Gal Krokfot

Per Thomsen, ein av dei meire frilynte oversettarane av "Tre i Norge ved to av dem" (som sjølvsagt også er obligatorisk lesing) har også litt fleire bøker på CV'en og da er "Tomannsbu" vel verdt lesetida.

Uenig her. Dersom vi som forbrukarar straffer aktører med åtferd vi ikkje likar økonomisk ved å ikkje handle produktet deira, vil dei legge om. Dei er tross alt inntening som er viktig for dei. Det var mykje diskutert i forbindelse med boikotten av Mondelez på grunn av Russlandproduksjonen. Mange meinte vi ikkje burde boikotte Mondelez siden det var så mange andre som også hadde Russlandproduksjon og vi ikkje kunne boikotte alle. Og dei har rett i at det er vanskeleg/umogleg å boikotte alle selskap ein ikkje likar, men ved å statuere eksempel når dei går for langt, kan vi påvirke dei til å ta noko hensyn. Selskapa bør frykte forbrukermakta, vist ikkje, vil vi tape på alle fronter. At ein også må ta kampen politisk er ei anna side av samme sak. No kjem det litt meire konservativt ekko her, men Sulafjellet er vel allereie leikegrind for lokale idrettslag? Både Rollonhytta og Vonhytta er drifta av lokale idrettslag og det går grusveg opp til båe, noko som sikrar god tilgjengelegheit for alle som kan bevege seg sjølv. Minner om at vi har ein allmennrett i naturen, ikkje ein menneskerett. I framtida vil det vel også være mangel på uberørt natur i bynære områder (i den grad ein kan kalle Sula uberørt?), så kvifor øydeleggje eit framtidig gode til fordel for nokre økonomisk priviligerte som allereie har til nok salt på maten? Den politiske prosessen bak dette er også noko enkelte reagerer på. Personer som var stemt inn i kommunestyret basert på motstand mot gondolen vart rekna inhabile og fekk ikkje stemme, da dei var grunneigarar som ville bli berørt av gondolen. Andre som hadde sterke tilknyttning til Flakkgruppa vart derimot ikkje rekna inhabile. Habilitetsregelen kan praktiserast på mange interessante måter.

Siden du antyder eg ikkje har lest stoffet eg linker til vil eg gjerne høyre kva eg har misforstått med innhaldet? Her er forøvrig litt supplerande informasjon: Per Jordhøy

Dei har ikkje brukt den spissa formuleringa di, men dersom du skroller litt ned i linken min og les litt på den delen med "Hvor mange reinsdyr" vil du finne dette avsnittet: Sett over et tidsrom på 30- 40 år er det tydelig at bestandsforvaltningen har lyktes med mange av sine mål, gjennom rettet avskytning har en bla annet lyktes med å bygge opp og beholde en betydelig andel voksen bukk i bestandene, og villreinbestandene har vært holdt ved akseptable tettheter som har gjort at en også har lyktes med å øke kvaliteten (biomassen) i vinterbeitene og dyras kroppslige kondisjon på for eksempel Hardangervidda. Sitat slutt. Har utheva det viktigaste. Lokale jegere frå Dovre og Lesjaområdet eg kjenner kan fortelle om slaktevekt ned på 30-tallet på reinsbukker etter den feilslåtte perioda på 50 og 60-tallet. Sult, elendig dyrevelferd/kondisjon og ei dyretragedie utan like vil være den reelle konsekvensen av eit jaktforbod. Alternativt må ein ansette profesjonelle, lønna jegere til å ta jobben, men det framstår etter mitt syn svært lite gjennomtenkt å endre ein inntektspost til ein utgiftspost.

Litt om forskning, kan kanskje gje deg litt forståing av kva Lompa forsøker å forklare deg: www.villrein.no/forskning/

Aubrey Le Blond - Mountaineering in the land of the midnight sun

Ungarsk Vizsla er kanskje litt for stor til å gå som "liten" hund? Dansksvensk gårdshund er eit godt forslag som er nevnt tidlegare i tråden, men mellompuddel har ingen anbefalt, før no. Med fuglehundaner har puddelen kondisen på plass og det er også ein bra familiehund som i tillegg er rekna for å være allergivenleg.

Som tidlegare sterk motstander av atomkraft som no har vakla over i "veit ikkje" gruppa, vil eg seie at det som uroar meg mest er ein haug med blåruss som skal sitte å rekne på kor det kan sparast mest på utbygginga, inkludert sikkerheitstiltaka...

Trur TS spør om områder utanfor løyane som vert køyrt opp av frikøyrarar. Gabs88 har vel svart på spørsmålet. Forøvrig er det ikkje nødvendigvis trygt i løypa heller. Løypa kan gå gjennom ei rasutløpssone.

Kanskje litt på kant av temaet, men Ben Johnson - Lyngsalpene. Vel verdt ein visitt.

Mine juridiske erfaringar begrensar seg til nokre fartsbøter, men det ligg vel nokre intensjoner bak lovane og dermed bør packraft, pram, seglbåt og andre vatngåande farkostar være dekka? Utan å kommentere kor grensane skal gå, eg vurderar "gå" som grunnforma. Med andre ord, ein kan innføre eit totalforbod eller forby tilleggsaktivitetar. Er det så å forstå at syklistar, packraftere, kitere og andre ønskjar eit totalforbod dersom dei ikkje får praktisere sin aktivitet?

Tråden her fisla bort sjølv om det har vært mykje om temaet i media i seinare tid, etter ei prosjektgruppes til dels radikale forslag for berging av villrein. DNT har forutsigbart sett seg på bakbeina no sist i kronikk ved Hanasand og Klarp Solvang. Fyrste avsnittet er lett å være einig i, men deretter glir det etter mitt syn litt ut. Sitat: Derfor har beskyttelse av villreinen stått høyt på vår dagsorden i mange år. Vi har stengt hytter, flyttet stier, redusert åpningstider og lagt ned mye arbeid i å informere våre gjester og andre om hvordan de kan ta hensyn til villreinen. Det stemmer at DNT har gjennomført nevnte tiltak, men mykje av det har dei hatt kamp til døra for å unngå. DNT er dratt baklengs inn i framtida i villreintemaet og eg vert noko provosert når DNT no framstiller det som om heile den norske friluftskulturen står på spel dersom DNT må nedskalere. DNT heng ut andre kommersielle aktører, men stikk under sin høge hest (sic) at også dei er ein formidabel kommersiell aktør. Kanskje hadde villreinstamma vært betre stilt og nokre av dei no framlagte forslaga vært unødvendige dersom DNT hadde vært meire frampå i skoa tidlegare? Eg kjenner til at DNT også har ei gruppe som er nedsett for å tale villreinsaken innad i DNT, men savner deira stemme i denne kronikken. Phu... Lite hjartesukk frå meg, no kan dei som er ueinige opplyse meg om kvifor DNT fortjenar å få fortsette si eksklusive forretningsdrift i fjellheimen vår på villreinas bekostning. Og ja, hyttebygging i randsona, kraftutbygging, samferdsel og fleire andre tema er også store problem for villrein, men her og no var det den manglande audmjukheita frå DNT som provoserte meg.

Det er avsporing da ein urett ikkje legitimerar andre urettar. Ikkje dermed sagt at også fyrste urett ikkje bør diskuterast, men no var det vel sykling som var tema? Nedskyting av villreinbestanden i den nordlege delen av Nordfjella var eit desperat forsøk på å stogge ein håplaus situasjon. Etterpåklokskap i denne saken får andre stå for. Eg meinte den gong, som no, det var tvilsomt om skrantesjuka kunne stoggast, men verdt å forsøke. Kva jerven har i denne diskusjonen å gjere forstår ikkje eg, her er litt bakgrunnsinformasjon om skrantesjuke og utviklinga. Einaste jerven kan bidra med her er å spise kadaver. Jaktforbod har tidlegare vært forsøkt på Dovrefjell med svært uheldige resultat for reinstamma. Forvaltningsmyndigheitane fekk ei dyrkjøpt erfaring og fagfolka gjer nok ikkje same tabba ein gong til. Kan også ha med at ein syklist er meir mobil og dermed dekkar eit mykje større område enn ein forgjengar, i tillegg til at det senkar sliteterskelen for å få tilgang til områder. Ergo meire stress for reinsdyra.

Solid sak med lærtrinser: Gipron

Sorry, starter med ikkje å svare på spørsmålet... Hytte til hytte vandring med mellom fire og åtte timers vandring kvar dag (alt ettersom form og rute), kan være tungt for ein unge i meis. Kva med båt inn til Gjendebu og ta mindre dagsturer med Gjendebu som utgangspunkt?

Vegen inn til og parkeringsplassen på Spranget er kanskje eit større problem enn hytta. Forby sykler og gje folk lengre veg å gå så ville nok trafikken på Rondvassbu sunket betraktleg. I tillegg ville ein blitt kvitt alle som berre køyrer inn til Spranget og går ei lita runde der. Forøvrig einig i den lengre oppe her som sa: Litt for lite, litt for seint.

Vel, ei rype spist av rev (eller skoten av jeger) legg begrensa med egg. Sjølvsagt har uttak av predatorar innverknad på bestanden.

Breheimen 2K in 24 hours (skiing) As this link shows, hypothetical all peaks can be done in 24 hours. Text in link is norwegian, but you will find list with all 17th 2000 peaks in Breheimen. All can be done with out climbing by finding easiest route. Edit: tried to make link clickable

@Omnilite og @Marius Engelsen Takk for tips. Eddikvatn er forsøkt. Forholda er betre, men jerv og grevling går fortsatt lange omveger rundt støvlane. Dei er nok ein tapt sak. Fordelen er at eg får iallefall fjellet for meg sjølv når eg brukar dei...

Har eit par Scarpa T2 støvler som lukter høgg av ein anna dimensjon. Spørsmålet er enkelt, er det nokon som har testa ut kor varmt ein kan vaske innerstøvlane i vaskemaskina utan å øydeleggje dei?

Meiner dette vart kalla gylte i Gudbrandsdalen, men ein kjapp sving innom google gje dessverre ingen treff.

What Vandrefalk said! Helvete og Magalupet er eksempel på innlands jettegryter. Har sjølv sett eksempel i over 2000 meters høgde i Jotunheimen. https://no.wikipedia.org/wiki/Jettegryte

Der er eg stikk motsatt. Har eg fyrst kjøpt utstyr skal det brukast opp og slitast ut til gangs. Noko på grunn av gniaren i meg, men også miljøtanken og prinsippet om at utstyret ikkje skal være produsert forgjeves. Difor går eg også å svertar ein del over utstyr eg har som aldri kan ha vært prøvd av nokon produkttestar…

Veit ikkje i kor stor grad ein kan seie dei er "oppdaga". Fleire av dei er nok i større grad blitt registrert som timetringar etter 1985 på grunn av betre (og enklare) målemetoder. Arnes Pinakkel og Jans Pinakkel er eksempel på nyare oppdaga topper (sistnemnde falt diverre akkurat utanfor pf 10 lista etter målinger av Tore Jyssum). Semelkødden var ein av dei sist registrerte på fastlandslista. Oppdatert liste med oversikt over alle 2K toppane (pluss nokre andre toppar) kan finnast på Peakbook

Mitt ønskje om reklamasjon i denne saken er avslått av Hekta på Tur og skoa har landa i postkassa mi ureparert. Eg er nok noko snurt over dette, men gidd ikkje ta det vidare. I god nett-trollstil ausar eg heller misnøya mi utover verdsveven i form av dette innlegget... Scarpa si eiga heimeside seiar dette om Pro Zen modellen: A souped-up version of our classic Zen, the Zen Pro is a hike/approach hybrid shoe that features additional support and abrasion-resistant reinforcement for rugged outings, as well as our Sock-Fit DV construction that gives the shoe an even more precise fit. Utheva "rugged outings" for syns skuld. Vel, "rugged outings" vil seie omlag 40 mil med middels bruk over eit snaut år. For å samanlikne med New Balance TS2 modell 857 joggeskoa mine, har dei vært vært med i langt over ti år med all slags bruk. Jogging, bushing i einer, vier, myr, busk og kratt, toppturer i grov Rondane røys pluss ymse anna dei absolutt ikkje er beregna på. Noko spesielt at dei har tola mange fleire år med mykje hardare bruk enn sko som er meint for den type bruk. Vedlagt foto av New Balance skoa. Trur innkjøpsåret var rundt 2006... Til Scarpas forsvar skal det seiast at New Balance har tilbragt rundt fem år av levetida på loftet.