REJOHN

Den gangen Yr fikk rett. Det var skikkelig dårlig vær natt til lørdag. Om morgenen blåste det fortsatt stikker og strå. Og det regnet i bøtter og spann. Det ble ikke skikkelig lyst før nærmere 11. En sur morgen. Yr var litt optimistisk, og nevnte noe om opphold og mindre vind. Forholdene var likevel slik at jeg lette etter en god unnskyldning for å holde meg hjemme. Gode unnskyldninger er vanskelig å finne, og denne dagen sparte jeg de til en annen gang. Men i vind og regn er en runde rundt Lifjell et godt alternativ. Turen går stort sett i le for vinden, og den er også så pass kort at det ikke gjør noe om det regner. Men vått blir det uansett. Og vått var det. Og det blåste. Og det kom regn. Men Yr fikk rett, helst lite av alt i forhold til hva det kunne ha vært. Alt på Dale viste det seg at det nok ikke var mange som trodde på turvær denne dagen. Ikke en bil . Det vil si det var en bil. Den tilhørte et medlem av Sandnes turlag som monterte nye skilter, for at det skulle bli ennå enklere å finne frem. Dugnad 4. juledag - vi får bukke og takke for innsatsen. Men det var ingen andre, selv oppe på toppen var det ikke spor. Nå var ikke forholdene så helt gale. Det regnet litt fra start, og det blåste selvsagt, men stien ligger egentlig godt beskyttet for vind fra sør. Over toppen, er en helt annen sak. Der kan det blåse skikkelig. Men det er så pass kort stykke at det sjelden gir problemer. Jeg fikk litt regn mot meg i det jeg kom opp på snaufjellet, og trodde det skulle bli en skikkelig stri tørn før jeg igjen kom meg i le lenger nede. Men også her hadde jeg værgudene med meg. Regnet stoppet, og vinden ble aldri et problem. Men vått var det. Dette var en av turene som gikk greit, Jeg tok det riktignok ”rolig” oppover bakkene, og prøvde å holde pulsen rolig. Det hjelper. Som så ofte før, selv om jeg syntes det så surt ut om morgenen, så ble det en kjekk tur etter hvert. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Mine synspunkter blir i alle tilfeller "synsing" og ikke noen statistikk fra SSB. Og ut fra hvordan du ordlegger deg, har jeg en sterk mistanke om at du uansett ikke vil "godta" dette som bevis. Jeg finner det defor temmelig hensikstløst å diskuter dette videre. Jeg vet for min del hvor mye arbeid de sauebøndene legger ned i arbeidet i heia. Får de det du kaller en latterlig høy timelønn for dette arbeidet, vil jeg som du sier ,bli sjokkert.

Litt vind og mye sand. En av mine første ”lang”turer i nærområdet var nettopp langs stranden fra Reve havn til Friluftshuset på Orrestranden. Det er ikke langt å kjøre, og den gang for lenge siden, var det så avgjort nok med en tur på opp mot to timer, Uten bakker, men med sand og ofte motvind. I hvert fall en vei. Siden har det stort sett bare gått galt. Flere og lengre turer. Og helst oppe i heia. Denne dagen ble bestyrerinnen med på turen, og da kan det på mange måter passe med en litt lett tur. Det er forhåpentlig ikke en stor hemmelighet at jeg bruker noen flere timer på tur en hun, og at det derfor ikke bør være for lang og tung. Nå er det ofte kjekt å gå langs sjøkanten, og det kan være tungt om sanden er løs og det settes dype spor. Denne dagen var været bra, selv om det blåste. Heldigvis var det motvind på vei sørover og medvind på vei hjem. Det passer best – motvind hjemover blir ofte tungt på slutten. Det var tunge dønninger, og en del folk ute i bølgene med surfebret. Det hadde tydelig vært storm og pålandsvind for ikke lenge siden. Stranden var bare noen meter bred på enkelte steder, og noe av sand-dynene var vasket vekk. Det var en bratt kant ned mot sjøen, og en god del sand må ha blitt ført på sjøen. Den kommer nok tilbake. Det ble en kjekk tur sørover langs strendene, forbi Reve og ned til Orre. Lav sol og salt i lufta. Det var en stund siden jeg hadde hatt sola i ansiktet. Det trengs, nå på de mørkeste dagene i året. Men lavt sto den. Sola kom bare så vidt over dynene. Det må ha regnet en del under stormen som vasket vekk sanden. På åkrene var det store floer, og bortover markene bak sand-dynene var det mye vann. Det ble å gå rundt. Det var en masse biler på parkeringsplassen, folk var på tur en andre juledag. Hjemover fikk vi vinden i ryggen, og sola forsvant stundom. Det ble likevel en trivelig tur bortover strandflatene. Ved Reve havn var det en masse biler, og mer folk i sjøen enn da vi gikk sørover. Folk benyttet den fine dagen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kristtorn og litt ekstra. Det har etter hvert blitt en fast oppgave – nesten en tradisjon - å hente kristtorn i Bymarka rett før jul. Bestyrerinnen bruke kristtornene i juledekorasjoner, og disse må selvsagt lages i god tid før høytiden. Men mørkt er det disse førjulsdagerne. Og det blir ikke bedre inne i skogen og med overskyet vær. Men det første stykket går i åpent terreng og denne dagen gikk vi ”oppe” i henget utover fjorden. Om vinteren, med is eller snø, er det lettere å gå nede langs sjøen, selv om det gjør turen noe lenger. Det er en plass, rett før stien svinger inn i Bymarka, hvor det står noen skikkelig fine Kristtorn. Rundt om er det en mengde småplanter, men det er bare denne ene store som har bær av betydning. Det var tydelig at også andre har vært ute i samme ærend. Det var tydelig merke på marka rundt treet, og jeg måtte strekke meg for å komme opp til grener med bær på. De greiene er skarpe, og så avgjort ikke å ta med bare never. Vi fikk med oss en passe bukett, Greinene stikker ut av sekken øverst, så det er tydelig hva vi har vært ute på. Denne dagen var det broderen som hadde en tung dag. Han følte seg ikke helt på topp, og vi måtte ta det med ro. Nå ble det ikke så mye roligere enn vanlig. Et jevnt tempo – som vi holdt denne dagen – gjør at det likevel går unna. Vi møtte to gutter oppe på toppen. De fortalte at de hadde tenkt seg rundt samme rute som oss. De var nok ikke like heldige som oss. Da vi gikk nedover ble det både vind og haggel, og i det vi var kommet inn i bilen ble det skikkelig regn. Og etter hvert sludd. Temperaturen kan ikke ha vært mye over null. Det gir sure forhold. Nedover bakkene fra Dalevann mot bilen, inne i skogen og med regn/sludd, var det så pass mørkt at det ble vanskelig å se skikkelig. Det er heldigvis ikke ofte det er så pass mørkt. Nå ja, det er en kjapp tur rundt, men det passer godt slik rett før jul. Og langt nok til at det kjennes i beina. Det er jo vitsen med disse turene. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hils Eders børn og sharmante hustru med ønske om en Glædelig Jul og et velsignet godt nyt aar.

En ensom førjulstur. Hvor er det best å gå en lørdag før jul, med 8-9 varmegrader . Værmeldingen var også på min side, med lite nedbør og mulighet for et og annet solgløtt.Men ensomt ville det bli. Ikke mange tar på tur tett opp mot jul og i hvert fall ikke i høyden. Men det var fristende å gjenta suksessen fra forrige uke. Jeg valgte Bynuten . Men morgenen vil liksom ikke helt komme. Det er lenge mørkt og sola (det var klar himmel ute ved kysten) kom ikke over åsen i sørøst før over 10. Det ble en litt senere start en vanlig, men også rundt 11 var det fortsatt morgenlys- På parkeringsplassen var det ingen andre. Men det blåste. Regnet den natten hadde fått bekken til å svulme opp, det var bare så vidt det ikke gikk over skoene.Og det var selvsagt skikkelig vått videre oppover. Det lå litt snø/haggel i søkkene oppover, men mesteparten av snøen fra forrige uke var vekk. Nå er det ikke uvanlig å gå stien oppover mot Bynyten med mye vann i vann og bekker. Det er det vanlige. Og med vinden bakfra, var det faktisk mulig å gå i bare skjortearmene – 21 . desember… Det var ført i det jeg kom over kanten og skulle starte opp skarene mot brinken at jeg virkelig fikk kjenne vinden. Det hender vinden tar tak i overflatevannet og løfter det opp i lufta. Og det var nettopp det som skjedde på det øverste vannet. Jeg mener det må en vind på opp mot 20 meter i sekundet for at dette skal skje. Videre oppover fikk jeg vinden i ryggen, og ble regelrett blåst i bakken et par ganger. Jeg trodde det ville roe seg litt lenger opp, og at det bare var i skaret det blåste skikkelig.I det jeg stakk hodet opp kanten og skulle ta fatt på de siste 600 – 800 metrene mot toppen, ble jeg fort overbevist om noe annet. Det blåste. Jeg snudde, fant litt livd, hev på jakken og fortsatte nedover. Det ville ikke bli en skikkelig topptur denne gangen. Og straks jeg kom ned i skogen kunne jeg ikke forstå hvorfor jeg snudde. Her var det jo nesten ikke vind i det hele tatt. Jeg så spor, mine egne. Ellers var det ikke mye liv å se. Det var fortsatt sauer på markene helt nede, men det teller liksom ikke helt. Det er litt spesielt å gå slik helt alene. Ikke det at det blir ensomt, men det burde være andre som også så syn på en tur i oppholdsvær og mange varmegrader.Det ble en litt kort tur denne gangen, trøsten får være at det ikke er så mange årene det har vært mulig å gå ut mot toppen så pass sent på året i det hele tatt. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Vi overlevde en vinter i nordnorge på 60 tallet i slike greier, men da hadde vi fyr på 111'en hele natta. Og den veide (våt) smådjevlene.

Jeg har sverget til ull i mange år, (ulltrøye, under skjorte med høyest mulig ullinnhold og så jakke. Gore tex. ). Jeg har funnet en kombinasjon som er bedre. Ulltrøye, med Norrøna Lofoten varm1 fleece, og så jakke, er bedre. Holder varmen, og virker vesentlig mindre våt i pissevær.

Du mener at bøndeneikke passer på sauene? Helt feil. Ut fra mange års erfaring i heia i sauefylket Rogaland, er din påstand borte i natta. De fleste saueeiere, har en meget lav timebetaling for det arbeidet de legger ned i heia. Og de heiesjefene jeg har truffet på gjennom årene, ville neppe akseptere at sauene ikke blir, sjekket med jevne mellomrom. Mange saueeiere sender sauer til heis nettopp for å få muligheten til en tur, og aksepterer derfor en meget lav timelønn.

Men av alle ting,så har jeg faktisk alt hatt en skitur i år. Helt usannsynlig egentlig.

Det er jo ikke så veldig langt over til Nilsebuområdet. Her er det et par småtjørn som har fått navnet "Hekkanstjørna". Egentlig samme navn (omskiving er nødvendig for at ikke "noen" skal føle seg støtt.) og i hvert fall samme årsak - sauene.

Tur i høyden. Det er ikke ofte de siste årene, at forholdene har vært slik at det har vært mulig å komme seg til topps på Bynuten i desember.Det har vært mye snø og is. Vi kan jo håpe at det er den globale oppvarmingen som endelig gjør utslaget, og at det igjen blir varme vintre. I fjor var siste turen mot toppen 18. november – en måned tidligere, og året før var det ikke snakk om toppturer i desember.Denne dagen var det meldt om bra vær og varmt – for årstiden. Og det stemte. På vei innover var det svarte og sinte skyer i nord, men de trakk fort over og det ble sol. Jakken kom av et stykke oppe i bakken. Fra der og til jeg var tilbake ved bilen gikk turen i skjortearmene. I desember er det bra. Jeg var på parkeringsplassen i Seldalsheia rundt 11. Så sent på året er det fortsatt morgenlys. Og det ble ikke skikkelig dagslys før helt opp mot toppen – med utsikt utover heia og havet.Til min overraskelse var det en annen bil på parkeringsplassen, og det var spor oppover. Jeg så folk oppe ved fossen, og da jeg kom ut mot toppen møtte jeg tre gutter. De hadde pause ved varden, og ville nedover mot Selvikstakken. Nede ved bilen var det rundt 5-6 grader. Det klaret opp, og oppe ved fossen, ble det merkbart kaldere. Jeg gikk å så etter ”snerk”, for det kan ikke ha vært mange gradene over null, helt øverst.Heldigvis ble det ikke kaldere, og isen holdt seg vekke. Men det lå snø under fossen og på sørsiden i Svartdalen. Det må ha vært en del snø tidligere. På toppen var det god sikt innover heia, og det var ikke mye snø og se der. Vinteren har ikke helt klart å legge det hvite teppet over landskapet ennå.Det var kjekt å være på en skikkelig fjelltur. Det tar tross alt mellom 3 og 4 timer totalt opp og ned, og det er noen skikkelige bakker. Kjekt å kjenne at kroppen fungerer. Jeg håper vinteren holder seg vekk en god stund til. Nedover bakkene gikk det litt forsiktig. Sorpa er sleip, og jeg seilte skikkelig et par plasser. Halvveis nede kom det en kar joggende oppover. Da var klokka nærmere to. Jeg tillot meg å spørre om han hadde kontroll på klokka, og fikk kontant svar tilbake – her var det full kontroll. Det var helt sikkert ikke snakk om 3-4 timers tur for den karen. Noen er i god form.På vei nedover Lyseveien mot bilen forsvant sola bak åsene mot vest. Det ble kveldsstemning. Og da gjensto det bare å skifte klær og komme seg hjem. En fin tur i midten av desember. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

ReserveStridsProviant skulle være det samme som Snurring, men jeg menr det ikke er helt likt. Hermetikk holder et par kriger. Om ikke boksen blir skadd/rustet. Innholdet blir litt kornet, og smaken ikke helt på topp om boksen fryser og tiner noen gangen gjennom årene. Jeg har fortsatt et par bokser fra forrige århundre, og ville ikke ha problemer med å spise disse om det trengtes.

En god turdag Værmeldingen for lørdagen var ikke dårlig. I midten av desember er det ofte enten frost eller regn. Overskyet og varmegradet er en god melding. Men hvor turen skulle gå, var ikke avgjort. Det ble kjapt klart at det lå ann til en rask tur rundt Lifjellet. Broderen ville være med på tur lørdag. Søndag var avsatt til andre ting. I midten av desember blir dagseddelen ofte full. Vi avtalte å møtes rundt 10:30, fortsatt tidlig, men tross alt med dagslys. Det hadde vært frost tidligere i uka, men denne morgenen var det forhold for en tur. Riktig nok fortsatt sørpe vått i bakken, og med sorpe der det hadde vært folk, men det er vi etter hvert vandt med. På Dale var det en bil utenom vår. Og det var spor utover langs sjøen. Vi tok igjen et følge rett før henget. De skulle også videre mot Bymarka. Det går ikke så veldig fort med oss i henget og videre utover langs sjøen, men vi så ikke mer til de andre. I skogen hadde stormen rasert fælt. Det lå en masse trær som var blåst over ende, og et par lå tvers over stien. ”Noen” må vel rydde opp…. Denne dagen var det jeg som slet med å holde farten oppe. Oppover bakkene måtte jeg ta det med ro, og broderen som trener vesentlig mindre enn meg (men mer riktig) hadde ikke problemer med å holde følge. Det blir litt nedtur, når det i tillegg sprinter en kar forbi på det bratteste. Noen har stålkondis. Men bakkene opp mot toppen tar jo slutt, og på toppen ble det en sedvanlig pause for varm saft. På denne turen var det broderen som hadde problemer med glatte sko, det er normalt jeg som sklir og må gå forsiktig. Denne turen brukte jeg noen høye jaktstøvler fra Crispi. De hang bedre på vått fjell enn s litte ALFAsko. Vi får ta en test med nye ALFA Walk-king litt senere på vinteren. Over toppen var det sol, og etter hvert tørket flyene opp, og det ble greit å gå. Som vanlig vvar det noen som alt hadde vært på toppen, vi kunne se spor, men vi så ellers ikke en kjeft. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg blir egentlig litt misunnelig. Alle (neste) på min alder i Norge, og som har jobbet hele tiden, har stort sett en slik økonomi at de har dobbelt av det de trenger, og alt de ønsker seg. Dette gjelder i hvert fall meg. Det handler selvsagt litt om prioritering, men for meg er det turutstyr som gjelder. Det er vanskelig å finne noe jeg virkelig ønsker meg.

På denne tid av året blir det helst dagsturer, og derfor ikke mye lesing. Og skog er ikke det kjekkeste man har, jeg foretrekker det åpne landskap...

40 år er passert med meget god margin. Og jeg trener styrke. Problemet er at muskler er tungt, og skal trekkes opp alle bakkene. (Svært OT, men.... )

Det blir helst dagsturer på meg også, men tror at jeg muligens har godt av å trappe ned litt i en periode. Det kan virke som om det blir tyngre og tyngre etter som årene går å holde tempo og antall turer oppe hele året.

Som du ser en mengde gode forslag, men ser du har vært fornøyd med goretex, og vil foreslå at du kikker på Norrøna Dovre. Muligens ikke den helt riktige buksa i stabilt vintervær, men utmerket for meg som bor vest i landet. Med ustabilt vær...

Og nok en gang. Når det gjelder hytter og stier bestemmer den enkelte forening selv hva de vil gjøre. Liker du ikke hva de enkelte foreningene gjør, møt opp og stem i mot.

Vei til Lysebotn ble bygget i forbindelse med vannkraftprosjekter. Lysebotn har ikke kaiforhold til store båter. Det er enten å kjøre over heia frem og tilbake, eller ta en kostbar ferje. Og det er derfor ikke særlig mange turister som havner så langt ute i ødemarken som i Lysebotn. Men det er tross alt noen tusen i året som enten kommer med ferja eller kjører i bil. Det er ofte Kjerrag som trekker.

En vanlig tur i desember. Så var alt tilbake til det normale. På søndagsmorgen var temperaturen ute rundt 6-7 grader. Det regnet, og det var fryktelig vått. Delvis på grunn av snøsmelting.Men isen hadde så langt ikke smeltet, og det lå en del av sorten på veien utenfor kjøkkenvinduet. Det ville være en del is rundt Li, og erfaringen er også at snøen smelter senere inne i skogen, og i hvert fall lenger opp mot toppen som tross alt er nesten 300 moh. Det lå derfor ann til en tur langs sjøkanten. Vi ble to, broderen og meg. Det er ingen grunn til å ta ut grytidlig på denne tiden av året, og vi var ikke på Hå før nærmere 11. Og fant fort ut at det muligens ville ha vært bedre å starte fra Varhaug gamle kirkegård. Det blåste. Fra vest. Og da blir det medvind nedover (mot sør) og motvind oppover (mot nord).Her helt nede ved sjøkanten, er det ofte mindre nedbør enn bare litt lengre inne i landet. Det er slik at vi kan se regnbøyene inne i landet mens det fortsatt er opphold der vi går. Nå er det litt drøyt å kalle det oppholdsvær, det vi hadde på søndagsmorgen, men det var heller ikke mye nedbør. Det fløy litt i lufta, stort sett hele tiden. Medvind og lite nedbør gir egentlig bra forhold. Og sørover var det så avgjort en fin tur. Nå var det ikke mange andre ute og gikk. Vi så faktisk ikke en kjeft før helt nede ved Bodle. Det var tydelig at stormen torsdag/fredag hadde tatt godt i. Det lå en del veltede trær inne i skogen. Litt annerledes forhold da vi tok fatt på tilbaketuren. Det ble straks mye tyngre, og det ble etter hvert en ”skikkelig” tur. Å kjempe mot vinden koster krefter. For min egen del blir det ofte slik at jeg automatisk forsøker å holde samme fart som vanlig. Det straffer seg etter en stund. Og i hvert fall dagen etter. Stiv og støl kropp er takken for å prøve å gi på… Selv om det er flatt, og lite bakker, ble turen tilbake en liten utfordring. Tempoet var sikkert ikke særlig høyt, men motvinden gjorde at vi måtte presse på mer enn vanlig. Det ble en skikkelig langtur, på bare 2-3 timer og opp mot 18- 19 kilometer. Selvsagt skyldes det også underlaget. Etter frost, der bakken bare så vidt er tint, gir ekstra sleipe forhold. Og selv om det er lite bakker blir det å kontrollere hvor skoene settes ned. Et fall kan lett gi noen ukers avbrekk for helgeturene. Ikke ønskelig. Tilbake på parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård, var det svært greit å endelig kunne sitte ned. Det kjentes godt i beina, og spesielt i føttene at vi hadde vært på tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En av mine oppgaver før jul er å hente kristtorn på en runde rundt Lifjell. Da er det mulig å kombinere tur og juleoppgaver.

Alt er som normalt. Det er meldt om 7-8 varmegrader i morgen....