Jeg er "etnisk nordmann", og som de fleste av denne gruppen en salig blanding av andre nasjonaliteter - i mitt tilfelle av svenske og skotte, og jeg har gått i fjell og mark siden jeg var liten gutt. I likhet med mange andre finner jeg roen i fjellheimen.
Men jeg har store problemer med å fatte at denne roen skal bli forstyrret bare fordi det ankommer noen fjellvandrere med en annen hudfarge enn meg selv.
Det å gå tur i fjellet er ikke en ur-norsk oppfinnelse. Ingen av våre forfedre fra den gamle bondestanden gikk på tur i fjellet. Fjellet var en arbeidsplass man kun beveget seg i når det var høgst nødvendig.
Det er heller ikke slik at nordmenn fra gammelt av har hatt en særstilling innenfor det å kunne klare seg i karrige strøk, uten at det betyr at vi ikke kan se med beundring på de av våre forfedre som klarte å klore seg fast på de mest utilgjengelige steder.
Fjellturen som sådan er en engelsk overklasseoppfinnelse som først de bedrestillte byborgere tok til seg, og siden resten av befolkningen. Så heller ikke dette er særlig "Norsk".
Noen peker på håndhevelse av "spilleregler" for fjellet, men heller ikke her er Norge og nordmenn i noen særstilling. Det er vel nok å nevne at det vel var amerikanerne som var først ute med en nasjonalpark. Som mangeårig fjellvandrer og en som har sett etterlatenskapene etter reininnsamling, nedraste gjerder, lam som hinker rundt med gjerdetråd rundt foten og gamle lastebiler og traktorer "slengt" i nærmiljøet til en gård eller så vidt unngått å ha trakket i etterlatenskapene til en annen fjellvandrer som ikke har orket å dekke "latrinen" skikkelig til, har jeg problemer når dette med "spilleregler" underforstått er noe etniske nordmenn utfører - skjønt her kan jeg godt ha misforstått hva noen av debatantene har ment.
La alle som ønsker å nyte fjellet som en fredelig buffersone få lov til det, uansett hudfarge.