REJOHN

Spesielt siden fyren ikke har vært på "Fjellforum" siden 2009.... Det vanligste startpunkt for en tur til Melands Grønahei er Fundingsland. Noe som gir 5 timers tur til hytta. Fra Kleivaland til "Trollgarden" har jeg aldri gått, men jeg mener det også er opp mot 5 timer. Det er ingen merket sti mellom Trollgarden og Melands Grønahei (utenom rundt Grasdalen, noe som gir en 8-10 timers tur.) Det er ikke vanskelig å gå direkte fra Trollgarden til Melands Grønahei direkte - utenom merket sti. Du sier "våren", men da håper jeg du egentlig mener rundt 1. juli om det ikke er ski som gjelder.

Jeg finner ikke ut annet enn at de ikke vet når de får jakker neste gang. Hvordan fikk du greie på at Svalbard jakken (gtx) går ut?

Jeg vet jeg er en gammel surpomp, som overhode ikke har sans for storslagne og kjempespennende prosjekter. Spesielt om de skal gjennomføres av folk med muligens liten erfaring. En måned utendørs, uten mat og klær, står for meg som et av de minst spennende prosjektene jeg kan tenke meg. Det blir kun dumt. Kulde (selv på sommeren) er så avgjort ikke morsomt. Å gå sulten (selv om sultfølelsen vil forsvinne etter hvert) er kjipt. Det å være alene, uten kontakt med andre over lengre tid krever mer enn de fleste er klar over. Nesten ingen har forsøkt det frivillig. (Det kan det være gode grunner for.) I tillegg vil nedkjøling, sammen med lite mat i en uvant situasjon, være direkte farlig. Soldater i forband, har vesentlig større mulighet til å overleve enn en person på egenhånd. Senest denne helga, var jeg antakelig nær grensen for farlig nedkjøling. Da var utetemperaturen over null, og jeg var i lavlandet. Og jeg hadde med fullt vinterutstyr. Det var først i ettertid at jeg fant ut at nedkjølingen egentlig var kommet litt over ”kanten”.

Sett bort fra det første, (som jeg ikke hadde fått helt med meg) så er din oppsummering "spot on" og antakelig formulert bedre enn det jeg selv hadde fått til. Og det er derfor jeg spør hva tråden dreier seg om. Det er åpenbart at "noen" sterkt ønsker å overføre sin oppfatning av "virkeligheten" til andre. (en ridder og vindmøller, renner i hu...)

Jeg er ikke sikker på om jeg helt har fått med meg hva tråden dreier seg om Kan du ta det slik at jeg blir med. (Eller mener du at alle andre bør begrense sitt bruk?)

Kan det være at du er litt kjapp? Generaliserer vel mye? Skjærer alle over en kam? Det er helt sikkert noen som oppfyller din beskrivelse, og jeg har muligens truffet et par stykker som (med god vilje) antakelig kan falle inn under din beskrivelse. Men det er en (eller to) av mange tusen. Selv bruker jeg det jeg har lyst til på min hobby. Ny sovepose til noen lapper – selvsagt – selv om den bare vil bli brukt noen få ganger. Lavo til kompisturen – selvsagt – selv om den også vil bli brukt minimalt. Nytt lettvektstelt til solotur – selvsagt – selv om det skulle bli brukt en eller to ganger i året. Ny brenner – selvsagt, må jo ha noe å svi pølsene på. Arvingen kommer til å overta et komplett utstyr – som de heller ikke kommer til å bruke i noen særlig grad. Men til gjengjeld kjøper jeg mine kontorklær hos Dressmann. Buksa koste aldri over 200,- og sko ikke mer de heller. Jeg kjører ny, men billig bil. Verden er ikke sort/hvit, men har mange nyanser.

Det så ut som en skikkelig fin tur. Det er ikke så mange som tar slike turer i vårt området, derfor er det kjekt med en rapport. Håper det gir inspirasjon til at mange andre også tar turer i vinterfjellet..

Funnet på Finnøy. 10.000 år gammelt isbjørnskjelett.

Jeg går en god del til Bynuten. En fin treningstur, med noen gode bakker, og passe lang. Jeg kjenner det vanligvis i beina den siste biten ned mot bilen. Det virker på meg som om Bynuten er blitt en litt mindre utgave av Prekestolen. Jeg møter ofte folk på sin første skikkelige fjelltur, og mange av disse har ikke kontroll på verken lengde på turen, vær eller klokka. Med start rundt 11 er jeg nede rundt 14. Spesielt på høsten når det mørkner tidlig, hender det, på min vei nedover, at jeg stopper og spør folk om de er klar over når det mørkner. Noen har kontrollen, men mange (som jeg treffer langs Trodlabærtjønnet) er langt fra klar over hvor lang turen egentlig er, eller når det blir mørkt. Det vanlige spørsmålet: ”er det langt igjen”. Jeg er egentlig litt overrasket over at ikke flere får problemer her.

Are S. Ingulfsvann sier: "En slik ordning bør inkludere faktorer som hvor man pålegger å vise hvordan produktet er produsert, hvilke kjemikalier som inngår og hvor lenge man kan forvente at produktets funksjon opprettholdes.” Og at dette krever ressurser og vil føre til økte priser blir ikke diskutert..... Påstandene i undersøkelsen (utfra sammendraget) virker oppkonstruerete og lite relevante for "den vanlige forbruker". Det gis ingen oppskrift på tiltak. Noe som etter min mening heller ikke er nødvendig. For min egen del er jeg villig til å betal for de små fordelene som dyrt kvalitetsutstyr normalt gir. Og i de ekstremsituasjonen jeg - meget skjelden - kommer ut for, så er jeg svært glad for 1. klasses utstyr, og gir med den bakgrunn "blanke" i miljøet, og tenker på meg selv.

Det er mer snakk om isgrensen. Snøen ligger i Hunnedalen, men det er ikke skiføre i Brekko. REs var på Bynuten forrige helg. Bynuten er Sandnes høyeste topp. Og sjekker du fottur.net, så viser foto fra denne helgen at det ikke er mye snø før høyt oppe og langt inne. Selv var jeg på Lifjell i Sandnes på lørdag. Går du rundt de værste isfloene, så er det mulig med turer i de lavere heiene.

Det er faktisk en god tanke. Å legge opp til en registrering av friluftsrelaterte ulykker, mener jeg. Og hvem bør stå for dette. Jeg har litt med turistforeningen å gjøre, og jeg undres på om ikke dette burde være en oppgave fo de - med sitt tette nettverk over hele landet. Jeg skal ta med denne ideen videre, tro jeg.

Med andre ord akkurat som forventet. Men det er fortsatt bedre å være varm og våt enn kald og våt. Jeg bruker derfor fortsatt gore-tex skalljakke.

Jeg har forsøkt dette, men med vind og vanntett regn, så var det ikke en god løsning. Det blåser stort sett hele tiden, og mine turer går også oftest i terreng over tregrensen, der passer poncho dårlig.

Det må være en litt underlig dressjakke du har. Hvordan er buksa? Mulig at jeg også burde bli det, men jeg er mer opptatt av å ha utstyr som funker. Det er tross alt moro med nytt utstyr, og når det gamle ikke gir fullgod beskyttelse mot slagregn, så er det god nok grunn til å anskaffe nytt. (Det er spesielt på skuldrene under sekken og der sekken tar i nederst som blir slitt.)

Jeg drikker ikke, og har ikke hund. Kun "normalt" bruk, men det kan bli 2-3 turer på mer enn 2 timer i uka.

Mitt poeng er at det IKKE hindre liv å gå tapt om det kommer hjelp utenfra. Det er alt for sent. Og det er hva vi gjør med dette som er spørsmålet. At det likevel er helt nødvendig med et apparat for få ut hjelp til folk som trenger det, er en annen sak, men det hjelper ikke ved dødsulykker.... (I de aller fleste tilfellene der det blir sendt hjelp, kunne skadde ha klart å komme seg til folk på en eller annen måte. Som i gamle dager.)

Når regnet trenger gjennom plagget "holder" det ikke lenger. Jeg er uansett våt av svette fra dag en. Jeg mener fortsatt plaggene er verdt prisen selv med så kort "holdbarhet". Min vurdering....

I en annen tråd blir det diskutert om Spot 1 og Spot2 er seriøse produkter og brukbare i nød. En seriøs og viktig diskusjon. (For egen del har jeg hatt satellitt-telefon i noen år, og pga dekningsgraden til Globalstar, har jeg kjøpt ny Iridiumtelefon.) Men…. I mitt område har det dessverre skjedd en god del ulykker opp gjennom årene. Jeg kan huske opp mot 8-10 ulykker der noen har omkommet i friluftsrelaterte ulykker. Ikke i noe tilfelle kunne en Spot eller mobiltelefon ha hindret dødsfall. (Muligens med unntak av de 4 som omkom under snestorm ved Taumevatn. Slik forholdene var det døgnet, tror jeg egentlig heller ikke de hadde klart seg om de hadde hatt Spot eller telefon.) Gjennom mange år, kan jeg heller ikke komme på mer enn ett par tilfeller der en skadd person har blitt liggende ute i terrenget uten hjelp i noe tid. (Det ene tilfelle jeg kommer på, gjelder tyskeren som ødela seg nær en turistforeningshytte og hvor det tilfeldigvis (nok så ekstraordinært på den tiden) kom folk forbi som fikk varslet.) På bakgrunn av dette stiller jeg spørsmålet om det ikke blir litt ”feil fokus” å se på Spot eller telefon, eller for den saks skyld nødpeilesender. I begge tilfellen der Spot eller telefon muligens kunne ha hjulpet, var det vurderingsfeil eller overdreven tro på egne evner som var årsaken. Det vi trenger, etter min mening, er å fokusere på de reelt farlige situasjonene, og få mer kunnskap rundt disse. Dette gjelder spesielt for snøskred, kryssing av bekker/elver, og hvordan håndtere ekstremvær.

Det MH skiver virker rimelig. Stort sett holder goretex jakkene 1 til 2 år (siste jakke er en Norrøna Recon, og den har holdt i ca 2 år.) Når det gjelder bukser (Norrøna Dovre) holdt den gamle typen 6 måneder og den nye typen noe lenger. Når det gjelder sko, (Alfa Walk King) så holder goretex,en 7-8 måneder, men skoen er brukbar lenge etter dette. Jeg har derfor en god del par med sko til bruk i tørt vær.... Min erfaring er derfor noe anderledes enn det "borgeren" og "Eirik78" gir uttrykk for.

Jeg må innrømme at det er givende å bruke penger på utstyr. Det trenger ikke være det ”beste” (i betydning ”dyrest”). Men det må være funksjonelt og godt til det jeg skal bruke det til. Jeg blir litt ”deppet” når det ikke er nødvendig å anskaffe nytt utstyr til en tur. Jeg har derfor begynt å ta med ”arvinger” (barnebarn) på tur. De trenger nytt utstyr – hele tiden – heldigvis. Her en søndagsmorgen tidlig en vinter, så ville jeg på ski. Det var ikke mye snø, og fjellskiene kunne bli oppskrapet under. Jeg gikk og ergret meg over at ikke butikkene var åpne. Jeg gikk likevel ut i bua for å finne fram skiene. Der sto det et par ”rimelige” ski klar til bruk i dårlige løyper. Innkjøpt på slutten av forrige sesong og glemt.

Så det var mulig å komme opp på Bynuten søndag. Jeg gikk selv nede i lavlandet med sol og lite vind. For en del år siden, hadde jeg som mål å komme opp på Bynuten en gang hver måned. Det gikk fint, men etter hvert som årene har gått blir jeg mer og mer "forsiktig" og unngår glattå.

Min gamle fader, som arbeidet i hermetikkindustrien en (eller to) manssalder, mente også at spesielt ansjos kunne spises selv om boksen bulet ut. Jeg har aldri spist slik ansjons (aldri spist ansjos...), men han gaflet inn gaffelbitene.

Påstandene om at askeavkok OG behandlingen til Norsk Boreliose senter virker, er basert på anektodemateriale. Norske sykehus MÅ basere seg på vitenskaplige metoder.

Stadig like forvirret. da askeavkok var på topp, var det dusinvis av historier om folk som ble friske. Hva er begrunnelsen for å påstå at historiene fra boreliosepasienter er mer troverdig enn historiene til de som drakk askeavkok?