Turtur

Gikk Besseggen i helga. Underveis tenkte jeg faktisk på hvor kjemisk fritt for søppel det var underveis, med tanke på hvilken folkevandring stedet var utsatt for. Vel tilbake på Gjendesheim var det klokelig nok av søppelkasser hvor den enkelte til slutt kunne kvitte seg med det de hadde båret med seg ned igjen. I likhet med flere andre overnattet vi med bobil på kaia. At nabobilen "glemte" engangsgrillen fremfor bilen da han dro velger jeg å sette på kontoen for et hendelig uhell. Ettersom han var en likesinnet, så kastet jeg den i søpla for han før også jeg dro...

Dersom du ikke har brukt pose før, så prøve deg frem hjemme først. Noen trives med det, andre ikke. I en situasjon hvor du egentlig bør drikke mer enn du har lyst til, så mister du fort oversikten med pose. Jeg brukte pose mye av tiden da jeg gikk Kilimanjaro, men trivdes best med flasker. Bare det å suge føltes tungt i høyden, spesielt når jeg måtte blåse slangen tom etter hver gang for at den ikke skulle fryse. Dermed måtte jeg suge alt gjennom hele slagen igjen hver gang jeg skulle drikke. Før toppnatten var jeg i tillegg så uforsiktig at jeg lot posen ligge i sekken i ytterteltet et par timer før vi skulle begynne å gå. Resultat? En 3-liter stor isbit. My fault! Et par håndvarmere i lommen til posen i sekken ville løst problemet. Prøv deg frem, og velg det du trives med. God tur! PS. Gikk ruten i 1984, men vi hadde bærere med vann, og slapp å tenke på rensing.

Både Elbrus og Stok Kangri er tøffere enn Kili, men jeg ser ikke helt at Vamadan kan være det. Vamadan på sommerstid er snøfri, og har ingen øvrige utfordringer enn høyden. Ren rusletur. Elbrus har vinteraspektet, selv om sommeren, og toppnatten på snø og is med stegjern vil føles tyngre enn Kili. Fordelen med Elbrus er at du kan ta heisen langt opp i lia, og slipper veldig mange dager med høyt energibruk, så sant du ikke ønsker det. Aklimatiseringstid for høyden må uansett til. Stok Kangri har ytterligere høyde du må hanskes med, i tillegg til at du går i mange dager (som på Kili) = tøffere. Ecuador og området rundt stjeler mye tid på grunn av reisevei, men har mange høye topper som er strabasiøse. Selv om mange av dem ikke er så høye som 5000 meter engang, så er de tøffe nok. Men som Ingrid03 sier, mange høyere også, som ikke er avskrekkende.

Jeg har Tyin 5-season, og er strålende fornøyd. Ville gjerne hatt lang glidelås, for det lille det representerer av varmetap hadde den tålt. Har ligget ute på bare et bamseunderlag i -10, uten problem. Har også netter i telt i samme kulde med DM9 underlag, og da er det herlig komfortabelt i en sånn pose. Vekt og volum er eneste ulempe, i tillegg til kort glidelås. Hardfør som tusan.

Ta med deg en dings som enkelt får deg online, helst på en bar, gjerne under en parasoll. Da har du ei hel uke (eller var det to?) til planlegge alle turene du skal ta når du kommer hjem. Når du blir ferdig/lei av det, så kan du ta deg en tur inn i "innlandet", som visstnok skal være ganske folketomt. Da er det bare å rusle opp på øyas høyeste fjell (1216 moh), og du bør sette deg som mål å få se en vill Rhodisk hjort underveis. Uten bilder har det ikke skjedd. Sånn, det var utfordringene for turen.

Kjøpte mitt Exped DM9 i sommer. Etter fire netters bruk lakk det i limingen langs kanten. Dro tilbake til Sportslageret, og fikk byttet med utstillingen, som hadde stått "evigheter" oppblåst i butikken. Ikke hatt trøbbel siden, men det dukker vel opp på minst beleilige tidspunkt.

Kan vel også være verdt å spørre deg selv om du kommer til å gå endel oppkjørte spor. Da må du ha ski som ikke er for bred.

Det kommer en ny fjellski fra Åsnes nå i slutten av februar, Åsnes Gamme 54. De sier den er lengdestiv, og egner seg godt for pulk og lengre turer med oppakning, men at den også har en innsving som gjør den lett å håndtere. Leveres med nordisk rocker og fellelås. I butikken fra 25. februar, og kun i utvalgte butikker. Har ingen anelse om pris. Lengde: 190 og 200 Bredde: 68-54-61 Vekt per par: 2100 g (2oo cm) Stålkant: Ja Fellelås: Ja Såle: Smørbar /sinter Materiale: Popler Isocore kjerne Bruksområde: Klassisk fjellski med god bæreevne og mye kjøreglede Anbefalt binding: BC eller 75 mm

Helt enig, yexiter, det er etter min mening rom og plass for begge deler. Både regulerte områder for kjøring med snøscooter, og frie naturområder. Å bruke helseaspektet og folks behov for å bruke muksler som argument blir rent overformynderi, dersom dette skal reguleres ved lovgivning. I tillegg, den som har kjørt snøscooter vet hvor mye jobbing det innebærer. Ja takk, begge deler!

I dag har en heldig ung dame blitt profilert på nyhetene fordi hun skal gjøre en soloekspedisjon på Svalbard. Ref. tidligere diskusjon i tråden her, så er det gledelig å se at noen har forstått hvordan media kan benyttes til fulle. Hun har brukt riktig verktøy for å åpne dører, og arbeidet med å sanke sponsorer vil antagelig gå som en lek fra nå av.

Hei Jacob Jeg vet ikke om du får de svarene du leter etter her, men dersom du trenger flere steder å lete etter informasjon, så kan du eventuelt forsøke http://www.bilforumet.no/ .

Som jeg skulle sagt det selv. Jeg skulle trene meg opp litt ekstra før jeg skulle gå Kilimanjaro, og tok blant annet sykkelen fatt. Men en offroader triller dårlig på asfalt, så jeg vurderte ny sykkel. Det var til jeg tok meg i tenke at det er jo nettopp motstanden jeg trenger.

En natur uten motorisert ferdsel er vel og bra, men vi må for all del ikke bruke forurensing fra fossilt drivstoff som argument. Da tapes kampen før den har startet, for utslippet av motorsag, snøscooter og annet utgjør i dette tilfellet mikroskopiske andeler.

Jeg er stor fan av å gå til fots i stille omgivelser. Helst i dagevis, og jeg har noen turer bak meg. Men jeg er også stor fan av å kjøre offroad, da ikke gjørmebryting, men på tur i villmarka. Har gjort Sahara med bil og telt. Det samme med Botswana, Kenya og Andesfjellene. Har kjørt Island på kryss og tvers med firehjulstrekker, og har gjort 1000 km offroad på Kolahalvøya. Var senest forrige uke i Sverige og kjørte snøscootersafari. Fantastiske turer jeg ikke ville vært foruten. Men den dagen jeg parkerer og vil gå til fots vil jeg ha det stille. Dette er to uforenelige fornøyelser, hvor ingen vinner. I Norge er derimot regelverket strengere enn noe annet sted jeg veit om, så vi har minst å klage over av alle. Det i seg selv kan jo være en trøst.

Det er flere faktorer i et batteri som påvirkes av temperaturen. Kapasiteten endrer seg med gradestokken, og en sammenligning må foregå i eksakt samme temperatur for å kunne være sammenlignbar. Det som blir spennende er å se hvilken teknologi som opprettholder kapasiteten best i kulda, og hvilken gjør det best i varmen. Li-ion skal eksempelvis på papiret være minst påvirkelig av kulde, men er det slik i praksis? Det får testen vise. Det er i utgangspunktet store forskjeller i lagret enenrgimengde i de forskjellig type batteriene, men dette er uvesentlig om man ikke drar nytte av det i praksis.