REJOHN

MAO ingen som har sett jakken i bruk på fjellet/heia eller skogen. Som jeg hadde en mistanke om. Men det var da en hekkans masse OT....

En tur på beina før vinteren kommer. Det skal ikke alltid være lett å finne turmålet. Og denne søndagsmorgenen ble det gjort verre av at værmeldingen tok litt feil. Det snødde. Det var også så vidt frost enkelte steder. Værmeldingen lørdagskvelden bød på sol, lite vind og rundt null eller noen grader over null. Men fra mandag av ville vinteren komme, antakelig med et lett dryss av snø, men nesten sikkert med mange kuldegrader. Det ville passe å ta en tur i åpent terreng for riktig å nyte sola og – antakelig – varmen. Høgjæren ville være et godt alternativ. Men snøen som kom om morgenen gjorde at vi valgte å ta turen fra Hå gamle prestegard og til Varhaug gamle kirkegård med retur. Her, helt nede i sjøkanten, kunne det ikke bli mye snø, og heller ikke kuldegrader. Det var bare så vidt litt snø ute ved sjøen, og ikke frost. Sola skinte, men en liten trekk gjorde det kaldt i skyggen, Men i sola, der var det varmt. Skikkelig bra å kjenne sola varme i ansiktet, og like kjekt å kunne gå i skjortearmene. Nå hadde vi trekken i ryggen nedover mot Varhaug. Og sola i ansiktet. Det ble vårstemning. Og det gode været beholdt vi til vi var nede ved Bodle. Det kom noen skikkelig mørke skyer. Og ikke lenge etter flagret det snø i lufta. Ikke så mye at det la seg, men nok til at vårstemningen forsvant og det ble vinter. Det varte heldigvis ikke lenge, sola kom frem og gjorde også tilbaketuren til en varm og vårlig affære. Det var en del biler på Hå, men ikke mange på tur så ”tidlig”. Da vi nærmet oss Varhaug kom det en hel del folk imot. Det var en god del som ville benytte den siste dagen til tur – vi ble ikke alene på tilbake veien. Og på Hå var det mange. Også en god del som gikk tur – i lave sko. Vi hadde sorpe til knærene, de andre kunne umulig holde seg rene og tørre. Det var skikkelig bra å få tatt en tur, slik rett før vinteren kommer for fullt. Så får vi se neste helg om det igjen er blitt vår. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Den kjekke turen – en lørdag i januar. Søren plystre, eller heller dægern døtte. Dette var turen der det endelig løsnet litt. Jeg har i lengre tid strevd med kondisjonen og dermed motivasjonen. Det har vært tungt både på trening og på tur. Forrige uke gikk broderen, som trener noe mindre en meg, skoene av meg oppover bakkene. Det var bare så vidt det var fremdrift, og det var nødvendig med en pause på toppen. I dag var det kjekt. Det var lett, og det var overskudd. Slikt blir det turer som huskes. Jeg bestiller gjerne flere slike opplevelser. Det var ikke mye som tydet på en fin tur fra morgenen av. Halsen var sår, og det tydet på at en forkjølelse var på gang. Værmeldingen fredagskvelden var brukbar, og jeg fablet om tur både til Bynuten og inn Fidjadalen. Lørdagsmorgen hadde metrologen ombestemt seg, og lovet både regn og helst kaldere. Nå ble det kaldere, men det var sol deler av turen. Det kom et par små bøyer, men de kunne ikke dempe gleden ved endelig igjen å få en tur der det gled, både pust, puls og muskler samarbeidet. Det går selvsagt også fort når kroppen samarbeider. Ikke så fort som i ”gamle dager”, men i hvert fall fortere enn det som har vært vanlig de siste månedene. Det er selvsagt fortsatt vått i marka. Det surkler og renner de fleste plassene. Dagene begynner å bli lenger. Det merkes på lyset. Det er skikkelig dagslys noen timer midt på dagen. Utover langs sjøen i sola ble det varmt. De mørke skyene ga en regnbøye og to, men på langt nær det som var spådd. Det ble etter hvert bra forhold, og store deler av turen gikk i skjortearmene. Det var ikke mange som var på tur denne dagen. Det var spor i sorpa, men det må ha vært fra fredagen. Ingen andre utover på lørdagen, og jeg så ikke folk før helt øverst, da det kom folk opp veien. Jeg gikk innpå en mann nede i Øksendalen. Han kjente meg igjen fra tidligere turer. Jeg huser selvsagt ikke folk igjen. Opp den ”fordømte bakken” ble det for en gang skyld ikke spart på kreftene. Tempoet ble av ”gammel god” klasse, med pulsen rundt syreterskelen et godt stykke og over anarob terskel helt øverst. Det var godt for en gangs skyld å kjenne at ”motoren” funket. Det ble småjogging nedover bakkene mot Dale. Ute av skogen, fikk jeg vinden rett i mot, og det ble kaldt. Det var godt å få på tørr bluse og vest, men varmen måtte på i bilen på turen hjem. Det er lov å håpe på flere slike turer fremover – den som lever får se… Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg snakket med en yngre dame, som hadde en jakke som nok kostet en del mer enn de jeg normalt bruker. Og det er, etter min mening helt i orden. Jeg skal ikke legge meg bort i hva andre bruker sine "surt ervervede" til. Jeg er heller ikke spesielt opptatt av hva, eller hvor, dyre klær blir brukt. Men, jeg har aldri sett en slik jakke brukt ute i terrenget. Dette kan selvfølgelig skyldes at jeg ikke akkurat bor i et typisk vinterland. Har andre observert disse jakkene i bruk ute i marka/på fjellet,eller i heia?

Morsom å treffes på Fjellforum etterpå. Det går en sti fra skiltet nede i bakken og mer direkte mot toppen. Denne stien er mer beskyttet mot vind og vær. (Og den tar noen minutter mindre.) Vi "stikker" ikke oppover bakken, men sliter oss opp.....

Samme turen som lørdag. Det ble nok en tur rundt Lifjell. En treningstur, men også en bedre tur enn det vi kunne ha fått andre plasser. Gårsdagens tur satt i kroppen. Etter trening eller tur hele uka, ble det tungt på lørdagen. Det slo ikke så mye ut i tiden jeg brukte rundt, men jeg kjente det godt om kvelden. Søndagsmorgen var bedre. Det var ikke værmeldingen, selv om den meldte om østavind og egentlig lite nedbør. Østavind gir sjelden mye regn, men denne dagen var det litt regn i lufta stort sett hele tiden. Vinden var ikke noe problem. Stien går godt beskyttet nettopp for østavind. Det kjentes fort på kroppen at det hadde blitt mange timer med langt over hvilepuls. Det gikk jevnt, men ikke fort. Denne gangen var det jeg som slet opp bakkene, og ikke hadde noe ekstra gir. Broderen gikk bak og hadde en fin tur. Det var en del biler på Dale da vi startet. Vi så spor utover, og det virket som om vi tok inn på følget foran. Oppover bakken fra Bymarka mot toppen, mente vi å høre folk. Men kunne ikke se en kjeft. Helt øverst, over skogen, så vi folk i STF stien, og ved senderen sto det en kar. Han spurte om vi hadde sett andre. Det viste seg at han hadde stukket fra de andre i bakken. Etter en liten stund kom det en kar til. Den siste personen så vi ikke i det hele tatt. Vi gikk før alle var samlet øverst. Resten av turen møtte vi en del folk. Det burde jo være flere enn på lørdagen, været var ikke så dårlig. Nedover bakken mot Dale gikk i godt tempo. Jeg kjente det godt i beina de siste småbakkene, og kommer antakelig til å være stiv som en stokk mandagsmorgen. Men sånn skal det vel være etter en ”tung” uke. Men en bra søndagstur var det. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har også hatt noen små problemer med få flagget på rett plass, men selv om det havner feil, er det bare å kjøre prosessen en gang til. Det var en hel masse folk på Storevatn nyttårsaften. Sesongen er i gang.

Med sekk på 6 kilo(?) pluss garangen ( AG3 kom vel omtrent på den tiden.)

1. turen i 2014 Så var det et nytt år på gang. Jeg har ofte hatt en mistanke om at ”noen” forsøker å lure på oss et gammelt brukt år. Denne gangen er det ikke mange årene som passer. Det er kommet store mengder nedbør, alt er vått, og det bare fortsetter å regne. Temperaturen er høy, i dag var det 7 grader. Det virker som om det ikke er så mange årene at det har vært så ”bra” vær på årets første tur, men en liten sjekk gjennom gamle notater forteller egentlig en litt annen historie: 1997 – på ski i Brekkå sol -10 grader 1998 –LIfjell vind opp mot kuling litt regn og 6 grader, 1999 - Bynuten nysnø øverst og rundt 0 grader 2000 – Li Resasteinen vått 5 grader 2001 – Hå Varhaug lett regn Snø inne i landet. Nå er det egentlig dagens tur dette skal handle om. Værmeldingen var sånn bort i mot brukbar. Det ville regne godt om morgenen, men det ville bli opphold litt ut på dagen. Og det stemte. Jeg kom til Dale i lett regn, men ikke langt ute ved sjøen ble det opphold. Nå gjør ikke det så stor forskjell. Det drypper og renner fra busker og trær, slik at jakken må være på. Det var to biler utenom min. Et par holdt på å sale opp for en tur. På spørsmål, fikk jeg opplyst at de ville opp Øksendal og til topps, en litt kortere tur enn min. Det var også et spor utover, og oppe i henget kom det en kar i mot, Han hadde snudd et stykke lenger fremme. Jeg brukte et par høye Crispi jaktstøvler. Her gikk Goretex’en etter bare noen få gangers bruk, men de henger som bare det på vått fjell. Valget er derfor å gå våt på beina, men sikkert. Eller skøyte rundt på Walk King og være tørr. Det er ubehagelig å være våt på beina i timevis, men det er jo noe jeg har gjort noen ganger… Denne gangen valgte jeg sikkerhet fremfor å være tørr. Det ble en god del vann å vasse gjennom. Jeg har opplevd mer vann i stien tidligere, så det var ikke direkte uventet. Selv opp bakken fra Bymarka var det mye vann. Men øverst blir det en del stein og berg. Her var det lett å gå med sko som hang. Det var ikke et menneske på toppen. Jeg kunne se at det hadde vært folk. Antakelig de jeg snakket med ved starten. Jeg møtte ikke folk før helt nede ved Dalevann, men fra der og til parkeringsplassen kom det en del folk i mot. Da var klokka nesten 13:30, og det blir fort mørkt, i hver fall inne i skogen i overskyet vær…. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ikke lett å se hvor dette er, men kan det være søre enden av Orrestranden?

I dag er det regnet som vil "plage oss" turgåere. Og jeg planlegger nok en tur rundt Lifjellet. Håper YR får rett og at det blir opphold. Turen rundt Lifjell ligger godt beskyttet for nesten all vind. Det er bare helt øverst det kan bli litt værhardt. Men jeg går normalt rett fram ved skiltet i henget på nordsiden, og går derfor mye mer beskyttet for vind nesten helt til topps.

Har du prøvd plagene i timevis med regn? Eller har du regnjakke utenom, og er ikke den da også som en sort søppelsekk?

Det finnes jo en del ubetjente/selvbetjente hytter i nærheten, hvor det er mulig å ta inn for påsken. Utenom hyttene på ruten Ådneram Haukeliseter, er det normalt ikke mange folk på hyttene i påsken. (Sandvatn og Taumevatn er de mest populære i så måte.)

Jeg må ha hatt over 10 Dovrebukser uten å hatt problemer, og et par Recon. Nå følger ikke selene med buksene, og selene blir slitt ved bruk. I tillegg hender det at jeg klarer å sette selene feil på, etter vask. Ingen andre problemer....

Gul lapp er så avgjort en mulighet, men den må antakelig settes på nesa for å virke - eller ta med døra hver gang jeg er i en sportsbutikk.

Det er et par tråder om bruk og gjenbruk. Som en liten Kommentar kan jeg opplyse hva som skjedde i morges. For en tid tilbake kjøpte jeg et nytt par Alfa Walk King. De var på tilbud (1700.-) Et godt kjøp, og en kjekk ting og ha. Nå var tiden - og anledningen til å ta skoene i bruk, kommet. Dagens tur ville bli kort og gå ikke langt fra dørstokken. En ypperlig mulighet til å gå inn nye sko. Det tok lit tid å grave seg ned i utstyrshaugen. Og til min overraskelse dukket det ikke opp bare et par ubrukte sko, men 3 – tre. Og hva pokker gjør jeg nå. Jeg vil antakelig være nærmere 75 før det siste paret er slitt ut…. Hukommelsen blir IKKE bedre med årene, så jeg kan jo bare glemme noen av skoparene og kjøpe flere…….

Heter vel egentlig "Mor Norge" og skulle kastes da en gjeng fra Varhaug og Nærbø tok affære. (Mest kjent av gjengen er Emelankton Aadnesen) http://www.hahistorie.no/turar-i-historisk-landskap/steinkjerringa.aspx

Været både fredag og i dag - mandag er vesentlig værre enn på lørdag/søndag. Hvem er mester for dette? Fortjener i høyeste grad en takk...

Dette er også min erfaring. Ull, tynn fleec og goretex, virker tørrere enn uill, ull og goretex. Hvordan dette blir ved stopp, har jeg ikke prøvd - jeg skifter til tørt når turen er slutt.

En vanlig søndagstur. I løpet av lørdagen ble det klart at broderen ville prøve seg på en tur søndag. Han hadde vært noe ”indisponert” og mente vi burde forsøke en tur uten de store utfordringene. (At det normalt ikke er ”vinterturer” med stor utfordringer er en annen historie.) Vi bestemte oss for en tur på høgjæren. Værmeldingen var ganske god, med både lite vind og lite regn. Nå gjør normalt ikke regn noe utslag på hvor vi går, men en tur over åpne heia i sterk vind, er ikke å foretrekke. Vi kjørte opp mot Tovfdal og parkerte ved siden av veien. I det vi gjorde oss klar for å starte, kom det en bil, og en mann steg ut og startet opp bakken – rett før oss. For oss som nærmer oss 70, - om noen år, tar det tid å komme i gang. Vi klarte ikke helt å holde følge med karen opp mot toppen av bakken, men det var ikke mye om å gjøre. Vi hadde sekker og det gjør selvsagt en forskjell, mener vi. Det ble i hvert fall en ”tung” start. Jeg er nærmest sikker på at han som startet før oss, omtrent ikke trener – i hvert fall ikke så mye som oss, og likevel gikk han fra oss. Det er forskjellen på å være 36 år og 66 år. Nå ja, vi får ta det som det kommer. Vi fikk litt regn på oss i bakken opp mot Synesvarden, men bare et stykke nedover mot Holmavatn ble været bedre og jakken kom av. Med sol i ansiktet og trekken bakfra ble det også en fin tur videre mot Steinkjerringå. Ett stykke fikk vi litt regn, det kom fra omtrent blå himmel. Antakelig hadde nedbøren startet som snø, og blitt tatt av vinden, før den landet på oss, i sol. Nede ved Steinkjerringa var det ikke en kjeft. Til forskjell fra forrige gang, da det omtrent bare var ståplass. Vi så noen som tok mot Elgane over myrene. De må i det minste ha blitt våte på beina… Vi møtte en del folk på vei tilbake mot Holmavaten, og gikk forbi en hel gjeng med en masse unger omtrent midtveis mellom Holmavatn og Synesvarden. Men egentlig var det få folk ute i et bra turvær. Det blir noen timer på beina, og opp de siste bakkene før vi igjen kan kikke ned på bilen, gjelder det å starte forsiktig. Ellers går pulsen i taket, og det blir skikkelig tungt. Denne gangen ble bakken tatt i et tempo som gjorde at vi akkurat ikke kom helt opp i puls, og fikk roet oss ned før vi nådde bilen. En grei søndagstur, i et godt vær til å være i slutten av desember. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Siden du også mener sauene ikke passes godt nok (i mine heier), så lurer jeg på noe: Hvor mye er da "godt nok"? Og, er ikke det at "svinnet" er mindre på heiebeite enn på "heimabeite" en god indikasjon på at sauene i grunnen har det bra?

Det er selvsagt ikke i orden at det dør en mengde dyr unødvendig, om det var problemstillingen. Men det som var spørsmålet var om bøndene burde gjøre mer for sauene i heia. Og da mener jeg det er relevant å se på alternativet - "heimebeite". Det er et utmerket forslag å være enige om å være uenige.

Skal vi diskutere sauer og greier, bør det i hvet fall ikke skje i en tråd om ulv. For ulv er ikke et problem for oss på sørvestlandet. Vi har nok forskjellig oppfatning av hva som er bra og mindre bra når det gjelder hvordan bøndene passer på sine dyr, og sauer i heia spesielt. Jeg kjenner bare et fåtall (20 muligens) sauebønder, og alle disse er fra samme traktene. Mitt syn på saken er selvsagt farget av dette. Og artiklene du henviser til er tilsvarende, "bare historier". De sauebøndene jeg kjenner er stolte av sitt yrke, og i de tilfellene vi har diskutert sau, er de fleste svært opptatt av saueholdet, Ikke nødvendigvis til det beste for det enkelte dyr, men alltid for sauen som så dan. At du mener de burde gjøre mer, er greit, men jeg er ikke enig. Hva som imidlertid er et faktum, er at tapet av sau gjennom sesongen, er mindre i heia enn for de sauene som holder til på "heimebeite". Tap av sau er derfor ikke et veldig godt argument for at bøndene (hos oss) bør passe bedre på sine dyr.

Skriv det gjerne flere ganger.....

Jeg oppfatter fortsatt ditt utsagn som om du sier "har mange av disse sauebøndene en latterlig høy timelønn".