Hermes

Jeg tror ikke vi er så veldig uenig, jeg bruker også "nei" eller "kutt ut" i situasjoner hvor hundene mine ikke oppfører seg som jeg ønsker at de skal oppføre seg. Det handler vel først og fremst om å sette grenser, og det tror jeg ikke veldig mange er uenige om at er en god ting for hunden. Det kan være en så enkel ting som at hunden ikke skal spise maten din selv om du forlater den på stuebordet mens du går inn på kjøkkenet for å hente noe (jeg snakker av erfaring). Jeg har kjeftet på en hund for å gjøre nettopp dette, og sagt nei. I ettertid er det da enten ikke nødvendig å gjøre noe (hunden gjør det ikke mer) eller et enkelt nei vil stoppe forsøket før mattyven har slått til igjen.

Jeg vet noen driver 100% positivt og mener det er unødvendig å bruke nei i det hele tatt, men jeg tror de utgjør unntaket også blant de som i hovedsak trener positivt.

vist det er meg du spør så er ikke jeg hunde ekspert men jeg hatt malamutt, siberian husky og Alaska husky. jeg har mest jobbet med grupper mellom 10 og 20 hunder i slengen så litt erfaring med hunder og jakt instikt har jeg.  en ting jeg er blitt sikker på er att når du skal gjennom er flokk sauer eller kuer som står midt i veien og du kommer med ett 18spann så lar det seg ikke gjøre å fjerne hundene fra situasjonen, da er det greit att hundene vet hva NEI betyr, da stoler jeg heller ikke fult å helt på pølse biten.

Når jeg snørekjører med hunden er vilt, husdyr eller andre hunder sjelden et problem. Han vet veldig godt hva "videre" betyr, og å få løpe er belønning i seg selv for en mynde.

EDIT: Hvordan trener du inn kommando for slike situasjoner?

Jeg vil legge til at jeg ikke trener 100% positivt og at jeg sjelden bruker en såkalt klikker. Men jeg har lært mye av den filosofien.

Dette kan være et godt råd om andre triks ikke fungerer. Men det finnes bedre måter som ikke innebærer makt, man kan lede hunden til å gjøre den ønskede handlingen for så å belønne. Venter man til hunden gjør det du ønsker får du fort en hund som går for en sitt-dekk-stå-på plass gjentatte ganger fordi det har fungert før for å få en godbit. Min hund har en tendens til å legge seg om han syns han har sitti for lenge på plass uten å få belønning. Jeg måtte bruke teknikken du forklarer for å lære han dekk fordi jeg ikke klarte lure han på andre måter. Han plukket fort opp at å legge seg førte til godbit og det slo litt feil vei, noe som igjen førte til at jeg måtte bruke mye tid på å lære han å bli sittende inntil han fikk en ny kommando, selvom han syns det var lenge å sitte i 5 min uten å få godbit. Foring betyr stryk og rett ut på konkurranser og det kan være lurt å minimere godbitbruken etterhvert som man faktisk kan forlange at hunden gjør det du ber den om.

Klart, det finnes flere metoder, og en så enkel atferd som dekk vil jo lett kunne trenes inn på en valp med litt lokking. De mest fanatiske klikkerkjerringen er derimot ikke for lokking, hehe

Enig om godbitbruk. Jeg prøver å bruke mye lek. Baller, draleker, osv. Er ikke alle ting det passer på, men innkalling og slikt er perfekt. Jeg har en hund som er veldig glad i ball, og da tar man to fluer i en smekk: kaster ball nr. 2 som belønning for å hente ball nr. 1.

Selv om han blir tussete rundt katter, er han ingen trussel i bånd. Det er mitt ansvar at han ikke er løs der det er katter.

Jeg vet ikke hvilken erfaring du har med hund med sterke jaktinstinkter, men det er ingen enkel løsning på det, spesielt ikke hvis hunden først har trigget på en spesiell art, om det så er katt eller sau. Det er, som jeg skrev ovenfor, kun mengdetrening og gradvis tilpasning som gir resultater. Du kan korrigere ved hvert tilfelle, men hunden vil trolig ikke lære seg å være rolig rundt dyret den vil jage. Jeg velger å ikke oppsøke katter for å trene på dette. Jeg har derimot oppsøkt sau og hest for å trene på å være rolig rundt disse dyrene, helt siden han var valp, og det er ikke noe problem. Det er ikke noe galt med metodene, du får resultater hvis du vil.

Jeg sier nei eller kutt ut når jeg trenger det, men hunden må først vite hva det betyr.

Det er nok fint mulig, men det er kun mengdetrening som funker med slike ting, og det spørs hvor mye jeg ønsker å prioritere å oppsøke katter. En pølsebit er derimot ikke veldig interessant når han kan gjøre det beste i verden: jage dyr. Så når du ikke har noe bedre å tilby, kan du kun trekke bort bikkja fra situasjonen.

Men jakthunders medfødte instinkter blir jo også forsterket: Når du skyter ned en fugl for laikaen din, så får den jo en belønning (positiv respons) for å stå å bjeffe opp i trærne. Haglen blir klikkeren, og fuglen som detter ned blir forsterkeren

Hva menes egentlig med en selvstendig hund? Hvilke egenskaper har selvstendige hunder? På hvilke områder har selvstendige hunder fortrinn eller fordeler? Kom gjerne med konkrete eksempler.

Et konkret eksempel vil være for eksempel hvis hunden skal spore frem noe. Oppgaven er selvsagt å følge visse ledetråder til et objekt som hunden skal finne. Under søket kan hunden miste ledetrådene, miste sporet. Hva gjør den? Jeg vil ha en hund som prøver igjen.

Et annet eksempel kan være så enkelt som å lære inn en ny atferd. Hunder blir ikke født med atferden "dekk" og "bli", for eksempel. (Den blir selvsagt født med evnen til å ligge seg ned og ligge i ro, men det blir ikke helt det samme.) La oss si hunden har lært seg sitt, men ikke dekk. Du trener på dette, forsøker å lære inn en ny atferd. Hva gjør du? Jeg går frem slik: Jeg venter ut hunden (i dette tilfellet mest sannsynlig en valp), på et tidspunkt vil den vise en annen atferd enn sitt, som den allerede har lært. I det hunden legger seg ned roser jeg og forsterker (enten med godbit eller en leke hunden liker godt). Det er 99% prosent sikkert at hunden vil forsøke samme atferd like etterpå, og du kan trene inn kommande, "dekk" eller "ligg". Hunden har altså helt selv vist en atferd den ikke har vist for deg før, som den har fått ros og forsterkning for. Du har ikke måtte presse hunden ned i dekk, eller korrigere den om den har gjort feil (sittet, i stedet for å ligge seg ned). Hunden lærer to ting: 1) en ny atferd og kommando, 2) at det lønner seg å vise frem ny atferder for sin "herre". Det kaller jeg selvstendighet i denne sammenhengen.

Det finnes selvsagt andre former for selvstendighet, men de er gjerne mer medfødte: for eksempel evnen til å jakte ned et byttedyr uten noen som helst kommunikasjon med sin eier, slik myndene tradisjonelt har blitt avlet frem (men dessverre ikke lenger). Det kan være måten elghunden jobber på, osv.

Hvis det er slik du antyder så betyr vel det at de som driver med jakthunder og dresserer etter "gammelmetoden" har uselvstendige hunder som ikke er oppmerksomme på eieren sin,eller er det å dressere jakthunder annerledes ? 

Vel, innerst inne er det vel instinktene som teller. Jeg har forsøkt å korrigere min mynde sin lyst til å jage katter, men det er ingen vits, jaktinstinktene er for sterke og han trigger spesielt på katter. Det er jo ikke maskiner vi har med å gjøre, men dyr med sterke instinkter og evner vi har avlet frem.

Med selvstendighet mener jeg evne til å vise atferd som ikke er lært inn på forhånd, som dermed kan forsterkes positivt hvis atferden er ønskelig, eller overses hvis den er uønskelig (over tid vil atferden helt eller delvis forsvinne). Noen atferder kan det være nødvendig å korrigere, altså bruke negativ forsterkning, fordi den er sterkt uønskelig (hoppe opp i ansiktet på fremmede mennesker, eller hva det måtte være). 

En hunds oppmerksomhet på eier vil du kunne oppnå både med positive og negative metoder. Spørsmålet er hva du får i tillegg, og jeg ønsker selvstendige hunder som viser frem sitt repertoar, samt er kreativ og viser nye atferder, altså er løsningsorientert, i samarbeid med meg. Med andre ord, jeg vil ha en hund som ikke gir opp om den ikke klarer en oppgave, men i stedet forsøker andre løsninger.

Forøvrig en liten tanke om dette med individforskjeller. Som dere sikkert skjønner så bruker vi blant annet mye klikkertrening her i huset, men ikke utelukkende det. Vi har to hunder, enkelt forklart en gjetertype og en jegertype, begge av mellomstor størrelse (25-30 kg). Her om dagen fikk jeg en innskytelse mens jeg noterte meg den store forskjellen i hvordan disse to er, så jeg dro dem i halen (høres verre ut enn det var tenker jeg..). Jegertypens reaksjon var å prøve å dra seg vekk, dra halen ut av hånda mi og komme unna og vekk fra dette. Gjetertypen derimot, reagerte tvert med å snu seg rundt og bite over hånda mi. En "myk" og en "hard" hund der altså, de er noen ganger på to forskjellige planeter kan det virke som.

Jeg har to hunder som er av samme type, men som reagerer like ulikt som det du illustrerer her. To mynder, men den ene er whippet (myk) og den andre saluki (hard, mer "primitiv" og stolt i gemyttet).

Ellers følger jeg et fast regelsett for hundeholdet:

1.Jeg går først inn og ut av ytterdører.

>> Jeg er klar over at andre ikke har problemer med sine hunder selv om de får lov til dette.

 

2.Hunden skal sitte og holde blikket rettet mot meg før den får mat.

>> Dårlig erfaring med ukontrollert foring av hund.

 

3.Når jeg spiser mat skal hunden holde en viss avstand og ikke stirre på meg.

>> Med en labrador tar jeg ingen sjanser.

 

4.Jeg går tur med hunden, ikke omvendt.

>> Kanskje det mest komiske jeg ser er når en hundeeier henger etter en heseblesende hund.

 

5.Det er mine begrensninger som hindrer hundens utvikling og muligheter. Derfor prøve å få hunden, med utgangspunkt i dens forutsetninger, til å mestre så mye som mulig. Det er lov å prøve ting man i utgangspunktet trodde ikke var mulig, så lenge det er trygt for hunden.

Jeg syns vi skal kunne skille mellom oppdragelse og trening. Jeg har mange av de samme reglene for deg, som slik jeg ser det handler om at hundene som lever med oss skal ha klare rammebetingelser. Det gir rett og slett bare mer forutsigbarhet, mindre usikkerhet. Men jeg korrigerer ikke om hundene gjør "feil" i forhold til disse tingene. Jeg bare venter, til de "husker" hvordan det egentlig gikk. Jeg er heller ikke like nøye med alle hundene. F.eks. er jeg mer opptatt av at han som er litt stresset rundt maten (veldig matglad) skal sitte og se meg i øynene før han får man, enn han som er litt like glad og ikke hopper i matskålen uansett. Det med ytterdøren er jeg ikke veldig nøye på, så sant jeg ikke ser tegn til at hundene drar meg ut av døren når vi skal på tur.

Trening handler om å lære nye ting. Hvordan skal vi gjøre det? Jeg holder meg til positive metoder, fordi jeg vet det funker. Når det er innlært kan jeg fint droppe trening og tenke mer "oppdragelse". Da forventer jeg at de skal vite hva de skal gjøre, men jeg river de ikke i ørene om de gjør feil. De lærer av slik korrigering, men de lærer også det ikke lønner seg å prøve noe selv og være selvstendig. Jeg vil ha selvstendige hunder, men selvstendige hunder som er lydhøre og oppmerksomme på meg.

Jeg må bare spørre:  Hva mener du med steialdermat?  Mener du det bokstavelig eller er det en metafor?

Metafor. Det er et kosthold, noe likt lavkarbo.

tjesm

Ikke veldig mye bilder, bruker det litt fra og til, får se om det ikke blir mer. Mye bikkje.

Det som kort fortalt er bakgrunnen for denne diskusjonen mellom "ekspertene" er at de "moderne adferdskonsulentene"mener at man KUN skal bruke positiv forsterkning når man oppdrar bikkja,og at det er slemt å bruke irrettesettelse,korreksjon,altså negativ forsterkning i oppdragelsen,slik som artikkelforfatteren m.fl.bruker i dressuren.

Positiv forsterkning bygger på forskning, fra atferdspsykologi og annet (til syvende og sist kommer det meste fra behavioristen B. F. Skinner). Det har gode resultater. Enkelte drar det litt vel langt, men det får da være deres sak. Jeg sier nei til bikkjene mine, men det er svært sjelden jeg trenger å gjøre det. Jeg trener de positivt.

Syns det er vanskelig å ta en artikkel på alvor når den er så full av adjektiver og superlativer.

Selvfølgelig er det både Lederskap og Dominans, OVERALT, blandt og på tvers av alle Arter på kloden. Det er det ingen som benekter heller såvidt jeg vet. Problemet er definisjonen.

Dominans, ja, men jeg har inntrykk av at svært få har en god forståelse av hva det innebærer. Lederskap... jeg klarer ikke å se for meg annet enn en mann med dress og slips når jeg hører dette ordet, og ordet hører for meg hjemme i pensum som slike menn må igjennom på BI eller høyskolen—jeg finner det lite relevant for vår omgang med en annen art.

er det Salomon skoen vantett eller vannavisene? leser att stadig flere anbefaler og kjøpe sko som blir våte og eller tørker fort,men kan ikke si att det frister og gå våt i flere timer,men er vel kanskje en vanne sak,er på jakt selv etter samme type sko

Jeg har noen billige Helly Hansen-sko jeg gjerne tar på meg til turer (og jogging) i skog og mark. De er vannavstøtende, men trekker inn en del vann. Syns derimot ikke det er noe problem. Vannet varmes raskt, og holder varme i foten når du er i bevegelse. Skoen holder litt på dette vannet, fungerer nesten som en varmedrakt. Med gode rutiner for skifting og tørking av sko ved leir, hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å gå noen kortere teltturer med slike sko, gitt ryggsekken ikke er veldig tung.

Jeg må innrømme at jeg humrer litt inni meg når nabogubben på 50 (med mage) skal ta seg en rolig sykkeltur, har kledd seg som en proff syklist og har den dyreste sykkelen i gaten. (Jeg overdriver kanskje litt, men er litt slik jeg oppfatter han og tendensene generelt i enkelte leirer.)

Samtidig, har man en interesse, er det raskt for at man blir bitt av basillen, inkludert utstyrsbasillen. Man vil maksimere opplevelsene. Nå tror jeg ikke "det beste utstyret" er nødvendig for den opplevelsen mange av oss trakter etter, på våre forskjellige måter, men samtidig henger det litt sammen. 

Knekk eggene og hell dem på ei vanlig halvliters brusflaske. Greit til omelett/eggerøre på tur. Har hatt slike i sekken i fire fem dager på sommertur, uten å ha fått noe problem..

Ja, for 4-5 dager fungerer nok dette fint, men jeg tror det blir verre når vi begynner å snakke 12-15 dager, da ville jeg helst hatt eggene inntakt.

Litt på siden, hvordan pakker dere egg på tur? Jeg har kun forhåndskokt egg til kortere turer, så de ikke knuser, men det er jo litt kjedelig, og går dessuten utover holdbarhet.

Jeg ville forresten ikke vært bekymret over holdbarheten på egg. De kan fint holde seg 3-4 uker, og lengre, i romtemperatur. Tekst om interessant utstilling om mat og "kjøleskap": http://www.kulturverk.com/2013/05/03/redd-maten-fra-kjoleskapet-tradisjonell-kunnskap-gir-moderne-losninger/

Fin video, sprø mann:

Anbefaler å følge ham på YouTube, mye interessant (og morsomt).

Apropos: Erfaringer med fiske i Huldreheimen/Jotunheimen? Jeg planlegger tur her i august/september-ish, er det noe fisk å få, tror dere? Kommer til å bevege meg en del, fra øst til vest (endemål Øvre Årdal, men har ikke bestemt meg hvor jeg går fra enda). Vil ikke basere meg på fiske, men positivt om det er litt fisk å få.

Ja, skulle ikke undre meg om aluminiumen skal bidra til å tette svettekjertlene! Dessuten, det har vært så stort fokus på dette med aluminium i deodoranter siste årene at det antagelig er god butikk å tilby uten.

 

Den uten har jeg hatt i mange år (altså merket). Det var den jeg minst ventet at skulle være uten. Änglamark, et såkalt "økovennlige" merke, hadde derimot aluminium i seg.

Jeg sjekket mine, og fant en uten. Men den er også uten antiperspirant. Kanskje det er en sammenheng?

Apropos aluminium, se denne dokumentaren på NRK: http://tv.nrk.no/program/koid21002713/aluminiumsalderen

Sjekk deodorantenes deres.