Umbros

signerer hvert ord her Du har skjønt det

Helgeturer= bære tungt og kose seg med god mat. Det er verdt det å bære litt tyngre for å kunne kose seg desto mer når man kommer frem. I helgen som var gikk jeg 2-3 timer frem til plassen jeg skulle være. Var da ute ett døgn. Hadde med dette: (som forøvrig også er ganske representativt for hva jeg pleier å ha med på slike turer generelt) 1 pose potetmos 1 pakke viltgryte 3 Øl 1 pakke sjokoladekjeks 2 proteinbarer hjemmelaget fruktpulver til bruk i vannet 1 pakke cashew nøtter 1 pakke med en blanding av aprikoser og dadler en flatpakket ziplock pose med "pinnebrød" (i realiteten er det da en vanlig brøddeig med havregryn. litt mer mat i dette.) 2 pakker bacon Til bikja: 700g fersk kjøtt som han fikk vannet ut i varmt vann. Varm kjøttsuppe Til dessert hadde han noen tørka kaninører. hehe. Skal jeg ha luksus på tur så skal han også,såklart På lengere turer har han frysetørket kjøtt som også da serveres med varmt vann. Dette er luksuspakking altså. Går jeg lengere turer så er jeg langt mer primitiv. hehe. Da går det i tørket mat først og fremst,som jeg har satt sammen her hjemme og bare tilsetter vann.

Det er stort sett lite med reaksjoner fra folk når jeg sier jeg skal på tur. Definerer jeg turen og sier at det kun skal være meg og hunden, ja da sperrer de øynene opp. De spør stort sett om ikke jeg blir redd. Svaret er jo like klokkeklart som alltid: Hva i alle dager skal jeg være redd for? Jeg storkoser meg i fjell og dal alene, det er terapi for kropp og sjel. Jeg er vel strengt tatt ikke alene heller, jeg har med meg verdens beste venner på 4 bein! Samme spørsmål runget gjennom luften på Fredag, da jeg fortalte at jeg pakket til en helg i fjellet med den ene hunden vår. "Blir du ikke redd?" Nei,jeg gjør ikke det. Bikja sto å så på meg med glede i øynene, han trippet opp og ned på stedet, gikk frem og tilbake til døren og hadde alle indikatorer på at han forsto hva vi skulle ut på. Barn og mann fikk ett "hadebra" kyss også vandret vi avsted. Jeg, hunden og tursekken. Destinasjonen var ikke så alt for langt hjemmefra. Vi er heldige og har fjellet rett rundt oss på alle kanter,så med en god time vandring er vi på opptil flere fine plasser og kan gå videre på ulike topper derfra. Vi koset oss der vi gikk, fjellene lyste opp i horisonten, det var masse snø på toppene. Snøen gjorde at hele heia lyste opp,og jeg burde knapt ha på hodelykten. Etter en god time var vi fremme og jeg fant ut at det beste var og få gang på bålet med en gang. Jeg kjente fort at det var godt på minussiden, og fikk det bekreftet da gradestokken viste 16 blå! Jeg tok på Umbro (hunden) ett dekken og gode potesokker,og lot han løpe løs og kose seg mens jeg satt meg ned i posen ved bålet, fant frem kaffekoppen og bare koset meg. Det var stjerneklart og måneskinn,helt vindstille. For en luksus! Umbro kom også bort å ville få litt varme fra bålet: Etterhvert ble det tid for å finne frem både kjeks og mer kaffe,og litt kjøtt til Umbro som nå ga klar beskjed om at det begynte og bli i overkant kaldt. Gradestokken krøp fremdeles nedover så jeg la på han ett tykt vinterdekken og la han godt plassert i jervenduken liggende på ett ullteppe hvor han fikk resten av kveldsmaten sin servert med varmt vann over. Han ble åpenbart svært fornøyd med avgjørelsen,og sovnet bare noen minutter senere. Jeg var alt for opptatt med å se på stjernene og nyte roen og stillheten,så jeg sovnet ikke før det var langt på natt. Vedlig lykkelig og fornøyd med den gode posen min som holdt meg god og varm tiltros for kulden! Tidlig neste morgen våknet vi til soloppgangen. Like kaldt og fint fremdeles, bare å få gang på bålet igjen og få i seg litt kaffe! Det er rart hvor ydmyk og glad man blir av slike turer. Det og kunne sitte å se inn i bålet,tenke og reflektere,mens det eneste som kan forstyrre tankene er hunden som leker i snøen. Etter x antall kaffekopper så var det på tide å gå nedover igjen. Solen strålte på himmelen, og vi koset oss der vi gikk tilbake i snøen med solen i ryggen! Nå ser vi frem til flere turer fremover,både med og uten ski på beina

sliter med kalenderen, ja Jeg kan ta 13 Tusen takk @Kjell Iver

er det igjen noen senere enn 10 desember tro?

er det flere ledige plasser? jeg tar gjerne en plass Hvilke datoer er ledig?

Det er egentlig mange gode muligheter i Stavanger og omegn, også Egersund hvor det går tog fra Stavanger. Med utgangspunkt i togstasjonen er jeg ganske sikker på at det er flere turer du kan legge ut på derfra. En fin fjelltur for nybegynnere er faktisk også Naså i Lund kommune, en drøy time med toget fra stavanger, til stasjonen på Moi, derfra kan du begynne turen uten videre transport og gå til toppen av Naså med utsikt over hele Lund og mot store deler av flekkefjord og andre veien mot Egersund. Om du vil ha med noen på turen så send meg gjerne en melding i innboksen her, så blir jeg gjerne med deg. Er det din Papillon/Phalene på bildet? Herlig

Jeg har ikke lest alle kommentarer utover å ha skummet gjennom en noe uhyggelig stemning enkelte plasser og håper du hever deg over ufine kommentarer. Her inne skal det være rom for å spørre om alt, det er derfor dette forumet er så fantastisk og kjekt, ikke minst lærerikt! For 2 år siden gikk jeg vidda på langs første uke i september, og vi møtte alle årstider. På natten var det i snitt 5 minus, og det var enkelte flekker med snø her og der. FANTASTISKE høstfarger og en opplevelse for livet. Du bør være oppmerksom på at alle broer er tatt inn for vinteren, det kan føre med seg litt ekstra utfordringer enkelte plasser, men gikk stort sett veldig ok. Jeg ville også sørget for varme klær og ett skikkelig underlag, i tillegg til en rellativt god pose. Beregn at det vil bli alt fra 5-10 minus i snitt om natten, og rundt 0-5 grader på dagtid. Det kan også bli både mye vind,regn,snø og hagl. sålenge du har det i tankene mtp utstyr osv så er du langt på vei. I utgangspunktet så er vidda lettgått, men det kommer litt ann på hvordan dere legger opp, om dere følger sti eller ikke. Hyttene er ubetjente og låst, men dere kan helt fint kjøpe nøkkel som går til alle DNT sine hytter. En fin sikring og ha på tur om det først skulle bli skikkelig "drittvær". Vidda på høsten er super, jeg håper dere får se hvor flott det er og at været er med dere

Nå har det seg slik at jeg plutselig fikk mer ferie enn jeg hadde beregnet, jeg er selvsagt ikke lei meg for det, og det gir meg muligheten til å kunne reise på tur! Jeg er bosatt i Rogaland, i en liten bygd en drøy time før Stavanger. Om jeg må kjøre litt er ikke det noe problem. Dette blir etter all sannsynlighet min første alenetur, med mindre jeg klarer å lure med meg noen Jeg er åpen for det aller meste og har rellativt god erfaring med fjell og turer generelt. Noen her som har gode tips til en liten ukestur i Rogaland/omegn? Eventuelle andre turtips som det er verdt og kjøre litt for å oppleve? Fyr løs

Fredag 21.05 var vi klare, bilen var fylt til randen av bikje,voksene og barn, ja og ikke å forglemme bæremeis,tursekk og alt som hører med! Vi trillet ut fra ferieleiligheten vår i Råde kommune i Østfold da klokka var passert 12, rettningen vi holdt var mot Oslo og nærmere bestemt vestmarka/kjekstadmarka og småvannene! I Moss møtte vi ett vennepar og dems to barn i alderen 1 og 2 år som skulle være med oss på turen. Med andre ord lå det ann til en skikkelig familietur med tilsammen 3 barn i alderen 11 mnd til 2 år, 4 voksene i alderen 27 til 34 år og 1 stk hund i ensom majestet på 3 år! Etter å ha klart og bomme på en avkjøring på E6 og surret rundt i en liten evighet, fant vi til slutt riktig rettning igjen og kom frem til Dikemark i god behold litt senere. Vi parkerte på anvist plass og begynte "prosjekt organiser unger,barn og utstyr" før vi begynte å gå. Vårt vennepar hadde besluttet at barnevogn inn til småvannsbu var en god ide, og de tok absolutt utfordringene på strak arm med eventuelle utfordringer mht terrenget innover i marka. Etter at småsjefene hadde inntatt diverse smoothie og skiver med noe så kreativt som smør, var blodsukkeret til alle stigende (inkludert hunden som fikk tildelt både en og to biter med skive fra de små ) og vi var klare til å gå! Fra parkeringen ved Dikemark sykehus og inn til småannsbu som ligger rett ovenfor småvannene, er det ikke mer en knappe 3 km gange. Været var fint og vi hadde opphold hele veien. Som sagt hadde vårt vennepar satset på barnevogn, og denne ga oss mye latter og morsomme situasjoner. Blandt annet da de skulle passere en svært så sølete plass. Vi andre gikk tørrskodd rundt, mens Far i huset tok tilfart og dyttet på for alt det var verdt! Dette resulterte i at gjørmespruten sto, og sjefen i vognen klappet iherdig i hendene av begeistring! Vi andre fikk oss en god latter vi også, det var litt av ett syn! Litt lenger inn i marka, og bare en knapp kilometer fra hytta, var det en passering som var full av stein. Det ga oss litt utfordringer med barnevognen, som forsåvidt hadde begynt å takke for seg etter den noe røffe behandlingen tidligere i turen. Bunnen subbet i steinene og Våre to sterke menn ble fullastet med henholdsvis utstyr som lå i vogna OG ett barn som egentig hadde tilholdsted i vognen! Jeg og Mor til de to barna tok saken i egene hender: Med ett barn hver på ryggen dyttet og dro vi vogna gjennom steiner og overganger helt til vi var fremme ved hytta. Vogna var ett stusseslig syn da vi kom frem, og ble ganske så soleklart pensjonert etter lang og tro tjeneste! Da vi kom frm til småvannsbu hadde vi plassen for oss selv, og kunne gå på en liten oppdagelsesferd før vi pakket ut! En utrolig barnevennlig plass, men enkel og fin ankomst, omlag 1 time brukt med barnevogn og litt pauser pga ungene. (kan fint halvere denne tiden inn vil jeg tro) Det er ingen tvil om at de som har restaurert hytta i 2008 har gjort en glimrende innsats! Her var det gass til koking, en egen brønn for vann og generelt sett en hjemmekoselig og flott hytte med 4 sengeplasser og mulighet for å benytte seg av både åpen peis og vanlig vedovn. Idyllisk og fin plass med utsikt ned mot småvannene, og ikke minst variert terreng som er morsomt å utforske for de minste! Første kveld gikk med til utforsking for ungene mens vi voksene laget klar for tacokveld! Etter mat og kos på hytta var det påtide for de små og innta soveposer og finne søvnen. Alle tre ungene inn på samme soverom, liggende på gulvet av sikkerhetsmessige årsaker De sovner alle 3 på rekke og rad, og vi kunne nyte noen kopper kaffe og prat forann peisen før det også var tid for å ta kveld for oss. Dagen etter våknet vi i 08 tiden, og det var bare å få i seg frokost for små og store på 2 og 4 bein før vi kom oss ut i solen! Denne dagen var det flere som tok turen til småvannsbu, den ene hyggeligere enn den andre! Historiene var mange og tonen var god blandt alle som dukket opp. Flere barnefamilier og familier med hund. De to største ungene fant sport i og regelrett stupe i vannskåla til bikja, og etter noen skift måtte vi fint evakuere samtlige vannskåler opp i høyden! Jeg ble oppgradert til "trollet under broen" omtrent som i bukkene bruse, og fremfor å stupe i vannskåler, ble det plutselig utrolig mye kjekkere og løpe over tømmerstokker hvor jeg lå under og skulle "ta" de som løp over Etter mangfoldige timer lek og morro, lunsj i magen og deretter middag, ble det tid for å sette opp telt. Vi hadde tenkt til å ta denne natten ute, noe som betydde den aller første teltturen til de to eldste barna på henholdsvis 1 og 2 år. Vår lille snuppe på 11 mnd er allerede godt vant med telt og uteliv, som flere av dere nok har sett i andre rapporter. Teltene kom opp og vi var litt bekymret for om de små skulle finne søvnen, med tanke på solen som fremdeles tittet frem og gjore det meget lyst og trivlig i teltene. Vel... vi burde ikke ha bekymret oss så mye, for ungene sovnet en etter en når klokken såvidt var passert 20.00! Dette første til voksentid rundt bålet til langt utover de små timer, med litt godt å drikke og utallige historier og morro! Dagen etter våknet vi alle rett over klokka 07, og ungene hadde faktisk sovet gjennom hele natten uten så mye som en lys! Rellativt uthvilte satt vi oss inn på hytta for litt frokost og varme. Været hadde snudd og det var tunge skyer denne dagen, samt litt vind og kjøligere enn de andre dagene. Været stopper ikke turfolket i pinsen, og også denne dagen kom det både små og store innom hytta og slo av en prat! Etter noen timer pakket vi sammen tingene våre og pekte snuter og neser mot hjemveien! Vognen som absolutt hadde gjort sin jobb, kom på mirakuløst vis med oss ned igjen, selvom den nok har gjort sin siste tur! Vi var alle enige om at dette har vært en fantastisk tur hvor både barn og voksene har storkost seg! Denne turen kan jeg varmt anbefale videre til både barnefamilier og andre som ønsker en lett og fin tur til en idyllisk og fin plass! Nå er vi i tradisjon tro allerede igang med å planlegge neste tur som starter i uke 30! (Må beklage for litt lite bilder av noe dårlig kvalitet, jeg hadde glemt kamera og med en telefon nermest uten strøm ble det litt så som så. )

01-02 Mai Det er rart og tenke på kontrastene. For omlag 10 år siden var det aller viktigste og komme seg på en fest på denne datoen, nå er det viktigste og ha gode opplevelser i naturen,skape gode minner,trygghet og glede til friluftlivet for vår lille snuppe som nå runder 10 mnd om få dager. Man kan trygt si at hun har fått inn friluftlivet med morsmelken! 01 Mai betyr altså langhelg og denne skulle utnyttes til det maksimale! Vi var klare for Aurora sin aller første overnatting til fjells. Klokka 13 på Fredag var alt pakket: Kløver til bikjene,ryggsekk og bæremeis. Lillemor har sittet svært lite i bæremeis og dette ble hennes første skikkelige tur. Vi hadde med bæresjal for sikkerhets skyld, i nødsfall om sjefen bestemte seg for at meis ikke var helt tingen. Vi trillet ut av tunet her rett før kl 1330, og med bare knappe 10 minutter i bil frem til utganspunktet for turen var vi alle MER enn klare. Bikjene vet at dette betyr mye morro, så de skalv av iver da vi åpnet luka, fant frem kløvene og ba de vente i tur og orden. Aurora ble plassert på saueskinn i bæremeisen, da kom hun litt høyere og jeg følte hun satt bedre og mykere. Hun hadde også med seg "kosen" sin som trygghet. Da alt var klart og vi skulle til å gå,begynte det å dryppe urovekkende fort fra himmelen. Pøsregnet var fort ett faktum. Vi hadde ingen regntrekk til bæremeisen, og det var ikke akkurat noe alternativ og la snuppa bli klissbløt på sin første fjelltur i meis! Heldigvis gjelder det og tenke litt ut av boksen, jeg kom nemlig på at regntrekket til vogna lå i bilen. På med regntrekket,og dette var jo helt perfekt. Dekket føtter,kropp og over hodet, samtidig som annsiktet var fri og hun kunne se rundt seg. Smilet var påplass hos oss alle, og vi kunne for alvor starte på veien opp i fjellet! Det tok ca 1,5 time opp, i rellativt god stigning hele veien. Jeg er usikker på hvor mange høydemeter denne turen bærer oss, men med jevn og forholdsvis god stgning i 1,5 time så vil jeg tro det blir litt,uten at vi på noen måte er over tregrensen. Tror GPSen skal medbringes for å se hvor høyt vi er neste gang vi skal opp. Vår bekymring om at snuppa ikke skulle like bæremeisen viste seg og være en bekymring for mye. Hun satt og snakket og lo hele veien, ikke så mye som en eneste episode med sutring og missnøye. Vi hadde utstyrt oss med "maispopps" også for å være sikre, sånn om det ble aktuelt med bestikkelser for å komme oss frem. Dette ble heller ikke nødvendig. Var nok kjekt å sitte i høyden og studerer trær,bikjer,pappaen sin, mitt hode og ellers alt som kunne krype og gå! Da vi kom opp var det bare å få på snuppa redningsvesten, vi må ro en liten bit over ett vann for å komme frem til Stølen, plassen vi skulle være, i foten av "pappegøyefjellet"! En litt eldre robåt ligger klar, så et var bare å få årene påplass,utstyr og bikjer med, og sette igang. Aurora syns vannet var dypt fasinerende, og brukte de 10-15 minuttene det tok over på å nøye studere all bevegelse årene ga. Vel over kjente vi nok begge en glede over å være fremme og at alt hadde gått bra, og ikke minst gleden av å være tilbake her! Det er over 1 år siden sist, og jeg var "ganske" gravid ved vår siste tur opp. Plassen eies av nære venner av min mann sin familie, og vi er så heldige og få benytte denne plassen så mye vi måtte ønske. Det er i utgangspunktet en gammel støl, hvor gjetere søkte ly for vær og vind. Denne er nå bygget opp igjen, etter gamle mål og de har forsøkt å beholde alt slik det var for så mange år siden. Det og stoppe opp, se på byggene og tenke seg til hvordan det var her for 100 år siden, det er en merkelig,rørende og spesiell følelse. Vi fikk bært alt utstyr inn, bikjene fikk litt mat for energipåfyll og lillemor sa klart ifra om at NÅ var det tid for mat! Vi voksene skulle ha taco (det var jo trosalt Fredag!) men lillemor var ikke helt interessert i og vente på å få stekt kjøttdeig, så hennes reddning ble 2 grove skiver med noe så enkelt som smør. Hun slukte det med stor iver, og tenkte nok ikke så mye over herremåltidet hun gikk glipp av i form av Fredagstaco. Hun var generøs med delingen, så litt skive ble det på meg også. hehe. Etter maten hadde hun full oppdagelsesferd inne på stølen, mens jeg og mannen lagde ferdig Taco. Etter vi hadde spist var lillesnupp stuptrøtt etter alle intrykkene, og sovnet på saueskinnet sitt i jervehiet på gulvet. Hun sov som en stein resten av kvelden og natten, kun avbrutt av en stor flaske med melk, før hun sov videre! Jeg og mannen benyttet stillheten til og spille kort og drikke kaffe. Herlig, rett og slett! Etterhvert ble det også tid for oss å finne søvnen, og det tok ikke mange minuttene før også vi var i drømmeland. Vi våknet til en gang iløpetav natten. Temperaturen hadde blitt -3 grader og vi måtte pakke på lillemor ett ekstra ullteppe for sikkerhets skyld, samt krype ned i soveposene selv også, kontra ullteppene vi hadde hatt over oss da vi sovnet. Etter dette sov vi alle 3 videre til 0830! Uthvilte og våkene kunne vi konstantere at det ikke var en sky på himmelen! Det var sol, strålende vær og vindstille! Det og nyte frokosten til denne utsikten er ikke feil: Etter frokost ble det tid for å ta ut hundene. De hadde sovet i vedboden og antagelig hatt en god natt de også, det hadde allefall ikke vært lyd i dem. Da vi kom ut var det dette som møtte oss: Bikjene fikk i seg frokost de også, og vi koste oss ute i solen før vi bestemte oss for å gå opp på "pappegøyefjellet". Det tar ca 30 min opp fra Stølen og gir utsikt over store deler av Lund Kommune i rogaland, og mot vest agder. Vi satt snuppa i bæremeisen og nok en gang var hun i storform. En smoothie før vi gikk opp var nok med på å gjøre henne i godt humør:) På vei opp var det både spor av hvitveis og andre blomster som kunne fortelle at nå er et faktisk vår for fullt! Vi kom oss til toppen og kunne nok en gang nyte en helt fantastisk utsikt. Her oppe kunne vi nok sittet i timeshvis! Lillemor hadde det over gjennomsnittet morsomt med en flekk mose. Bikjene solte seg og tok en velfortjent pause! Etterhvert ble det påtide og gå ned igjen, og vi sa hade til stølen for denne gang! Turen ned gikk kjempe fint, vi sang og koste oss i knallfint vårvær! Vel hjemme kunne vi bare konstantere en ting: Det var ikke annet å gjøre enn å planlegge neste tur! Familietilværelsen kombinert med friluftliv viste seg jo å være ENDA mer spennende enn det fra før hadde vært, og vi var snare med og bestemme hvor neste tur finner sted. I dag kom dette i posten og vi er allerede klare for nye eventyr om ettpar uker!

bare en tanke: Jeg tenkler veldig likt som flere over, jo bedre pose jo større sannsynlighet for at dere får en fin opplevelse med turen, og ikke minst HUSK ett skikkelig godt liggeunderlag! Skulle det være veldig viktig for lillemor (og det er det jo ofte. hehe) med prinsessepose, så går det ann å sjekke Finn.no for prinsessestoff, deretter klippe til dette etter ca mål på soveposen (gjerne 5-10 cm større) også sy bitene lett sammen (dette kan man gjøre kjempe enkelt, selvom man ikke har noe form for syferdigheter. hehe) og tre denne utenpå den originale posen. Da har hun varm,god,hjemmelaget prinsessepose Vi har fra tid til annen vært avlastere for ei lita jente, og her var det altså frosker som var tingen. Jeg gjore akkurat det samme som beskrevet over: fant billig stoff med frosker, klippet til ca mål på posen og sydde med bestemor sin gamle symaskin. Hadde dette trekket utenpå soveposen.Det ble ikke rett og ikke pent, men snuppa var MER enn fornøyd nok, strålte fra øre til øre og var veldig klar for frosketur

Hei dere:) Har noen av dere her inne noe erfaring med Småvannsbu? Hvordan er veien inn? Vil det være mulig å få med seg barnevogn? Ok å sette opp telt ved Småvannsbu? Fiskemuligheter? Vi er 3 barnefamilier med tilsammen 5 barn i alderen 10 mnd til 5 år, for 3 av barna er det dems første tur med overnatting. Syns dermed løypen inn mot Småvannsbu virket (veldig) ok mtp små barn. Så ut som en fin plass med litt å se på, vann etc. Vi ønsker i utgangspunktet å ta med telt, men det er jo da en suveren mulighet til å benytte hytten om været skulle bli dårlig underveis på turen. Vi tenker og bli værende 1-2 netter.

31.03.15 Klart for nok en dagstur til fjells med lillesjefen! Det var meldt fint vær og skikkelig påskestemning, dermed bestemte vi oss for å ta med oss ettpar venner og reise til fjells. Vi har en heller ("grotte") som ligger bortgjemt i fjellet, ca 1t og 45 min herfra. "Naudehelleren" heter den, og det går ingen sti opp på noe måte, man må bruke kjennetegnene i naturen og kjenne seg igjen så godt man kan for å finne tilbake igjen. En kjempe fin tur som går mye langs vann og i endel terreng på slutten opp til helleren. Vi møtte på kong vinter da vi nermet oss fremme, men det gjore ingenting, vi skulle jo sitte under tak. Snuppa var på sin trofaste plass, i bæresystem på pappa`en sin mage. Her storkoser hun seg, snakker til bikjene som fyker forbi, ser seg rundt og lager (stort sett) godlyder. Da vi kom opp hadde snøen skikkelig tatt tak, og det lavet ned! Jeg fikk ett snev av julefølelse, men den snudde heldigvis fort ide kvik lunsj og solo kom opp av tursekken! Vi satt oss godt til rette inne i helleren og fyret opp bålet, her inne er det lunt og godt, granbar over hele "gulvet" og generelt en veldig fin plass å være om det er litt vær slik det var denne dagen. Bålet varmet godt, og vi koste oss med å grille kylling og bacon til den store gullmedalje! Matlysten var defintivit påplass hos både liten og stor. (velvel, lillemor hadde riktignok med most mat hjemmefra, men fikk smake små kyllingbiter hun også, det var stor suksess) (på bildet: snuppa koser seg på fanget til lillesøsteren av en kompis mens mannen hogger ved til bålet og jeg har ett noe merkelig glis.Friluftliv smilet muligens? ) Etterhvert ble det tid for små jenter og sove, og lillemor på snart 9 mnd kan nå også krysse av for å ha sovet i en "grotte". Hun imponerer meg stort og jeg er så takknemlig for at vi har tatt henne med helt fra hun var nyfødt omtrent, slik at dette med å sove ute på andre plasser (telt,åpen himmel,osv osv) aldri har vært noe problem. Bare hun har "kosen" sin og det gode saueskinnet sitt å ligge på så er alt er helt greit syns hun! Hun sov i over en time mens vi voksene satt rundt bålet og drakk kaffe og pratet. Hun måtte til slutt vekkes da det gikk faretruende mot både nytt kveldsmåltid og leggetid. Blid, varm og god når hun våknet! (hun ligger på saueskinn fra nøstebarn, jeg er så fornøyd med dette som liggeunderlag til barn!) Da lillemor våknet ble det tid for litt mer kos rundt bålet, før vi pakket sekkene og sa hade til fjellet for denne gang! Nå er det full planlegging av en 2 dagers overnatting i oslomarka/nordmarka om ettpar uker, håper været er med oss og at turen lar seg gjennomføre Riktig god påske til alle her på fjellforum

Bilde fra en av toppturene mine da jeg var 14 dager i Jotunheimen for ettpar år siden. På bildet: Glittertind.