REJOHN

1350moh Jeg tror ikke jeg har sett toppen fra den siden.

Helt nytt av året. Det blir daglig to avganger hver dag, også lørdag. Men denne ferja stopper ikke alle plasser, og koster mer. (Og den tar lengre tid.) Ny Fjord1 turist ferje på Lysefjorden frå 2014 sesongen. Fjord1 si turistferje tek deg med på ein eineståande tur på Lysefjorden og til berømte Preikestolen og Kjerag. Opplev eit innhaldsrikt fjordcruise på ein av Norges mektigaste fjordar. Turen på den 42 kilometer lange Lysefjorden er fylt med opplevingar som "Fantahålå", store fossefall, geiter, selar, spennande geologi, vill og vakker natur. Kjøp din billett til tur på Lysefjorden her. Rutetabell og takstar:

Men ikke ny i heia. Jeg har fulgt med på bloggen, og er - selvsagt - imponert over bildene. (Og du har da også fått med deg at det er mulig å få blogginnleggen som ordinære innlegg på Fjellforum.)

Som gammel turleder for barnas turlag i STF, er det kjekt å se at andre også synes det er greit å gjøre noe for Barnas Turlag. Godt jobba.

Håpløst å legge inn kommentar i bloggen... Ikke mye snø, det ser ut som om det vil være mulig å ta turen opp til Frafjordhatten. Og fisken var mindre enn det jeg hadde trodd.

Det er som nevnt i den rapporten det blir henvist til mye snø i Rogaland / Sirdalområdet i forhold til det som fremkommer på snøkartet.

Vårtur med smak av sommer. Og så gol gjøken. Helt uventet og svært tidlig. Jeg kan ikke huske å hørt denne pippip’en så tidlig noen gang. Det var også lett å forstå at den satte i gang. Bjørka er grønn. Det var godt og varmt i bakkene oppover Lyseveien, og sola gjorde sitt beste for å få oss til å tro at det er sommer. På toppen var det trekk fra sør, og ikke helt sommertemperatur. Men ikke så kalt at det var nødvendig å hive på jakken. Det var en del biler på parkeringsplassen. Det var med andre ord, andre som også hadde tatt en sjekk på været. Fint på lørdag, dårligere søndag. Likevel tok jeg ikke igjen folk før etter et godt stykke oppover. Det var en utenlandsk familie med minsten i bæremeis og en unge som sprang rundt. Inne i skogen var det varmt. Sola kom fram og det var ikke mye bevegelse i lufta. Dette var en av de dagene der jeg gikk og hold litt igjen. Det var ikke pulsen som satte grensen, men pusten. Det skjer noen ganger, og er for meg et tegn på at jeg ikke er i helt dårlig form. Det er vanlig med regn og vind på turene til Bynuten. Denne gangen var det gode forhold, tørt og fint. Det var bare å gi på. Oppe i lia hørte jeg gjøken, for første gang i år, og det er tidligere enn vanlig. Rett etter tok jeg igjen to karer, og vi vekslet noen ord. Den ene så ut som om han ikke var helt forttrolig med fjell og utmark. Jeg traff de to igjen ett stykke nedenfor toppen. Da var de kommet et godt stykke over fossen, og jeg tror nok de kom seg opp til topps. På toppen satt det tre ungdommer, de var ikke sikre på hvilken vei de ville ta ned, men de ville forbi et vann. En av jentene ville bade. Hva er det med disse folkene som absolutt skal hoppe ute i vann overalt. Selv om vannet bare holder 7-8 grader. Brrr…. Tørt føre og godt vær, gjør det mulig å holde god fart nedover. Det ble bråstopp et stykke nede i bakken. Det kom kjente i mot. Det var en jente jeg har truffet mange ganger før. Vi fikk en hyggelig prat, og hun kunne fortelle at det fortsatt var skiføre i høyden, og at hun hadde vært på skitur fra Høgaleitet forrige uke. Og denne dagen var det flere jenter som gikk alene enn menn. Jentene legger ut på tur. En tur til Bynuten er likevel en god dagstur. Det tar tid opp og ned, og de siste bakkene nedover blir lange. Det er helt greit å komme ned til bilen, skifte klær og sette seg ned. Men denne turen bør huskes, som en av de bedre. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det var ikke mye vann i Dirdalselva da jeg kjørte forbi, og den pleier å vare noenlunde det samme som Frafjordelva. Horder av mennesker i Fidjadalen, har jeg aldri opplevde. Jeg har vel overnattet opp mot ti ganger i dalen, og det har vært folk i nærheten to ganger. Og det er ikke ofte jeg treffer mer enn en eller to partier på turen opp eller ned. Nede ved garden (Mån), er det horder, men de gå ikke innover. Fisk i Månvannet, og selvsagt Fidjavannet. Kan hende stor, opp mot kiloet. Innløpsosen ved Fidjavannet er rette plassen for telt og fiske.

Ingen syndeflod i dag heller, men det rant livlig i elvene. Som normalt i snøsmeltinga. En uke vil hjelpe på.

Frafjordhatten er et av turmålene i nærmeste framtid. Og må innrømme at jeg ikke har tatt turen opp bakken (for det er en BAKKE) og opp til Fodnastølsvatnet på riktig lenge. I gamle dager hang det en kasse nede hvor det var mulig å betale fiskekort. Men i et av vanene var det ikke fiske, mao det var i dette vannet det var fisk. Jeg har ikke hørt annet enn at det er fisk, men de som fortalte dette nevnte ikke størrelsen .

Snøforholdene akkurat nå 9. mai. La oss bare slå fast at snøkartet hos ”Senorge” ikke er riktig. Det angir ”barmark” mellom Høgaleitet i Hunnedalen og Blåfjellenden. Det er sannsynligvis fortsatt skiføre over 800moh. Det er ikke mulig å si sikkert, men basert på noen års erfaring, og med bakgrunn i at det dette året var mye snø i høyden, så er jeg rimelig sikker. Nå er det så avgjort ikke uvanlig at det er snø på denne tiden av året. Sesongen starter oftest en plass mellom 25. mai og 10. juni. I fjor var første turen innover 25. mai og året før 19. mai. Men i 2012 gikk jeg innover på snø stort sett hele turen. Så forholdene var den gangen omtrent som i dag, tror jeg. Det hadde selvsagt vært fullt mulig å ta turen innover i dag. Det hadde tatt tid, og kan hende måtte trugene på. Men helt nede ved veien gikk jeg gjennom og da blir det tungt til jeg kommer opp i høyden. Og helt nede er det noen bekker som det ikke er morsomt å plumpe ned i. Det er egentlig for tidlig, men webkameraet på Røde kors hytta viste lite snø, og som sagt, senorge mente det barmark. Og jeg hadde selvsagt lyst på en tur innover. Vi får se neste uke.

Denne helga? Sesongen i Frafjordheia starter normalt rundt 1. Juni...... Og etter å ha vært en tur oppe ved Høgaleitet i Hunnedalen, mener jeg det fortsatt omtrent er skiføre over 800moh. Snøen lå i flekker helt ned til veien. Jeg har gått innover med snøen så langt nede, men det var et år med lite snø i høyden. I år var det mer snø oppe i høyden enn på lange tider. Selv neste helg vil det bli mye vassing i snø i høyden. Opp Fidjadalen og ned Røssdalen bør være mulig forholdsvis snart. (Bortsett fra at det kan komme ned noe Stein og sånt nedover fjellsiden i Fidjadalen, det skjer på denne tiden omtrent hvert år. Det er skjelden raset når stien.)

Som jeg tidligere har hevdet: du må opptre "kørka dumt" for å bli erstatningspliktig. Ikke noe nytt der. r.

Det er litt avhengig av hvor bløt det er. Det går fint å slå opp teltet rett ved stølen, om det ikke er folk selv om det regner. Ellers er det mye stein og grus med et tynt jordlag øverst. Tørre myrer er derfor et godt valg. Helt oppe ved Flørlivannet er det fint og flat lynghei om du bare går opp til høyre. Veien går i en bue rundt denne "heia". Jeg tar helst en "snarvei" over denne "heia". Ellers så spørs det jo når turen skal gå. Jeg er på vei oppover i dag, for å sjekke forholdene. Senorge melder om snøfritt. Det tror jeg er en liten overdrivelse. Men som sagt, det vil vise seg...

Den første turen fra Prekestolen til Bakken burde kunne gjennomføres, men det er en god 7 timers tur, og den er ikke helt "enkel". Fra Flørli til Øygardsstølen går det lett 10 - ti - timer, muligens mer om dere tar gode pauser. Det tror jeg ikke er mulig å gjennomføre denne turen på den tiden, uten å være i god form og vant med heia. Jeg kjenner selvsagt ikke deres form eller erfaring, men basert på min kjennskap til besøkende fra Danmark, vil jeg si at dere bør se på andre muligheter. Hva med å snu på flisa, starte med båt fra Lauvik innLysefjorden, og med bil opp til starten ved Øygardsstølen og gå til Langavatn, så til Flørli, og båten til Lauvik for så å kjøre til Hytta ved Prekestolen. og da ta en tur frem og tilbake. Turen mellom Langavatn og Flørli, er såpass lang, at jeg nesten anbefaler å gå ned mot Blåfjellenden og så ta stien mot Flørli. Om dere da går ned stien i stede for trappene, sparer dere en time eller så.

Jeg er ikke sikker på om jeg helt forstår hva du mener?

Muligens jeg roter det til, men mener du at om noen kommer opp i en situasjon der de føler at de trenger hjelp, så bør de ikke tilkalle hjelpemannskaper om situasjonen skyldes et dårlig erfaringsgrunnlag?

Jeg er nok blitt mer og mer skeptisk til høyde etter hvert. Litt høydeskrekk. Eller setter mer og mer pris på sikkerhet....

Aha. Vi hadde ikke slips med. En alvorlig brøler selvsagt, og sikker derfor vi ikke ble invitert inn.

Like i nærheten nå i helga. Vi kjørte forbi porten, og kunne ha tatt en tur innom, men siden vi var i fjellklær så...

Nå Nå. Her beveger du deg ut på dypt vann. Bare å foreslå å slå sammen Rogaland med - nei, jeg får meg ikke til å skrive det en gang, vil hisse opp en mengde folk..

Og det var det også, skikkelig søndagstur, uten stress (bestyrerinnen godtar ikke at vi halser avgåre), og med en god stopp på toppen. Madland er et skikkelig flott turterreng.

Vårtur med bestyrerinnen og Bernt. Så var været tilbake til det normale. Nesten frost om natten og bare 7 grader på morgenen. Med en kald trekk fra vest. Men med sol. Tilbake fra det store utland på lørdag, måtte det selvsagt bli en vanlig tur på søndag. Petter hadde tatt turen til topps i Madlandsheia tidligere, og drev aktivt reklamearbeid. Og vi har ofte hatt en vårtur til Vådlandsnuten. Det var ikke vanskelig å bli enige om turmålet. Bernt ble kontaktet, og på søndagsmorgen ble det klart at vi ble 3 på tur denne søndagen. Madlandsheia får sin del av nedbøren. Det regner mer her enn de fleste plassene rundt om. Det er det første høye fjellområdet lavtrykkene fra vest treffer på, og lar så innholdet dale ned over skyldige og uskyldige. Denne søndagen var meldingen god, eller helst bedre en god. Sol, lite vind og ikke for kaldt. For oss tre i bilen var det kjekt å se små lam på markene oppover. Det er mer enn et vårtegn, det er selve våren. Og det ble mimret om tidligere turer i samme terreng. Våre første turer i Madlandterrenget var for omtrent tretti år siden. Bakkene oppover er nok blitt litt brattere med årene, men til gjengjeld har vi mer erfaring i å ikke ta i for mye. Det går i et rolig tempo som holdes til topps. Pauser for å få pulsen under kontroll unngås med flid. Denne dagen var det bare kjekt. Bakkene var ikke for lange eller bratte. Vi hadde noen små stopp for å beundre utsikten, og for å ta bilder. Uten tanke for puls og lunger… Det ble varmt i sola. Jakke var helt unødvendig, og selv oppe mot toppen rant svetten. Jakken måtte på under pausen helt øverst, men da var vi også over 800moh. Helt øverst var det fortsatt fenner. Vi så spor, som var avsatt rett før siste nedbør, og den kom som snø. I nordhellingen, der sola ikke hadde kommet til, var snøen knallhard, og det var vanskelig å få fotfeste. Min nye stav kom til nytte på nedturen… Et stykke opp i bakken møtte vi på en kar på vei ned. Bestyrerinnen imponerte med å huske både navn og hvor vi hadde møtt karen tidligere. Det er bra å ha med noen som husker fjes. Selv husker jeg snaut mitt eget ansikt, og lurer av og til på hvem jeg egentlig barberer om morgenen. Det var kjapt å komme ned fra vinteren til våren. Det gled greit nedover bakkene i finværet. Jeg har så avgjort hatt noen våte og kalde opplevelser på den samme stien. Nede ved Fisketjønna sto bjørka grønn. Det er bare så vidt vi kunne se den øverste parkeringsplassen gjennom bladverket på vår vei ned mot bilen. Nede på parkeringsplassen var det en del bil. Langt fra så mange som det burde være i det fine været. Men det er jo litt kjekt å kunne gå uten for mange rundt om kring. Denne dagen møtte vi i alt 8 personer. En av disse kom joggende oppover de siste bakkene mot toppen. Det krever stålkondis. Er det mulig å ønske seg noe slik til Jul? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Topper mellom 2 og 3000ft er også listet opp og blir samlet på. Jeg mener disse blir kalt Corbetts.

Og jeg håper du tilgir en liten avsporing av tråden. Jeg er ofte på selvbetjente turistforeningshytter. Alle norske - uten unntak - vasker opp i varmt vann. Noen bruker til og med kokende vann til å skylle med etter første vask. En god del utlendinger bruker kaldt vann. Antakelig blir kjørler, glass bestikk og tallerkener rene nok med kaldt vann. (Det er uttørring som tar livet av bakteriene.) Men, min egen, og andre norskes reaksjon er heller kraftig. Dette er å tråkke i salaten, sosial brøler, det SKAL vaskes opp i varmt vann. Hvordan hadde dere andre reagert om noen vasket opp i kaldt vann?