7homas

Han hadde en tendens til å gjøre sveip langt inn i sjela til folk med den lyskasteren han hadde på huet. Sist jeg var borti sånn lumen var søkelyset på KNM Tjeld i 1994 (MTB Hauk klasse) Det kan vi fikse, gi meg 20 minutter til å redigere åpningsposten og kartet

Lørdag morgen, ca 10.17 Vi hengere våknet naturlig nok litt senere i våre, bokstavelig talt, himmelsenger enn marktrykkerne, populært bare kalt mud crawlers eller møddere på norsk-ish Livets første suspenderte natt ble evaluert; joda, ikke så gæernt. Frøys litt på tærne, men det gjør jeg alltid i sovepose ellers også. Ellers var jeg akkurat passe varm, sånn deilig som man ofte er om morgenen når man kan dra dyna opp rundt ørene og bare være. Følte litt på den marodre (av maroder, kontakt norsk språkråd) ryggen. Kanskje antydning til litt krampe eller noe..eller ? Nei kanskje ikke alikevel... du verden, kan bli fort vant til å henge istedetfor å ligge gitt. Kondensen hadde frøset til is i minus 7oC 10oC (var det ikke det vi rundet av til ?). Ikke mye, men litt på Tyin posen, som for anledningen var brukt som OQ (over quilt) og litt på tarpen. UQ'n jeg hadde lånt av @Tor Magnus var like tørr og fin. Klokka var allerede langt på dag for en som er vant til at klokka ringer 05.00 og nede på flata hadde allerede bålet fått et bra lag med glør. Var sikkert kaldt og guffent for mødderne, hehe. Kaffe og variasjoner av frokost ble anrettet og fortært, @'s brenner brant fortsatt og livet var herlig. @virrma skulle på julebord så hun måtte dra tidlig på ettermiddagen, og ivret derfor etter å komme avgårde på dagsturen, hvis mål og rute ikke var bestemt, men @tronn hadde en plan og selv var jeg blitt ganske godt kjent med det omkransende terrenget. Fortsettelse kan følge, men @Tor Magnus skulle vel skrive litt også, så jeg får la det være plass til å få det i riktig kronologisk rekkefølge. Ellers hadde det vært gøy å høre hvordan andre hadde det også.

Men den triller så dårlig her på østlandet

Ikke dumt, å gjøre det innimellom iallefall, for de er jo veldig digg å bare ha med en liten rumpetaske eller 20 ltr sekk med det aller nødvendigste også

Personlig mener jeg det er viktigere å være vant til å bære enn at du er godt trent generelt. Ikke misforstå, det er viktig å være godt trent, men det hjalp ikke meg å sykle 5 mil etter jobben annehver dag/ 2500km ila sommeren da jeg tok på sekken og gikk ut fra Spiterstulen. Måtte bare innse mine begrensinger og snu i tide. Ble ikke sliten i musklatur som var trent, men i den som ikke var vant til å bære sekk, nakke, skuldre, armer, korsrygg, hofter, tåballer

Og paradoksalt nok er det da man trenger mer av alt; klær, mat, skismøring, tykkere pose, bedre telt etc

[edit] avslutningen på innlegg #7 er redigert da jeg så det hadde falt ut litt tekst i klippe/lime prosessen

Jeg har noen bilder til, men kan laste opp disse litt senere, så jeg overlater scenen til @Tor Magnus som har blitt sponset av arbeidsgiveren sin til å skrive om lørdagen Fra lørdags turen - Ground zero

Selv takk - det er jo bortkastet hvis ingen leser det

6 FjellForumere overnattet fredag til lørdag Her er de kalde fakta 4 køyer (venstre mot høyre i bakgrunen) @Björn, @Tor Magnus, @7homas og @ 1 tarp (midt i bildet foran) @tronn 1 telt (rett utenfor venstre billedkant) @virrma Køyene huset alle en person hver, tarpen huset kun en sekk ved og litt bagasje. Hvor mange delte telt og er det mer til den historien enn som så ? Det var -6oC da vi sto opp kl. 10.20 lørdag morgen. Så det var nok -7oC ila natta. Termometeret viste +2oC da vi gikk hjem søndag formiddag, men snøfnuggene smeltet ikke så vi konkluderte med at termometeret viser 2 grader for varmt, ergo var det -9oC også runder man alltid til nærmeste hele. Hengekøye i -10oC ække så værst det ?!

Velkommen ombord i køye nr. 1

Bålet brant som det skulle i motsetning til diesel lok'et @ hadde med seg + 25oC i ansiktet og -5,5oC på ryggen. Hvorfor lager ikke turklær produsentene noe som er tilpasset å sitte rundt bålet - det er jo ikke akkurat et nytt fenomen... @Tor Magnus @virrma @tronn skåler og skrøner litt.

Kapittel 12 – Disney on ice Fredag 18.05 Jaja, så var tredje bomtur et faktum, jeg tok det ikke så tungt lenger, bare å snu og følge fotsporene mine tilbake til lysløypa. BANG ! og der lå jeg rett ut på stien. Litt au. Høyre foten traff litt sjult is og skvatt til venstre. Enda en dråpe, men jeg har stort beger. Kapittel 13 – Forræderen II Fredag 18.20 Vel nede på grusveien igjen stopper jeg ved skiltet (tidligere nevnt i kap.8 ). Joda, det sto fortsatt Hauktjern med pil opp den stien jeg akkurat hadde testet. Hauktjern. Rød pil. ”Løype” står det på skrå med liten font. Herregud! Det er skiltet for skiløypa til Hauktjern. Håndflate i panna. Kapittel 14 – Bittert håp Fredag 18.30 Jeg går bort til ruinene igjen, ser oppover stien jeg trodde jeg var smart som gikk forbi halvannen time tidligere og rister oppgitt på hodet. Surt, men nå er jeg i alle fall snart framme. Det er ingen tid å miste - skal man få en bra plass gjelder det å få ræva i gir. Det er tross alt 16 påmeldte i tråden på FjellForum, minus et par som hadde biltrøbbel og noe annet, men 14 hengekøyer – det er 28 bra trær det, i passe avstand fra hverandre og i nærheten av leirplassen. Er ikke sikkert hengekøyeplassene vokser på trær...hmm.... Stien går selvsagt oppover igjen, og jeg hiver inn en ny audition for Bambi, the musical. Denne gangen holder jeg på å sli rett utfor en skrent, men stopper akkurat på kanten. Forrige gang var det hånda som fikk seg en smell, nå var det kneet. Best å passe litt ekstra på videre nå for neste som treffer isen er vel skallen. Kapittel 15 – Monumentet ? Fredag 19.00 På veien oppover finner jeg en enslig vedsekk henslengt mer eller mindre midt i stien. Jeg slenger den over skuldra, men det er kjipt å gå på skakke oppover og med dårlig rygg fra før setter jeg ned sekken igjen etter 50-60 meter. Jeg føler jeg har gått i en evighet da jeg mer eller mindre plutselig er på toppen av åsen. Jeg begynner å bli litt sliten og må ta et par 10 sekunder power breaks på vei oppover. Her oppe, med god utsikt over de sør-østre drabantbyers nattlige utsonderinger, tar vinden godt i klærne. Jeg drar opp glidelåsen i jakka akkurat idet jeg endelig kommer til skiltet @tronn snakket om: ”Farlig terreng ->” Det er tre andre skilt på samme trestamme og en av disse er ”Hauktjern kløftene”... i samme retning som det er farlig terreng. I motsatt retning står det ”Kroktjern” Jeg virrer litt rundt for meg sjøl i 10 minutter og plutselig er jeg usikker på hvilken sti jeg egentlig hadde kommet opp... mørke tanker måtte lokkes vekk med løfte om ehandel fra kartbutikken.no i nærmeste framtid. - Ja @7homas? - Nå står jeg ved det farlig-terreng-skiltet - Ok, da følger du stien til høyre forbi monumentet Jeg lyste rundt meg - Monument? Det var i alle fall ikke noe monument i en radie på 25 meter - Ja, det er rett ved farlig terreng skiltet Ny runde inn i mørket med klementinen jeg hadde teipet til lua uten å se noe jævla monument - Øhhh....ummm....nei, det er ikke noe monument her. - Ok, men du skal ta til høyre ved det skiltet – ikke gå mot det farlige terrenget. - Men det farlige terrenget er til høyre... Samtalen fortsetter en stund uten av vi egentlig sier noe nytt. - Det er masse fotspor på den stien til høyre - Ok, da tar du denne Høyre – det er ikke sikkert dette er et godt valg... Kapittel 16 – Tom tank Fredag 19.20 Ikke lenge etter at jeg har satt avgårde nedover på stien til høyre som vissnok går forbi et monument, noe Speider greier, kommer jeg pinadø til enda et Wfarlig terreng” skilt. I alle dager. Nå begynte jeg virkelig å merke at jeg har hatt på meg sekk i tre timer og ikke spist eller drukket noe siden 12.00. Med sekken på bakken og en neve eller to blandet energi innabords ringte jeg @tronn igjen. Han var på vei oppover fra Sarabråten sammen med @Tor Magnus. Etter litt frem og tilbake blir vi enige om vi skal møtes ved vedsekken. Jeg håper bare jeg tar riktig sti ned igjen... Kapittel 17 – Møtet, også det jævla monumentet Fredag 19.35 Jeg hører stemmer der nede et sted. Nå så jeg et lysglimt også. Tror jeg. Joda, der var det igjen. Jeg stopper for å vente på dem. Føler ikke akkurat trangen til å fortsette nedover bare for å snu og gå opp igjen samme vei. Har i grunn aversjoner mot nedoverbakker – enten har jeg akkurat kastet bort masse energi på å gå oppover eller så venter en slitsom oppoverbakke om ikke lenge, but I digress. Et par minutter senere er de oppe på hylla jeg står på. Vi hilser pent, måler hverandres ansiktspryd og fortsetter oppover stien. @Tor Magnus har vedsekken på toppen av den vanlige ryggsekken. @tronn har en vedsekk i ryggsekken sammen med en masse annet, bl.a en UQ (under quilt) jeg har fått låne av @Tor Magnus. Det tar ritkignok ikke så lang tid før @tronn stopper og sier han lurer på om vi har gått feil... feil, jeg smaker på ordret. FEIL. Really....IGJEN ?! Han forsvinner nedover og ber oss vente. Etter 5 minutter ringer han og ber oss komme nedover, han har funnet riktig sti. I mørket var det visst flere som gikk seg litt bort. Og her, endelig, passerer vi det sagnomsuste MONUMENTET,[edit] - og tro det eller ei - enda et "farlig terreng"-skilt.... og det peker mot venstre....ahhh....nå gir hele kvelden litt mer mening. Kapittel 18 – Landkjenning Fredag 19.55 Den lille kolonnen vår slanger seg gjennom terrenget. Jeg ovetar vedsekken fra @Tor Magnus og den er mye enklere å bære på toppen av ryggsekken enn slengt over den ene skuldra, men det er deilig da vi endelig kjenner lukta av bål og annet fanteri. Vi runder en knaus og der rett forut ser vi tre skikkelser som sitter rundt den blafrende ilden. 40 minutters tur tok 4 timer, men Vinterheng 2013 er i gang ! (og hadde telefonen min lastet kart i tillegg til bare å vise en pil midt på skjermen hadde jeg kanskje truffet mål litt tidligere...) [edit] har lagt til litt tekst jeg ser har falt ut... håper det forklarer litt, hehe Kart, rute inn:

Hehe, tviler på det, men takk

De pleier iallefall å være reine...

Aner ikke selve stedet, men min Mammut hoody er iallefall produsert i Estland og Bergans Heilhorn skalljakke er designet i Norge, men produsert i Kina

Velger man brukt pga miljøet bør man også handle det innen gangavstand, ellers faller det litt på eget utsagn. Handler gjerne brukt, men det er oftest kvalitets ting som f.eks HiFi utstyr som jeg vet er tatt vare på, men som jeg får til under halv pris. Samme gjelder motorsykkeldeler som koster en formue nytt, men som man finner billig så og si ubrukt. For meg handler brukt 99,9% om å spare penger som jeg kan bruke på flere brukte ting (Med "brukt" mener jeg second hand eller pre owned - ikke slitt)

Kapittel 6 – Dødsangst Fredag 16.50 Snøværet var over like brått som det begynte, forskjellen på før og etter var bare at all is nå i tillegg til å være usynlig også var tilført ekstra glider i form av et sjikt av pudder oppå. Jeg tråkket varsomt tilbake nedover den bratte traktorveien da et sjebnesvangert nedslag med høyrefoten traff svartisen - og hei som det ble action ! Hvert skritt var en symfoni av tynnslitte nerver og ukontrollert farstøkning. Hvert skritt etterlot 60-70cm lange sklispor i snøen og det virket ikke osm om det neon ende ville ta. På et blunkt passerte livet i revy og det føltes som om noen kappet fortøyning akkurat idet jeg fikk låne et par av Asbjørnsen og Moe’s 7-mils støvler. Jeg var helt sikker på at jeg i det minste kom til å få jævlig vondt, men mirakuløst nok hellet plutselig veien mot venstre...og spyttet meg ut mellom to store steiner – rett i en telefonstolpe. Flaks. Kapittel 7 - Kirkeruinene Fredag 17.00 Med Eiriks veianvisning var jeg tilbake på rett kjøl og da jeg kom til ruinene på Sarabråten visste jeg, utifra hva Eirik hadde sagt, at det bare var ca 5-600 meter opp til campen. Jaja, litt etter skjema, men ingen fare, det var jo flere som ikke kom seg unna før litt seinere alikevel så god-trærne var nok fortsatt ubesudlet og jomfruelige, beskyttet fra tafsende køye-entusiaster enn så lenge. Det gikk en sti opp rett ved ruinene, men denne var ikke merket med skilt. Det vil si, det er flere skilt der, men ingen hvor det står ”Hauktjern”. Jeg ville nødig gå feil en gang til så jeg speidet litt rundt og hundre meter lenger bort ser jeg en annen sti som tar av mot venstre. Denne er også skiltet så jeg bestemmer meg for iallefall å sjekke hva det står der før jeg tar en avgjørelse. Kapittel 8 – Foræderen* Fredag 17.10 Fremme ve den adnre stien pustet jeg lettet ut "Hauktjern ->" sto det - Puh, jammen bra jeg ikke gikk opp den første stien og gikk meg vill en gang til...det hadde gjort seg, hehe. Med et bredt smil om munnen satte jeg fornøyd kursen inn i mørket på ny. Stien fulgte delvis et bekkeleie og med den nye snøen var ded mange sjulte skøytebaner man måtte se opp for. * Forklaring følger i et senere kapittel Kapittel 9 – Turistforeningen Fredag 17.20 Etter en stund kom jeg til en Turistforening T> som viste hvor blå løype fortsatte ut av bekkeleiet oppover til høyre, like etter ringer Eirik og lurer på om jeg har tatt av fra grusen enda. "Jada" sier jeg. "Er du på vei oppover" er neste spørsmål. Dette bekreftes og han kan fortelle at jeg kommer til et monument omtrent på toppen og jeg skal holde høyre av det. Også blir vi brutt, men jeg har jo fått beskrivelse så det er bare å trave på innover. Kapittel 10 – Den forsvunne blå-løypa Fredag 17.30 Stort sett går det greit å se de blå merkene på trærne, men noen steder er de litt slitt eller også er det såpass mørkt at den lille ”telt-hodelykta” ikke er sterk nok. Jeg karrer meg oppover og stien blir etterhvert såpass smal at sekken tar borti greiner og kratt. I tillegg er det en stund siden jeg har sett noen blå merker så jeg stopper opp for å prøve telefonen igjen. Den laster en blå pil for å indikere min posisjon, flott, men men uten kart blir jeg ikke særlig mye klokere. Jeg ringer @tronn igjen. Han bekrefter at ”joda, det er blå-løype hele veien inn” så jeg slår retrett og finner omsider stedet hvor blå-løypa tar av bratt opp til venstre og ikke rett frem den stien jeg hadde tatt. Kapittel 11 – Över bakkar og berg Fredag 17.50 Etter å nærmest å ha klatret opp blå-stien flater den ut og terrenget er behagelig å vandre. Jeg føler jeg tar igjen litt av det tapte. Ergelig å ha gått feil enda en gang. Får vel vurdere å skaffe et papirkart over området til neste gang. Jeg kommer til sted jeg må klyve nedover og på det sleipe underlaget er det en prøvelse å komme seg helskinnet ned. Stien fortsetter å slange seg gjennom terrenget, men jeg må da ha gått mer enn 5-600 meter nå!? – Ja, @7homas? Jeg har ringt @tronn igjen – Det skal være litt klyving på denne stien? - Nei - Hmm... Jeg tror jeg har et vann foran meg fordi terrenget har begynt å synke og jeg synes å skimte en åpning i skogen nedenfor meg. Prøver kartet på telefonen igen og nå lastes kartet. Jeg er nesten framme ved vannet. Men det er ikke Hauktjern – det er Igletjern.... faen og. Fortsettelse følger (men ikke nå), i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Topptur, Angst, Monumentet, Farlig terreng, Møtet m.m

Innledning ... en kjapp titt på Google maps; hold til høyre rundt det første vannet forså å krysse gjennom skogen til leir-plassen – easy as, tenkte jeg. Hauktjern ligger tross alt nesten i byen, så med en plan om tidlig avreise og rutebeskrivelsen mentalt lagret var alt lagt til rette for en kjapp spasertur i dagslys og fritt valg av innbydende furulegger. Kapittel 1 - Fanget Fredag 15.40 Planen om å resie fra jobben før 15 røk da innboksen formerlig eksploderte idet amerikanerne kom på jobb...... 14.50 ble til 15.10 som ble til 15.40 før jeg endelig kom meg avgårde. Kapittel 2 – Endelig fri Fredag 16.05 Et klikk fra nøkkelen og bildørene er låst. 48 timer gratis parkering - sweet. Jeg nikker fornøyd, slipper nøkkelen ned i lomma og entrer lysløypa rett øst for parkeringsplassen. Grusveien nedover var frossen, og jeg registrerer noe overasket at det ligger is på vannet allerede – skulle jeg tatt med vann alikevel ? Hagla ligger igjen hjemme, men jeg har med kniv, så hull på isen skal jeg vel alltids klare å lage. Det hadde vært enklere med hagle. Kunne kanskje kommet i avisen også. Kapittel 3 – En dragning mot skogen Fredag 16.10 Mitt instinkt om å holde til høyre ble utfordret nesten umiddelbart med en avstikker. Fra stor grusvei til en litt mindre en, som snart ble til bratt traktorvei hvor rennende vann hadde funnet sin vinterdvale i frosne hjulspor. Det begynte å snø og idet jeg nådde toppen av bakken ble jeg ønsket varmt velkommen av et lokalt lavtrykk med kuling i kastene. Minst. Og sannelig skrudde ikke noen av lyset også. Frem med lue og hodelykt, no worries. Lysene fra lysløypa og Oslo trengte fortsatt gjennom trærne. Traktorveien ble til et Y kryss og fortsatte som to stier. En mot venstre og en annen mot høyre. Kapittel 4 – Gråbein (i noen kretser bare under navnet mørkredd) Fredag 16.20 Jeg var litt forfjamset for jeg kunne ikke huske dette krysset fra Google maps, men det var i grunnen ikke et vanskelig valg. Så bar det av sted ned mot høyre på stien som forsvant inn mellom granleggene og det dype mørket. Gråbein lusket rundt meg og jeg måtte stadig skremme ham vekk ved å brå-snu meg og lyse innover i mørket. Faren med å gjøre det er, som vi alle vet, at når du da snur deg for å fortsette står han rett foran deg. Det gikk heldigvis bra denne gangen. I alle fall en stund, for om litt dreide stien mer mot høyre og jeg kunne skimte et islagt vann nede til venstre. Dette stemte overhodet ikke med at jeg skal holde høyre og gå rundt vannet, tenkte jeg. Jeg fisket opp mobilen. I og med at vi skulle være i skauen hele helga hadde jeg ladet fullt før jeg forlot jobben og skrudd av Wifi, GPS og datatrafikk for å spare strøm. Problemet var bare at kartet på telefonen plasserte meg mitt blandt lavblokker og rekkehusene på Oppsal. Jeg skal innrømme at jeg ikke visste hvor jeg var, men jeg visste hvor jeg ikke var og det var mellom juledekorerte småhus i en av Oslos drabantbyer. Kapittel 5 – Telefonsamtalen Fredag 16.40 Smart som jeg er hadde jeg lagret nummeret til @tronn før jeg reiste: - Ja det er Eirik - ... ummm...@tronn...? - Ja - ..ok ?....Det er @7homas fra Fjellforum. Jeg tror jeg har gått meg bort... - Hehe, ok, hvor er du nå ? - Hadde jeg visst hadde jeg ikke ringt, men jeg gikk fra parkeringa og tok av første til høyre, inn en traktorvei og nå er jeg på en sti - Du skal gå et stykke på grusvei, det er bare det siste stykket på 5-600 meter som er på sti Fortsettelse følger, i neste episode presenteres bl. a disse nye kapitlene: Kirkeruinene, Foræderen, Turistforeningen, Den forsvunne blå-løypa m.m.

Ja. Har en syltynn North Peak fleece genser/ jakke (glidelås i halsen). Denne er knallfin som andre-lag over tynn Merino. Jeg vil si den er 3 sesongers. På vinteren har jeg tjukkere Polartech strikket fleece og ull, så da får North Peak'n hvile.

Bergans Tydal 3 liter hip pack (men annen farge: Blue/ Navy) - 299,- hos XXL Prøvde den på en liten dagstur med klyving på vulkan fjell og åling under/ gjennom tornekratt på Jeløyai går. Nice Valgte denne fra Bergans fremfor Helsport eller Haglöfs pga belte/ stramming og er veldig fornøyd med valget.

Man får også en adapter for å bygge om en Optimus Nova til den nye (?) på bildet der. Jeg har den gamle Nova'en og valgte å bore et nytt hull i mitt stormkjøkken for at slangen til fuel flaska skulle ligge mer naturlig. Min adapter er litt annerledes enn den nye, men tipper den nye vil funke på andre brennere også. Praktisk om man skal ha med hele stormkjøkkenet, men litt mye volum om man kun skal ha med en liten kjele til å koke vann i forså å bruke dehydrert pose-mat.

Hadde jo vært enklere om de samtidig åpnet for fiske med dynamitt under slike spesielle omstendigheter

Spørs om man slipper unna med å kategorisere det som hobby, ikke næring, hvis man netter et par hunder tusen blanke kroner ila uka

Litt off topic, men minner meg om da sjefen på gamle jobben fortalte at han skulle fyre opp i peisen og hadde kjøpt en pakke med opptenningsbriketter. Dette var av typen med 3 rutete plater i en pakke. Så han la en plate i bunnen, også noen kubber bjørk oppå der, før han fyrte opp......Og mens kona kjefta og dattera hyl-grein prøvde han febrilsk å få slukket faenskapet.