REJOHN

For Iridium er det mulig å kjøpe et vist antall ringeminutter (pre-paid), eller normalt abbonement. For en utleietelefon vil jeg tro at du fikk med "kontantkort" og betalte for bruken. Jeg har aldri mottatt noen samtale på min telefon. Den må være på og du må være ute for at det skal være mulig å motta samtale, men jeg TROR ikke det koster noe for inngående samtaler. Det er den som ringer som betaler. Fra min telefon er det ikke mulig å sende meldinger av same type som SPOT.

Litt langt fra Mariero, men det går tog.... Det er en hel del rulleskibrukere på sykkelstien mellom Orstad og Bryne, langs Frøylandavannet. Tror det er gode forhold og lys. Jeg passerer også noen på veien mellom Figgjo og Kverneland -Åslandsveien. Det er nok bakken opp fra Figgjo som trekker, men her er det etter min mening et vågestykke å gå på rulleski.

Og det minner meg på at jeg ikke har hørt et kvekk fra STF angående mastene på Lifjell. Men det kan være eventuelle utspill har gått forbi meg, dårlig hørsel etter hvert... STF burde ha en mening i denne saken - som de har om vindmøller.

Nå har de politiske myndigheter sagt nei til flere, og da får vi håpe... Jeg er mer bekymret for forslaget til "monstermaster" midt i mitt vanlige turterreng, rundt Lifjell i Sandnes.

En nyhet, godt gjemt i en bisetning. Jeg tror dette er et meget bra tillegg. Jeg vil aldri være i tvil om hvor rapporten er fra,og i tillegg er det jo en elegant teknisk løsning.

Det første som slå meg er hva du har tenkt å gjøre på hyttene alle de timene du er der. Det kan være du springer mye senere enn de jeg normalt treffer, men det tar, tror jeg, mellom 2 og 3 timer å springe den avstanden du nevner,og da blir det mange timer på hyttene. Og det er mulig å gå fra hytte til hytte med en sekk på ned mot 6 kg. Jeg tror jeg ville prøvd en dagstur eller to med en turlengde du beskriver og med en sekk du tror vil være riktig. Erfaring er muligens det som best hjelper deg i vei.

En ”skadeskutt” utflukt. Denne gangen var det ikke ”kånene” som bestemte turmålet, men rygg og fot. Jeg strever fortsatt litt med ryggen, og når broderen også var usikker på om bakfoten holdt en hel fjelltur, fikk vi snu på flisa og ta en enklere tur. Enklere enn rundt Synesvarden og Steinkjerringå er vanskelig å finne. Nå utvidet vi turen litt med å starte fra Tovfdal. Og vi ble litt overrasket over å se en del andre biler også. Det pleier ikke å være mange som starter her, mens parkeringsplassen ved Holmavatn kan være smikkfull. Det var lovet bedre vær på søndagen enn på lørdagen. Det var både litt sol og høyere temperatur på gang. Men som alltid, så er det litt rått og kaldt ved start. Ikke langt oppe i bakken blir det imidlertid varmt, og lua kan stappes i lommen – for resten av turen. Vi møtte selvsagt en del folk med jakken godt kneppet opp i halsen. Når vi da går i skjorteermene og uten noe på hodet, blir det litt kontrast. Bakkene opp mot Synesvarden er akkurat så bratte at det er mulig å holde tempoet oppe, uten å komme helt opp i puls. Slik jobbing på eller opp mot syreterskelen skal være god trening, så det får bli litt ”trøsten” og erstatning for en noe kortere tur enn vanlig. Nede ved Holmavatn ble det en kort stopp for å hive innpå en liten hvit. Det hjalp ikke vesentlig, men det er jo bare å gå på. Vondt men ikke farlig, er håndterbart.Vi så folk i det vi kom over kanten og kunne se bortover flatene. På toppen før Steinkjerringå tok vi igjen kjentfolk. Det ble til at vi tok følge et stykke nedover til stidelet. Vi tok av, opp mot Synesvarden. I le av ryggen oppover var det skikkelig bra temperatur og når så sola titter så vidt frem igjen, blir det så avgjort levelig. Vi hadde ingen egentlig pause på turen. Normalt blir det en stopp ved kjerringå, men denne gangen gikk vi bare videre. Nå var ikke turen verken så lang eller tung at vi trengte påfyll, men det er ikke så mange årene siden det så avgjort var nødvendig med både pause og påfyll av saft og kalorier på slike turer.Nå ja, mange år… det er vel en 10-12 år siden… Tiden går. Selv om farten har minket, så kan det virke som om vi har blitt mer vant med å gå uten nettopp påfyll. Sauebjellene fulgte oss et godt stykke på veien. Oppe i heia hører vi normalt bjellene fra sauene fra juni til september, men her nede har de sauene ute stort sett hele året. Det gir litt sommerfølese, og en liten utsettelse av vinteren. Nede ved bilen, var det ikke vanskelig å være enige om at det ”tross alt” hadde vært en fin tur, og så får vi heller ta de lengre og tyngre turene når det kan passe. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Tur med nytt kamera. Vi er langt inne i november, og i lavlandet har det så langt ikke vært en snøfille. Snaut nok frost. Det er selvsagt ikke uvanlig, men de siste årene har vinteren kommet tidlig og holdt ut lenge.Foreløpig ser det ut til at vinteren holder seg der den hører hjemme – høyt til fjells og lengre mot nord. Vi slapp også unna det verste uværet denne helga, og på lørdag var det brukbare forhold, selv om det selvsagt var vått. Det rant og surklet de fleste plasser, men det er som det skal vær. Alternativet blir oftest frost eller snø. Nå var det nok mulig å ta en lengre tur enn rundt Lifjellet. En trøblete rygg får ta skylda for en litt kort tur. Det var en del folk på Dale. Redningshundene i regionen har øvelse i dette området på lørdagene. Utover langs sjøen var det spor etter folk, men de var fra fredagen. Jeg så ikke andre før helt opp på toppen, og det var noen som hadde kommet opp veien. Det gikk ikke fort. Jeg gikk svært forsiktig, og satt foten ned på sikre steder. Jeg trenger ikke et fall. Men det ble likevel en skikkelig tur. På vei ned mot bilen, var det ikke vanskelig å bli enig med meg selv om at det er vesentlig bedre å ta en tur enn å sitte hjemme. Ut over langs sjøen gikk jeg gjennom det feltet som ble brent i vår. Det ser ut som om furutrærene har klart seg, og grasset har i hvert fall ikke tatt skade. Lørdagen var det helst regnskodde. Stavanger var bare mulig å skimte inne i tåka. På selve toppen var sikten svært begrenset. Med nytt kamera, hadde det vært greit med litt bedre vær, men egentlig så passet det bra med brunfarger og grå himmel. November er en trist måned, og da må også bildene bli litt ”triste”. Også denne gangen var jeg gjennomvåt, men denne gangen skyldtes det svette. Temperaturen var sånn rundt 10 grader, og jeg hadde kledd meg for regn og vind. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Og en finfin rapport fra turen. Jeg misunner deg det kaffebålet. Jeg tar meg ikke ofte tid til en stopp ut over å drikke litt på turene. HK for hjemmefronten har som oftest noe på dagseddelen...

Det ble et par nye Alfa walk kring på fredag. Jeg håper disse er mindre glatte på sleipt føre enn de gamle.

Min mobil er nok ikke helt i klasse med din, derfor blir det kamera som blir brukt. Vurderer også et videokamera, men skjønner ikke helt hvordan jeg skal bruke opptaken. Opplasting til YouTube, er en mulighet, men hvem vil ta,seg bryet med å se en masse "råfilm"?

På gårsdagens tur ble det tatt i bruk nytt kamera. Det gamle har tatt mange bilder, og nå hadde både batteriet og luka forran linsen tatt "kvelden". Det var på tide med noe nytt- Og jeg for rundt i forskjellige butikker for å finne det rimeligste TG- 2. Og endte opp med å kjøpe hos Japan Foto, men da til en høyere pris enn hos Siba. Som selvsagt ikke hadde "akkurat dette på lager". Det var først og fremst at kameraet var vanntett og støtsikkert som avgjorde valget av type kamera, og lysstyrken på objektivet som avgjorde hviket kamera innen sin gruppe. Så får vi tro at kameraet svarer til forventningene. Men nå er det ikke kamera som tar gode bilder, det er det fotografen som står for, dessverre....

Det var egentlig meningen å gå til Bynuten i dag, men en trøblete rygg og fot (for broderen) gjør at vi velger noe enklere. God tur Været ser ut til å bli bra..

Norrøna har en del bukser som har de detaljene du ønsker. Jeg bruker selv Norrøna Dovre, men prisen er langt høyere enn for Bergans Oppdal

Jeg bærer normalt på en satelittelefon i heia. Hvorfor? For å kunne komme i kontakt med folk, ved skade eller ulykke, egen eller andre. Bestyrerinnen sover vesentlig bedre om jeg har med denne dubbeditten. Og ja, jeg har brukket foten på solotur.

Jeg må ha gjort en reknefeil, for med 10 milliarder tapt får jeg ca en million sendinger til dagen. Det virker ikke riktig....

husker ikke helt.....

Det var dagen for en kort tur. Også denne søndagsettermiddagen var det sosiale forpliktelser på dagseddelen. Jeg hadde en liten runde med broderen på morgenen. Vi måtte starte tidlig, og kom oss avgårde rundt 10. Det var en del biler på Dale, og det så ut som om vi ikke ville bli alene rundt. Men selv om vi så spor, og det måtte være andre på tur denne dagen, så vi ikke folk før på toppen, ved senderen. Yr hadde meldt om bra vær med sol. Jeg hadde håpet at det skulle bli tørre forhold, men det var fortsatt fuktig på berget bortetter stien langs fjorden. Det gjorde berget spinnglatt. Vi måtte ta det med ro. Rett før Einernestet måtte vi ta en stopp for å kontrollere kristtornen. Den sto som vanlig fin, med masse bær. Jeg antar det vil bli utsted en forordning fra HK om henting, noe nærmere jul. Det er ofte både vått og glatt på disse tidlige vinterturene. Det er ikke like lett å holde tempo oppe. Og det mangler nok litt på motivasjonen. Ingen flere turer i heia, tidlig mørkt og helst vått og/eller kaldt, gir dårlig grobunn for entusiasme. Det hjelper selvsagt å treffe kjentfolk på toppen. en prat om forholdene og turer, og i dette tilfellet om Blåfjellenden, gir fornyet tro på at vi - også denne gangen - vil nå bilen. Ned bakkene mot Dale går som en røyk, vi småsprang forbi noen, og de var nok noe overrasket over oss gamlekara, som kom ramlende ned bakken.  Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Det er en stund siden jeg erstattet alkoholen med turer. Og det er med skrekk jeg ser at det blir tyngre og tyngre for hvert år. Det som tidligere tok 2 timer tar nå to timer og 15 minutt. Men fortsatt kommer jeg opp til Bynyten, og jeg satser også på et nytt år i heia i 2014. Jeg håper på å kunne ta noen turer også i åttiårsalderen - den som lever få se... Gammel - ja. Voksen - ikke i det hele tatt...

Snø er ikke noe for meg, og valgte derfor en tur i lavlandet. Nesten all snøen må ha kommet natt til søndag, Det så bart ut på lørdag. Kjekt med en rapport fra et område jeg har brukt en del. Bra bilder.

Jeg har en fjellduk liggende en eller annen plass, men har aldri sett på den som noe alternativ. I skogen mener jeg den vil være i veien, og oppe på fjellet vil vinden ta i.

Jeg blir skikkelig rastløs om jeg ikke får en tur, mye surere enn om jeg har gått noen timer. Det var bare sludd i lufta, og det slo over i snø, men det la seg ikke.

Du bør i hvert fall treffe flere enn det jeg gjorde. En fin tur uansett. Takk for tilbakemeldingen.

Regn og sludd - vinteren er her. Jeg burde jo egentlig ha forstått at det beste hadde vært å holde senga denne dagen. På vei hjem fra heia søndag klarte jeg å falle skikkelig, med vond rygg som følge. Onsdag kom det brev fra myndighetene, som ville ha penger, mange penger, bare fordi jeg hadde fått noen kroner for mye i lønn - hver måned. Og da jeg skulle ta dagens første foto, så hadde kamera sagt takk for seg. Og dagens elektronikk er selvsagt ikke lønnsom å reparere. Alt i alt burde jeg heller holdt meg hjemme, men da hadde det ikke blitt tur. (Selvmotsigelser er mote...). Med fredagen fri for tur, mente jeg det lå til rette for en lørdagstur til Bynuten. Passe lang tur og ikke så mye kjøring at det gjør noe. Nå er det en hel del bakker opp mot toppen, og det må trening til for å holde formen ved like, så... Værmeldingen tidlig i uka var ikke helt gal, men jeg sto opp til skikkelig regnvær. Og Yr hadde ombestemt seg. Det ville bli regn og bare mer regn. Selvsagt fikk Yr rett denne gangen. Pisseregn fra start til jeg var tilbake ved bilen. Til min overraskelse var det en bil utenom min på parkeringsplassen. Var det virkelig andre halv (eller hel) galne som skulle på tur denne dagen? Det var ikke spor oppover, og jeg så ikke en kjeft på hele turen. Med andre ord ensom og helt gal. Nå er ikke regn ukjent, selv i mange timer sammenhengende, så jeg trodde nok at det ville la seg gjøre å komme opp til toppen. Regnet gjorde det skikkelig sleipt, både i sorpa og på fjellet. Med en rygg som hadde fått seg en killevink, måtte jeg ta det med ro og sikre hele tiden. Jeg tok ikke risken på nok et fall. Et stykke fra toppen kjente jeg at ryggen begynte å trøble, litt vondt kan ikke skade og toppen er jo bare rett der borte, eller mer korrekt opp noen bakker over noen hauger og bort. Kort fortalt, ryggen ble ikke bedre, men heller ikke værre, den holdt ned. Om den er brukbar for en søndagstur får vi se på. Men vått var det. Jeg har den siste tiden brukt ull med tynn fleece over og så jakken i regnvær. Dette er bedre enn det jeg tidligere har forsøkt - det føles tørrere. Jakken er selvsagt Gore-Tex, de som sverger til softshell eller bomull bør forsøke dette i pissevær, slik jeg hadde i dag. Denne gangen VAR det vått, alt fra innerst til ytterst. Den eneste plassen jeg var tørr var i skoene. Gore-tex er en fin oppfinnelse. Øverst var det sludd/snø og nesten null utsikt. Skyene lå under toppen og dekket hele utsikten. Det ble ikke lange stoppen, men varm saft smaker godt og varmer opp en kald skrott. Det gikk greit nedover, i hvert fall uten fall eller andre ulykker, men sent. Dette var ikke dagen for å sette fartsrekord. Det er selvsagt først på slutten av turen at fuktigheten og kulden virkelig kjennes, og det er alltid de siste meterene som er værst. Men jeg kom da både opp og ned - heldigvis. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Her har vi nok litt forskjellige ønsker. Ikke at jeg ønsker snøen der pepperen gror - det virker litt ulogisk, men jeg trenger den ikke der jeg skal gå i vinter. Den kan holde seg vekke til langt ute i mars - til påsken må vi ha nok snø til å komme innover heia, men ellers.....