REJOHN

Fidjadalen er fortsatt en mulighet. Det er mulig å slå opp teltet i østenden av Månvannet, og det er mulig å få fisk her. Det er også en fin plass for telt (eller lavo) litt innenfor Månasølen, men her er det bare elva å fiske i. http://ojohnsen36.blogspot.no/2014/04/telt-i-fidjadalen-fredag-til-lrdag.html

Prekestolen er fint turmål. men i forhold til å gå videre til neste overnattingsplass, ligger det litt vanskelig til. Og på tur til Prekestolen vil du nærmest gå i kø. Det er eller en tur som tar tre fire timer frem og tilbake. På andre siden av fjorden ligger Kjerrag. Det er 2-3 timer tur ut til platået. Og to- tre timers tur videre til Langavatn og eventuelt videre til andre hytter. Det jeg kunne tenke meg å forslå er å ta ferja inn til Lysebotn gå til Kjerrag og videre til Langavatn. Neste dag ned til Blåfjellenden. Siste dag tilbake til Flørli og båt til byen/buss.. Overnattingene vil da være på selv/ubetjente turistforeningshytter. Det betyr at dere må lage maten selv. Og at sekken bør kunne veie under 10 kilo. Og ruten er hele tiden merket med røde t'er. Det vil være folk på hyttene, men midt i ukene, vil det bare være ganske få. På tur, vil dere antakelig se - treffe - svært få. (Turen ut til Kjerrag unntatt.) Turen kan forlenges med 2 dager ved å ta om Sandvatn. Det vil i så fal bli en tur på 4-5 dager, og bare første og siste dag blir "lang". (Gåtid på 5-6 timer - de andre dagene 3-4 timer)

Det er mye snø i våre områder. Det er mer enn det har vært (antakelig) siden 1962. Fidjadalen starter svært lavt og Blåfjellenden ligger på 600moh. Den nederste delen - antakelig omtrent inn til Grønatjødnå - er høyst sannsynlig snøfri. Jeg har ikke vært innover i år, så langt. Det blir muligens en tur i helga, men jeg kunne se fjellsidene nedover fra Blåfjellenden i påsken. Problemet med Fidjadalen fra Grønatjødnå (1/2 veis) er at det detter ned saker og ting fra fjellsiden. Det går stein og snøras hvert år, og med store snømengder opp i høyden, blir det antakelig mer ras enn normalt. Jeg har etter hvert kommet til at Fidjsdalen egentlig ikke bør brukes vinterstid - til godt ute i mai.

fra plan 3 : "vi kjører til Preikestolen fjellstue går opp til preikestolen og ned til songesand. (1 dag)" Jeg beklager å ha oversett at dere vil ta med Prekestolen før dere fortsetter til Songesand. Det blir et sted mellom 10 og 11 "standardtimer til STF" på en dag. Jeg kjenner folk som gjør slike stunt, men ikke med full sekk. Jeg tror det vil bli en utfordring. Jeg kan jo også vise til en meget erfaren engelskmann som har beskrevet turen her: http://phcouk.users39.interdns.co.uk/lysefjorden-rundt/preikestolen-rock-to-bakken-fjellgard/ (NB de gikk til Bakken og ikke helt til Songesand.)

Hvorfor har vi fortsatt to meter snø?

Det er bare å si "god bedring". (Og jeg har heller ikke vært på tur i dag - jobben sørger for det... Sol og fint vær ute.)

Er det mulig å få en liten rapport hvor turen går (eller gikk) og, ikke minst hvordan det ser ut på vannene etter hvert?

Nå er det nok. Jeg trenger hjelp til å lage plakater til bruk i 1. mai toget. NEI til mer snø.

Fortsatt et snev av vinter. Dagseddelen for søndag inneholdt «sosiale forpliktelser». Hvem i alle dager ødelegger en hel søndag med et opplegg klokka to? Det har jeg i hvert fall klart å få familien til å forstå er umulig. Bestyrerinnen insisterte, vi skulle stille presis klokka to…. Nå var ikke katastrofen fullkommen. Med en bakfot bare delvis i god stand, ville det passe bra med en kort tur. Og selv om det betyr å stå tidlig opp, er det mulig å komme seg ut dørene før ni – på en søndag. Havregrøten var på kok rundt 8. Og mens jeg spiste, sjekket jeg værmeldingen. Yr hadde ombestemt seg. I stede for finvær og sol, stilte de nå med litt nedbør og skyer. Dagens turmål måtte bli turen rundt Lifjell. Den tar normalt 2 ½ time og med kjøring frem og tilbake, ville jeg kunne stille til inspeksjon i finklær og slips i god tid før to. Det var ikke mange biler på Dale da jeg kom. Faktisk bare en utenom min. Men noen hadde vekket fuglene – det pep og kvitteret over alt. Hva jeg ikke hadde regnet med var hvit nedbør. Det lå hagel inne i skogen. Ikke mye, men det var hvitt i søkkene. Det hvite laget ingen problemer, men det burde liksom være vår og sol og varme… Venstrefoten hanglet så pass at det ikke gikk for fort. Oppover var det likevel pusten som satte en grense for farten. Det er tydelig forskjell på folk, for oppe i henget kom det en kar og for forbi. Bortover fjellsiden fikk jeg følge av lyden fra kirkeklokker. Konfirmasjonssøndag gir ofte flere gudstjenester på samme dag, og en eller annen kirke startet tidlig. Kalenderen sier det er vår. Det var grønne bjørker langs sjøen og seilbåter på fjorden. Hadde nå bare snøen i heia forsvunnet, så hadde turåret virkelig startet. Ute i Bymarka hadde Statkraft hugget ned flere trær. De var tydeligvis ikke fornøyd med forholdene første plassen de sjekket. Jeg ser med gru på fremtiden når det gjelder Bymarka. Kommer trærne under ledningene til å bli fjernet blir det en bred gate i skogen omtrent der stien går. Selvsagt det fineste strekket på hele turen. Det ble litt av og på med jakken på denne søndagsturen. Inne i skogen var det så avgjort ikke behov for jakke, men oppe mot toppen, over skogen, var det en kald vind. Et stykke etter toppen traff jeg andre på tur. Da kom det en hel gjeng, og videre var det en del folk. Og bare for å gjøre det helt klart hvem som bestemmer sendte værgudene (eller YR?) hagel nedover oss. Ikke mye, men sånn for å markere. Det gikk litt senere ned bakken enn normalt, og jeg brukte nok noe mer tid totalt, enn forholden skulle tilsi. Jeg skylder på achillesen. Nede ved bilen traff jeg på gamle kjente. Vi fikk en hyggelig prat om forholdene oppe i heie. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

plan 1 : Øygardstøl til Flørli (om Kjerrag) er ca 14-15 timers tur med normalsekk. Jeg vil tro dere vil bruke noe mer, og det gjør turen veldig tung og lang.Mulig, men ingen ferie... Det er mulig å gå stien ned til Flørli i stede for trappene. Litt enklere med tung sekk, men mindre spektakulært og noe lengre. Plan 2 Forsand ligger på andre siden av fjorden i forhold til Prekestolen og det er 25 minutters kjøring. Det går sti fra veien på Prekestolsiden, men det er et stykke å gå på vei. Det er en strabasiøs tur fra Prekestolstien til Songesand. Fullt mulig, men den krever en del. Plan 3: Songesand - Flørli er bare noen minutter med ferja eller hutigbåt, så avhengig av ferjene kan dere komme et stykke inn på fjellet mot Øygardstølen før kvelden. Dette er det beste alternativet, men da står bilen ved Prekestolhytta når dere ankommer Forsand med båten. Jeg skulle tro at dere lett vil få følge en bil enten fra ferja, eller rett etter brua om dere haiker. (Fortsatt er Prekestolstien til Songesand krevende, og det er mulig å ta stien opp til demningen på Førli.)

Du er sikker på at det er et godt råd¨å anbefale klær som "hovedsaklig skal være vindtett og tørke raskt"? Hva om det skulle regne i to, tre dager - sammenhengende - og med en temp på godt under ti grader?

Jeg holder til i området dere ønsker å gå i, og det er nevnt regntøy og vær. Selv med den beste værmeldingen, og bare sol og sommer i sikte, så er det gore-tex som gjelder for meg. Det eneste sikre når det gjelder vær er, at det har regnet, det vil regne, eller - det regner. Og området er egentlig ikke "høyfjellet" de fleste stier og hytter ligger under 1000moh. Men stiene går ofte over høyder, og det er ikke uvanlig - heller ikke helt vanlig - med regn vind og 2 grader - i juli. Det er derfor ofte mulig å finne en teltplass nede i en dal, beskyttet for det verste været- Vi har selvsagt dager, og noen gang uker med skikkelig fint vær, men for min del er jeg alltid forberedt på dårlig vær. Og siden vi snakker om vestlandet, er dårlig vær ikke bare regn, men i kombinasjon med vind. En annen ting som jeg ofte ser "ukjente" ta feil av, er "gåtider". De tidene som STF har lagt inn i sine kart, er beregnet ut fra hytte til hytte sekk - 10-12 kilo. Med full utrustning, går farten ned, og for folk som i tillegg ikke er vant med terrenget, kan en 6 timers tur ta både 9 og 12 timer. Det er et tett nett av ubetjenet hytter i området. Alle står åpne hele året, og det er omtrent ikke folk på disse hyttene i juli. (En del utlendinger riktig nok......) Det kunne muligens være greit å vurdere en hytte til hytte tur?

Oppoverbakke i tåke. Fredagsturen var ingen god opplevelse. Det var ikke helt greit å gå på asfalt. Kunne det muligens være bedre å gå i terreng? Lørdagsmorgen var regnfull og det blåste. Værmeldingen slo frampå med muligheter for bedre vær utover dagen. Utenfor stuevinduet var det triste greier, og innenfor satt jeg og lurte på om det ville være smart med en tur. Ville det ikke være bedre å holde beina i ro - været ble ikke bedre…. Det er ikke mulig å sitte hjemme en lørdag. Den dagen skal det gås tur. En vond fot kan ikke hindre turen? Men hvor skal jeg ta turen. Det hadde passet best med en kort tur, og aller helst en tur hvor det er mulig å snu, om ting skulle skjære seg. Hvor lang tur burde jeg ta, var og et godt spørsmål. Jeg innbilte meg at det antakelig ikke ville være bra å ta ut på en langtur. Skulle jeg forsøke meg på en av de korte toppturene, jeg aldri går - nettopp fordi de er for korte? Bjørndalsnuten? Det er en kort tur. Burde jeg ikke ta en så kort tur…. Regnet holdt opp, men tåka lå tett og lang nede. Jeg hev en flaske saft i sekken, sjekket for sikkerhets skyld innholdet, slengte på klærne og for ut i bilen. En god time senere enn vanlig. På Gramstad var det en hel del folk fra Sandnes Turlag i gang med forskjellig arbeid. Det kom to karer ned fra Bjørndalsfjellet i det jeg kom opp til gjerdeklyveren. Utenom disse, møtte jeg ikke et menneske. Dette var en tur på den brede sti. Helt fra starten var stien oppgått og sorpet. Turen opp til topps er tydeligvis svært populær. I forhold til den smale sti som jeg vanligvis bruker, så var dette en bred motorvei. Men stein og fjell var d et mye av. Og bakker. Jeg kan ikke huske at det bare var oppoverbakke, på denne turen. Bakkene tok jo slutt omsider. Tåka var så tett at jeg ikke så varden før jeg var helt innpå. Det blåste på toppen. Antakelig ikke mer enn 12-14 msek. Men det var vanskelig å holde balansen i kastene. Nedover går greit. Jeg gikk svært forsiktig. Jeg hadde ikke lyst på en ny runde med smerter. Og i tåka var det vanskelig å beregne hvor langt jeg virkelig var kommet. Nedover gikk jeg en litt annen rute enn opp, og veien kom kjapt på. Det var en kort tur - bare så vidt over 1 ½ time totalt. Jeg håper det gjør at jeg lettere lommer tilbake i gammel form. 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Rundt Gruda. Det er nå snart 14 dager siden achillesen på venstre bakfot gjorde opprør. For de som har hatt problemer med nettopp hæler og sener, er smerte antakelig ikke et ukjent fenomen. Det har vært mulig å gå tur, men det har ikke helt gått uten å kjenne det. Foten har langsomt blitt bedre. Og det er mindre halting etter hvert. Fredag ringte Bernt, og spurte om vi skulle ta en tur rundt Gruda. Bra vær og ikke for lang tur, det burde kunne gå greit. Jeg var innstilt på at turen ville gå en del senere enn normalt. Det er nå tross alt bedre å være på tur enn å sitte inne. Og turen ville være en grei test på om foten er blitt bedre. Konklusjonen er at achillesen er blitt bedre men det gjør fortsatt vondt - spesielt på vei…. Nå var det jo også en fin tur i bra vårvær. Nedover boligfeltet fulgte vi faktisk turistforeningens T’er. Det er merket en rute (med små “skilt” på trafikkskilt og stolper.) Og også videre rundt Gruda er det merket. Dette er et spesielt prosjekt for Stavanger Turistforening, som er kalt “nærturen”. Ute ved Grudevannet så vi en bonde som prøvde å få sauene på plass. Med søte små lam - selvsagt. Det er jo vår. Og jeg måtte selvsagt spørre hvor han hadde sauene om sommeren. Det var et godt stykke oppe i heia, og en plass jeg ikke uten videre kunne plassere. Men hadde vi felles kjente blant sauebønner. Det ble ellers en dag for blomster. Ikke noe spesielt med det, men vi er tross alt fortsatt i april, og det er ikke like selvsagt med vårblomster alle plasser i kongeriket. Det ble ikke like greit på slutten av turen. Det var tydelig at å gå på asfalt ikke er det beste for å få orden på skadet Akilles. Jeg kom i mål… 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Selv om jeg har et lager, ville jeg vurdert å kjøpe mer... Dovre er noe "større" i størrelsene enn "normalt". Jeg bruker vanligvis "large"' men i Dovre blir det "medium".

Fint vær og hyggelig følge. Etter en kjapp tur til Blåfjellenden på ski fredag/lørdag ble det bestemt at vi, det vil si broderen med frue, bestyrerinnen og jeg skulle ta en runde på høgjæren søndag. Beslutningen var et resultat av vakkert vårvær, med klar himmel og god sikt, og nesten ikke vind. I slikt vær er det kjekt med en «rusletur» i godt selskap. Og nå passet det forså vidt bra, broderen var fortsatt forkjølet, og så ikke syn på en tung tur. Jeg kjente achillesen fortsatt, og ønsket ikke å utfordre situasjonen. Alt i alt, greit med en lett tur – til en forandring. Og det er jo hyggelig med selskap på tur. Og en stopp for kaffe. Broderen og jeg har det som regel travelt. Tempo – tempo og bare kjappe pauser for å hive innpå litt saft. Denne dagen fikk vi anledning til å beundre utsikten. Og utsikten var fin den. Det er ikke ofte lufta er så klar som denne dagen. Vi kunne se langt. Og da er Synesvarden et greit sted å gjøre nettopp dette på. Vi ville være på Holmavatn i god tid før elleve. Da regnet jeg med at parkeringsplassen ville bli full. Det var egentlig ikke mange biler da vi kom, og heller ikke fullt da vi dro. Været var jo det aller beste, og det burde da ha vært søkkfullt. Vi var likevel ikke alene som tok turen rundt på høgjæren denne søndagen. Vi møtte folk stort sett hele veien. Ikke alle gikk runden, noen bare fram og tilbake til Steinkjerringå eller Synesvarden. Vi tok stien mot Steinkjerringå og videre opp mot Synesvarden. Det gikk greit unna og vel oppe på Synesvarden var det tid for en skikkelig pause. Det var så avgjort dagen for å beundre utsikten. Vi så langt til havs, og langt inn i fjellheimen. Vådlandsnutene viste godt, og det var lett å se at det ikke var spesielt mye snø på toppene. Det vil muligens bli en farbar tur om ikke lenge – om bare godværet holder. Og for å gjøre pausen ekstra grei, hadde jeg med kaffe og noen knekkebrød. Det passet godt for jetene. Det var også andre på toppen, og vi fikk besøk av en valp (i band). Turen tilbake til bilen går stort sett nedover, og det er jo grei skuring. Det tok ikke lang tid før vi igjen sto ved bilen og kunne konstatere at en ny fin tur var over. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det har jeg fått med meg. Etter min mening er snømengden det dobbelte av hva kartet viser. (Jeg sendte en epost til "senorge" med noen "observasjoner" og håper de vil korrigere.)

Og jeg kom akkurat ned fra heia da jeg leste posten. Hvordan var det med snø i Kvitladalen. (STF vil starte byggingen av hytta så snart som mulig...)

Begynnelsen av juni er normalt ikke tiden for turer i høyfjellet, men det kommer helt ann på snøsmeltingen fremover. Selv i de lavere delene av kongeriket, kan det ligge mye snø tidlig i juni. Mitt område er sørvestnorge med Lysefjorden (prekestolen og kjerrag.) Det er normalt mulig med turer oppover daler mot hyttene på snaufjellet. (Fidjadalen til Blåfjellenden Røssdalen til Blåfjellenden) og det kan - muligens - være mulig med en 3-4 dagers tur hert.

Siste turen med planker på beina for i år? Bedre værmelding enn det Yr og Storm vartet opp med for fredag/lørdag, er nesten ikke mulig å få på denne tiden av året. Sol, lite vind og forholdsvis bra temperatur. Det vil si, mange grader pluss på dagtid, men også kaldt om nettene. Det er fortsatt mye snø, antakelig vil det være skiføre til langt ute i mai. Føret er en annen historie. Det øverste laget tiner om dagen og fryser på natten, og gir knallhardt føre tidlig, men det blir til gjengjeld skikkelig styresnø senere på dagen. Ulempen er at beina forsvinner ned i snøen uten ski. Innover på fredagen,ble det enkelt å gå. Smørefrie ski henger omtrent som ski medfeller på slikt føre. Problemet var faktisk helst Achillesen som fortsatt gjorde vondt. Den hemmet fremdriften på flatene. Nå gjorde ikke det noe, denne dagen hadde jeg god tid. Det var dagen for å nyte naturen, ensomheten og endelig en dag med sol - uten vind. Fredagettermiddag var det ikke mange andre i heia. Det ble et ensomt skispor innover mot Blåfjellenden. (Bortsett fra i et par bakker der det ble fotspor i snøen.) Det ble en av de sjeldne gangene da det faktisk var moro å stå på ski. Men for meg ble det en del ploging i bakkene, mens andre setter elegante svinger samme stedet. Hytta har ikke mye besøk på vinteren. Selv i påsken er vi ofte helt alene, savner folk av og til. Jeg var ikke sikker på om det ville komme andre, men i ni-tiden kom det en gjeng- # gutter og to jenter. De laget liv i hytta, og vi fikk noen hyggelige timer sammen. Det blåste litt på lørdagsmorgen. Temperaturen steg fra et par minus til 6 pluss i løpet av et par timer. Jeg ventet med å ta ut for at det øverste laget skulle få mulighet til å tine. Det tar uansett tid å få hytta på stell med vask og rydding. Rundt 11:30 fant jeg ut at nå måtte jeg komme meg av gårde. Ungdommen inntok terrassen i sola og ville spille kort. Med sol i fjeset, ly for vinden, så må det være en grei måte å tilbringe noen timer på. Det øverste snølaget hadde tint. Det ble skikkelig styresnø. Rett etter start, kom det en kar i mot. Og han hadde vært på hytta tidligere. Det ble en liten prat om føret. Etter det ble det igjen en ensom tur. Først opp bakken og videre over Leitevann. Selv ved Kringlekveven var det folketomt. Selv om det var lørdag, burde da andre også utnytte de fantastiske forholdene. Og heller ikke lengre nede så jeg folk. Ikke en gang i Oleskaret var det folk. Parkeringsplassen på Høgaleitet var nærmest tom, Føret og været var slik at mange flere burde ha tatt turen til heis. Og jeg ble solbrent i fjeset. 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg kom ned fra Hunnedalshei i dag. Selv om snøen hadde minket var det kommet nysnø. Forholdene på dagen var helt topp. Øverste laget tinte og ga styresnø. Om det er skiforhold oppe i høyden mellom Espedalen og Frafjord er litt usikkert, men med bakgrunn i det jeg kunne se fra veien, er det fortsatt snø. Og sammenliknet med hvor snøen ligger i Hunnedalen/Øvstebødalen så kan det ikke være bart oppe i Noredalen.

Fikk jeg så hatten passer?

Der kom hatten...

Jeg er ikke helt sikker på det. Det kommer en del gutter innover i heia, som har med hatt laget av skinn. (Ikke noen av de nevnte ovenfor er av den sorten...) og uten unntak er det folk på sin første tur. Jeg forbinder derfor skinnhatt med "ferskinger".

Egil har truffet en av "arten", for ham holdt det å være innom. (På Langavatn og Børsteinen samme dag, om jeg ikke misforsto noe...)