Gå til innhold
  • Bli medlem

Peder

Aktiv medlem
  • Innlegg

    45
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Peder

  1. Var på alle tre Ringstindane 17. mai for nokre år sidan. Austre gjekk vi greit rett opp på beina frå sør. Den Midtre gjekk vi på beina opp ryggen frå vest. Her var isøksa god å ha i det brattaste partiet. Dersom forholda hadde vore verre, kunne det vore behov for stegjern evt tau og sikringsmiddel. Uansett flotte toppar i mai, dette
  2. Hvis du tenker på turer under 1000 m er det nok helt greit fra midten av mai. Skal du høyt til fjells blir det neppe snøfritt før siste halvdel av juni. Først i juni er det som regel greit å ta med ski dersom du tenker deg over 1500 meter...
  3. Var på Fondsbu for noen år siden akkurat på denne tiden. Vi så ingen sprekker på Uranosbreen, men vær likevel obs på breglepper inn mot fjell. Når det gjelder skredfare mot Galdebergtind, synes jeg å huske at traseen vår ikke hadde noen hellinger som var bratte nok for skredfare. I tillegg til hellingsgrad må man jo i hvert enkelt tilfelle også vurdere snøen og værhistorikken. Nedkjøringen ned til Bygdin var iallefall nydelig Eneste problemet vi hadde var den smale snøeggen opp mot Slingsbytind... men så hadde vi null sikt så det var veldig vanskelig å vurdere terrenget. Er man først her, er jeg enig med Morten i at man Uranostind absolutt er verdt et besøk - en flott topp!
  4. Skjåkfjella sør for Skjåk? Skjåk er ei stor kommune på over 2000 km2 . Over 1800 km2 av kommuna ligg mellom 900 og 2171 moh. Etter mi meining er Skjåkfjella desse og tilgrensande fjellområde, sjølv om det og finns meir spesifikke navn på dei ulike områda. Eg trur begrepa "Skjåkfjella" i "tinderanglings-samanheng" stammar kanskje frå Erik Thommesen og bøkene hans. Det er da snakk om fjelltoppane over 2000 m frå Lomseggen til Tverrådalskyrkja + Gråhø som eigentlig ligg i Lesja kommune.
  5. To sekker og primus i forteltetet er ikke noe problem. Har også vært på flere turer vinterstid med 3 sekker og det går også greit. Men det er selvsagt en fordel og grave kuldegrop som sekkene kan stå i.
  6. Svalbard er veldig stabilt og fint på vinterfjellet. Tåler mye vind. Men som du selv skriver så er høyden begrenset. Spesielt oppleves innvendig høyde knapp med 3 personer. Med bare 2 er det ikke noe problem (men dette kommer jo an på hvor store karer det er snakk om). Det at det bare er en inngang oppleves også litt dumt når man er 3. Med 2 går det greit.
  7. Experience Tours of Julia & Morten Sjå f.eks https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2111&highlight=
  8. Flott tur det der, Morten og Julia. Har sjølv teke meg ned frå Lomseggen på natta før "hodelyktens tid". Gjekk bra heilt til det skya over og månen forsvant Berre litt oppklaring frå ein lokalkjend når det gjeld samvirkelaga i området: Coopen i Lom er pr.def den store (og mindre pene) butikken i Lom sentrum (Bergom). Den aktuell butikken det er snakk om her er Skjåk Samvirkelag (eller "Ånstad"). Ein må ikkje blande saman Lom og Skjåk
  9. Hvordan kan man regne ut når solen står opp på en gitt topp på en gitt dato? Gitt at man ser bort fra omkringliggende fjell som skygger for sola...
  10. Peder

    Isøks

    Hei Yngve, Eg har to økser som som begge kan anbefalast: 1. Grivel Air Tech Racing. Ekstremt lett, men likevel bra blad. Flott øks på skiturer og annen enkel bruk. Blir litt for lett og spinkel til blåis. 2. Grivel Alp Wing. Lang meir alpin øks som er mykje betrei blåis og alpint terreng. Har litt bøy på skafted, men ikkje meir enn at den fint kan brukast til sondering/snøbakker. Lykke til med valget!
  11. Ja, Nordryggen er noko meir utsett enn dei andre rutene du skildrar. Eg har gått opp der eit par gonger - begge gongene med sikring. Frå fremste Tverrådalskyrkja (1990, eller kva den er) går det lett sørover ryggen til eggen reiser seg smal og bratt. Så blir det lett klyving/katring oppover to taulengder til ein kjem opp på topp-platået. Dersom ein fylger eggen direkte vil eg vurdere ruta til å liggje på 3-talet ein plass. Dei mest utestte partia er i fyrste taulenga, og så blir det greiare etter kvart. Dessutan er eggen rimeleg fast og fin. Eg tviler ikkje på at dei mest dristige i dette forumet ville gå usikra under tørre forhold, men etter mi meining bør ein ta med tauet i sekken på denne turen. Dersom ein legg returen via Fortundalsbreen eller Hardbardsbreen er dette ein veldig flott rundtur
  12. Takk, det same, namnebror Du får jobbe videre tinderanglings-prosjektet... Å bli vant til høgde er i stor grad ein vanesak. Dessutan kan ein ta tauet til hjelp når det blir for utsett.
  13. Ja, tinderangling er eit godt uttrykk. Det skal vere Arne Næss senior som er filosofen bak dette uttrykket: Sitat fra Jotunheimens Stortopper av Ben Johnson om Arne Næss: "Han innførte i 1930 begrepet "tinderangling" for denne typen langvarige og spontane fjellturer: opp og ned over rekker av topper i en slags lykkelig rus! I en artikkel i Morgenbladet eller Aftenposten propaganderte han for denne typen fjelliv og antydet at man burde ha noen enkle buer plassert diskre på enkelte særlig lange rygger i Jotunheimen, slik at man i dagesvis kunne slentre avgårde i 2000 meters høyde uten nevneverdig oppakning. Han så det som et paradoks at folk gikk og overnattet i dalene, men påsto at de var på fjellet".
  14. Ja, har no vore blåis nest på Fortundalsbreen i fleire veker. Det er lite sprekker i dette området på Fortundalsbreen, men flotte og djupe bre-elver. Dessutan er det fleire store vass-hol berre 30-40 ut på breen frå austryggen.
  15. Gjertvassbreen var overraskande grei med dei snøforholda vi hadde. Såg mykje verre ut frå Styggedalen. Fyrst bratt ned, så ut til venstre under ein markert hammer utan vanskelege sprekkar. Ja, hytta er kan leigast av alle. Det er Luster fjellstyre som eig ho, og det kostar litt ekstra for "utanbygds". Men det blir fort trangt, særleg når det er sauegjetarar der. Dersom ein skal gå frå aust mot vest er vel alternativa Turtagrø, Skogadalsbøen eller telt. Ulempa med telt er jo at det må hentast etterpå dersom ein ikkje vil dra det med seg over ryggen...
  16. Takker så mykje for tips om Gjertvassbui! Denne hytta ligg jo veldig fint til, men vi var ikkje fullt så heldige med selskap.... Når vi kom fram ved 10-tida om kvelden 28 juli, var det eit latvisk, sauegjetande ektepar der. Sjølv om vi hadde betalt for leie og fått nøkkel, vart vi først nekta å kome inn. Etter ein halvtimes diskusjon og overtaling forsvant den latviske dama inn på soverommet, og vi kunne leggje oss på kjøkenet. Dagen etter var det flott ver og vi kom igang ved 1/2 7 tida. Etter å ha kome opp på Gjertvasstind, gjekk vi ned til Gjertvass-skaret på løpande mellomforankring. Det hadde kome en del nysnø etter at at dykk var der. Deretter gjekk vi greit opp på Store Styggedalstind via snøbakken til høgre for eggen utan sikring. Vidare bortover til Vesttoppen, sikra vi litt på eit par små hamrar. Dessustan var eit par rotne ny-snø eggar som var litt skumle. Etter å har returnert til Gjertvass-skaret gjekk vi ned Gjertvass-breen og til Turtagrø om kvelden. Det vart ein lang dag på omlag 18 timar denne dagen. Peder Sperstad
  17. Den vanlegaste og raskaste ruta til Tverrådalskyrkja 2088 fylgjer den T-merka løypa innover Steindalen mot Fortundalsbreen og opp aust-ryggen til topps. Imidlertid går denne ruta over nokre hundre meter av Fortundalsbreen for å runde ein berghammar før ein kjem seg opp på ryggen. Denne brekryssinga er sikrast dersom ein held seg godt inntill fjellet (til høgre sida når ein går oppover). I år er all snø smelta på breen slik at ein har full oversikt. Vær spesielt obs på ei breelv som kjem ned berre 40-50 meter frå fjellet. Sjølv om breen er slak kan broddar vere greit.
  18. Interessant turreferat og fine bilder Har tenkt på lignende tur selv i sommer. Hvordan var sikringsmulighetene nedover til Jevasskaret? En rapell øverst og deretter sikre med isskruer ned til skaret??
  19. Jeg gikk hele ryggen fra Lauvnostind til Søre Soleitind først i august i fjor. Opp til N1 fulgte vi enkleste rute slik ods beskriver i innlegget over. På tur opp mot N1 sikret vi litt fra skaret Store/N1, men fant etter hvert en lett hylle på vestsida av toppen som førte ut mot nordeggen av N1. Herfra lett. Opp mot store gikk vi eggen direkte med litt sikring i starten. Fra store til søre var det greit uten sikring. Veldig fin rundtur.
  20. Er det nokon som har gått Josten på langs i det siste og kan seie litt om snøforholda på Jostedalsbreen i år Har det kome like lite nedbør her i vinter som lenger austpå? Har planer om å gå Bødalsseter-Fjærland i pinsa.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.