gjende

Vel, variasjon og variasjon - personlig er jeg av den av den oppfatning at det er nok rockefestivaler i landet som resirkulerer mer eller mindre de samme banda. Skulle gjerne ha rockefrie sone i Jotunheimen.

Åh, hvor jeg misunner deg. Grisefestene....alle de kjekke skandinavene på stranda........sanden...solkremen.....køntrirocken......varmesvetten..... Selv må jeg tilbringe juni i arktiske Valdres og Sjodalen blandt iglooer, moskeer, minareter, bønneropende mullaer og andre skumle muslimer, handle på kommunistreiret Coop og sosialistiske Vinmonpol og treffe alsksens suspekte individer både på Besstrond og langs Gjende. Jeg skal søke våpenlisens for å forsvare meg der ute i det harde miljøet - slik som gutta i ditt elskede USA kan. God tur, Tom - og bli riktig lenge.

Etter at jeg installerte varmepumpe, har energiforbruket i eneboligen blitt redusert med mer enn 30%, og kostnaden til pumpe/installering er innspart i løpet av to år. Norge er sannsynligvis på verdenstoppen når det gjelder urasjonell bruk av energikilder, og det ser ikke ut til at noe politisk parti makter å komme med konkrete tiltak som monner (bio, varmepumpe-strategi, oppgradering av nettlekkasjer, enøk-krav til alle nybygg og ombygniner etc etc.) Skremmende energi-amatørisme.

Kan ikke skjønne annet enn at det blir tidlig åpning av veien inn Lordalen til Nysetra i år. Var i området i helga, og med det været vi har hatt den siste tiden var det nærmest eksplosiv snøsmelting slik at det i sørhellingene nesten ikke var snø under tregrensa og det røynet kraftig på i nordhellingene og.

Jeg finner det en smule ekstremistisk å dømme DNT så nord og ned som noen her på forumet har en tendens til å gjøre. DNT har gjort/gjør mye bra, og det er behov for en slik organisasjon med stor bredde som påvirker/lobbyist i en rekke frilufstrelaterte saker - bl.a. generelt naturvern, vassdragspolitikk, scooterproblematikk, rovdyrforvaltning etc. Mht hyttevirksomheten skjønner jeg også at enhetene må drives slik at de gir overskudd og ikke medfører økonomisk belastning - dermed blir jo et belastet begrep som kommersialisme en nødvendighet. På den annne side ser jeg problemet med for stor grad av tilrettelegging og for intens markedsføring av fjellheimen slik at den etterhvert blir inntatt av grilldressene. Men jeg synes i den forbindelse det virker noe søkt å klage over at fjellet blir for folkeliggjort, samtidig som man sier at "pytt, 200 000 medlemmer i DNT ikke er noe så snakke om." Allikevel, la oss ha noen områder uten inngrep - og kanskje måten å oppnå det på, er at "ekstremistene" søker makt i DNT for å fremme sitt syn på dette?

Du kan sove trygt. Moskusen holder seg på Dovre. Utstøtte streifdyr har forekommet i randsonene. Uansett har du rett i at ingen av dem du nevner angriper uprovosert. Og ettersom Vassfarsbjørnen er utryddet (?), skulle det vel heller ikke være fare for at noen derfra kommer opp på vidda og river opp teltet ditt for å få tak i maten du har med deg.

Tja, jeg vet ikke helt om det er en absolutt sannhet -at DNT er så mye bedre enn private alternativer - iallefall hvis du tar med private steder i utkanten av fjellområdene - du får rimelig hytteovernatting f.eks. på Besstrand sæter (godt alternativ til Gjendesheim), og hvis du vil ha mer opplegg kan du på andre siden av Gudbrandsdalen bo på Høvringen Høyfjellshotell (Skjellesæter) på dobbeltrom m/dusj og full pensjon for rundt 600 kroner natta. Jeg kunne nevnt flere, og jeg oppfatter det som en myte at DNT nødvendigvis er mer value for money enn private. Det finnes en god del eksempler på det motsatte.

Svein har et godt poeng mht økning av nettleie, som ikke er konkurranseutsatt - og som dermed - skulle jeg tro, den senere tid har utgjort en økende del av kraftselskapenes inntekter. Jeg er ingen tilhenger av offentlige reguleringer i utide, men HVIS det på noen måte skal slike reguleringer inn i energimarkedet, måtte det bli på akkurat dette feltet. Gutt på turs antydninger om offentlig subsidisering av selve forbruket, er derimot en farlig tanke. Han beskriver selv hvordan forholdet mellom tilbud og etterspørsel utvikler seg. Når etterspørselen øker og tilbudet er for lavt, er det verste man kan gjøre å gå inn med offentlig støtte for å redusere prisen, fordi grunnleggende økonomisk teori, som vel ingen kan være uenig i, tilsier at ved lavere pris vil etterspørselen øke YTTERLIGERE. Norge er kjent for å være en energisløsende nasjon - det har nordmenn hatt råd til fordi prisene har vært lave. Jeg tror det er greit at markedet regulerer prisen - nød lærer naken kvinne å spinne - så dette vil medføre at folk går over fra el og olje til varmepumper,(investeringen innspart på to/tre år) og at det offentlige og private tvinges til tiltak for å utvikle alternativer til dagens alt for olje- og vannkraftdominerte energiforsyning. (Leste nettopp avisinnlegg fra en enslig minstepensjonist som klaget over at han første kvartal i år hadde strømregning på ca 9000 kroner. Hæ? Da bør vedkommende snarest få noen til å gå gjennom energiopplegget for angjeldende bolig - med mindre han bor i et slott - med sikte på energiøkonomisering. Men det er selvsagt lettere å rope på at staten skal subsidiere). Med fremtidens behov for mer energi, er det sannsynligvis ikke snakk om vindmøller eller gasskraftverk, men heller om ja takk begge deler. Og når innlandet har måttet tåle utallige vassdrag i rør, får kysten tåle en (nasjonalplanlagt) vindmølleutbygging. Og likeså til Gutt på tur vedr bensinpriser; det er kjent i forhold til generelt pris/inntekstnivå har Norge lavere bensinpriser enn de fleste andre europeiske land - altså at nordmenn må arbeide mindre for å kjøpe ti liter bensin enn dansker, italienere m.m. Likeledes: hvis du ser på utviklingen prosentvis av bensinpris og kollektivtransport over en periode på noen tiår, fremgår det at sistnevnte har øket betydelig mer enn førstnevnte. Noe som iallefall ikke bidrar til forbruksreduksjon. Minner om et intervju jeg leste før siste valg med en ung kvinnelig FRP-kadidat som hadde en diger, bensinslukende amerikaner. På spørsmål fra avisa om det ikke var ufornuftig å ha en bil som bruker 1.5 liter på mila, var svaret: Det er en luksus jeg tar meg råd til, selv om jeg synes at vi i verdens rikeste land burde ha råd til å gi borgerne en bensinpris på nivå med USA. (under halvparten av norsk pris, tror jeg?). Igjen: Tilbud og etterspørsel. Lavere bensinpris= mindre fokus på bensingjerrige biler og utvikling av alternativt drivstoff.(Selv om noen få, som ovennevnte eksempel viser, ikke vil være særlig prisømfintlige)

Ingen vits, men en god historie: For noen år siden var vi to par som gikk i fjella mellom Lordalen og Skjåk. Jeg hadde også med vår snaut to år gamle engelsetter i bånd. På vei fra Nysetra til Lortjørnin møtte vi på massevisav ryper, og rypekyllingene fløy bortover flya, mens bikkja selvsagt ble mer og mer oppskjørta da det skvatra på alle kanter. I kveldinga slo vi opp teltene ved Lortjørnin, og da vi skulle legge oss, ble bikkja med inn i teltet. Der likte han seg ikke noe særlig, men ble sittende å pipe og skrape mot teltglidelåsen og ville ut. Det finnes selvsagt ikke et tre å tjore ham i der oppe, så vi fant ut at han fikk ligge utenfor teltet, mens vi strakk koblet hans gjennom teltåpningen og festet det i det tyngste vi fant, nemlig snora til konas syntetiskglatte sovepose med kona inni. Ut på morrakvisten våkner jeg av en infernalsk rypekakling og hundeglam, og i det jeg slår øynene opp, ser jeg kona i soveposen for full fart, først ut gjennom teltåpningen og deretter bortover moseflya med bikkja som trekkdyr i retning Skjåk mens hun hylte om hjelp. Vel, hun fikk - en smule forslått - stoppet etter ca hundre meter da terrenget ble litt bulkete og myrlendt. Det ble tidlig frokost den dagen.

Har det noe å gjøre med rå-dyr?

Er ikke det litt avhengig av hvilken dialekt du snakker?

: Omtrent som å høre min livsledsagerske Og selvsagt er det en kjerne av sannhet i utsagnet - bortsett fra at de barkebitene vel må være særdeles gamle - det er tross alt en stund siden det var skog på f.eks. Hardangervidda.

Jeg er blitt fortalt at folk har opplevd godt ørretfiske i Veo. De gangene jeg har vært ved elva, har den gått grønn og grumset, naturlig nok, når man vet hvor den kommer fra (da snakker jeg om elva i Veodalen - den føres jo derfra over til Tesse, mens Veo nedafor overføringstunnelen dannes vanligvis av kun sidebekker, og har glassklart vann på sin ferd mot Sjoa) . Men det er altså det grumsete strekket i Veodalen jeg lurer på om noen her har erfaring fra. Ettersom det er en breelv, antar jeg vannet har omtrent samme konsistens hele sommeren, og at temperaturen holder seg lav - men allikevel hevdes det at det er bra ørretfiske der. Skryt eller fakta?

Det eneste som er sikkert mht fiskebett er at ingen ting er sikkert Ellers er jeg enig i det meste som er sagt her - selv om dette med vindretning (særlig øst/vest) kan variere fra sted til sted. Ellers er vanntemperatur selvsagt viktig, tid på døgnet likeså. Ekstremvær kan utløse bett - jeg har opplevd junifiske der et plutselig søvær (ca 600 moh) utløste et voldsomt bett, og i Gudbrandsdalslågen på et sted der jeg kanskje kan få en fisk eller tre på en tre/firetimers økt, opplevde jeg en gang at - etter å ha fisket uten resultat en times tid - at de kom et uhorvelig skybrudd, det pøste ned et helt usedvanlig intenst regnvær som varte en snau time og selvsagt gjorde meg gjennomnblaut på to minutter - men i løpet av den tida det stod på beit fisken kontinuerlig, så snart jeg hadde tatt inn en fisk og la ut flua på nytt var den der igjen, og hvis en glapp, var det ny fisk på med en gang. Bra det ikke er slik betandig - det hadde nok blitt kjedelig - men sånn en times tid for en gangs skyld er kjempekick. PS Uten at det skal utløse noen catch&release-debatt; jeg satte ut igjen mange av fiskene (de største og de minste), fordi jeg ikke driver fiskebutikk og heller ikke synes det er noe særlig å fryse ned store mengder fisk som ligger og taper seg i kvalitet. Dessuten tror jeg populasjonen i Lågen er en smule sårbar, og det er ingne vits i å tømme elva. (Selv om det går rykter om at noen lokale drittsekker tjuvsetter garn i mørke høstkvelder)

Du kan bruke 7er også på fjellet, men det er litt i overkant , bl.a. fordi de fiskene du vanligvis fisker på der er fra 2/3 hg opp til kiloen. På ei lett stang vil det å kjøre og være i kontakt med slik fisk en mye større opplevelse en det er på en så kraftig stang som 7er. Dessuten virker det utifra din beskrivelse som det nok i stor utstrekning er aksjon/mykhetsgrad som gjør at den 5/6-stanga du har i dag ikke funker noe særlig for deg. Jeg antar at den 7er stanga du har prøvd er betraktelig stivere og dermed - etter min erfaring - lettere å beherske - enn en myk og kanskje litt slarkete stang. Du kan få stang med samme egenskaper som nevnte 7er også i lavere klasser, f.eks. 6. Hva skal du så velge? Det avhenger av hvor mye du fisker hva/hvor. Hvis du overveiende fisker i fjellet, ville jeg valgt en femmer. Noen foretrekker en firedelt femmerstang til slikt fiske fordi den er mer praktisk å ha med på tur. Fisker du omtrent 50/50 fjell/sjøørret-smålaks er 6ern et godt alternativ, mens 7er er aktuell hvis du fisker mest i sjøørret/lakseelver. Uansett lønner det seg å prøvekaste stanga en god del før du kjøper, og sjekke at du er fortrolig med stivhet/aksjon. Og hvis du kaster 20/25 meter er det definitivt tilstrekkelig til å få mye fisk på fluestang. Dessuten er det jo ofte slik, spesielt ved fjellfiske, at det ikke først og fremst er kastelengden det kommer an på, men at man presenterer flua riktig (ikke plasker med line/fortom), at man beveger seg slik at man ikke støkker fisken etc. Ørretjakt med andre ord. Selv har jeg en 6er jeg bruker til sjøørret/smålaks og delvis i fjellet, mens jeg i tillegg har en 4er til lett tørrfluefiske. Det er klart at en halvkilosfisk på sistnevnte er som å kjøre smålaks på en 7er. Og "spesialistene" går jo ned i ekstremt lette stenger, 3er er ganske vanlig og noen gærninger holder på med 1er også. Men selvsagt - dess lettere, dess vanskeligere hvis det blåser litt. Et siste moment - jeg foretrekker, iallefall i 6er/7er ganske lange stenger - iallefall 9,5 fot - fordi det gir bedre muligheter til å styre flua i strømmen og også har visse fordeler mht å løfte bakkast over vegetasjon.

SRX - det var da voldsomt til defaitistisk innstilling da - utviklingen går sin gang, nytter ikke å kjempe imot - asfalter hele landet og legg alt vann i rør. Neida, SRX, man kan ikke bare gi opp å kjempe mot uheldige trekk ved utviklingen - i hundre år har folk kjempet mot ødeleggelse av norsk natur, noen ganger med hell, andre ganger ikke. Men så lenge det historien viser at noen seire kan vinnes, er det relevant å kjempe mot liberalisering av motorferdsel i utmark. Det er mulig scooterkjøring kan tillates i mer bebygde strøk, på samme måte som man anlegger ulike cross-løyper - vet ikke om det kan være aktuelt og interessant for dem som synes slikt er stas? Og da kan vel lovbrudd mht kjøring i utmark begrenses ved å ta i bruk elementær FrP-logikk: slå hardt ned på dem som bryter loven. Inndra kjøretøyet.

I et forsøk på å frelse" deg for fluefiske: Ikke kjøp 7'er stang og tro det automatisk gjør at du blir mer fortrolig med fluestanga. For innlandsfiske etter harr/ørret/røye er stenger i klasse 4 til 6 mest aktuelt. Skal du ha kun en fluestang til slikt fiske, vil jeg anbefale en sekser. Den vil være kurant for alt fra smålaks til lett tørrfluefiske. Når du da har en stang i klasse 5-6, er det således i utgangspunktet det du har behov for. Det kan være mange grunner til at du ikke blr fortrolig med den. Det kan selvsagt være en slarkete og myk drittstang som er vanskelig å kaste med. Det kan også være at stangas aksjon ikke passer din kastestil. Eller det kan være at du ikke har trent nok/lagt deg til uheldige kastevaner - kanskje noen timer med en instruktør kan hjelpe. Uansett krever fluefiske en del trening (uten at man skal mystifisere det), men når du først får dreisen på det, blir du hekta.

Jeg synes JØ setter saken i perspektiv med sitt prinsipielle utgangspunkt, som vel er ganske identisk med hva jeg selv har forsøkt å uttrykke tidligere i debatten. Villmarka bør være forskånet for motorisert ferdsel (med de unntak de fleste kan akseptere mht redningsaksjoner, spesiell nyttetransport o.l.) Mitt utgangspunkt er altså at villmarka ligger der - det er viktig å ta vare på den og la den være så uberørt som mulig. Dette utgangspunkt trues av en rekke forhold. Noen av disse forhold er vanskeligere å gjøre noe med enn andre. Motorisert ferdsel er blandt de elementer det bør være enkelt å skåne villmarka for. Hvilket altså betyr: Fortsatt restriktiv snøscooterpolitikk. Det finnes ingen objektiv grunn til å liberalisere regelverket. Kjernepunktet er at mest mulig uberørt natur er mye viktigere enn enkeltpersoners subjektive motorinteresse. Og kom ikke på nytt med argumentet om at man kjører scooter for å oppleve naturen. Naturen er der. Den kan oppleves uten scooter. PS Jeg har ikke nikkers. Jeg er ikke sosialist. Jeg bor ikke på Østlandet.

De fleste steder er det mulig å få utløp for fart/motor-dilla i rimelig nærhet. Der det ikke er det, får man organisere seg og sørge for at tlbudet fremskaffes. Jeg skrev det eneste objektive argumentet. Jeg ser ingen andre objektive argumenter. Til ditt argument om at det ikke bare er fart og motor som fenger, men også naturopplevelsen. Jamen kjære deg da - den er der like godt (minst) uten snøscooter Og jo, poenget er nettopp at villmarka skal være mest mulig villmark - det er det snøscootermiljøet ikke aksepterer - de vil at villmarka skal eksistere på deres premisser. Jeg fastholder at det ikke eksisterer objektive argumenter for liberalisering av privat snøscooterkjøring i utmark - at scooterindustrien og dens salgsledd naturlig nok driver lobbyvirksomhet både lokalt og nasjonalt for å oppnå slik liberalisering - og at scootereiere og en del andre motorinteresserte støtter opp om dette - nettopp fordi de mener at villmarka skal eksistere på denne interessegruppas premisser. Som det er sagt av flere her på tråden før; dess flere innlegg som kommer fra nevnte interessegruppe, dess mer blir min oppfatning av saken bekreftet. I tillegg til de som har holdt på en stund, vil jeg derfor også rette en takk til sist ankomne snøscooter-fan "Dovregubben". Og det var vel det for en stund, kanskje. Dere får håpe at Khalid Hagen får makt og fjerner motor/farts/utslipps- og en rekke andre restriksjoner i tillegg til en del frittrennende vassdrag, verneområder etc, så får dere det landet dere lengter etter.

Familien er jo ganske bekymret når jeg legger ut på tur alene. Nå er ikke jeg den som beveger meg i de tøffeste alpine terreng med klatreutstyr etc, men jeg er gjerne i ingenmannsland og borte i mange dager uten å se folk og uten å ha kontakt, og sånn sett skjønner jeg skepsisen i heimen. Jeg var vel en av de siste i landet som unnet meg luksusen å være utilgjengelig, men til slutt kom kona med en mobiltelefon som hun "tvang" meg til å ta i bruk - selvsagt fordi hun da trodde hun kunne ha "kontroll" på meg i fjellet. Som de fleste skjønner ble hun skuffet, for i de fleste områdene det i en gitt situasjon kunne være greit med mobiltelefon, er det selvsagt ikke dekning. Så fortsatt er det slik at alenegang krever at du tar nødvendige hensyn til din egen sikkerhet, som man alltid har vært nødt til å gjøre, enten det gjelder elvekryssing, urklatring, forsering av småbreer etc. Og vanligvis vil jo dette gå bra. Men jeg må si jeg savner mobilen når jeg har sagt jeg kommer hjem f.eks.onsdag og det er så fint at jeg har lyst til å drøye et par dager ekstra. Men hva med utvidelse av dekningsområder i fremtiden? Hvilke planer foreligger? Det hadde iallefall gjort kona mi happy, og gitt mer entusiasme i heimen for mine mange planer om ei uke her og ei uke der.

teerex da - du vet jo utmerket godt at å svi gatelangs ikke er det eneste alternativ til snøscooterkjøring for folk som synes fart og motor er stas. Er dette det eneste objektive argumentet du kan komme opp med for at villmark med snøscooter er bedre enn villmark uten snøscooter? For det er jo det saken i bunn og grunn dreier seg om, og da er svaret ganske enkelt.

La oss snu spørsmålstillingen en smule; Norge har et relativt begrenset (og minkende) areal utmark/villmark. Det er ikke noe mål i seg selv at ferdselen her skal øke. Bortsett fra i spesielle tilfeller er det allikevel ikke aktuelt med reguleringer av tradisjonell ferdsel, og folk må således kunne bruke områdene på samme måte som man alltid har gjort. Derimot må det kunne hevdes at man må være tilbakeholden mht å øke tilgjengeligheten, og derigjenom oppmuntre til større trafikk enn nødvendig. Et element i en slik strategi vil naturlig nok være strenge restriksjoner mht inngrep i naturen, motorferdsel o.a. Det betyr bl.a. restriksjoner mht hyttebygging, løypelegging - og i en slik sammenheng er det etter min mening innlysende at rekreasjonskjøring med snøscooter kommer svært langt ned på listen over hva man tenkes å akseptere. Og for å ta et annet eksempel: For en tid siden var det oppe en sak vedr at hotellene på Høvringen ikke lenger skulle få lov til å frakte gjestene sine med beltebil fra Høvringen inn til nasjonalparkgrensa. Nå er jeg ikke helt oppdatert på hvordan denne saken endte, men her var det altså snakk om å fjerne en rettighet disse hotellene har hatt i store deler av etterkrigstiden, i en løype på noen få kilometer. Uansett hvordan det gikk med dette, bare at saken ble disutert, gjør at det ville det virke fullstendig ulogisk dersom man samtidig skulle gå inn for å liberalisere snøscooterbruken i samme område. Snøscooteren er nok kommet for å bli. Det er mye som er kommet for å bli. Det betyr imidlertid ikke at alt mht bruk av det som er kommet for å bli, skal være så liberal som mulig. Mht snøscootere ser jeg ingen grunn til annet enn at det bør være så restriktivt som mulig. De som er glad i fart, motor og eksos har/bør få andre muligheter for å få utløp for sine interesser.

Svein, vi kan selvsagt diskutere årsak/virkning mht klimaendringer og endringer i vegetasjon i det uendelige, men ettersom det neppe finnes noe fasitsvar pr idag, er det vel en viss mulighet for at heller ikke vi vil komme fram til det Det som imidlertid er et ugjendrivelig faktum, er altså at det ikke skjer noen generell gjengroing av landet pga at dyrket areal reduseres. Når det gjelder gjengroing i utmark, skyldes dette heller ikke at antall beitedyr er redusert. (Dessuten er det vel slik at at antall bufe også må ha noe med marked å gjøre?) Da gjenstår spørsmålet OM det bør iverksettes tiltak for å motvirke "oppskogingen", og evt HVILKE. Mer sau og geit? Flere hjortedyr? Omskolere bønder fra å drive med storfe til å rydde skog og kratt? Eller la naturen gå sin gang, selv om turistene får dårligere utsikt fra riksveien?

Dette er en virkelighetsbeskrivelse som halter. Forøvrig får vi bare konstatere at vi er uenig - jeg tror det er nødvendig med nasjonal styring for å sikre helhetlig forvaltning, du mener tydeligvis det er uproblematisk med utelukkende lokal forvaltning. Men hvordan skal man da forholde seg til f.eks. problematikken omkring Øvre Otta? Vassdraget omfatter en rekke kommuner, og vasstaristene (for å låne et uttrykk fra Finn Alnæs) i Skjåk har en helt annen innstilling enn myndighetene i andre kommuner som berøres. Og generelt - skal da f.eks. en kommmune som har en fremtidig dam innen sine grenser fritt kunne demme opp og peke nese til kommunene nedenfor som får elva si omdannet til en siklebekk? Økosystemer er ikke kommunale.

Det holder vel neppe med litt feiing for å bringe området rundt Oslofjorden back to nature"? Mener du at folk som bor i urbane strøk ikke skal være meningsberettiget?