Hermes

Jeg er enig i at det skal være forskjell på tur- og konkurranseklasse. Jeg vet ikke helt hva arrangørene kan gjøre for å få de beste i turklassen over i hardhausklassen. Det er jo flere i turklassen som ville klart merket i hardhausklassen også (merkekrav 1409). Det i hvert fall viktig at Marka24 forblir et bredt tilbud med god deltakelse fra alle, både oss som liker å løpe langt, de som liker å gå langt, aktive familier, og andre som har lyst på en utfordring i marka.

Ja, det kan man jo spørre seg om. Jeg vet om to ultraløpere som gikk i turklassen, men en av de var hjerteoperert i vinter, så det forstod seg liksom. De løp nok deler av turen, men vant ikke klassen.

Har ikke gått disse toppene, men det burde ikke være noe problem for hunder som er vant til å gå tur. Er det steinet, ha med noe potefett/sokker i tilfelle såre poter (hunder som går mye på stein/grus vil være herdet og tåle mer).

Vi gjorde det nok ikke like godt som distansen vår tilsier, da vi måtte droppe poster på vei "hjem". Men vi klarte merket i hardhaus-klassen, og kom på en grei 17. plass (1499 poeng). Akkurat nå er jeg mest fornøyd med innhentingen de siste 20 km, da det så ut til at vi kom til å komme 45-50 minutter for sent inn til målgang—men så viste det seg at det var litt krefter igjen likevel Hadde vi fulgte skjema punkt til prikke (kanskje 10-15 km lengre), ville 4. eller 5. plass vært innenfor rekkevidde, men skjemaet vårt ble for ambisiøst for meg. Ifølge min partner kunne vi nok med bedre disponering klart samme poengsumm ved å kun gå 100 km, så vi gapte kanskje litt for høyt Enormt mange sterke resultater i år!

Vi kom oss til mål, med et under, kl. 11.30 i dag. Det gikk meget fint de første 12 timene, hvor vi fikk unnagjort 80 km (fulgte plan fra punkt til prikke, og fikk med oss Jørgenhytta og Gyrihaugen). Før og etter Vambu begynte vi å rote. Først gikk jeg helt tom i myren før Vambu, så mistet vi blåsti og gikk på kompassretning for å komme oss ned til en vei etter Vambu. Da gikk det videre til Sinnerdammen, men vi forstod at Pershusfjellet måtte droppes. På vei ned igjen var det full stopp for meg. Ved Katnosdammen gikk det så vidt fremover, og klokken nærmet seg 7. Vi mistet også Katnosdammen fordi vi hadde tatt en feil sti, og det var ikke aktuelt å ta et returløp på 1,5 km tur/retur for å hente den opp. Nå handlet det bare om å komme seg til mål, og vi måtte droppe ytterligere to poster vi egentlig hadde tenkt å ta på vei ned igjen. Vi gikk hele veien til Sandungen, og derfra hadde vi vel tre og en halv time på å komme oss til mål. Med min fart ville vi kommet en og en halv time for sent inn i mål. Vi gikk videre, og det begynte etter hvert å bli varmt igjen (gikk fortsatt med ull og langbukse). Fikk skiftet til shorts og t-skjorte igjen, og på et eller annet merkelig vis kunne jeg løpe igjen, så vi klarte å løpe store deler av det siste stykket, via Bjørnholt, og i mål, to minutter før tiden Veldig fornøyd med den innhentingen. Totalt gikk vi rundt 120-125-130 km (vet ikke nøyaktig, GPS-klokken vi hadde gikk tom for batteri etter 18-19 timer). Så dette er det lengste jeg har gått/løpt både i tid og distanse, så må vel være fornøyd alt i alt, selv om vi misset Pershusfjellet, Katnosdammen og et par andre poster vi egentlig hadde på planen

Jeg klarte å få alt ned i Inov-8 Race Ultra Vest. Nå er jeg livredd for å bli sjekket på poster, for det blir et rent helvete å måtte pakke om Og skivematen blir selvsagt smulemat, men det får vi tåle.

Ja Pakking gjør meg nervøs:

I'm in! Håper å nå både Gyrihaugen og Pershusfjellet, så vi satser høyt

Vi har Gyrihaugen med i vår plan

Av sjokolade har toppris blitt min lille "hemmelighet" i konkurranser. Jeg løp et ultra i Skottland i april, 85 km langt, og var mer eller mindre tom etter maratondistanse, hadde feilet/bommet på matinntak. Da var det godt å ha litt sjokolade i "drop bag" på ene drikkestasjonen. Ikke at det fristet å spise sjokolade der og da, men jeg visste jeg måtte få i meg noe, og fikk i meg en halv toppris. Jeg vet ikke om det var den eller noe annet mirakel, men jeg spiste ikke noe annet de neste par milene, og plutselig funket kropp og bein og hode igjen, og jeg var i gang igjen Jeg baserer meg ikke på varmt måltid, har nok å spise ellers også, men håper vi får til i hvert fall et varmt måltid ut på kvelden en gang. Jeg løper forøvrig i litt romslige sko. Jeg har et litt tynnere par med sokker med i sekken om jeg ikke skulle få på meg skoene igjen etter sokkbytte Sånn ellers har jeg bestilt håndkle og lakenpose fra Liveventure etter tips i denne tråden, og kommer til å kjøpe nødbiv etter tips herfra også. Da nærmer vi oss viktigste utstyret, tror jeg, men jeg må bestemme meg for hvilken sekk jeg skal gå for. Det blir ikke løpetur før ut i juli, for nå er det Marka24 til helgen, så er det kun tre uker til Hornindal rundt, som blir min neste ultrautfordring. Etter det blir det ikke løp før Nordmarka Ultra Challenge til høsten, så da blir det mange egne turer i juli-august-september, både i løpetøy og vanlig turtøy

Veldig gode tips til nødbivuakk her! Skal helt klart investere i en av disse. Under Marka24 har jeg med meg ull (overdel og ben) for å dekke punkt 2 i nødvendig utstyr (vi har ikke sovepose med), mens min partner har en lett duk fra Helsport for å dekke punkt 3. Partner har også førstehjelpsutstyr, mens jeg løper med kart og kompass (både eget kart og det vi får utlevert), og vi begge vel har mobiltelefon på oss. Jeg kommer til å gå/løpe i kort shorts og t-skjorte med gode pusteegenskaper. Jeg kommer til å bruke "gamasjer" fra Dirty Girls over skoene (trailroc-sko fra Inov-. I sekken kommer jeg i tillegg til å ha tynn vindjakke, overtrekksbukse, en buff, ekstra sokker (jeg bruker Drymax sine sokker, og har ikke opplevd særlig gnagsår etter jeg begynte å bruke disse—heller ikke på turer over 6-7 timer, men 24 timer blir jo noe annet), og hodelykt. Ellers blir det mat. En middag fra real turmat, to rett i koppen suppeposer, et par matpakker (skiver med peanøttsmør og syltetøy), og en god del snacks som mellommåltid. To halvliterflasker fylles med vann underveis. Kommer til å ha noen salttabletter også, på grunn av varmen/solen, har god erfaring med det. Kommer til å ha solkrem faktor 50, som jeg smører på utsatte steder. Vurderer også myggspray til kveldstimene, ikke bestemt meg. Jeg begynte å løpe for alvor i fjor, og har deltatt på og fullført tre ultraløp (gikk rett på ultradistanse etter å ha lest Born to Run, hehe). Dette blir min fjerde konkurranse i ultradistanse. Vi sikter høyt, men jeg vet om et par lag vi skal gjøre det veeeeldig godt for å klare å slå Fastpacking blir en annen måte å oppleve natur (og seg selv i natur) på, men jeg har blitt bitt såpass av løpebasillen at jeg er ivrig på å prøve noe slikt nå. Jeg kommer til å begynne med "enklere" turer, med relativt korte dagsdistanser (30-35 km), og ta det derfra. Jeg kjenner noen som har tenkt å gå/løpe Jotunheimen Haute Route i sommer—og det blir vel uten for sti og relativt kupert sommerstid! Jeg venter litt med den slags, til jeg har mer erfaring. Gå i fjellet har jeg gjort i "alle år", så jeg føler meg komfortabel i fjellet, men det er nok helt riktig som du sier, risikoen for skader er nok større jo større farten er.

Sikkerhet skal jeg selvsagt tenke på. Jeg kommer til å pakke dobbelt lag med tøy, inkl. ull, så her blir det litt ekstra vekt uansett—men det går fint. Boblejakke har jeg ikke. Det bruker jeg aldri, ikke når jeg går vanlig tur (sommer eller vinter) heller. Men jeg har en lett jakke med hette, med "skjulte" sømmer (vind trenger ikke igjennom den jakken), som jeg har med meg på alle langturer. Den er godkjent for Ultra Trail de Mont-Blanc, og de har relativt strenge regler for kvalitet på utstyr.

Gode tips her. Utfyllende liste, det liker jeg. Takk skal du ha. Og ja, det blir lettere med hytte til hytte. Det kunne absolutt vært interessant å prøve uten en gang også, da blir det jo straks en del mer utstyr som må i sekken. Det får bli på lengre sikt! Jeg har Inov-8 sin race ultra-vest, og er svært glad i denne til ultraløp/dagsturer, men den er ikke stor nok til turer hvor det trengs mat for flere dager i sekken (jeg driver og pakker til Marka24 nå, og tror kanskje ikke får med meg alt i den). Det er den sekken du linker til eller Ultimate Direction sin nye Fastpack20 jeg vurderer som ny sekk. Jeg har et såkalt space blanket/nødteppe. Det vil være greit i stedet for nødbivuakk? Dette så jo svært overkommelig ut. Er ikke så veldig mye jeg må kjøpe

Hei lettvektguruer! Jeg har lyst å smelle to interesser sammen, løping og fjellvandring, og løpe noen turer fra hytte til hytte i sommer/høst. Og jeg trenger egentlig tips til det meste av utstyr, bortsett fra sko, tøy, og sekk (jeg er åpen for forslag til sekk også, alt fra 8L til 20L), som jeg har kontroll på. Det er mest småtingene: håndkle (jeg må nesten få vasket meg på fjellet, gjerne hver dag, så da trenger jeg et håndkle som veier lite og tørker fort), lakentrekk, "stæsj" som ikke er tilgjengelig på DNT-hytter, men som kan være greit å ha, osv. Jeg har ingen erfaring med lettpakking (pakker normalt altfor mye når jeg skal gå i fjellet, og har ikke noe utstyr som kan defineres som lettvekt). Hva er det absolutt minimum en lettpakker har med i sekken sin på 3-5 dagers tur i fjellet? Hva med sikkerhet? Finnes det lettvektførstehjelpsutstyr? (Jeg har ikke peiling.) Jeg tenkte noen "testturer" i Norefjell- og Vikerfjellområdet først, før jeg begir meg ut på det store, åpne fjellandskapet.

Litt feel good-film:

Det med kløv på en 20 mnd. hund er det litt forskjellige meninger om, men uansett, den må være forberedt på å bære kløv om du velger dette, og da må du trene. Selv har jeg hatt mye nytte av Britta Agardh sitt hefte Konditionsträning för hund. Hun mener at hunden kan bære opp til 20% av sin kroppsvekt, og har et treningsprogram hvor man begynner med korte, korte turer med 5% av hundens kroppsvekt. Ta det gradvis.

*bump* Har meldt på årets løp. Er fersk i "gamet", dette blir min tredje ultra, etter debut i Nordmarka Ultra Challenge i høst. Jeg vet 500fjell er påmeldt til sommeren. Andre?

En bok som kan anbefales til dere som fortsatt bruker straff: Murray Sidmay sin bok Coercion and its Fallout.

En god bok og noen dråper whisky i koppen hjelper.

Selvsagt lærer hunden, hele tiden, men jeg vil ikke kalle hverdagen med hund "trening". Når jeg trener med hunden min går jeg blodspor, jeg trener agilityøvelser, jeg går på ski, osv. Trening har, for meg, med spesifikk øvelser å gjøre, enten det er enkle ting som sitt og dekk, eller "trafikkreglene" når vi snørekjører på vinteren (lære forskjellen på høyre og venstre, forbi, osv. – slike ting må hunden lære, og trening er nødvendig). Ja, man trenger ikke å "snakke" så mye med hunden, den forstår deg godt uten at du behøver å bruke stemmen så mye.

Eva Bodfäldt er god på dette med kontakt. Hun holder foredrag i Porsgrunn senere i år: http://retrieverklubb.no/telemark/index.cfm?id=400251

Det finnes flere gode måter å trene kontakt, eller å få god kontakt med hunden (for alt er ikke "trening", noe handler derimot om måten vi er på, måten vi er sammen med hunden på). Det var en god sak i siste Hundesport, på de siste sakene, om atferd med Barbro Börjesson. Hun lister opp fire prinsipper: 1. Hunden skal kjenne tillit til meg når jeg tar kroppskontakt med den 2. Vi skal kunne leke sammen 3. Hunden skal akseptere at jeg bestemmer hva den skal gjøre og hva den ikke skal gjøre 4. Hunden skal følge meg også uten bånd og uten at jeg ber den om det De fire punktene syns jeg virker fornuftige. Det finnes sikkert flere måte å oppnå dette på, men selv velger jeg en blanding av positiv trening og hva jeg mener er en naturlig måte å være på rundt hund (første prinsipp, hunden er ikke en baby, selv om tanta de tror det).

En hund som er trent positivt på sau, som var ganske vill på sau:

Den såkalte kindereggmetoden er god på dette, hvis du har tid og tålmodighet, til å trene bort lysten til å jage et husdyr. Jeg har brukt den på sau og hest. Hunder har også evnen til å skille mellom hvilke arter de skal jage og ikke jage, men det må trenes. En bekjent av meg har en beagle som kun jager rådyr og en beagle som kun jager hare. De klarer fint å skille mellom rådyr og hare når de "jobber". Jakthunden forsterkes når dets bytte blir felt for den, så over tid vil jakthunden i større grad kun jage de artene som blir felt og ha mindre interesse for andre arter.

Det er nok fullt mulig. Som fortalt ovenfor har jeg hunder med sterkt jaktinstinkt, men dette slår mer ut på katt og vilt enn på sau, blant annet fordi jeg har tilvendt de sau fra de var små. Jeg stoler ikke 100% prosent på de, men det har jeg heller ikke behov for da de aldri går løs rundt sau og jeg alltid holder båndtvangen. Ene kullsøsteren til min hund kan gå løs blant sau og reinsdyr, da hun er vokst opp på gård og har vært rundt disse dyrene hele tiden. Erfaring har mye å si, og det er veldig individuelt også blant hunder med sterke jaktinstinkter. I tilfellet aversjonstrening mot sau er det vel slik at mange jegere ikke har noe valg her, da bonden ikke vil slippe til jakthunder på sin mark som ikke kan dokumentere at de har vært igjennom noe slikt.