finnes bevis for at en britisk militærekspedisjon forsøkte seg på Kangchenjunga under 2 verdenskrig. Slik det blir beskrevet her nådde de toppen (to the summit) Scroll et stykke ned på siden. Jeg synes dette virker tvilsomt, men det skal finnes bilder fra ekspedisjonen. Mulig "to the summit" bare betyr at de forsøkte seg. Noen som vet noe om dette ? http://en.wikipedia.org/wiki/Kangchenjunga

Tror du feiltolket det jeg skrev. Dersom du spør konkret om grensen for grov uaktsomhet, er den det samme på fjellet som ellers i samfunnet. Det er ikke vanlig at statsborgerskap spiller noen rolle i forhold til redning i Norge. Folk blir ikke gjort erstatningansvarlige fordi de f.eks er danske. Slik er i hvert fall praksis i dag uahengig av om du støtter den eller ikke.

Jeg synes det er helt greit at redning er gratis hvis ikke folk har vært svært uaktsomme. Det skjer sjelden uhell på fjellet når man tar i betraktning alle som ferdes der. Kostnadene for å redde folk har det offentlige råd til. Det utgjør uansett bagatellmesige beløp hvert år. Bruk gjerne skattepengene (eller oljepengene) mine til det. Det er ikke det verste de kan gå til (pensjonsavtaler for stortingspolitikere anyone...)

Tror ikke folk bruker slike hytter om sommeren i særlig grad. Norefjell har den typen hyttebyer. Der har det omtrent aldri vært noen når jeg har gått tur i området. Alt står tomt mesteparten av året.

Kommunedelplanen (ett offentlig dokument) er her utarbeidet av et privat firma (Opus) som er spesialister på å prosjektere hyttebyer. Såvidt jeg kan se er det ikke tatt hensyn til at villreinbestanden i området blir berørt.

http://www.ba.no/nyheter/article4589446.ece

Her to bilder som er tatt sydover i retning Oslo fra Kjerkeberget. Det er vid utsikt i alle retninger bortsett fra Vestover. Vesttoppen som ligger noen meter unna har god utsikt vestover også.

Enig i at hytta burde vedlikeholdes. Jeg vet ikke hvem som eier den, men mistenker at den er privat. Det er kodelås på døra. Vet ikke hvordan været var da du var der oppe, men det er fin utsikt i mange retninger. Man ser helt inn til Oslo sentrum og faktisk så langt som til Tonekollen som ligger langt sør i Østmarka. Det er ellers to topper med forskjellig utsikt.

Kjerkeberget er en fin topp! Beste rutevalg synes jeg er å sykle fra Hammeren til Kalven og gå over Revshammeren og så følge stien ned til Sandungen gård. Eventuelt kan man kjøre til nordsiden av Gjerdingen og sykle derfra til Kalven. Rutevalget mot toppen fra et punkt en kilometer sør for Kalven høres temmelig suboptimalt ut. Da er det bedre å fortsette langs veien ned til Sandungen gård og ta stien oppover. Terrenget øst for toppen er temmelig ugjennomtrengelig. Det er noen topper i Nordmarka med få eller ingen trær øverst, f.eks Kustein, Gråberget, Kollern, Kjerringhøgda, Ringkollen, Gyrihaugen og den østligste av Kobberhaugene.

Kjerkeberget uten sykkel blir en solid tur. Det er trolig greiest å følge blåsti fra Stryken til Manntjern og gå langs veien til Sandungen Gård. Fra Kalven kan man også gå rett opp på Revshammeren og følge terrenget bort til Kjerkeberget. Revshammeren - Kjerkeberget er en veldig fin tur som svært få går.

Jeg lurer på hvordan situasjonen ville vært hvis kommunene skulle styre dette...

Jepp Med alle mulige forbehold osv så er vel det en mulighet. Han forsvant for omtrent 100 år siden i området. Aner ikke hva slags utstyr han hadde, men det ser jo gammelt ut det som er på bildene.

Var det ikke en doktor Fredrik Arentz som forsvant i dette området for ganske lenge siden ?

Dersom jeg hadde blitt konfrontert med en vattnisse som mente at sporene mine "så feil ut" ville jeg nok utstyrt vedkommende med brett og kost og foreslått at han feide vekk sjæl og kjørte opp nye spor etterpå. Verre er det ikke.

Det er kjempefint at folk tar hensyn Lompa, det tror jeg de fleste er enige om. Det er ikke kjempefint om jeg som fotturist må vente en time eller gå i en lang bue fordi det er noen som driver jakt i området slik du antydet. Så mye hensyn kan ingen forlange at andre skal ta.

Helt enig! Man forstyrrer ikke jegere unødig og forsøker å ta hensyn til dem. Samtidig er det en grense for hvor lang bue man skal være nødt til å ta rundt et område fordi noen driver jakt der. I områdene hvor jeg ferdes mest har jeg ikke inntrykk av at det er de helt store konflikter mellom jegere og turgåere. Nordmarka er svær og øde og elgjakta foregår på en tid på året hvor det uansett ikke er så mye folk i marka.

Hvorfor det ? Er ikke turgåerens aktiviteter akkurat like viktige som jegerens ? I motsatt fall etterlyser jeg en konkret hjemmel for at jegerens aktiviteter begrenser allemannsretten i jaktsesongen.

Er enig med sistnevnte taler og forsåvidt de andre også. At man snakker objektivt om hva hyttene tilbyr er bare positivt. Noen anstrenger seg virkelig for å være hyggelige mot fjellvandrere, mens andre ikke gjør det. Forskjellene er temmelig store. Jeg har nesten bare positive erfaringer med fjellhytter, Med Leirvassbu, Gjendesheim og Fanaråkhytta som klare favoritter. Også Sognefjellshytta og Turtagrø er fine steder. Og når fjellhyttene er fulle kan man bo på Valdresflya vandrerhjem. Dermed er det leit når noen viser at de gir blaffen i gjestene sine. Det absolutt verste stedt jeg har besøkt er Øvre Dørålsseter.

Du må ikke være redd for å dele adressen på denne gourmetbua med oss andre. Sannelig på tide med litt kvalitetsfor i fjellheimen, det har det vært dårlig med siden Helge Nesse sluttet som kokk på Leirvassbu.

Det er ikke noe DNT-løypenett i de områdene jeg ferdes mest. Løypenettet vedlikeholdes av kommunene og litt av skiforeningen. DNT Oslo og omegn vedlikeholder derimot noe av merkingen av sommerruter. Disse er stort sett presist inntegnet. Problemet er alle feilene ellers. Kartene virker lite oppdaterte. Ettersom de kommer i stadig nye utvalg er dette unødvendig. Jeg har også funnet feil på kart i andre områder enn "skogsområdene på Østlandet", men det er i grunnen ikke poenget. Det hjelper lite at andre kart er presises når det kartet man faktisk bruker ikke er det. 1: 50 000 formatet er uansett ikke detaljert nok i områder med variert terreng og mange stier. Jeg benytter derfor ( i forbindelse med bokskriving) kart som er utgitt av andre enn kartverket. De er ofte svært gode og presise. Kartverket kan i grunnen ikke skylle på at de ikke kjenner til feilene heller ettersom mange av dem allerede er rettet opp på Norgesglasset som er kartverkets internettside. Hvorfor ikke overføre de presise kartene fra nettet til papir ?

1:50 000 kartene er relativt dårlige i de områdene jeg ferdes mye rundt Oslo. Her er noen av problemene. - Stier som ikke er blåmerket er sjelden avmerket. Dette er ofte stier som kan være brede og fine og som mange bruker. - Endringer i terrenget oppdateres ikke. Myrer oppstår og vokser igjen. Skogsbilveier vokser igjen, stier dukker opp og forsvinner. Men kartet er det samme. - Kotene er upresise i områder hvor det ikke er mye ferdsel. - Toppunkter merkes ikke av i stor nok grad. De mer detaljerte kartene på Norgesglasset er gjerne orienteringskart eller turkart laget av orienteringsklubber. De er stort sett veldig bra. Lillomarkskartet på 1:25 000 (Lillomarka orienteringslag 2001) er for eksempel svært godt. det samme gjelder Oppsal O-klubb kart over Østmarka. Uansett synes jeg 1:50 000 ikke er detaljert nok for turkart. Kartverket forsøkte seg med 1:25 000 for noen år siden (Kikut) men det var i grunnen bare en forstørrelse av 1:50 000 kartet. Feilene var de samme, de ble bare dobbelt så store...

Neida, det ser ut som om du beskriver ruten ganske riktig. Den veien begynner som vei og ender uti ikkenoe til slutt. Og det ser ut til å være Vennervann ja. Fint område forresten, og det blir bedre enda lenger nord. Hvis du gikk over den lille haugen rett vest for Lilloseter så er det ganske bratt både opp og ned. Ellers blir det veldig fine turraporter av at du går (sykler) uten kart og i stedet stoler på skiltingen i marka