Sjøl så er jeg også av dem som blir glad over å se "fjernkulturelle" innvandrere på tur i skauen og fjellet. Det skaper grobunn for en fellesopplevelse at man setter pris på den samme naturen, og jeg tror dette er noe som kunne bringe integreringa framover. Men denne debatten blir lett svart/hvit (også i bokstavelig forstand). Jeg liker ikke så godt politisk korrekthet, og på tross av min egen opplevelse, så har jeg ingen problemer med å forstå Tom's søking tilbake til det "urnorske", og at mange "fjernkulturelle" for noen kan forstyrre opplevelsen. Man trenger på ingen måte være rasist for å kjenne uro over at fremmede skikker og religioner får økende innpass i et såvidt lite samfunn som vårt, og at denne uroen kan bli enda større hvis man ikke kan unnslippe den noen steder. På meg så virker det som om flere har denne uroen enn de som tør å gi uttrykk for det offentlig. Et rasismestempel er ubehagelig for de fleste og altfor lett å sette på folk. Men hvis man ikke tar folks følelser på alvor, kan det nettopp føre til rasisme.
