7homas

Som vanlig veldig bra skildring Takk for turen

Ok. Men da veier det vel litt mer. Om du kjøper med ekstra stang. Spennende. Har ikke hørt om det fabrikatet tidligere, men ser ut som om det er bedre plass i Moment DW. Der kan man også flytte på innerteltet mens man lager mat eller kler av seg vått tøy etc også skli innerteltet tilbake på flatstroppen som ligger under innerteltet etterpå for maks plass i innerteltet. Er også veldig bra luftemuligheter ser det ut til. Jeg er ikke sponset av Tarptent, men har veldig lyst på et

Noen har sølt litt kokain tørket tannkrem vil jeg tro Jeg er mer forundrert over hvorfor alle hengekøyene ligger på bakken

Så jo nice ut Skulle ønske jeg kunne vært med

Problemet med tørre områder (min erfaring etter bushcamping i Australia i ett år) var ikke at det var løst, tvert i mot. Mange steder med fin sand var som betong etter lange perioder med tørt vær. Pluggene så ut som spagetti etter endte forsøk på banke dem ned med stein. Neon ganger måtte jeg bare gi opp fullstendig. Da jeg etter 5 mnd hadde brukt opp ett telt og måtte kjøpe nytt var mitt primære krav at det sto av seg selv uten plugger.

Hva telt angår tror jeg ikke det kan bli feil med Tarptent Moment DW. Veier 960gram Men det står ikke på egenhånd

Du vet du ikke trenger å bære pulken på ryggen ?

Jeg glemte å nevne at er oppriktig sjokkert over hva de tradisjonelle norske produsenetene brander "lettvekt" og "Pro" og hva det nå er - og ikke minst hva de priser de overdesignede og upraktiske tingene til etterpå. Flaut.

Jeg er litt sen til festen her og det er mulig dette kommenteres senere, men jeg vil bare lufte noen tanker. What else is new Helt klart. Man har hva man har. Men mange ender opp med det man har basert på tradisjon og "gode norske råd" som lister fra DNT eller den uka VG har friluftsliv som tema i en kvasi artikkel før påske..... En 125 liter Norrøna Recon pack koster 3850 kr i biligste butikk på prisjakt.no (5500 kr hos Norrøna.no) En 70 liter (50 i hovedrommet) Gossamer Gear Mariposa kostet snaut 2000 kr ferdig importert i juni 2014 (inkl. alle options - hoftebelte og ryggplate). Da har du 2000 kr "ekstra" som du kan bruke på en dunpose istedetfor å kjøpe syntetisk og ende opp på samme totalsum. Recon pack veier 4560 gram Mariposa veier 863 gram Da har du spart 3,7kilo før du vurderer hvilken sovepose du skal ha, og du vil mest sannslig spare ytterligere vekt på å kjøpe dun fremfor syntet. Jeg angrer veldig på at jeg ikke leste alternative tråder og satt meg inn i utstyrsverdenen før jeg kjøpte inn nytt grunnutsyr da jeg gjenopptok friluftslivet etter 15 års pause for et par tre år siden.

Sett bort ifra den åpenbare mobbingen din av de som prøver å tenke litt på hva de bærer med seg på tur, vil jeg kommentere at jeg ikke har med staver for å spare vekt, men for å spare kroppen for unødig belastning og for letter å holde balansen. LT4 stavene fra Gossamer Gear veier f eks 119g per stk. Synes uansett ikke det er så veldig mye. At stavene har flere bruksområder som å holde ut tarp eller likn. tar jeg med på kjøpet.

Min erfaring er at jeg blir mindre sliten i bena og ryggen når jeg går med staver. Bruker ikke stavene som Marit Bjørgen, ei heller som 85 åringene man ser på fottur med staver i nærmiljøet, men en mellomting. Jeg vil sammenligne å gå nedover med staver som å gå i en smal trapp og bruke rekkverket med begge hender hele veien. Blir merkbart mindre belastning på knærne i form av mykere belastning i selve knebøyen. Usikker på fysikken, men det er sikkert noen her som kan regne ut det (basert på en mellomting mellom Bjørgen og en 85 åring....viktig med nøyaktige data )

Har ikke erfaring med Himalaya, ei heller masse med vannrensing, men jeg har erfart flere ganger at vannet har frosset i slangen til blære og den er da ganske verdiløs inntill man får tinet opp slangen igjen. Spesiellt inni kunnstykket fryser det veldig fort. Derfor ville jeg vurdert alternativer til slange, men jeg vil tro at pakklister for ekstremturen er lett å finne på nettet ?

God tur og lykke til !

Skulle foreslå det samme som @Tor Magnus at beltet er sammenlignbart med brystremmen på større sekker. Med ike altfor avanserte syferdigheter burde det være mulig å modifisere skulderstroppene litt også, feks å få lagt inn litt mer polstring. Har sett folk skjære til striper av gamle liggeunderlag som er brukt som ekstra polstring. Ellers så innbiller også jeg meg at bredere stropper avlaster mer enn smale og ikke trenger samme polstringen som tynnere stropper, så det kan lønne seg å se etter en sekk med bredere stropper kanskje.

Videoene er kule, men de grenser nesten til litt harry. De så veldig myke ut i presentasjonen så jeg tipper de passer bedre til en kar på 70 kg enn en på 110.....

Med unntak av i Russland og Nord Korea kanskje, men der ligger alt til rette for at man ikke har behov for personlige erfaringer med lettpakket vs. tungpakket

Jeg, for min del, leste mye, var i butikk og prøvde mange sekker, leste mer og valgte til slutt en Helsport sekk fra Pro serien. En sekk hvor det ble gjort et poeng av produsenten at den hadde et veldig avansert bæresystem. Egenvekten var 2,6 kilo og denne sekken viste seg desverre å være direkte ubehagelig å bære 16 kg totalvekt i. Jeg kjøpte deretter en sekk fra en amerikansk lettvektsprodusent. Jeg hadde naturligvis lest masse først, men hadde altså ikke fått prøvd den. Egenvekten er 0,85kg og den har ikke noe bæresystem i det hele tatt egentlig. Både sitteputen i skum, som brukes som polstring mellom ryggen og sekken, og hoftebeltet, er ekstrautstyr. Produsenten sier at den ikek er beregnet for å bære mer enn 15kg totalt. Litt overaskende er denne meget komfortabel med 13,5kg totalvekt - altså 0,75kg lettere innhold enn jeg hadde i Helsport sekken - men komforten er langt foran og de praktiske løsningene er ikke i samme univers. Prisen på Helsport sekken var drøyt kr 2000,- på tilbud - veil. 2990,- Prisen på amerikaneren var også drøyt kr 2000. Full pris, inkl. frakt, mva og tollbehandlingsgebyr.

@borgern Packit Gourmet er jo det Shug Emery (hengekøyepersonlighet) spiser hele tiden og skryter voldsomt av. Men det er litt mer omfattende enn ren tørket mat da det ofte følger med små poser med sauser, dressinger, oljer o.l. som man skal ha oppi. Bevares - det ser veldig bra ut, men det er som sagt litt tyngre og mer omfattende om man skal pake for 14 dager.

Fra Hammeck: This is merely a maximum suggested load. It is not a guarantee or guideline. Please use at your own risk. As a rule of thumb, never hang a hammock higher than you are willing to fall. :D

Fortsettelsen.... Et kart. Skulle bare mangle Del 2 Lørdag, 29. november 2014 Natten forløp omtrent som den har gjort de siste gangene jeg har hengt; med at jeg fryser litt på tærne og våkner støtt og stadig, undrende over hva som er galt og hvorfor jeg ikke finner igjen godfølelsen fra vinterhenget i 2013 (som nå er omdøpt til Julehenget). Med glatt dunvest rett mot det glatte køyestoffet skled jeg i tillegg nedover 30-50 cm med hodet. Det hjelper sikkert ikke på varmen i føttene om de er blodfattige og elevert over lengre tid heller. Da jeg, etter for andre gang å ha hørt lyder som jeg tolket som lave stemmer, også oppfattet et hugg med en vedkubbe mot en Morakniv nede fra bålplassen, fant jeg ut at jeg også kunne stå opp. Til min store overaskelse var det ingen på bålplassen, men de andre var nok ikke så langt unna å stå opp selv for det skulle ikke rare raslinga i lyngen til før Tor Magnus spurte om et eller annet fra cubenslottet sitt nede i lia. Drømmehuset var plettfritt som vanlig. I overkant av tusen netter i køye gjør montering av bolig til en forlengelse av instinktet. Andre var ikke like heldige med erigeringen Klokka hadde faktisk rukket å bli hele eleve midt på blanke formiddagen før vi stod opp – altså på høy tid med jule-brunsj! – men etter litt debatt ble vi enige om å flytte bålplassen med en gang forså å starte bålet på ny lokasjon en gang for alle. Etter litt leting rundt i det nærmeste terrenget fant vi rosinen i julepølsa som var det perfekte stedet for et bål, nede i et søkk mellom to små knauser, i le fra vinden med en åsrygg bak oss mot øst og utsikt mot vannet rett vest, omtrent 50 meter så i lende. Steinene til bålsirkelen ble stjålet fra en bålplass nede ved vannet og likeledes de greiner og små stokker som lå spredt rundt ved et par andre bålplasser. Det er som nevnt mye aktivitet i dette terrenget, og ikke før vi hadde satt oss ned, kokt litt kaffe, fyrt opp bålet, stekt litt egg og bacon og kokt litt mer kaffe begynte det å knake veldig inne i skogen bak oss et sted. Første trodde vi det var en elg som hadde satt seg fast i noen greiner, så hørte vi stemmer og et tre som knakk og falt i bakken før det rant inn med svære sekker, høylytt latter og polarhund i trekksele. En kameratgjeng hadde sin årlige tur til Hauktjern. De hadde ligget på samme plassen, samme helga i 15/ 20/ 27 år (kom litt an på hvem du pratet med). Det var nok en helg rundt begynnelsen av desember de mente, for denne helga i fjor var det vi som hang på denne plassen og da var vi helt alene. Vi var litt skeptiske til at de la seg såpass nærme (50-60 meter kanskje) og de var særs høylytte ved ankomst. Like etter begynte et voldsomt spetakkel av hugging og saging. Først lot vi de holde på, men da vi forsto at de støvsugde området for alt som kunne brennes måtte vi rett og slett bare ta aksjon. Noen strenge ord ble ropt inn i skogen før vi også tok beina fatt for å sikre oss litt varme for kvelden. @Rolf_E og @Adelheid kom rekende og selv om Heidi hadde med noen kubber var det ikke nok så de ble med på sankingen og en liten halvtime senere lå det ca et halvt metrisk tonn med mer eller mindre brennbart virke stablet i påvente av @tronn og @graham som vi antok hadde med seg sag og øks. Håpet er kanskje mer presist. Nå var det blitt utpå dagen så vi ventet resten av de påmeldtes ankomst når som helst og rett som det var dukket @Alf Kristiansen opp. Hans første ord, etter å ha landsatt en svær sekk ved var noe sånt som – den der bærer jeg faen ikke ut igjen !.... Hei, jeg heter Alf. Akkurat rekkefølgen husker jeg ikke, men jeg tror det ikke en fransk utvekslingstuden på besøk etter det. @hesthov hadde til og med tatt med et par kubber (bokstavelig talt) og var dermed ikke dårligst i klassen. Tor Magnus begynte å lage et lite tempel av en fjellduk og jeg var veldig fornøyd da han inkluderte tronen min i planene sine. Riktig så koselig ble det innunder der og da Eirik og Jørgen dukket opp med en tarp de spente opp fikk vi litt gamme følelse der vi satt. I allefall fikk jeg det. Sag og øks var naturligvis med på lasset dems, sammen med en tipi, ett dusin kalde pils, et lass entrecôte og en pakke marinert svin. De gutta vet å kose seg når de kommer frem, og ikke nok med det – etter å ha båret ølen rundt i skogen siden fredag ettermiddag, delte de villig vekk med oss som ikke hadde med øl selv. Snakker om folk. Tormod hadde vært ute i sivilisasjonen en tur og kjørt kone og barn litt rundt til forskjellige aktiviteter før han returnerte for nok en natt til suspendert mellom to trær. Det ble fort klart at en Fiskars utrekkbar sag med knekt tupp kom litt til kort når 70 løpemeter norsk tre skulle kappes så Tor Magnus var nede og lånte buesaga til kameratgjengen på odden. Han kunne rapportere om mye våt ved som lå til tørking rundt bålet der nede og at stemningen var bra. Vi hadde i grunn ikke hørt noe særlig fra dem etter at de var ferdig med vedsankingen så det til syvende og sist ikke noe problem med nære naboer. Kvelden ble som så ofte før tilbrakt rundt bålet hvor historier fra nær og fjern med den største innlevelse og humør ble delt til stor glede og mye latter blant de fremmøtte. Heksa satt nok et sted og trakk i trådene som vanlig for oppfeitinga av FF’s medlemmer virker ingen ende å ta når det er glør på bakken og noe varmt i koppen - sentrallageret til Narvesen gikk i ring rundt et bål i Østmarka denne kvelden også. Alf og Heidi-ish Eirik Innertier.... Jørgen Tor Magnus og Heidi Movemberbarten min Rolf Passiv oppvarming før innspurten Søndag,30. november 2014 Med justert underquilt ble natta litt bedre, men jeg tror jeg er nødt til å finne meg en erstatning for den oppblåsbare sitteunderlaget jeg kastet en gang på vårparten fordi ventilen delaminterte. Når jeg tenker meg om har jeg i grunnen frøset på føttene alle de ganger jeg har hengt uten å ha dette under hælene. Well, you live you learn, I guess. Lukten av bål trakk inn under tarpen og med en blære som hadde varslet sin nært forestående drenering i flere timer spratt jeg, i den grad det er mulig å sprette, opp av hengekøya og ut i den friske morgenlufta. Til min store glede kom røyken fra vårt bål og ikke det nede på odden. Rolf hadde vært tidlig oppe og lagt litt tørt på glørne. Nå brant det friskt og det tok ikke lang tid før resten av gjengen samlet seg for en ny runde rundt bålet. Frokost i mange varianter ble, som på kjøkkenet hjemme, omstedig preparert og voldelig fortært. Nesten synd å legge ned såpass mye arbeid også er det over så fort. Håper vi ses igjen neste år !

Burn ! Haha LOL

Så jakka var ikke til deg altså, Walle ?

Ja, nå er det sjult

Burde ikke status vært sjult her som i fortokonkurransen ? Litt mer spennende da om man ikke kan se at en rapport f.eks drar kraftig i fra de andre

FF Juleheng 2014 :santa: :santa: Når man tror man har full kontroll og er kongen på haugen, har det en lei tendens til å kladde veldig.....ting kommer liksom aldri helt på gli. Siden jeg ikke skulle jobbe denne fredagen hadde jeg i min uovertrufne logikk unlatt å stille vekkerklokken. Når den normalt begynner å kime 05.30 frister det lite at den også har livets rett på fridager. Jeg hadde forøvrig en plan om å ikke duppe av ved bålet i ni-tiden så jeg krøyp under dyna allerede 21.45 torsdag kveld. Del 1 Fredag, 28. november 2014 Fornøyd og uthvilt åpnet jeg gluggene klokka 10 fredag morgen og var strålende fornøyd med det inntill jeg fikk tenkt meg om og innså at klokka var 10. På formiddagen. Jeg måtte reise om 4 timer om jeg skulle rekke å hente @Tor Magnus som avtalt. Før den tid måtte jeg en tur ut til foreldrene mine og deres garasje hvor tarp og køye hang til tørk siden forrige treff, samt at jeg hadde lovet en kollega å hente et hjørne-stue-lampebord som kona hans hadde bestilt fra England som lå klart på terminalen til en transportør på Rygge. I tillegg innså jeg at vedsekken fra Kiwi jeg hadde i bagasjen nok var i minste laget med sine 40 liter og dessuten var veden kløyvd i ganske tynne pinner. Derfor var det ingen vei utenom å skaffe en sekk til. Jeg ville nødig drive å rote rundt i Oslo’s sørøstlige drabanter på leting etter ved så jakten fant sted i store deler av Moss kommune hvor jeg til slutt fant en sekk ved omtrent halveis inn på Jeløya. Utrolig at ingen bensinstasjoner i Moss eller Rygge har ved – det har de da på besninstasjonene på øvre Romerike. Så vidt jeg kan huske. Kanskje ikke. Nuvel. Jeløy ved hadde iallefall så det monnet og det var der jeg møtte verdens lateste østeuropeer. Han var hyggelig og pratet bra engelsk, men valgte å starte opp og snu en JCB løfter for å kjøre de noen og førti metrene bort til plasthallen hvor småsekkene var lagret. Lastet med to 40 liters sekker av forskjellig størrelse (!) snudde jeg snuta hjemover igjen og med avreise 14 som opplest mål var tiden knapp da jeg med kun èn time igjen kom hjem og ikke hadde begynt å pakke eller finne frem noe enda. Nå har det blitt en del turer denne høsten så organiseringen i sekken er ganske innøvd, alikevel kommer første feil allerede ved første moment – å pakke ned soveposen. Den skal jo ikke i kompresjontrekket fra Mammut, men i en 15ltr Lifeventure pakksekk sammen med under quilten. What a mistak-e to mak-e. Bortkastet tid å måtte pakke den opp igjen og ned i neste beholder. Det er vel ikke nødvendig å gå i detalj da de fleste som leser dette har pakket en sekk før, men jeg var litt kry da jeg bare hadde igjen å låse utgangsdøra da kokka slo 14. En siste titt inn på kjøkkenbordet (som har vært dekket av et lett lag med turutstyr siden høsthenget i september) for å sjekke at ikke noe viktig lå igjen, og det gjorde det heller ikk.....vent litt....hva er det som henger over ryggen på den ene kjøkkenstolen om ikke et par whoopie slings... greit å ha med om man skal bruke hengekøyen som tenkt, nemlig at den henger og uten whoopiene er det vanskelig å henge den opp da det er det som forbinder køya med stroppene som er festet rundt trærne. Ok, NÅ får det være nok småfeil og forsinkelser. Ikke noe mer som ligger igjen....ok....fint....småløpe ned i kjelleren og kommer brått på at liggeunderlaget også lå til tørk i garasjen hos muttern og fattern etter God turmattreffet. Etter kun 30 km lokalt i Moss denne dagen aksellererte jeg endelig opp i motorveifart i retning Oslo. Jeg har tidligere fortalt at jeg er en av de smareteste jeg kjenner og heller ikke denne dagen skuffet jeg nevneverdig. Utover det jeg allerede har nevnt over så klart. Jeg hadde bedt kollegaen min møte meg på Ulsrud T-bane stasjon kl. 15.10 - samme sted og 5 minutter før jeg skulle møte Tor Magnus ! Fiffig – ikke sant ?! Da rakk jeg akkurat å avlevere bordet før bilen ble fylt opp av en hengekåt FF’er. Og nesten slik gikk det faktisk. Tor Magnus og jeg la avgårde fra parkeringa på Østmarksetra en liten stund senere. Tor Magnus sa han skulle dytte sekketralla nedover hvis jeg tok den oppover. Haha tenkte jeg – nå er det jo 2 vedsekker på tralla, når vi skal hjem på søndag er den tom så det er en deal jeg kan gå med på. Han mente nedover bakke og oppoverbakke. Crap. Ved Sarabråten la vi igjen tralla bak en stein i skogen og lastet en vedsekk hver på nakken. Digg. Det er ingenting som kan måle seg med vedkubber som ligger å gnisser mot nakkeskinnet, mens det drysser litt lett av bark og gammel jord og støv nedover den svette ryggen akkurat ned dit hvor presset fra sekken legger smårasket i klem. Med øynene i spenn mot pannebrasken fordi hodets vinkel ligner mest på noe Jean Claude Van Damme eller Jason Statham etterlater seg i et mørkt og regnvått smug mens popcornet detter ned mellom to sofaputer, og hodelyktene justert et sted mellom rett ned og litt frem forsøker vi å navigere rundt det lille vannet Hautjern, bort til den plalagte leirplassen. Vi går omtrent riktig og kommer etterhvert plutselig frem. Det var mye kortere enn i fjor tenker jeg mens jeg våt av svette prøver å grave opp barkbiter fra ryggen uten å at det lugger altfor meget. Vi hadde brukt den tiden vi trengte inn og klokkeslettet var uvensentlig (17.00). Diskusjonen gikk livlig om vi skulle flytte bålplassen innover på odden opp mot bakken i bakkant fordi trekken var, på en skala fra 1-2 nærmere 2 enn 1. Etter at vi hadde bestemt oss for å flytte bålplassen begynte vi å lete etter de virkelig bra trærne å spenne opp køyene mellom. Etter min mening bør trærne ha akkurat passe avstand uten at det er for mye buskas eller høy lyng som kan ta borti under-quilten eller stå i veien for oppspenning av tarpen. Det skal ikke flere krav til før det faktisk er litt begrenset med muligheter i en helt vanlig skog på østlandet. 15 minutter senere har begge bestemt seg for at vi har funnet det vi leter etter; riktig avstand, ingen hindringer og ikke minst - ikke direkte nedvind for bålrøyken, og kun 30 minutter etter det igjen er hotellrom rigget med nyredde senger og kursen mot de livgivende gnistene tas ut. Det må nok skyldes en kombinasjoin av tiltaksløshet og frosne fingre, men bålet forblir der det har ligget siden bålplassen ble anlagt midt på 70-tallet. Med 2 sekker ved er det snart god varme og både varmt drikke og middag tilberedes. Vi er mette, praten går og bålet fôres. Livet er enkelt når veden kommer i sekker.....den fra Kiwi har nok ligget på lager hele sommeren for den brenner veldig fort opp. Fint når man skal fyre opp, men ikke så praktyisk når veden skal vare litt. Nordavinden er skikkelig sur og Tor Magnus legger opp surbrettet som et slags le mellom stokkene han bruker som ryggstøtte og der vinden trekker over det åpne vannet og slår iland 3 meter bak oss. Nå kan det hende du lurer på hva ordet «surfbrettet» betyr. Normalt er det jo et nrett man står på uten på vannnet og da normalt på saltvann og, i Norge, oftest med et seil foran seg så det kan ikke være det Thomas i tredje person snakker om her, men joda, det er faktisk det og om du leste om vinterhenget i 2013 har du hørt om surfbrettet tidligere. Det brukes etter sigende av buldrere som tar seg over til motsatt bredd og buldrer i den vertikale veggen som stiger ca 20 meter opp fra vannet. Sikkert morsomt om man kan den slags. Så satt vi der da, oss to, vi som ankom først, de ivrigste.... eller kanskje bare vi to som hadde mulighet til å reise tidlig denne fredagen, men hvorfor dukker det ikke opp noen andre ? Det begynte å bli skikkelig seint, klokkeslettet er uvesentlig (nærmere 21.00), da en hodelykt dukket på andre siden av vannet og beveget seg opp stien mot der vi utgangspunktet hadde tenkt å avholde treffet, der hvor motorveinettet av stier vanskeliggjorde en bra leirplass uten forstyrrelser fra alskens turfølger hele lørdagen. «Jeg tror jeg må gå andre veien» ropes det ut i natten. Det bekrefter vi og lyskjeglen beveger seg ned igjen og tilbake der den kom fra. Vi har ikke noe i mot at andre bruker marka, men når man har spent opp hengekøyer mellom alle trærne passer det dårlig at syvogsyttitusen turglade voksne, barn og labradoodles helst skulle gått akkurat der vi sitter i ring rundt bålet og lager indianerlyder med hånden mot munnen. En halvtime senere ankommer @Hengern Tormod hadde vært opptatt med alskens sjåføroppdrag for kone og barn hele ettermiddagen, men var nå klar for å slappe av. Max. Han fant seg en plass ved glørne og grillet par pølser før han forsvant til skogs for å henge opp rommet inkludert den nye Superfly tarpen som han var spent på – den ser jo så fet ut med dører og greier. Praten går og knitringen lever i beste velgående. Etterhvert er det mer stirring på glør enn prat uten at det er noe feil med det, men til slutt sier vi at nok for være nok og begynner å planlegge tannpussen. Begge vedsekkene er halvtomme da vi går hver til vårt og kryper inn mellom lag av dun en halvmeter over bakken. Klokkeslettet er uvesentlig (01.00). Fortsettelse følger......