REJOHN

Jeg stiller i en annen klasse enn de som til nå har svart. Ikke mye skau der jeg normalt ferdes. Heia er bar, og ligger mellom 700 og 1100moh. Telt eller tarp blir ofte noe mer ekstremt på grunn av vind og/eller regn. På våre kanter er nok overnatting i selvbetjente/ubetjente turistforeningshytter absolutt det mest vanlige. Jeg har selv ca 30 overnattinger i slike hytter i året. Fordelene er lett sekk, hyggelige menesker, bedre mat. Mulighet for tørking av klær. Det teller også litt for en gammel kropp å kunne ligge godt, i det minste på en madrass. (Det å vaske opp med folk du møtte dagen før, og ha det hyggelig, er i seg selv nesten verdt hele turen.) Ulempene er prisen på overnattingen, og at det er andre folk i hytta. Det er nødvendigvis ikke mange andre på samme stien, avhengig av hvilken sti som velges. I tillegg må det gjøres en liten innsats med vask og rydding, og som nevnt oppvask.

Tur ble det. Og jeg har tatt noen runder med bestyrerinnen opp gjennom årene, sosiale forpliktelser kan vel ikke ha høyere prioritet enn tur? Jeg begynte på jobb forrige mandag, etter 4 uker ferie. Beslutningen om å bli heltidspensjonist nå svært nær en liten stund.

Søndagstur og "familietur". Bestyrerinnen hadde nevnt tur. Det var ikke helt avgjort hvor hen, men om multer var med i beregningen kunne turmålet lett bli godtatt. Jeg foreslo Vådlandsnuten, og med bakgrunn i litt dårlig værmelding ble dette dagens mål. Vi ringte Sigbjørn og Annelise, og de kunne god tenke seg en tur opp til toppen av Madland. Jeg hadde gått turen tidligere i år, men de andre hadde ikke vært på de kanter av verden siden Fisketjønnbu brant. Med andre ord noen år siden. På fredagen mente ”yr” at det ville komme regn, og det ville blåse. Lørdagsmorgen hadde ”yr” delvis ombestemt seg, og lovet bedre vær, Men fortsatt noe egn utpå dagen Hjemme var det forholdsvis vindstille på morgenen. På vei oppover ble vinden bare sterkere og sterkere. Det gikk kvitt på Madlandsvannet, så det var nok opp mot kuling (storm for østlendinger). Det blåste på parkeringsplassen, men ikke langt inne i småskogen ble det helt bra forhold. Himmelen var mørk. Det var noe småregn nesten hele turen oppover, og vi gikk og lurte på når regnet ville komme. Det var ikke spor av sau i stien, og at det ikke er sau som beiter her, viser tydelig på småskogen. Det er i dag småskog der det tidligere var åpne sletter. Det er mye stein i Madlandsheia. Så lenge det er tørt, er det greit å gå, men steinen blir glatte i regn. Vi fikk litt regn på toppen og da ble det glatt nedover. Det ble litt titting etter multe oppover - og nedover. Det var en del kart, men ikke mye som var modent. En liten smakebit ble det likevel. Det ble en liten rast ved toppen, Utsikten var ikke den beste. Vi kunne se Bynuten og Selvikstakken, men sjøen var stort sett skjult i disen. Nedover går greit. Og det tok ikke så lang tid før vi igjen var nede ved bilen. I rett tid. Da vi satte oss inn, kom regnet. Det regnet hele veien hjem. Litt flaks skal vi da ha, 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Du er muligens klar over at din blogginnlegg automatisk også kan komme som innlegg på Fjellforum? Dette har jeg satt opp for min turlog ( og derfor blir det en del innlegg). Du kan i tillegg legge turene inn på "turkartet", og på den måten gjøre blogg innleggene enda mer tilgjengelig for andre.

Jeg skal selvsagt hilse til Egil. Og takk for hyggelig tilbakemelding. Det gir en fin oppmuntring til å fortsette å skrive. Og det vil være hyggelig å se en rapport fra din eventuelle søndagstur.

Litt tidlig å si. Bestyrerinnen nevnte noe om å være med, og tidligere i uka ble det også snakket om multer. Opp mot Frafjordhatten muligens? Været kan sette stopper for planene.

Slik en tur skal være. Jeg var egentlig litt skeptisk til å ta denne turen. Med trening på onsdag, arbeid og tur både torsdag og fredag, hadde jeg muligens fått "nok". I alle tilfeller måtte det bli en enkel tur. Men med det været vi har hatt, hadde jeg likevel lyst på en tur i heia. En tur til Sandvatn ble valget. Den er litt kortere enn Tomannsbu som var alternativet. og det går mye nedover på hjemveien. Lett sekk og tørr bakke gir gode forhold. Det var litt regn på bilruta oppover. Det var fortsatt mørke skyer rundt om, men jeg hadde ikke en dråpe regn på turen. Det var til og med en god del sol, og da ble det varmt i bakkene. Øverst i de første bakkene pleier det å ligge snø til langt ut på sommeren. I fjor var det snø til oktober her. Nå var det ikke snøflekken, selv om bakken tydet på at det ikke var spesielt lenge siden snøen forsvant. Det gikk greit innover, og jeg fulgte med på klokka. Det gikk ikke så fort som før i verden, men forskjellen er ikke så veldig stor. Kjekt å konstatere for en gammel kall. Jeg møtte en gjeng ungdommer som var på vei mot Blåfjellenden rett før hytta. Det vil nok ta en stund før de er framme. De må antakelig ta til takke med madrasse på en hems - om det ikke blir på gulvet i stua. Det ble ikke lange pausen på hytta- en halv time. Egentlig ikke nok til å få tilbake lysten på returen, men jeg kunne jo ta det med ro.... Det er en ting jeg sliter litt med - å ta det med ro... Det ble klokkekikking også på returen, og litt konkuranse med mitt gamle jeg. En svært grei tur tilbake. Bedre turvær en det jeg hadde denne dagen kan jeg vanskelig tenke meg. Opp mot 20 grader, litt vind og passelig mengde sol og skyer. Perfekt. Jeg ble selvsagt litt stiv og støl etter hvert, og det ble litt vanskelig å jogge ned bakken. Men ned kom jeg. I bunn av Lysebrekka er det en uovertruffen badekulp. Jeg diskuterete med meg selv om jeg skulle stoppe for en dukkert. Var det sol og det kom ingen i mot, så fikk jeg ta en stopp og hoppe uti. Nede ved badekulpen var det gode nok forhold for et lite bad. Sol og lite vind. Vannet var varmt. Ikke så rart, det har rent over varme svaberg fra langt oppe i fjellsida. Det er en av livets gaver å få soltørke en litt trett kropp etter en dukker i (ikke så) kaldt fjellvann. En stopp på Byrkjedalstunet for lapp med rørte jordbær avsluttet en nesten perfekt tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg må med en gang si at det nok ikke er for "andre" jeg driver på med dugnad (eller skriver innlegg her og på bloggen for den saks skyld), men ene og alene for meg selv. Å kunne gå innover i heia og ha "ærend" gir meg mye. Blå Fjellandet er for meg et helt spesielt sted. For STF blir det nok ikke enklere å finne folk som ønsker å yte noe for felleskapet. Noen oppgaver går nok i "arv" ved at den som har oppgaven får med seg en som kan overta. Jeg tror alle som ønsker det vil kunne finne en passelig oppgave om det er ønskelig ("reklame...") om de tar kontakt med STF.

Mitt innleg var svar på et innlegg som øyensynlig ble slettet, og derfor slettet jeg også svaret.

Ikke bare arbeid. Denne uka startet turlivet tidlig. Det ble å stikke av fra arbeid tidlig torsdag. En grei måte å avslutte uka på. Årsaken til denne litt uvanlige starten på turlivet, skyldes at Egil ville være med inn til Blåfjellenden for å få opp safen. Jeg hadde snakket med ekspertene, og de var sikkre på at det bare vare noe som var stukket inn i låsen. Og det var det. En tikrone. Med kronene ute av låsen, var alt i orden. Vi handlet inn mat på KIWIen på Ålgård, og var på vei opp mot Hunnedalen ikke mye over et. (ikke fortell dette til sjefen...) Det var en del biler på parkeringsplassen- Det kunne tyde på at det var folk i heia, selv midt i uka. Med bakgrunn i at Egil syntes det var litt lite å dra inn til hytta bare for å fikse låsen på safen, hadde vi også med utstyr til å legge inn lys på dass. Det veier. Sekkene var nok noe tyngre enn vanlig, og vi tok det med ro oppover bakkene. Værmeldingen truet med tordenbøyer og noen skikkelige regnbøyer. Det hang noen mørke skyer rundt oss, og vi gikk og kjente etter om det kom noen dråper. Men vi fikk ikke regn på oss før helt på slutten. Og selv da ble det bare litt "forsøk" fra værgudene. Temperaturen var så pass god at Egil ikke tok på seg noe, men gikk ned i bare shortsen. Jeg tok på regnjakka. Han ble våt, men ikke særlig kald. Jeg ble også våt, men varm. " /> Ellers var turen inn som vanlig en kjekk historie. Vi tok igjen en enslig jente på teltur. Egil tok en liten prat med jenta. Hun slo opp teltet på den lille holmen midt i Leitesånå. Vi fikk en hyggelig stund innover med masse småprat om heia og gamle turer. Nede på hytta begynte vi å jobbe. Egil med safen, noe som var gjort på 5 minutter. Jeg med å vaske gulvmopper. Vi gikk selvsagt å kikket etter folk, og det kom tre karer med store sekker. De tok inn på annekset. På hovedhytta fikk vi besøk av to hyggelige jenter, en gutt som kom fra Langavatn og to eldre herrer fra nordtyskland. (Eldre enn både meg og Egil, og vi er godt voksne). De hadde gått opp Fidjadalen. Og brukt 11 timer. Dette var karer som hadde gått en tur før. Lette sekker og ikke for mye mat medbrakt. Det er likevel litt imponerende at de tar ut på en slik tur. Turen hadde den ene av de gjort for en del år siden. Den var blitt lenger med årene. Vi praten en del ut over kvelden, og vi fant faktist ut at vi hadde felles kjente. Verden er ikke svært stor. Vi fikk også besøk av en fellestur fra STF. De var 8 stk. og de tok inn på annekset. Det ble totalt et bra besøkstall til å være en torsdag. Fredagen ble brukt til å legge inn lys på dass. Vi har klart oss uten lys siden hytta ble bygd, men ut over høsten, vil det sikkert vise seg at dette er noe som burde ha vært på plass for lenge siden. Kjekt med forbedringer. Klokka ble omtrent tre før vi tok ut. Det var fortsatt tørt i bakken og lett å gå. Det var fortsatt så pass varmt at vi gikk uten noe på overkroppen. Og den lille trekken vi fikk på oss, var bare grei. Også denne ettermiddagen var det mørke skyer rundt oss, og som på torsdagen lurte vi på nå regnet ville komme. Vi fikk det ikke på oss før vi var i bakken nedover mot hyttebyen. Som dagen før, tok ikke Egil på seg noe, mens jeg hev på meg regnjakken. Vi møtte en del folk som skulle inn på hytta, og siste person vi møtte var en enslig jente som ville inn til hytta. Det er nesten like mange jente som gå alene som mannfolk. Og, ikke helt overraskende, Egil kjente jenta. Det var egentlig lagt opp til en dugnadstur, men selv om vi jobbet (spesielt Egil) mange timer, ble det likevel tid til å prate med andre og se på og diskutere naturen rundt oss. En kjekk tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det blir langt vekk, men i mitt område finnes det fiskeplass tilrettelagt for rullestolbrukere. (Ved Figgjo rett overfor E39.)

"Vindvarsler utfyller hverandre Storm og Yr varsler vind på forskjellig måte. Storm sitt varsel angir hva vinden vil være på en beskyttet plass og på en utsatt plass i området. Yr varsler hva vinden vil være ved målestasjonen. -Det kan være nyttig å se på begge varslene for å få et bedre inntrykk av hvordan vinden kan variere, sier Yr-sjef Jørn Kristiansen. Og Storm-sjefen er enig" Sitat fra lenken over. Min erfaring er at Storm treffer bedre på vindstyrken i kastene. MAO at vinden ofte er sterkere enn det YR melder. Men så går jeg oftest nok så langt fra en målestasjon og også en del høyere.

"Å diskutere på nettet, er som paralympics.. Selv om du ....." Det får bli siste innlegg fra meg i denne diskusjonen.

Dette har du god greie på øyensynlig.

Det bør i det minste være med i vurderingen at sauene tilhører bonden som eier marka. Og problemet for sauen er, at den ikke forstår at hunden er uinteressert, den tar ut uansett. Problemet er nok noe mer sammensatt en det later til at du mener det er.

Ærend i heia. Etter nok en tur til utlandet, måtte det igjen bli en tur til Blåfjellenden. Denne gangen hadde jeg i tillegg ærend. I motsetning til forrige gang jeg kom hjem fra ”syden”, så ble jeg alene på søndagsturen.Det er nesten ikke tilgivelig, men jeg glemte kameraet. Det får bli noen gamle bilder til illustrasjon. Mitt ”ærend” denne dagen var å sjekke safen. I forbindelse med montering av ny bru, hadde noen fra Turistforeningen forsøkt å tømme safen. Det gikk ikke. Noen hadde tuklet med låsen. Jeg måtte en tur inn og sjekke. Jeg forsøkte å komme tidlig av gårde, men klokka ble over 09:30 før jeg satt i bilen. Værmeldingen var god med sol og litt vind. Og været ble bedre. Det ble varmt, selv for meg som nettopp hadde kommet hjem (kvelden før) fra varmere strøk, hvor temperaturen ikke var under 25 grader, ble det tungt i bakkene. Jeg drakk vann i hver bekk. Jeg møtte et par gruppe på veien, og nesten nede med hytta traff jeg på et par som hadde ligget i telt. Det var i tillegg et par gutter ved hytta, som også hadde ligget i telt. Til slutt kom det en kar ned fra heia, og han hadde også ligget i telt ved Langavatn mot Sandvatn. Det var tydelig en telthelg. Jeg fikk ikke gjort noe med safen. Noen hadde puttet et eller annet inn i låsen. Men jeg fikk sett den nye brua over Leitesånå. En forbedring i forhold til den gamle.Etter en kort pause, tok jeg fatt på hjemveien. Jeg tok følge med siste telteren opp bakken. Det ble varmt. Han måtte ta en pause rett under toppen. Jeg gikk med vesentlig lettere sekk og hadde nok fordel av en uke i varmen, men likevel litt kjekt å gå fra ungdommen. Det ble varmt bort etter flyene, og som en av damene jeg møtte på tilbaketuren sa, har du badet med trøya på? Vannet i bekkene var varmt, men jeg hadde dessverre ikke tid eller helse til å bade. (Ble selvsagt forkjølet i flyet på vei hjem.) Nede ved bilen i Hunnedalen viste gradestokken 26 grader, og det må ha vært adskillig varmer i noen av bakkene i sola. Det er uansett kjekt med godt vær. Turen blir bedre i kortbukse. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hyttevert en uke. Egentlig ikke en turrapport, men en uke på selvbetjent hytte krever en liten notis.Som de foregående årene, ville min eldste bror være med. Vi hadde en liten runde på Fjesboka (Fjaseboka for andre), og det ble fort klart at en god del familiemedlemmer ville komme innover på forskjellige tider. Det ville være en fellestur fra lørdag til søndag, og det så en stund ut til at det ville bli trangt på hytta natt til søndag. Men det ordner seg det meste. Familien ville ikke begynne å dukke opp før søndag, og da ville det være god plass. Vi fikk ny båt dette året. Og hadde jeg ikke vært i Lysebotn tirsdagen før og sjekket, hadde vi ikke hatt båt. Hadde jeg ikke skiftet bil med broderen, så hadde det heller ikke vært bil med krok til å få båten opp. Og hadde det ikke stått en tom båttralle på dammen, som vi ”lånte”, hadde det heller ikke blitt ny båt på vannet. (En liten takk til eieren av båttrallene, hvem det nå er – eller aller helst, hold dette hemmelig…). Det ordner seg det meste.Værmeldingen for denne uka var egentlig over det vi kan vente. Det ble meldt om sol og sommer.Og for en gangs skyld stemte det. Vi fikk en skikkelig bra uke værmessig. Det er spesielt å dra innover vannet og vite at det er en hel uke til vi igjen er tilbake i den ”vanlige” verden. Denne gangen ble vi ønsket velkommen av turledere for fellesturen og som jeg kjente fra før. Lørdagskvelden fikk vi en ekstra hyggelig overraskelse. Det var folk på Årdalshytta, de hadde stekt et hjortelår på steinaldervis i kokegrop. Vi ble spurt om noen ville ha. Det er feil å kalle det vi fikk for ”rester”. Det var nok til alle, og også til gjester som dukket opp på søndagen. En skikkelig bra matopplevelse Det er alltid kjekt å treffe andre fjellfolk, og spesielt folk du kjenner fra før. Det ble en hyggelig kveld, og gjengen gjorde hytta klar for nye gjester. De nye gjestene var stort sett familie, men ungene var tremenninger. Det er litt spesielt med slike familiesammenkomster. Det blir ikke så mange gangene vi kan tromme sammen en hel gjeng og ha ferie sammen. Det ble noen hyggelige måltider, det ting tok tid, og arbeidet gjort i fellesskap. Kommentaren var at hadde dette vært i utlandet måtte vi ha betalt 100.000. Adskillig billigere på Nilsebu, og like kjekt. Årets komlemiddag ble en familieaffære. Men like vellykket for det. Det var akkurat plass til alle rundt bordet. Og komlene var som vanlig skikkelig gode. Ådne fikk fisk og Bernt kom seg på tur til Stakken og videre til Vigleiksdalen/Nes. Det ble også en fjelltur frem og tilbake via Klegjadalen for enkelte voksne. Siste kvelden kom det kjente fra Årdal, de fikk skyss tilbake til dammen dagen etter, og var takknemlig for det. Det samme var også faren med en liten datter (3 år?), som dro på telt og båt. Sekken var antakelig over 30 kilo. Men det er jo derfor STF har hytteverter på hytta om sommeren, og det er jo greit om ordningen blir brukt. Dagene går fort i godt selskap. Og det ble slutt på oppholdet. Vi tok en skikkelig utvask, ordnet hytta, og forlot stedet med sterke ønsker om å få til noe liknende neste år. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Og den var litt uventet. Lysebu ble brent i 1975. Restene finnes antakelig i bunn av Svartevann. Det hadde ikke vært lange omveien til Nilsebu, om du heller ville overnattet der. Men jeg tenker du fikk god mat i Lysebotn også. Eli og Kjell steller godt med besøkende.

Taumevatn i følge bladet

Kjempevær den dagen. Flaks. Hadde du tatt turen innover veien og videre til Nilsebu, hadde jeg servert komler med tilbehør på tirsdagskvelden. Tre i samme område nesten samtidig....

Det var en skikkelig hyggelig kveld, og gjengen dere kom med, vil antakelig bli bitt av basillen.

SommerferieJeg har hatt en ferietur en del år. Det er en enkel, lite krevende, og morsom tur. Selvsagt vil mange si at når jeg har gått turen såpass mange ganger som jeg har, så er det lite nytt, og muligens kjedelig. Jeg er muligens kjedelig, men slike gjentakelser passer meg som hånd i hanske.Turen begynner, som svært mange av ferieturen helt tilbake til barndommen, med en ferjetur. Denne gangen på Lysefjorden. Fra Lauvik til Lysebotn. I min barndom - en gang i yngre steinalder - tok en slik tur 8 timer. Hurtigbåten gjør den unna på en. Ferja var langt fra full, og det var en del folk med sekk, men de fleste ville inn til Lysebotn for å gå til Kjerrag- Jeg hadde ærend i Lysebotn, og det tok noe tid før jeg var igang. Turen inn til Langavatn er ikke den tyngste og heller ikke den lengste, men nok til at jeg ble svett og fikk pulsen litt opp. På Langavatn var det en hel del folk da jeg ankom. To mødre med tre unger hver. Det ble selvsagt en livlig kveld. I tillegg til disse var det to som hadde gått fra Sandvatn. De mente det ville komme en enslig mann litt senere, Litt senere ble til en hel del timer. Ivar, mannen, var i sin beste alder, det vil si på min egen. Han hadde nok gått en del i fjellet, men det må ha vært noen år siden. Det gikk "potle". Men selv om mannen vare skikkelig trett, var han ikke i tvil om å ta samme turen tilbake. Og ganske riktig, morgenen etter gikk han tilbake. Jeg håper det gikk greit. Jeg snakket en del med "mødrene", og vi hadde selvsagt felles kjente. Og til en viss grad felles interesser. Det ble en skikkelig hyggelig kveld. Været var ikke helt bra, og om morgenen regnet det. Nede i vest så det ut som om det var en liten lysning, og det ble opphold en god time nedover mot Blåfjellenden. Nedover dalen er det tydelige tegn på at isen har ligget her. Og sletten i Blåstøldalen er som alltid frodige. Dette er en gammel stølsdal, og det sto bygninger til opp i femtiårene. På Blåfjellenden var det alt kommet en familie - mor med to gutter. I tillegg kom de samme to som hadde vært på Langavatn. Litt ut på kvelden kom det fire polakker som tok inn på annekset. Og litt senere dukket det opp 3 danske drenge. De skulle ut på sin årlige fjelltur, og i år hadde de valgt Frafjordheiene. Det er ikke spesielt lang reisetid opp til Hunnedalen fra midt-jylland. Det ble en rolig kveld. Alle var i seng, og det var stilt i hytta ikke mye over ti. Morgen etter var det fortsatt regn og yr. Det var ikke så mye nedbør da jeg tok ut, noe over ti, og det ble bedre tter hvert. Jeg gikk i ullblusen hele turen. Turen over heia til Flørli går først opp mot Jomfruvannet og siden over mot Flørlivannet. På andre siden går ruten langs anleggsveien før den igjen tar nedover dalen mot Flørlistølen.Denne ruten har jeg gått såpass mange ganger at jeg vet sånn noenlunde hvor lang tid jeg har igjen etter hvert. Jeg ville forsøke å nå ned til Flkørli i god tid før ferja. Egil skulle jobbe på Flørlihytta, og jeg kunne godt trenke meg en liten raddel før turen hjem. Da jeg kom ned til hytta holdt Egil på å montere dører. Han ville ta siste ferje hjem. Jeg snakket om neste uke, og Egil ordnet opp som vanlig. Nå kan jeg rolig se fram til en uke på Nilsebu. Ferjeturen til Lauvik er kjedelig, og det er alltid litt vemodig å avslutte en tur som har gått over noen dager. Det hjelper å tenke på neste tur. Det var en skikkelig ferietur, men jeg kommer til å forlange 10 kroner kiloet pr time for å bære engangsfullmakter ut. Papir er tungt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

2 forskjellige planter. Takk Jeg fant ikke den siden i mitt søk.

Jeg mener å ha lest at tettegrass kan komme i både blå og gul utgave, men finner ingen ting om dette på nettet. Har noen peiling?

Jeg holder til et godt stykke lenger sør. Der er snøen så god som vekk.mye tidligere enn på mange år. Jeg tror det ikke er mye snø.igjen der oppe. Du kan jo sende e n epost til Haukeliseter og spørre.