panda

Jeg er ikke glad i at politiet etterforsker vanlige mennesker som om de er kriminelle. Man kan da like gjerne måtte akseptere at politiet undersøker leiligheten din for å sjekke om det er noe ulovlig i den, eller kanskje overvåker telefonsamtalene dine og leser brevene dine. Sånn for sikkerhets skyld...

Ellestad har vel ikke vært professor siden han hadde en professor 2 tittel for 15 år siden. Han har fremstått som professor i flere sammenhenger noe som ikke virker så veldig seriøst synes jeg.

Enig i det med luft-luft pumpene. Ellers er det riktig at pumpene bruker strøm, men de vil alltid være mer energieffektive i forhold til å bruke strøm direkte til oppvarming.

Det virker som om du har misforstått hvordan varmepumper fungerer. Man trenger ikke en energikilde å hente varme fra. Du blander nok sammen med fjernvarme som er noe annet. Økonomien i varmepumpeutbygging er bedre enn ved å bygge ut vindmøller. Dersom du er kjent med konkrete tall som viser noe annet vil jeg gjerne se de. At du "syns" det høres dyrt ut er på en måte ikke nok.

Vi var ikke særlig opptatt av energieffektive løsninger før vi ble en del av EØS heller. Årsaken er nok at energibransjen hadde like stor makt da som nå. Det er fint at folk installerer varmepumper enkeltvis, men denne typen teknologi er mer effektiv i store bygg. Alle offentlige bygninger burde utstyres med varmepumper i stedet for elektrisk oppvarming eller oppvarming basert på fossile brensler.

Dette har lite å gjøre med det jeg skrev og er i grunnen bare en avledning av debatten. Siden din presiserer også at man ikke gir økonomisk støtte til luft-til-luft pumper. Det holder ikke med en begrenset støtte til varmepumper noen steder. Alle nybygde offentlig bygninger bør pålegges å installere slike systemer. Energimessig lønner det seg veldig, hindrene er politiske. Energibransjen liker ikke varmepumper nettopp fordi de gir energieffektiv oppvarming.

Eventuelt 0,08 %.. sånn cirka ? Et godt argument for å la være å produsere mer elektrisk kraft er kanskje at det faktisk ikke er mangel på det i vår del av verden. Fryktelig mye sløses vekk. Økes produksjonen detter prisene og forbruket vil øke. En grei måte å senke behovet er å bruke varmepumper i alle større bygninger i Norge. De forurenser ikke og er ikke stygge eller skjemmende. Dersom installasjon og produksjon av varmepumper hadde hatt like gunstige vilkår som oljeindustrien ville det også vært økonomisk lønnsomt i massevis. Men så lenge de store politiske partiene (H+Ap) mener at vi skal produsere oss ut av problemene og så lenge statkraft får lov til å kalle det de driver med for "ren kraft" eller "fornybar energi" vil de politiske løsningene aldri komme. Ellers er det jo hyggelig at folk vil skru ned innetemperatur og bruke andre lyspærer og slikt, men i forhold til de store politiske avgjørelsene monner slikt ganske lite. For meg virker det mest som forsøk på å skyve ansvaret for energisparing vekk fra myndighetene og over på folk flest.

Eventuelt at man prioriterer alminnelige menneskers mulighet for en trivelig opplevelse i naturen fremfor elitens behov for eksklusive jaktrettigheter.

Hyttefelter på fjellet må være fine steder å bygge vindmøller. Det finnes infrastruktur i form av veier og skadene på naturen er der jo allerede. Om man bygger noen tårn fra eller til på Beitostølen eller på Golsfjellet spiller i grunnen liten rolle. Områdene ser jo uansett jævlige ut. Solid vind er det også, og ettersom hytter i Norge gjerne bare brukes en uke eller to i året rammes få av utbygningen.

Med litt trening skulle han nok fått det til. Ellers er jeg veldig enig med de som har et pragmatisk forhold til turklær. Det viktigste er hva som funker, ikke hvilket merke det er eller om det er naturlig eller syntetisk. Og hva som funker varierer gjerne fra person til person. Egentlig er det meningen at man skal bruke syntetiske materialer under en gore-tex jakke slik at fukten transporteres raskt ut. Men jeg tror mange bruker tynne ulltrøyer fordi det i praksis viser seg å være minst like bra.

Det er ikke min kompetanse jeg viser til men kompetansen til de som faktisk jobber med klimaforskning. www cicero er et godt eksempel Som tidligere nevnt stiller forskningsmiljøer over hele verden omtrent de samme krav til kompetanse og publisering. Skal man bli tatt på alvor av dem må man skaffe seg den nødvendige kunnskap om emnet og kunne vise til en relevant publiseringshistorie. Du har jo selv ingen formell kompetanse innen dette temaet. Du må gjerne ha sterke meninger men særlig vekt vil ingen tillegge dem før du faktisk kan vise til en kompetanse som vurderes av andre enn deg selv, samt en relevant publiseringshistorie. http://klimarealistene.com/ tar ingen på alvor. Noen klikk på siden deres viser hvorfor. Om du velger å stole på det de sier er opp til deg. Til Kryk: Du må gjerne mene at visse forskere eller forskningsmiljøer ikke får de bevilgningene de burde av politiske årsaker. Kjenner du disse miljøene selv så godt at du kan begrunnen påstandene dine om diktatur osv. Eller er det noe du har hørt av andre ? Sagt på en annen måte. Har du konkrete tilfeller du kan vise til eller er dette strengt tatt bare slengbemerkninger ?

Det spiller en rolle om folk har kompetanse på det området de uttaler seg om eller ikke. Innen forskning forventes det at man har en solid faglig kompetanse som hele tiden har vært vurdert av andre. Dersom man ønsker å publisere materiale skal det skje i anerkjente tidsskrifter slik at andre forskere kan gjøre seg kjent med materialet og eventuelt kritisere det. En debatt skal foregå på saklig grunnlag i dertil egnete fora. Den såkalte "klimadebatten" som foregår i pressen er ikke særlig viktig for forskningen på området. Lite viktig kommer frem og aktørene har sjelden særlig gode kunnskaper om det de snakker om. Forskningen på området er i liten grad påvirket av debatten. Den viktige utvekslingen av kunnskap om klimaet foregår ikke i aviser, leserbrevspalter eller på folkemøter. Man skal ikke bla mye rundt på "klimarealistenes" hjemmeside før man skjønner at disse menneskene ikke har noen ting å tilføre forskningen på området. I stedet virker det litt hjelpeløst underholdende med en skryteliste over refuserte leserbrev og strategimøter på Peppes Pizza.

Det er ikke deg jeg spør men Kryk. Kryk har kommet med noen ganske voldsomme utfall i debatten. Påstandene hans får han klare å svare for på egen hånd synes jeg. Klarer han ikke det får han dempe seg litt.

Nei det skjønner jeg ikke. Kanskje du kan forklare hva du mente ?

Hva står det egentlig her ?

Veldig fin reportasje. Fikk nesten lyst til å basehoppe Glad de endte med å hoppe fra Romsdalshorn. Flott område!

Tonekollen er en fin topp. Litt leit at så utrolig mange mennesker går til Vangen, og at nesten ingen fortsetter videre til Tonekollen. Turen burde jo starte på Vangen, ikke stoppe der. I stedet for å gå langs veien til Vangen kan man sykle dit og gå videre. Overkommelig for de fleste. Det er ellers utrolig stor forskjell på Østmarka om vinteren og sommeren. Egentlig er det to forskjellige skoger. Helt andre steder blir tilgjengelige og utilgjengelige når snøen kommer. Skålsjøområdet f.eks er myrete og småkjipt sommerstid men veldig fint om vinteren, men da sliter man til gjengjeld med å ta seg opp på Liseterkollen. Mellom Tappenbergvann og søndre Krokvann ligger det en topp som heter Høgkollen. Den må være Østmarkas mest bortgjemte. Kjenner noen noen som har vært på den ? Har egentlig ikke funnet ut hvor det er lurt å gå fra en gang. Noen ganger har jeg hatt lyst til å henge en hundrelapp i en gjennomsiktig plastpose i et tre på en av disse litt bortgjemte stedene, sånn for å sjekke hvor ofte det faktisk er folk på dem. Kanskje jeg har gjort det allerede.....

Østmarka naturreservat som ligger litt sør for midten er et utrolig område med veldig kupert terreng. det er omtrent ikke stier og de få som tar turen inn i reservatet bruker gjerne kano som de bærer mellom vannene. (Østmarka er padlevennlig med lange smale vann i N/S retning) Det er utrolig at det finnes så øde områder som det indre av Østmarka så tett inntil en by som Oslo. Utkanten av marka er ellers temmelig befolket nesten hele sommeren. Mye mer folk her enn i Nordmarka. Vil ellers anbefale den østlige delen av marka med f.eks Flateby eller Grini som utgangspunkt. Grinderkollen er f.eks et naturlig turmål herfra.

Dette var interessant. Hvordan var forholdene i Western Breach ? Trodde egentlig det var stengt. Var det klatre eller klyvepassasjer for å unngå det rasfarlige området ?

Dette Devold-plagget har jeg kjøpe en gang i tiden og i grunnen aldri hatt bruk for. Det er beregnet på veldig mange kuldegrader og er mye benyttet på polarekspedisjoner og slikt. Skal man på telttur om vinteren er det sikkert saklig å bruke. Men på en normal skitur blir det nesten for varmt uansett. Vanlig Devold ulltrøye er veldig bra og stort sett alltid varmt nok synes jeg.

Hvilke aktører på markedet er billigere enn DNT på tilsvarende tilbud og hvilket reisebyrå er det du mener gir disse tilbudene ?

Absolutt alt GK skriver er jeg helt enig i helt til jeg kom til følgende fomulering som nesten fikk meg til å miste fjernkontrollen i potetgullposen: Så god kondis trenger man vel neppe. Mulig det er nødvendig for en litt tøff toppdag på Mt Kenya, men på Kilimanjaro går man stort sett med museskritt. Normal Galdhøpigg-kondis synes jeg får være nok.

Er vel et par - tre -fire år siden de fikk Storbreatinden fra Sognefjellshytta til å fremstå som en rimelig ekstrem greie med hundesleder og overnatting og greier. Den turen tar vel ikke mer enn tre - fire timer opp. GPS bruken til lag "gutt" var ellers ganske underholdende.

Jeg så på for en gangs skyld i dag. De sekkene virket veldig tunge og det kan umulig være noe særlig å gå langtur med de plastikkstøvlene der. Men ellers virket det som om de brukte ganske mye tid på turen.

Det nærmeste alternativet i luftlinje er Høgfjell/Vikerfjellområdet er par mil nord for Hønefoss. ca 1.45 å kjøre fra Oslo. Mange fine må vann det skal finnes fisk i og mye snaufjell og nesten-snaufjell. Telt-vennlig. Anbefales! Omtrent like langt å kjøre til sørsiden av Vassfaret ved Bukollen. Bra terreng innover der også, men mye oppover til å begynne med. Blefjell er en mulighet med bil. Store snaufjellområder og to DNT selvbetjeningshytter. Omtrent 1.45 å kjøre til Nordstul siden veien til Kongsberg har blitt så bra.